Datakilder for NCD-indikatorer
Oppdatert
Oversikt over datakilder som er brukt i utarbeiding av indikatorer for ikke-smittsomme sykdommer (noncommunicable diseases; NCD).
Dødsårsaksregisteret
Dødsårsaksregisteret har informasjon om underliggende årsak til død basert på dødsmeldinger skrevet av lege. Samlet har Dødsårsaksregisteret medisinske opplysninger om 98% av dødsfallene.
Klikk for å se flere registre på listen:
Norsk pasientregister
Norsk pasientregister inneholder helseopplysninger om personer som har fått eller som venter på behandling i spesialisthelsetjenesten.
Kontroll av utbetaling og helserefusjon (KUHR)
Oppgjørssystemet for Kontroll og Utbetaling av HelseRefusjon (KUHR) er etablert for å forvalte finansieringsordningene for fastleger og annet helsepersonell som yter tjenester med refusjon fra Folketrygden. Diagnoser er oppgitt på individnivå for hver pasientkontakt.
Reseptregisteret
Reseptregisteret inneholder en komplett oversikt over alle reseptpliktige legemidler som er utlevert fra apotek fra og med 2004. Data om legemiddelbruk finnes i Reseptregisterets database.
Kreftregisteret
Kreftregisteret har informasjon om nye krefttilfeller i befolkningen basert på svar fra analyserte vevsprøver og informasjon fra leger som utreder, behandler og følger opp kreftpasienter. Kreftregisteret utgir årlig rapporten «Cancer in Norway» med komplette forekomstdata for de ulike kreftformene, i tillegg finnes den nordiske kreftstatistikkbanken NORDCAN.
Kreftregisteret driver det nasjonale screeningprogrammet der alle kvinner mellom 25 og 69 år mottar brev med påminnelse om å ta livmorhals-celleprøve hos fastlege hvert 3 år. Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft ble landsdekkende fra 1995, og det utgis en årlig rapport. I 2015 hadde 68% av kvinnene tatt celleprøve hvert 3. år, og 83% hadde tatt minst en celleprøve de siste 10 årene.
Hjerte- og karregisteret og CVDNOR
Hjerte- og karregistret inneholder opplysninger om sykehusinnleggelser og polikliniske konsultasjoner for pasienter med hjerte- og karsykdommer hentet fra Norsk pasientregister, opplysninger om dødsfall hentet fra Dødsårsaksregisteret, og mer detaljerte opplysninger om sykdomstilfellene fra medisinske kvalitetsregistre innen hjerte- og karsykdom slik som Norsk hjerneslagregister og Norsk hjerteinfarktregister.
CVDNOR (Cardiovascular Disease in Norway) er et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Bergen og Kunnskapssenteret. Dette forskningsprosjektet inneholder opplysninger fra sykehusopphold for hjerte- og karsykdom og diabetes blant pasienter med hjerte- og karsykdom i perioden 1994-2014, og er koblet med andre datakilder
Tromsøundersøkelsen
Tromsøundersøkelsen startet i 1974 og består av gjentatte helseundersøkelser av befolkningen i Tromsø kommune. De to siste undersøkelsene er spesielt aktuelle for den perioden som WHO ønsker at det skal rapporteres fra; 2010-2025. Tromsøundersøkelsen 6 (2007-2008) omfattet nær 13 000 voksne i alder 30-87 år og hadde en oppmøteandel på 63%. Tromsøundersøkelsen 7 (2015-16) omfattet over 21 000 voksne fra 40 år og oppover og hadde en oppmøteandel på 65%.
Ungdomsundersøkelsen i Tromsøundersøkelsen, Fit Futures 1 (2010-2011) omfattet elever (alder 16-17 år) i 1. trinn på videregående skoler i Tromsø og Balsfjord kommuner, og hadde en oppmøteandel på 93%. Deltagerne ble invitert til en ny undersøkelse de gikk i 3. trinn (alder 18-19 år) i Fit Futures 2 (2012-2013), som hadde en oppmøteandel på 77 %.
Helseundersøkelsen i Nord Trøndelag –HUNT
Helseundersøkelsen i Nord Trøndelag startet opp med HUNT1 i 1984-86 og består av gjentatte helseundersøkelser av befolkningen i Nord Trøndelag fylke.
De to siste undersøkelsene er spesielt aktuelle for den perioden som WHO ønsker at det skal rapporteres fra; 2010-2025. HUNT2 (1995-97) omfattet over 65 000 i alderen 20 år og eldre og hadde en oppmøteandel på 70%. HUNT3 (2006-08) omfattet nær 51 000 i alderen 20 år og oppover, og hadde en oppmøteandel på 54%. HUNT4 (2017-2019) omfattet over 56 000 i alderen 20 år og eldre og hadde en oppmøteandel på 54%.
Ungdomsundersøkelsene UngHUNT 1 (1995-1997) med oppfølgning i 2000-01, UngHUNT 3 (2006-2008) og UngHUNT 4 (2017-2019) omfattet helseundersøkelser av ungdom 13-19 år (ungdomsskole og videregående skole). Over 9000 ungdommer deltok i UngHUNT 1 med 90% oppmøteandel, over 8000 ungdommer deltok i UngHUNT3 med 78% oppmøteandel, og over 8000 ungdommer deltok i UngHUNT4.
Rusundersøkelsen
Rusundersøkelsen er en telefonbasert landsrepresentativ undersøkelse av rusbruk (spørsmål om alkohol og andre rusmidler) blant personer i alderen 16-79, gjennomført av Statistisk sentralbyrå på vegne av Folkehelseinstituttet. Undersøkelsen hadde sist en svarandel på omtrent 60%. Undersøkelsen inneholder spørsmål om alkoholbruk (WHO’s AUDIT-spørsmål), og gir mulighet til å følge trender i alkoholbruk tilbake til 2012.
- Alkohol i Norge (Nettrapport)
Røykevaneundersøkelsen
Røykevaneundersøkelsen er en telefonbasert landsrepresentativ undersøkelse av tobakksbruk (spørsmål om røyk og snus) blant personer i alderen 16-79, gjennomført av Statistisk sentralbyrå på vegne av Folkehelseinstituttet. Undersøkelsen har blitt gjennomført årlig siden 1973 og svarandelen har vært rundt 60% de siste årene, rundt 70% på 1990-tallet og rundt 90% på 1970-tallet. Fra og med 2008 har det også vært stilt spørsmål om snus.
Alkoholomsetning - statistikk fra Statistisk sentralbyrå
Statistisk sentralbyrås statistikk bygger på tall fra Toll- og avgiftsdirektoratet, samt registeret import. Tallene omfatter registrert omsetning av alkohol. Det uregistrerte forbruket i form av hjemmeprodusert alkohol, turistimport, taxfreeslag og smuglervarer inngår ikke.
Nasjonale kostholdsundersøkelser (Norkost)
De nasjonale kostholdsundersøkelsene gir data på individnivå om inntak av mat og drikke i landsrepresentative utvalg av befolkningen i Norge. Det har hittil blitt gjennomført nasjonale kostholdsundersøkelser blant voksne i 1993, 1997 og 2010-11. Norkost 3 ble gjennomført 2010-11 i et landsrepresentativt utvalg av voksne i alder 18-70 år med 37 % deltakelse (n=1787). Metoden som ble brukt var gjentatte 24-timers kostintervjuer samt et matvaretendensskjema. Neste Norkost undersøkelse planlegges omkring 2020.
Norsk matforsyningsstatistikk
Den årlige rapporten; Utviklingen i norsk kosthold som utgis av Helsedirektoratet er basert på bl.a. matforsyningsstatistikk som gir opplysninger på engrosnivå om netto forsyning av matvarer i kg per innbygger per år. Tallene gir grove anslag og inneholder ingen opplysninger om hvilken andel matvarer som spises av voksne, barn, husdyr, og hvilken andel som kastes. Det benyttes også data fra Statistisk sentralbyrås forbruksundersøkelser.
Kartleggingsundersøkelsene av fysisk aktivitet; KAN-undersøkelsene
Undersøkelsene skal gjennomføres av Norges idrettshøyskole i samarbeid med Folkehelseinstituttet.
Fysisk aktivitet blant 6-, 9- og 15-åringer i Norge (UngKAN) er kartlagt et nasjonalt representativt utvalg i 2005-2006 (89-74% deltagelse) og 2011(55-73% deltagelse) og skal gjentas i perioden 2017-2018. Kartleggingene inneholder både svar fra spørreskjema og objektive målinger av fysisk aktivitet og fysisk form.
Fysisk aktivitet blant voksne og eldre i Norge (KAN) er kartlagt i et nasjonalt representativt utvalg i 2009-10 (32% deltagelse) og 2014-2015 (26% deltagelse). Kartleggingene inneholder både svar fra spørreskjema og objektive målinger.
Barnevekststudien
Barnevekststudien har målt høyde, vekt og livvidde hos et nasjonalt representativt utvalg av elever på 3. trinn på barneskolen (8-åringer). Studien er gjennomført i 2008, 2010 og 2012 i samarbeid med Skolehelsetjenesten og i regi av Folkehelseinstituttet.
Nasjonalt vaksinasjonsregister (SYSVAK)
Nasjonalt vaksinasjonsregister SYSVAK har oversikt over vaksinestatus hos den enkelte og vaksinedekning i Norge.
Barnevaksinasjonsprogrammet omfatter en rekke ulike vaksiner som helsemyndighetene anbefaler til barn og unge. Basisvaksinasjonen foregår i hovedsak i sped- eller småbarnsalder, og for de fleste vaksinene tilbys oppfriskningsvaksiner i skolealder. Folkehelseinstituttet har ansvar for anskaffelse av vaksinene i Barnevaksinasjonsprogrammet og disse distribueres til kommunene. Vaksinasjon foregår på helsestasjonen og i skolehelsetjenesten og er gratis. Alle vaksiner som gis registreres på individnivå i SYSVAK. Barnevaksinasjonsprogrammet utgir en årlig rapport som omfatter dekningsstatistikk, meldte tilfeller av sykdommer som det vaksineres mot, hvilke vaksiner som er brukt.