For tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer (indikator 1)
Oppdatert
Indikatoren beskriver følgende: Samlet dødelighet av kreft, hjerte- og karsykdom, diabetes og kronisk lungesykdom i alderen 30-69 år, aldersstandardisert.
Denne indikatoren er en del av mål (1): 33 % reduksjon av total dødelighet av kreft, hjerte- og karsykdom, diabetes og kronisk lungesykdom.
Personer som lider av diabetes eller kronisk lungesykdom får ofte hjerte- og karsykdom eller kreft oppgitt som dødsårsak, slik at betydningen av disse to sykdomsgruppene kan bli undervurdert når Dødsårsaksregisteret brukes som kilde. Summen av de fire sykdommene som dødsårsak er imidlertid en god indikator.
Resultater
Andelen voksne som dør tidlig (her definert som død i alder 30-69 år) av ikke-smittsomme sykdommer har gått ned i perioden 2015-2023 fra 212 til 169 dødsfall per 100 000 innbyggere. Nedgangen sees for begge kjønn. En høyere andel menn enn kvinner dør tidlig av ikke-smittsomme sykdommer. Dette skyldes i hovedsak høyere dødelighet av hjerte- og karsykdommer hos menn. Dette viser tall fra Dødsårsaksregistret, se figur 1, 2 og 3.
| Begge kjønn |
Kreft |
Hjerte/kar |
KOLS |
Diabetes |
Total NCD |
|
2005 |
175 |
90 |
14 |
8 |
287 |
|
2006 |
169 |
86 |
16 |
7 |
278 |
|
2007 |
170 |
85 |
16 |
7 |
278 |
|
2008 |
163 |
81 |
17 |
6 |
267 |
|
2009 |
160 |
76 |
17 |
6 |
259 |
|
2010 |
163 |
73 |
15 |
6 |
257 |
|
2011 |
154 |
69 |
15 |
5 |
243 |
|
2012 |
148 |
70 |
15 |
7 |
240 |
|
2013 |
150 |
64 |
16 |
5 |
235 |
|
2014 |
144 |
58 |
14 |
6 |
222 |
|
2015 |
135 |
58 |
15 |
4 |
212 |
|
2016 |
138 |
53 |
16 |
5 |
212 |
|
2017 |
132 |
52 |
15 |
4 |
203 |
|
2018 |
126 |
50 |
14 |
4 |
194 |
|
2019 |
120 |
47 |
12 |
4 |
184 |
|
2020 |
116 |
46 |
11 |
5 |
178 |
|
2021 |
113 |
47 |
11 |
5 |
176 |
|
2022 |
113 |
50 |
12 |
6 |
181 |
|
2023 |
107 |
46 |
11 |
4 |
169 |
| Menn |
Kreft |
Hjerte/kar |
KOLS |
Diabetes |
Total NCD |
|
2005 |
183 |
134 |
15 |
12 |
343 |
|
2006 |
181 |
127 |
18 |
10 |
337 |
|
2007 |
180 |
127 |
16 |
9 |
333 |
|
2008 |
170 |
121 |
16 |
8 |
315 |
|
2009 |
171 |
112 |
17 |
8 |
308 |
|
2010 |
173 |
106 |
15 |
9 |
303 |
|
2011 |
162 |
99 |
16 |
7 |
284 |
|
2012 |
154 |
102 |
15 |
9 |
281 |
|
2013 |
156 |
93 |
16 |
8 |
273 |
|
2014 |
150 |
84 |
15 |
7 |
257 |
|
2015 |
144 |
83 |
15 |
7 |
249 |
|
2016 |
144 |
77 |
15 |
6 |
242 |
|
2017 |
138 |
74 |
15 |
6 |
234 |
|
2018 |
129 |
72 |
13 |
6 |
221 |
|
2019 |
127 |
68 |
12 |
6 |
212 |
|
2020 |
119 |
68 |
11 |
7 |
206 |
|
2021 |
113 |
71 |
11 |
7 |
201 |
|
2022 |
118 |
70 |
11 |
9 |
208 |
|
2023 |
109 |
64 |
12 |
6 |
191 |
| Kvinner |
Kreft |
Hjerte/kar |
KOLS |
Diabetes |
Total NCD |
|
2005 |
167 |
47 |
14 |
4 |
233 |
|
2006 |
158 |
46 |
15 |
3 |
222 |
|
2007 |
161 |
43 |
16 |
4 |
224 |
|
2008 |
156 |
42 |
18 |
4 |
220 |
|
2009 |
149 |
40 |
17 |
4 |
210 |
|
2010 |
154 |
38 |
15 |
3 |
210 |
|
2011 |
146 |
38 |
15 |
3 |
202 |
|
2012 |
141 |
37 |
16 |
4 |
198 |
|
2013 |
144 |
34 |
16 |
2 |
197 |
|
2014 |
138 |
32 |
14 |
4 |
188 |
|
2015 |
127 |
32 |
14 |
2 |
175 |
|
2016 |
131 |
30 |
17 |
4 |
181 |
|
2017 |
126 |
30 |
14 |
2 |
172 |
|
2018 |
122 |
27 |
15 |
3 |
167 |
|
2019 |
114 |
26 |
13 |
3 |
156 |
|
2020 |
113 |
24 |
11 |
4 |
151 |
|
2021 |
113 |
24 |
11 |
3 |
151 |
|
2022 |
108 |
30 |
12 |
3 |
154 |
|
2023 |
106 |
27 |
11 |
3 |
146 |
Les mer om de fire sykdommene i Folkehelserapporten:
Datakilde: Dødsårsaksregisteret
Datakilde for denne indikatoren er dødsårsaksregisteret ved Folkehelseinstituttet. Nedenfor følger beskrivelse og definisjoner.
Beskrivelse
Dødsårsaksstatistikken utarbeides på grunnlag av dødsmeldinger fra offentlige leger. I tillegg innhentes opplysninger fra Kreftregisteret, Medisinsk fødselsregister og resultater av obduksjoner fra sykehus og rettsmedisinske undersøkelser.
Følgende ICD-10 diagnosekoder er inkludert: Kreft C00-C97, Hjerte- og karsykdom I00-I99, Diabetes E10-E14, KOLS/ emfysem/astma/kronisk bronkitt J40-J47.
Måltall
Antall døde per 100 000 innbyggere, aldersstandardisert.
Standardiserte tall anbefales når du ser på utvikling over lang tid. Hensikten med standardisering er å redusere påvirkning av ulik alderssammensetning når man sammenligner grupper i tid og rom. Metoden som er benyttet er direkte standardisering med fast standardbefolkning som referanse. Den europeiske standardbefolkningen per 2013 er benyttet som standardpopulasjon (ESP 2013, Eurostat).
Datakvalitet
Datakvaliteten regnes for å være i hovedsak god. Det utføres imidlertid stadig færre obduksjoner slik at kvalitetssikringen av diagnoser er vanskelig.
Nasjonal tilpasning til global indikator
WHOs definisjon:
Indicator 1. Unconditional probability of dying between ages of 30 and 70 from cardiovascular diseases, cancer, diabetes or chronic respiratory diseases, total mortality.
Nasjonal tilpasning:
Nasjonale tall fra Dødsårsaksregisteret rapporteres årlig til Eurostat og WHO vil hente tallmateriale derfra. WHO bearbeider tallene ved hjelp av en «life table» metode, benytter WHO sin egen standardpopulasjon og presenterer sannsynlighet for å dø.
Nasjonale tall for dødelighet presenteres her som dødelighetsrater per 100 000 innbyggere, på samme måte som andre nasjonale databanker, og er aldersstandardisert til den europeiske standardbefolkningen definert av Eurostat.
Grunnet ulike metoder for bearbeidelse kan det være noe avvik mellom tallene som presenteres over og tallene som presenteres fra WHO.