Begrense markedsføring rettet mot barn (indikator 23)
Oppdatert
Indikatoren beskriver følgende: Politiske strategier for å begrense markedsføring rettet mot barn av mat og drikke som har høyt innhold av mettet fett, transfettsyrer, tilsatt sukker eller salt.
Resultater
Norge har en selvreguleringsordning for markedsføring av mat og drikke rettet mot barn. I tillegg til selvreguleringsordningen, er visse aspekter ved markedsføring til barn og unge regulert gjennom annen lovgivning som Kringkastingsloven, Markedsføringsloven og Matloven.
I Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017-2021) er det et eget tiltak om å følge opp arbeidet relatert til markedsføring av mat og drikke til barn. Handlingsplanperioden er forlenget til 2023.
Selvreguleringsordning
Den norske mat- og drikkevarebransjen utarbeidet i samråd med myndighetene en forbedret selvreguleringsordning for markedsføring av mat og drikke rettet mot barn i 2013. Denne ordningen avløste en tidligere frivillig ordning og trådte i kraft 1. januar 2014.
Næringen har etablert organet Matbransjens Faglige Utvalg (MFU), som skal følge opp retningslinjene og håndheve eventuelle brudd på dem. Det er opprettet et nettsted, som blant annet inneholder klageskjema, se: www.mfu.as.
MFU har til formål å hindre markedsføring av visse typer mat og drikke rettet mot barn under 13 år. I tillegg er aktsomhetsnorm ved markedsføring mot ungdom under 16 år spesifisert fra 2019. MFU er organisert med et sekretariat, et styre og et faglig utvalg. Helsedirektoratet representerer myndighetene i det faglige utvalget.
Oppfølging av ordningen
I forbindelse med innføringen ble det varslet at MFU skulle få virke i to år og at en deretter skulle evaluere ordningen. Helsedirektoratet fikk i oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet å gjennomføre evalueringen og leverte denne i januar 2017.
I evalueringen ble det pekt på både styrker og svakheter ved ordningen. Helsedirektoratet anbefalte dialog mellom myndigheter og bransjen om hvordan innspill til forbedringer som kom fram i evalueringen, kan ivaretas i selvreguleringsordningen. Det ble også anbefalt dialog med andre interessenter. I 2019 ble MFU-ordningen evaluert av Folkehelseinstituttet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, og resultatene ble publisert i en rapport i 2020.. Evalueringen kom med en rekke forslag til Helse- og omsorgsdepartementet på temaer som kan diskuteres med bransjen om mulige justeringer av ordningen.
Helse- og omsorgsdepartementet og Barne- og familiedepartementet har i 2023 nedsatt en arbeidsgruppe som skal utrede og foreslå tiltak for å beskytte barn bedre mot markedsføring av usunn mat og drikke. I juni 2023 stemte et flertall på Stortinget for forbud mot markedsføring av usunn mat og drikke rettet mot alle under 18 år. Regjeringen ble av Stortinget bedt om å forskriftsfeste et slikt forbud i inneværende år.
Internasjonalt samarbeid
Norge, ved Helsedirektoratet, har ledet og vært sekretariat for nettverket “The WHO European Action Network on reducing marketing pressure on children” i perioden 2008-2015 og deltar fortsatt aktivt i nettverket.
Det er utviklet en nordisk protokoll (2016) for kartlegging av markedsføring av usunn mat og drikke rettet mot barn og unge. Norge har hatt prosjektansvar, og den nordiske protokollen er brukt som grunnlag i kartlegging av markedsføring av mat til barn (2016), som en del av evalueringen av selvreguleringsordningen.
Markedsføring av mat til spedbarn og småbarn
WHO and UNICEF har dokumentert hvordan markedsføring av morsmelkerstatninger, inkludert tilskuddsblandinger (breast-milk substitutes), påvirker kvinners valg knyttet til ernæring av spedbarn og motvirker amming. (How the marketing of formula milk influences our decisions on infant feeding.)
Morsmelk og amming er av stor betydning for spedbarnets og mors helse. I Norge er markedsføring av morsmelkerstatninger regulert gjennom EU-regelverk. Dette regelverket dekker ikke fullt ut bestemmelsene i WHOs kode for markedsføring av morsmelkerstatninger. Digital markedsføring av morsmelkerstatninger er et betydelig problem ved at det ikke fullt ut dekkes av regelverket. Det er behov for en tydeliggjøring av regelverket og innstramming på flere områder. Cross promotion er en utbredt markedsføringsteknikk som bør reguleres strengere.
WHA 69.9 (Guidance on ending the inappropriate promotion of foods for infants and young children) har tydeliggjort at WHO-koden gjelder all melk som markedsføres til barn opp til tre år. I følge WHA 69.9. bør barnematprodukter som ikke er erstatninger for morsmelk, kun markedsføres hvis de er i overensstemmelse med alle nasjonale, regionale og globale standarder for sammensetning, sikkerhet og ernæringsmessig sammensetning og er i samsvar med nasjonalt regelverk. Dette er så langt ikke implementert i EU-regelverk eller i Norge.
Global indikatordefinisjon
Indicator 23: Policies to reduce the impact on children of marketing of foods and non-alcoholic beverages high in saturated fats, trans fatty acids, free sugars, or salt.