Medikamentell behandling for å forebygge hjerteinfarkt og slag hos høyrisikopersoner (indikator 18)
Oppdatert
Indikatoren beskriver følgende: andel av høyrisikopersoner som mottar medisinsk behandling for å forebygge hjerteinfarkt og slag. Høyrisikopersoner er definert som personer med kjent hjerte- og karsykdom eller med minst 30 prosent risiko for å få hjerteinfarkt eller hjerneslag innen 10 år.
Denne indikatoren er en del av mål (8): Minst 50 prosent av høyrisikopersoner mottar medikamentell behandling og rådgiving for å forebygge hjerteinfarkt og slag.
En sammenstilling av alder, kjønn, røykevaner, blodtrykk og totalkolesterol vil identifisere en gruppe av høyrisikopersoner med minst 30 prosent risiko for å få hjerteinfarkt eller hjerneslag innen 10 år basert på risikoskåren NORRISK 2. Gruppen av høyrisikopersoner inkluderer også alle personer som oppgir at de allerede har hatt/gjennomgått hjerteinfarkt eller hjerneslagssykdom.
Vi oppgir hvor stor andel av høyrisikopersoner som rapporterer bruk av medikamenter som reduserer blodsukker, kolesterol og blodtrykk.
Resultater
Andel som rapporterer bruk av blodsukkersenkende, kolesterolsenkende og/eller blodtrykksenkende medikamenter blant 45 -74 åringer med kjent angina, hjerteinfarkt- eller hjerneslagssykdom, eller med høy risiko for hjerte- og karsykdom, har økt fra 66 prosent i 2006-2007 til 83 prosent i 2015-2016. Dette viser tall fra Tromsøundersøkelsen.
Gruppen med høyrisikopersoner bestod hovedsakelig av personer som rapporterte at de hadde kjent hjerteinfarkt- eller hjerneslagssykdom (Figur 1). Rapportert bruk av medisiner som senker blodets evne til å danne blodpropper inngår ikke i beregningen. Dette betyr at andelen som får medikamentell behandling for å forebygge hjerteinfarkt og hjerneslag kan være høyere enn vist i Figur 1.
Tall fra nasjonale analyser i Hjerte- og karregisteret og Reseptregisteret viser at omkring 90 prosent av pasientene som var innlagt med hjerteinfarkt og/eller hjerneslag i 2012-2013, hentet ut resept på medikamenter som forebygger blodpropp. Se artikkel fra Hjerte- og karregisteret.
Tabell til figur 1
|
|
2007-08 |
2015-16 |
|
Høyrisikopersoner totalt |
65,7 |
83,2 |
|
Hvorav personer med selvrapportert angina, hjerteinfarkt eller slag utgjør følgende prosentpoeng |
59,2 |
77,3 |
| Hvorav personer med NORRISK 2 ≥ 30 prosent uten selvrapportert angina, hjerteinfarkt eller slag utgjør følgende prosentpoeng | 6,5 | 5,9 |
Tabell 1 Andel som rapporterer bruk av blodsukkersenkende, kolesterolsenkende og/eller blodtrykkssenkende medikamenter blant høyrisikopersoner i Tromsø, i prosent. Høyrisikopersoner er definert som personer 45-74 år med selvrapportert angina, hjerteinfarkt eller hjerneslag, eller med minst 30 prosent 10-års risiko for hjerteinfarkt eller hjerneslag beregnet ved risikoskåren NORRISK 2. Kilde: Tromsøundersøkelsen.
Datakilder
Datakilden for denne indikatoren er Tromsøundersøkelsen
Nedenfor følger beskrivelse og definisjoner.
Datakilde: Tromsøundersøkelsen
Beskrivelse
Tromsøundersøkelsen startet i 1974 og består av gjentatte helseundersøkelser av befolkningen i Tromsø kommune. Tromsø6 (2007-2008) omfattet nær 13 000 voksne i alder 30-87 år og hadde en oppmøteandel på 63 prosent. Tromsø7 (2015-16) omfattet over 21 000 voksne fra 40 år og oppover og hadde en oppmøteandel på 65 prosent.
Måltall
Andel blant høyrisikopersoner som i spørreskjema rapporterte nåværende bruk av blodsukkersenkende, kolesterolsenkende og/ eller blodtrykkssenkende medikamenter. Høyrisikopersoner er her definert som personer 45-74 år som rapporterte at de hadde hjerte- og karsykdom (angina pectoris, hjerteinfarkt eller hjerneslag), og/eller personer med minst 30 prosent risiko for å få hjerteinfarkt eller hjerneslag i løpet av de neste 10 årene beregnet med risikoskåren NORRISK 2.
Blodsukkersenkende, kolesterolsenkende og blodtrykksenkende medikamenter inkluderte ett eller flere av følgende legemidler:
- Blodsukkersenkende medikamenter inkludert insulin
- Blodtrykkssenkende (antihypertensive) medikamenter
- Kolesterolsenkende medikamenter
Risiko for å få hjertekarsykdom i løpet av de neste 10 årene ble beregnet ved hjelp av risikoskåren NORRISK 2. Risikoskåren er en sammenstilling av alder, kjønn, røykevaner, blodtrykk, blodtrykkssenkende medikamenter, totalkolesterol, HDL-kolesterol og om man har nære slektninger som har fått hjerteinfarkt i ung alder. Skåren angir en persons risiko for å få hjerteinfarkt eller hjerneslag i løpet av de neste 10 årene. Risikoskåren er basert på norske helseundersøkelser, sykehusinnleggelser og dødsårsaker.
Referanser til NORRISK 2
- Forskningsartikkel om NORRISK 2: Selmer R et al. NORRISK 2: A Norwegian risk model for acute cerebral stroke and myocardial infarction. Eur J Prev Cardiol 2017;24(7):773-782
- NORRISK 2 risikokalkulator
- NORRISK 2 figur
- Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom
Tolkning og feilkilder
I Tromsøundersøkelsen har vi ikke tall for rapportert bruk av medisiner som senker blodets evne til å danne blodpropper. Dette betyr at andelen som får medikamentell behandling for å forebygge hjerteinfarkt og hjerneslag kan være høyere enn tallene i Figur 1.
Andelen som møter opp til helseundersøkelser har gradvis gått ned over tid. Det er ikke tatt hensyn til om endringer i oppmøteandel har noen betydning for sammenlignbarhet av tall over tid.
Global indikatordefinisjon
Verdens helseorganisasjon (WHO) sin definisjon av indikatoren
Indicator 18. Proportion of eligible persons (defined as aged 40 years and older with a 10-year cardiovascular risk ≥ 30%, including those with existing cardiovascular disease) receiving drug therapy and counselling (including glycaemic control) to prevent heart attacks and strokes.
Nasjonal tilpasning
Vi har beregnet risiko for hjerte- og karsykdom ved hjelp av risikoskåren NORRISK 2. Denne er basert på norske forhold. Vi har ikke benyttet WHO sin risikoskår (WHO/International Society of Hypertension risk prediction chart). NORRISK 2 og WHO sin risikoskår er basert på mange av de samme risikofaktorene. Skårene skiller seg fra hverandre på noen områder; NORRISK 2 er i tillegg basert på hjerteinfarktsykdom i familien og HDL-kolesterol, men inkluderer ikke diabetes i risikoskåren.
Vi har gitt tall for andel som mottar medikamentell behandling for å forebygge hjerte- og karsykdom. Vi har ikke tall for andel som mottar forebyggende råd.
WHO har definert medikamentell forebyggende behandling til å inkludere medikamenter som reduserer blodsukker, kolesterol og blodtrykk, samt medikamenter som senker blodets evne til å danne blodpropper, f.eks. acetylsalisylsyre. Tromsøundersøkelsen har ikke tall for rapportert bruk av medikamenter som reduserer blodets evne til å danne blodpropper. Vi har derfor supplert med tall fra Hjerte- og karregisteret og Reseptregisteret om bruk av blodproppsforebyggende medikamenter hos pasienter som har vært innlagt med hjerteinfarkt og/eller hjerneslag.
Forfattere og kontakt
Teksten er utarbeidet av Avdeling for kroniske sykdommer, Folkehelseinstituttet i samarbeid med Tromsøundersøkelsen ved Universitetet i Tromsø.