Nye krefttilfeller (indikator 2)

Denne indikatoren er en del av mål (1): Det opprinnelige målet var 25 prosent reduksjon av for tidlig død av kreft, hjerte- og karsykdommer, diabetes og kronisk lungesykdom fra 2010 til 2025, og er nå endret til 33 prosent reduksjon i perioden fra 2015 til 2030.

Resultater

I 2024 ble det rapportert 38 811 nye krefttilfeller i Norge (20 623 tilfeller blant menn og 18 188 tilfeller blant kvinner). Antall nye krefttilfeller har samlet sett økt med 36 prosent fra 2010, og med 16 prosent fra 2015.

Det kan være tilfeldige variasjoner i krefttallene fra et år til et annet, og for å få en bedre forståelse av endringer over tid, ser vi derfor ofte på forekomsten i fem-årsperioder. I tillegg er den norske befolkingen i endring – vi blir flere, og andelen eldre vokser. For å få et bilde som tar hensyn til disse endringene, brukes aldersstandardiserte insidensrater (norsk standard) per 100 000 personår.

Nye krefttilfeller blant menn

I siste femårs-periode (2020–2024) var det 678,7 nye tilfeller av kreft per 100 000 personår blant menn. Dette er en nedgang i insidensratene for alle kreftformer samlet på 3,5 prosent, både sammenlignet med perioden 2010–2014 og perioden 2015–2019 (Figur 1, og tabell 1).

Det ses en nedgang i insidensratene for flere av de største kreftformene slik som prostatakreft, lungekreft og tykk- og endetarmskreft, men insidensen av hudkreft øker.

• Prostatakreft har vært den klart vanligste kreftformen blant menn siden 1960-tallet, og utgjør i dag (2020–2024) 26 prosent av alle nye krefttilfeller. Ratene har falt med 9,9 prosent sammenlignet med 2015–2019, og det er også en nedgang sammenlignet med 2010–2014 (-15,7 prosent). Prostatakreft er blant de kreftformene hos menn som har hatt sterkest nedgang de siste 10–15 årene.
• Lungekreft utgjør 8,6 prosent av alle nye krefttilfeller. Det har vært en nedgang i ratene på 10,1 prosent sammenlignet med 2015–2019, og det har også vært en nedgang sammenlignet med 2010–2014 (-16,5 prosent), og er også blant de kreftformene med sterkest nedgang.
• Tykktarmskreft utgjør 7,9 prosent av tilfellene som ble diagnostisert i siste fem-årsperiode. Denne kreftformen har hatt en nedgang på 3,6 prosent sammenlignet med 2015–2019, og det har også vært en nedgang sammenlignet med 2010–2014 (-5,1 prosent).
• Melanom i hud og annen hudkreft (i hovedsak plateepitelkarsinom) utgjør til sammen nær 15 prosent av alle nye krefttilfeller som ble diagnostisert i siste fem-årsperiode. I motsetning til de andre store kreftformene, hvor det har vært en nedgang i insidensratene, har begge disse kreftformene hatt en sterk vekst i ratene, og aller størst vekst ses for annen hudkreft. Her har ratene økt med 48,8 prosent fra 2010–2014 til 2020–2024.

Nye krefttilfeller blant kvinner

I siste femårs-periode (2020–2024) var det 563,6 nye tilfeller av kreft per 100 000 personår blant kvinner. Dette er en økning i insidensratene for alle kreftformer samlet på 7,1 prosent sammenlignet med perioden 2010–14 (Figur 1, og tabell 1).

De fem største kreftformene blant kvinner (brystkreft, tykktarmskreft, lungekreft, hudkreft (unntatt melanom) og melanom) har alle hatt en økning i insidensratene fra perioden 2010–2014 til siste femårs-periode.

• Brystkreft har vært den vanligste kreftformen blant kvinner helt siden registrering av kreft startet på begynnelsen av 1950-tallet, og utgjør i dag (2020–2024) 22,6 prosent av alle nye krefttilfeller som ble diagnostisert i siste femårsperiode. Ratene har økt med 13,5 prosent fra perioden 2010–2014, og med 5,4 prosent fra 2015–2019, til 2020–2024.
• Tykktarmskreft utgjør 9,7 prosent av tilfellene som ble diagnostisert i siste fem-årsperiode. Denne kreftformen har hatt en liten nedgang i insidensen (2,0 prosent) sammenlignet med nivået i 2015–2019, mens det er en liten økning i ratene sammenlignet med 2010–2014 (2,9 prosent).
• Lungekreft utgjør 9,6 prosent av alle krefttilfellene. Det har vært en økning i lungekreft insidensen blant kvinner, og den høyeste forekomsten ble sett i 2018. Ratene for 2020–2024 er 5,4 prosent lavere enn for perioden 2015–2019.
• Melanom i hud og annen hudkreft (i hovedsak plateepitelkarsinom) utgjør til sammen rundt 15 prosent av alle nye krefttilfeller blant kvinner som ble diagnostisert med kreft i siste fem-årsperiode. I likhet med utviklingen som ses blant menn, har det også vært en sterk i ratene for disse kreftformene blant kvinner. med 48,8 prosent fra 2010–2014 til 2020–2024. Aller størst har økningen vært for hudkreft (ekskl. melanom) hvor ratene har økt med 57,3 prosent.

Tabell til figurene 

Tabell 1: Aldersstandardiserte (norsk standard) insidensrater per 100 000 personår for utvalgte kreftformer, etter kjønn og  femårsperiode, 2010–2024. Kilde: Kreftregisterets statistikkbank (https://sb.kreftregisteret.no/). Nedlastet: 16.10.2025.

Les mer om kreft i Cancer in Norway 2024 og Folkehelserapporten: Kreft i Norge. 

Datakilde: Kreftregisteret

Datakilde for denne indikatoren er Kreftregisteret. Nedenfor følger beskrivelse og definisjoner.

Beskrivelse

Kreftregisteret har informasjon om alle nye krefttilfeller i befolkningen. Den viktigste kilden til registeret er kliniske meldinger, patologirapporter og dødsattester. I tillegg får Kreftregisteret alle C- og D-koder fra Norsk pasientregister, og kan dermed etterspørre manglende klinisk informasjon for pasienter som ikke er registrert, Kreftregisteret regnes å være nær 100 % komplett. Kreftstatistikk om forekomst, dødelighet, overlevelse og prevalens rapporteres i den årlige utgaven av «Cancer in Norway». I tillegg finnes den nordiske kreftstatistikkbanken NORDCAN, og den globale kreftstatistikken til Verdens helseorganisasjon (WHO) og International Agency for Research on Cancer (IARC), Cancer Today. 

Insidenstallene som er oppgitt på denne siden, er hentet fra Cancer in Norway 2024, og Kreftregisterets statistikkbank.

Se også:

• Kreftregisteret
• NORDCAN
• Cancer Today

Måltall

Nye krefttilfeller presenteres som aldersstandardiserte rater per 100 000 personår, og Norges befolkning i 2014 (midtårs-populasjonen i 2014) er brukt som referansepopulasjon for aldersstandardisering. Perioden er fra 1955–2024, begge kjønn og alle aldersgrupper er inkludert.  

Ved aldersstandardisering blir antall nye krefttilfeller per 100 000 personår justert (vektet) i forhold til en standardbefolkning, og uttrykker antall nye krefttilfeller slik den ville vært dersom alderssammensetningen hadde vært lik standardbefolkningen i alle tidsperiodene. Standardiseringen brukes for å kunne sammenligne rater på tvers av populasjoner og tid. 

Kreftformene er presentert etter ICD10-diagnosekoder spesifisert slik:

Nasjonal tilpasning til global indikator

WHO sin definisjon av indikatoren

Indicator 2. Cancer incidence, by type of cancer, per 100 000 population. 

Nasjonal tilpasning

Kreftregisteret rapporterer nasjonale tall til International Agency for Research on Cancer (IARC), WHO. WHO benytter WHO sin standard-befolkning ved presentasjon tallene. Grunnet ulike metoder for bearbeidelse av tallene kan det være noe avvik mellom tallene som presenteres over og tallene som presenteres fra WHO.