Helse i den samiske befolkningen
Publisert
Samer har mange av de samme folkehelseutfordringene som befolkningen generelt. Det er lite kunnskap om hvordan samisk bakgrunn påvirker helse, fordi det er vanskelig å fange opp og definere samisk etnisitet i helseundersøkelser.
Dette kapittelet er skrevet i samarbeid mellom FHI og Senter for samisk helseforskning ved UiT Norges arktiske universitet/Dán kapihttala leaba FHI (ADI) ja Sámi dearvvašvuođadutkama guovddáš Romssa universitehtas UiT ovttasbargan čállit.
Hovedpunkter
- I geografiske områder der samer lever i fellesskap med ikke-samer, har gruppene mange av de samme folkehelseutfordringene.
- Samer rapporterer i litt større grad om dårlig fysisk helse enn ikke-samer.
- Når det gjelder ulike indikatorer for livskvalitet ligger samer relativt likt som, eller litt lavere enn øvrig befolkning.
- Kvinner og menn med samisk bakgrunn rapporterer om mer psykiske plager enn de uten samisk bakgrunn i de samme geografiske områdene.
- Personer med samisk bakgrunn rapporterer i større grad enn personer med ikke-samisk bakgrunn å ha vært utsatt for vold i barndom og/eller voksen alder.
- Samer rapporterer hyppigere å ha vært utsatt for diskriminering enn ikke-samisk befolkning, og samisk bakgrunn rapporteres å være den hyppigst opplevde årsaken til diskriminering.
- Det er utfordrende å lage statistikk på den samiske befolkningen, siden det er vanskelig å definere og fange opp samisk etnisitet i undersøkelser. Etnisitet registreres ikke i nasjonale helseregistre.
Váldočuoggát
- Geográfalaš guovlluin gos sápmelaččat ellet ovttas eará čearddaiguin, leat joavkkuin olu seammalágan álbmotdearvvašvuođahástalusat.
- Leat veahá eanet sápmelaččat geat raporterejit heajos fysalaš dearvvašvuođa birra go olbmot geat eai leat sápmelaččat.
- Go guoská iešguđetge eallinkvalitehta indikáhtoriidda leat sápmelaččat oalle ovtta dásis, dahje veahá vuolleleappos go álbmot muđui.
- Nissonat ja dievddut geain lea sámi duogáš raporterejit eanet psyhkalaš váttuid go go sii geain ii leat sámi duogáš seamma geográfalaš guovlluin.
- Leat eanet olbmot geain lea sámi duogáš go olbmot geain ii leat sámi duogáš geat raporterejit ahte leat gillán veahkaválddi mánnán ja/dahje rávis olbmo agis.
- Sápmelaččat raporterejit dávjjibut ahte leat gillán vealaheami go álbmot geat eai leat sápmelaččat, ja sámi duogáš raporterejuvvo leat dávjjimusat sivvan vealaheapmái.
- Lea hástaleaddjin ráhkadit statistihka sámi álbmogii, dan dihte go lea váttis defineret ja fáhtet sámi čearddalašvuođa iskkademiin. Čearddalašvuohta ii registrerejuvvo nationála registariin.
Om den samiske befolkningen
Samene har status som urfolk i Norge. Norge ratifiserte ILO-konvensjonen nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater i 1990. For Norge sin del gjelder konvensjonen den samiske befolkningen. Folkeretten (ILO-konvensjon nr. 169 samt FN-deklarasjonen om urfolks rettigheter (UNDRIP)) viser til fire hovedprinsipper som karakteriserer urfolk:
- Historisk kontinuitet og territoriell tilknytning.
- Kulturelt distinkt når det kommer til språk, historie, skikker og institusjoner.
- Erfaring med sosial, politisk og rettslig marginalisering.
- Rett til selvidentifisering.
Grunnloven sier at staten skal legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppen kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Internasjonale konvensjoner og nasjonale lover og forskrifter regulerer den samiske befolkningens rett til likeverdige helse- og sosialtjenester og trygge helsetilbud.
Det tradisjonelle samiske bosetningsområdet kalles Sápmi, og strekker seg over Norge, Sverige, Finland og Russland. De mest konsentrerte bosettingsområdene for samer er i Finnmark, Troms og Nordland, men det samiske bosetningsområdet strekker seg helt ned til Trøndelag og deler av Innlandet fylke.
I dag bor det også mange samer utenfor disse tradisjonelle områdene. Mange har flyttet fra rurale strøk i Sápmi til urbane områder i Nord-Norge, eller lengre sør i Norge (Melhus, Eliassen, & Broderstad, 2020). Data fra undersøkelsen «Fra bygd til By» har vist at Tromsø trolig er byen med flest samer, etterfulgt av Oslo (Melhus, Eliassen & Broderstad, 2020).
Hvordan definere samisk etnisitet i forskning?
Det foretas ingen offisiell registrering av hvem som er samer. Det finnes derfor ingen nøyaktige tall på hvor mange samer som bor i Norge, eller eksakt kunnskap om hvor samene bor. Det finnes heller ingen entydig definisjon på hvem som er same, eller hva det vil si å være samisk. Dette er utfordrende når man skal beregne statistikk for samer som gruppe eller undersøke om det er forskjeller mellom samisk og ikke-samisk befolkning.
I 2021 var det innmeldt 20 545 personer i Sametingets valgmanntall, og tallet øker for hvert år. Økningen er størst i de store byene (Samisk høgskole, 2021). Det er ikke alle samer som ønsker å registrere seg i valgmanntallet, og manntallet kan derfor ikke brukes som mål på hvor mange samer som bor i Norge.
Forskning på samisk helse og levekår
Denne teksten er skrevet i samarbeid mellom FHI og Senter for samisk helseforskning ved UiT Norges arktiske universitet, som et kunnskapsgrunnlag til stortingsmelding om folkehelse og levekår i samiske områder. SSHFs hovedoppgave er å fremskaffe ny kunnskap om helse og levekår i den samiske befolkningen i Norge. Mesteparten av kunnskap om helse i den samiske befolkningen over 18 år i Norge de siste 20 årene, kommer fra studier som har sin tilknytning til Senter for samisk helseforskning.
I denne teksten er det brukt tre hovedkilder til kunnskap om samisk helse og levekår:
- SAMINOR – Helse- og levekårsundersøkelsen i områder med samisk og norsk bosetting – er en av de viktigste kildene til kunnskap om helse og levekår i den samiske befolkningen i Norge. SAMINOR er en befolkningsbasert helseundersøkelse som innhenter informasjon ved hjelp av spørreskjemaer, kliniske undersøkelser og analyse av blodprøver. Undersøkelsen er gjennomført og forvaltes av Senter for samisk helseforskning og har til nå vært gjennomført to ganger: SAMINOR 1 (2003–2004) og SAMINOR 2 (2012–2014). Til sammen er innbyggere i 25 kommuner i det tradisjonelle samiske bosettingsområdet i Nord- og Midt-Norge invitert.
- «Fra bygd til by» er et prosjekt med fokus på helse, kultur og levekår blant bybefolkning som opprinnelig kommer fra distriktskommuner med samisk og norsk bosetting. Ansvarlig for prosjektet er Senter for samisk helseforskning.
- Fylkeshelseundersøkelsene i Troms og Finnmark (2019) og i Nordland (2020) ble gjennomført av Folkehelseinstituttet på oppdrag av fylkeskommunene (Skogen et al., 2020; Skogen, Vedaa, Nilsen, Nes, & Aarø, 2019). Undersøkelsene hadde et tilleggsspørreskjema til personer med samisk og kvensk/norskfinsk bakgrunn. I denne teksten blir resultater fra de som har rapportert at de har samisk bakgrunn sammenlignet med resultater fra den samlede øvrige befolkningen i fylkeshelseundersøkelsene som er gjennomført over hele landet i perioden 2019 til 2022. Dette er statistikk som er ny for denne teksten. Enkelte steder refereres det også til tidligere rapporter med funn fra disse to undersøkelsene, der samer i henholdsvis Nordland og Troms og Finnmark er sammenlignet med ikke-samer i samme fylke (Melhus & Broderstad 2020a, 2020b).
I tillegg refereres det til funn fra flere relevante forskningsprosjekter.
Alle de tre hovedkildene i denne teksten inkluderer de samme elleve spørsmålene om samisk etnisitet, det vil si hjemmespråk for deltaker selv, begge foreldre og alle besteforeldre, etnisk bakgrunn for deltaker selv og hver av foreldrene, og til sist, hva man selv regner seg som. Noen av disse spørsmålene er subjektive spørsmål, slik som egen etnisk bakgrunn og hva man selv regner seg som, mens spørsmål om foreldre og besteforeldre er mer objektive. Likevel er det deltakere som oppgir dette på vegne av sine foreldre og besteforeldre, slik at det er deltakers subjektive oppfatning som legges til grunn.
Ulike forskere har valgt ulike definisjoner for samisk etnisitet. Noen legger seg nært opp til kriteriene for å kunne melde seg inn i Sametingets valgmanntall, som vektlegger at man selv oppfatter seg som same og i tillegg har samisk språkbakgrunn, enten selv eller gjennom foreldre, besteforeldre eller oldeforeldre. Noen velger å differensiere i flere samiske grupper, mens andre velger en videre definisjon ved å slå sammen alle som oppgir en form for samisk tilhørighet til en felles samisk gruppe. Forskningsresultatene som presenteres her, er derfor basert på ulike definisjoner av samisk etnisitet. Vi kan ikke utelukke at dette har betydning for konklusjonene, men i denne rapporten har vi valgt å ikke gå i detalj om hvordan dette er gjort i de ulike studiene vi refererer til. Det som trolig har størst betydning for forskningsresultatene, er imidlertid hvilket geografisk område som er undersøkt. For hovedkildene til denne teksten, er det samisk befolkning bosatt i tradisjonelle fleretniske distriktsområder som er undersøkt.
Fornorskningen, helse og levekår
Over lang historisk tid har den samiske befolkningen levd under en statlig assimileringspolitikk (Bjørklund, 1985; Minde, 2003). Som andre urfolk globalt har samene vært utsatt for kolonisering og assimilering i nesten 200 år (Anderson et al., 2016; King, Smith, & Gracey, 2009). Assimileringsprosessen inkluderte forbud mot bruk av samisk språk på skoler og andre offentlige steder, og fremming av norske bosetninger i tradisjonelle kystsamiske områder slik at samene ble en minoritet i sine historiske bosettingsområder. Tiltakene for å fremme assimilering kalles fornorskning (Bjørklund, 1985; Minde, 2003).
Allerede fra midten av 1800-tallet ble fornorskningspolitikken viktig for Norges nasjonsbygging og hadde sitt grunnlag i den tids rasepolitikk (Bjørklund, 1985; Kjelstadli, 2003; Minde, 2003; Sannhets- og forsoningskommisjonen, 2023). Fornorskningspolitikken ble gjennomført gjennom blant annet offentlige institusjoner og Den norske kirke, hvor skolene var viktige aktører for å fremme norsk kultur og forhindre bruk av samisk språk (Minde, 2003). Det innebar at all undervisning forgikk på norsk, og samisk språk var forbudt å bruke både i skolerommet og på skoleinternater (Sannhets- og forsoningskommisjonen, 2023).
Denne offisielle fornorskningspolitikken pågikk gjennom nesten 200 år, og etterdønningene sees fremdeles i dagens samiske og norske samfunn (Sannhets- og forsoningskommisjonen, 2023). Effekten av forskningspolitikken har påvirket mange generasjoner og har hatt negativ effekt på grupper og enkeltindivider helt frem til i dag. I forskningen kalles prosessene for historiske eller intergenerasjonelle traumer (Whitbeck, Adams, Hoyt, & Chen, 2004), og brukes analytisk for å forstå sammenhenger mellom helseutfall, levekår og historiske hendelser.
Gjennom internasjonal forskning er det vist forskjeller i ulike helseutfall, sykdomsbyrde og dødelighet mellom minoritetsgrupper og majoritetsgruppene, der minoritetsgruppene har vært utsatt for langvarig assimilering (Anderson et al., 2016). Det er imidlertid ikke data i Norge som er egnet til å undersøke hvordan assimilering har påvirket samene. Selv om vi har samlet inn data om samers helse i Norge, er det viktig å løfte at også resultatene fra disse datainnsamlingene er en konsekvens av langvarig assimileringspolitikk. I SAMINOR brukes 11 spørsmål om språk, bakgrunn og selvidentifisering for å gruppere deltakerne i samisk og ikke-samisk gruppe. Svarene som gis på disse 11 spørsmålene er i seg selv et vitnesbyrd om fornorskningens påvirkning på et urfolk og minoritet (Broderstad, Hansen, & Melhus, 2019). I den ikke-samiske gruppen i fler-etniske kommuner er det også deltakere med samisk bakgrunn, men tidligere tiders fornorskning kan ha ført til at de ikke vet om sin egen kulturelle bakgrunn, eller at de ønsker å holde denne skjult.
I SAMINOR 3, som begynte sin datainnsamling høsten 2023, er både fornorskningen og andre verdenskrig inkludert som historiske negative hendelser slik at man kan undersøke hvordan dette kan ha påvirket grupper og enkeltindivider helt frem til i dag.
Innhold i teksten
De fleste store folkehelseutfordringene i den generelle norske befolkningen finnes også i den samiske befolkningen. Forskjeller mellom samer og nordmenn med hensyn til somatisk og psykisk helse ble oppsummert i 2020 (Young, Broderstad, Sumarokov, & Bjerregaard, 2020). Oppsummeringen konkluderer med at helseindikatorer for samer i de nordiske landene skiller seg lite fra de som gjelder for majoritetsbefolkningen. På denne måten er situasjonen for samer forskjellig fra andre urfolk i Arktis og i verden for øvrig, siden internasjonal forskning viser at de fleste urfolk har betydelig dårligere helse enn majoritetsbefolkningen (Anderson et al., 2016).
Det er viktig å understreke at for mange sykdommer og helserelaterte forhold har vi lite kunnskap om eventuelle forskjeller mellom samer og andre.
I denne teksten tar vi for oss temaene som har størst betydning for folkehelsen i den samiske befolkningen:
- Ulike sider ved levekår som påvirker helse
- Livskvalitet
- Fysisk helse
- Psykisk helse
- Levevaner
- Diskriminering, vold og overgrep
- Ulike deler av den samiske befolkningen
Samisk befolkning og levekår
Kjennetegn ved tradisjonelle samiske bosetningsområder
Samer bor i dag i både byer, tettsteder og rurale strøk. Det aller meste av forskningen på helse hos samer er gjort på samer som bor i distriktene i tradisjonelle samiske bosetningsområder i Nord-Norge og Trøndelag, der hovedvekten av datagrunnlaget er fra Troms og Finnmark. Over lang historisk tid har befolkningen i nord levd i fler-etniske samfunn med både samisk, kvensk/norskfinsk og norsk befolkning. I dag lever samer stort sett som minoriteter i egne lokalsamfunn, unntaket er kommunene i indre Finnmark hvor samer er i majoritet. Kommunene Kautokeino og Karasjok er i en særstilling, der omkring 90 prosent av innbyggerne antas å ha samisk bakgrunn og hvor det nordsamiske språket står sterkt. Også i kommunene Tana, Nesseby og Porsanger har flertallet av innbyggerne samisk bakgrunn.
I Sametingets virkeområde for tilskudd til næringsutvikling, det såkalte STN-området, bor det om lag 54 000 personer. STN-området benyttes av Statistisk Sentralbyrå til å beregne statistikk om samiske forhold. Hvor mange av innbyggerne i dette området som er samiske, er ikke kjent (Broderstad & Sørlie, 2012; Broderstad & Broderstad, 2014; Sønstebø, 2022). I STN-området er det i snitt nedgang i folketallet, en større vekst i andel eldre enn resten av Norge, og det er flere menn enn kvinner bosatt der (Sønstebø, 2022).
Sysselsetting i primærnæring
På 1980-tallet var om lag 20 prosent av den samiske befolkningen knyttet opp til primærnæringer som jordbruk, fiske og reindrift (Hermansen & Jacobsen, 2022). Antall sysselsatte i primærnæringene er imidlertid redusert de siste tiårene, og i dag jobber i underkant av hver tiende sysselsatte person i STN-området med jordbruk, skogbruk eller fiske (Samisk høgskole, 2021). Ifølge Landbruksdirektoratet jobber litt over 3000 personer innenfor samisk reindrift i Norge (Landbruksdirektoratet, 2023).
Selv om det i dag er få samer som har reindrift som sitt primære yrke, er tilknytning til reindrifta viktig for mange. Reindrift er ikke bare et yrke, men også et levesett, sterkt assosiert med samisk språk og kulturutøvelse hvor hele storfamilien er inkludert. Hvor mange som reelt sett er tilknyttet reindrifta, finnes det derfor ikke tall på.
Familie og barn
I både SAMINOR 1 og SAMINOR 2 oppga en lavere andel samiske menn og kvinner at de var gift eller samboer sammenlignet med ikke-samer (Damsgård et al., 2020; Hansen, Melhus, & Lund, 2010)
Tidligere registeranalyser på kommunenivå viser at kvinner i samiske distriktskommuner i gjennomsnitt har født flere barn enn kvinner generelt i Norge (Sørlie & Broderstad, 2011). Videre har kvinner som har flyttet fra samiske distriktskommuner til by, født færre barn enn sine medsøstre som har blitt boende i de samiske distriktskommunene (Broderstad & Broderstad, 2014; Sørlie & Broderstad, 2011). Ifølge Samisk statistikk 2022, har det vært en større nedgang i samlet fruktbarhetstall i STN-området de siste 30 årene enn i landet for øvrig (Sønstebø, 2022). Disse analysene er basert på geografisk område, ikke på selvrapportert samisk etnisitet på individnivå.
Utdanning
Generelt har kvinner i dag lengre utdanning enn menn, og kjønnsforskjellen ser ut til å være større i samisk enn i ikke-samisk befolkning. Flere undersøkelser viser at mens samiske kvinner har like lang eller lengre utdanning enn ikke-samiske kvinner, har samiske menn lik eller litt kortere utdanning enn ikke-samiske menn og betydelig korte utdanning enn samiske kvinner. Det er et unntak for de som ble født før krigen.
Blant deltakere i SAMINOR 1-undersøkelsen som var født før krigen og oppga at både de selv, deres foreldre og besteforeldre snakket samisk hjemme, var det hele 50 prosent som oppga mindre enn 7 års skolegang, dvs. at de ikke fikk fullført skolegangen sin (Lund et al., 2007). Dette er 4-5 ganger høyere andel enn for de ikke-samiske deltakerne i samme aldersgruppe. For yngre deltakere oppga samiske kvinner like lang skolegang som ikke-samiske kvinner (Eliassen, Graff-Iversen, Braaten, Melhus, & Broderstad, 2015; Lund et al., 2007; Nystad, Melhus, Brustad, & Lund, 2010), og betydelig lengre skolegang enn menn i samme aldersgruppe (Lund et al., 2007).
I SAMINOR 2 – spørreskjemaundersøkelsen oppga en større andel samiske kvinner at de hadde lang utdanning (16 år eller mer) enn hva tilfellet var for ikke-samiske kvinner (A. M. Eriksen, Hansen, Javo, & Schei, 2015). Undersøkelsen fant ingen forskjell mellom samiske og ikke-samiske menn.
Data fra SAMINOR 2 – den kliniske undersøkelsen viste lavere utdanningsnivå blant samiske menn sammenliknet med ikke-samiske menn, mens det ikke var noen forskjell mellom samiske og ikke-samiske kvinner (Naseribafrouei, Eliassen, Melhus, Svartberg, & Broderstad, 2018; Siri, Braaten, Jacobsen, Melhus, & Eliassen, 2018). Utdanningsnivået varierte etter hvor man bor, og det var innbyggerne i Nord-Troms som rapporterte lavest utdanning i disse ti kommunene (Broderstad, Hansen, & Melhus, 2020).
Fylkeshelseundersøkelsen i Troms og Finnmark (2019, 18 år og oppover) viste også lavere utdanningsnivå blant samiske enn ikke-samiske menn, mens både samiske og ikke-samiske kvinner hadde et høyt utdanningsnivå (Melhus & Broderstad, 2020b). I fylkeshelseundersøkelsen i Nordland (2020, 19 år og oppover), var det imidlertid ingen betydelig etnisk forskjell i utdanningsnivå for menn (Melhus & Broderstad, 2020a).
En artikkel som sammenlignet personer i aldersgruppa 38–63 år som har flyttet fra rurale, samiske kjerneområder til byer (Fra bygd til by-undersøkelsen, 2014) med personer som har blitt boende i rurale områder (SAMINOR 2 – spørreskjemaundersøkelsen, 2012), viste at de som hadde flyttet til en by jevnt over hadde høyere utdanning enn de som bodde i distriktet (Eriksen, Melhus, Jacobsen, & Broderstad, 2021). Dette gjaldt uansett etnisk gruppe eller kjønn. Unntaket var lang universitetsutdanning (4 år eller mer) for samiske kvinner, som var mer vanlig blant rurale enn urbane samiske kvinner. Det viser at etter endt utdanning har mange kvinner flyttet tilbake til rurale områder, noe som delvis kan forklares med samisk institusjonsbygging i distriktene, slik som Sametinget, NRK Sápmi, Samisk høyskole og BUP Karasjok (i dag en del av SANKS – Samisk nasjonalt kompetanse senter psykisk helsevern og rus).
Frafall i videregående skole er undersøkt i en registerstudie der data fra undersøkelsen «Ungdom og helse i Nord-Norge» (10. klassinger) i 2003–2005 ble koblet til opplysninger fra den nasjonale utdanningsdatabasen for perioden 2003–2013. Studien viste at samisk ungdom hadde noe høyere frafall i videregående skole enn annen nordnorsk ungdom; 41 prosent mot 37 prosent, men det var ingen kjønnsforskjeller (Bania, Lydersen & Kvernmo, 2016).
Internatskoler
Bruk av internatskoler var utbredt i samiske områder fra begynnelsen av 1900-tallet og var et viktig redskap i fornorskningspolitikken fram til 1960-tallet. Én av fire samiske deltakere i SAMINOR 1 og én av sju samiske deltakere i SAMINOR 2 – spørreskjemaundersøkelsen oppga at de hadde gått på internatskole.
Tidligere internatskoleelever oppga i større grad å ha vært utsatt for diskriminering og vold, hadde lavere utdanning og en høyere andel røykere enn øvrige deltakere. De vurderte sin helse som litt dårligere enn de som ikke hadde gått på internatskole, mens det var liten eller ingen forskjell i psykiske helsemål (Friborg et al., 2020).
Økonomiske forhold
Samer oppgir lavere bruttoinntekt i familien enn hva tilfellet er for ikke-samer bosatt i de samme geografiske områdene. En større andel samer enn ikke-samer oppgir økonomiske vansker. Tall fra SAMINOR 1 viste at en betydelig høyere andel samer enn ikke-samer rapporterte at familiens/husstandens bruttoinntekt var lav (Lund et al., 2007). Dette gjaldt for både kvinner og menn. Også i SAMINOR 2 rapporterte samiske kvinner og menn betydelig lavere bruttoinntekt sammenliknet med ikke-samer av samme kjønn, og i begge grupper oppga kvinner lavere familieinntekt enn menn (Eriksen et al., 2015).
Resultater fra fylkeshelseundersøkelsen i Troms og Finnmark og i Nordland viste at det å ha økonomiske vansker var betydelig mer vanlig blant samer enn ikke-samer i samme fylke, både for kvinner og menn (Melhus & Broderstad, 2020a, 2020b). Omtrent én av fire samer oppga at det var vanskelig å få pengene til å strekke til i det daglige, mot én av fem i den øvrige befolkningen. Blant deltakere uten samisk bakgrunn var det flere kvinner enn menn som rapporterte om økonomiske vansker, mens det ikke var noen kjønnsforskjell blant samiske deltakere. Dette skyldes at en større andel samiske menn oppga økonomiske vansker.
Den samme forskjellen finner man hvis man sammenligner samer i Nord-Norge med den generelle befolkningen i hele landet i FHUS-undersøkelsene. Ser man på ulike aldersgrupper, er det spesielt i aldersgruppene 18-24 og 25-44 år at det er forskjeller mellom samer og befolkningen ellers. For disse aldersgruppene er det om lag én av tre samer som oppgir økonomiske vansker, mot om lag én av fire i den øvrige befolkningen (se figur 2).
Økonomiske vansker er generelt vanligere blant personer med lavere utdanning i FHUS-undersøkelsene, men forskjellene er tydeligere blant samer enn i den øvrige befolkningen. 32 prosent av samer som har fullført grunnskole eller videregående utdanning oppgir økonomiske vansker, mot 24 prosent av den øvrige befolkningen som har fullført grunnskole eller videregående utdanning.
Religion
Religion har vist seg å kunne ha effekt på flere psykiske og somatiske helsevariabler (Koenig, 2015). Ulike indikatorer for religion, blant annet religiøs tilhørighet (f.eks. læstadiansk familiebakgrunn) eller religiøs aktivitet har vært inkludert i flere studier.
Den læstadianske vekkelsen har hatt stor innflytelse på samene, spesielt i de nord- og lulesamiske områdene. Bevegelsen er oppkalt etter den svenske presten Lars Levi Laestadius (1800–1861) og oppsto rundt 1845 i de finsk- og samiskspråklige områdene av Nordkalotten (Aadnanes, 1986). I løpet av fornorskningsperioden (Minde, 2003) sluttet mange samer i Norge seg til den læstadianske bevegelsen, der de fant aksept for samisk språk og kultur (Bjørklund, 1985). Læstadianismen er også kjent for sin sterke anti-alkohol-norm.
Data fra SAMINOR 2 har vist at samer oftere regner seg som personlig kristen eller troende, går oftere i kirke/bedehus/forsamlingshus, samt oftere oppgir egen eller familietilknytning (foreldre/besteforeldre) til den læstadianske forsamlingen, sammenlignet med ikke-samer i området (Kiærbech, Silviken, Lorem, Kristiansen, & Spein, 2021). Også de tidligere ungdomsundersøkelsene på 1990-tallet viste at læstadiansk familietilhørighet og det å definere seg som «personlig kristen» var langt vanligere blant samisk enn annen nordnorsk ungdom (Spein, Melhus, Kristiansen, & Kvernmo, 2011).
Livskvalitet
Hva er livskvalitet?
Livskvalitet får økt fokus i forskning og politikk. Mange OECD-land bruker livskvalitetsindikatorer for å måle samfunnsutvikling. I helsevesenet er det fokus på helsefremmende tiltak knyttet til gevinster av god livskvalitet, som bedre helse og økt produktivitet. Livskvalitet inneholder flere indikatorer enn det man tradisjonelt har operert med i måling av levekår og samfunnsutvikling (Barstad, 2016). Det er vanlig å dele livskvalitet i subjektive og objektive mål:
Den subjektive livskvaliteten handler om hvordan livet oppleves for den enkelte. Den inkluderer både vurderinger av livet som helhet og av sentrale livsarenaer (som tilfredshet med samliv, økonomi og arbeidssituasjon), av fungering i det daglige (som mestring og mening), samt positive og negative følelser (som glede og tristhet). Den subjektive livskvaliteten kan oppleves som god selv under sykdom og på tross av belastninger som helseplager og økonomiske vansker.
Den objektive livskvaliteten handler om sentrale sider ved livssituasjonen – som frihet, trygghet, helse, fellesskap og muligheter for selvutvikling. Dette er sentrale menneskelige behov som kan sees som mål i seg selv og dermed som del av et utvidet livskvalitetsbegrep. Tilfredsstillelse av disse behovene danner et viktig grunnlag for den subjektive livskvaliteten.
Når vi nå skriver om samisk helse og levekår, er det derfor helt sentralt å beskrive livskvaliteten i den samiske befolkningen. I denne teksten ser vi på livskvalitetsmålene, og beskriver de viktigste trekkene ved forskjeller mellom samisk og øvrig befolkning basert på data fra FHUS-undersøkelsene. Andre sider knyttet til livskvalitet, som psykiske plager, egenvurdert helse og økonomiske vansker, er omtalt i andre avsnitt.
- Les også: Livskvalitet i Norge
Fornøydhet med livet
Det spørsmålet som oftest brukes for å måle folks livskvalitet, både nasjonalt og internasjonalt er «Alt i alt, hvor fornøyd er du med livet ditt for tiden?», som måles på en skala fra 0-10 hvor 0 er «ikke fornøyd i det hele tatt» og 10 «svært fornøyd»
I figur 3 ser vi skår på dette spørsmålet blant samer og den øvrige befolkningen fordelt etter kjønn, utdannelse og alder. For samer er det en gjennomsnittskår på 7,34 og for den øvrige befolkningen 7,41. Selv om forskjellen er statistisk signifikant (ikke tilfeldig), er den så liten at den må anses som ubetydelig. Det kan bemerkes at trendene vi ser for den generelle befolkningen, også gjelder for den samiske befolkningen: De unge skårer lavere, og de som har lavest utdannelse (grunnskole/VGS) skårer lavere. I sum vurderer samer livet sitt som like godt som den øvrige befolkningen.
En gjennomsnittskår kan være vanskelig å fortolke, eller omsette i praksis. Derfor er det interessant å se på andelen som har lav livskvalitet. Som vi ser av figur 4 er det betydelige andeler blant de unge som kan kategoriseres med «lav livskvalitet», og det er også her en forskjell mellom samer og den øvrige befolkningen, hvor samer kommer litt dårligere ut. Forskjellene er imidlertid små.
Ensomhet
Et annet viktig mål på livskvalitet er ensomhet. Vi velger her å presentere andelen av befolkningen som kan klassifiseres som «ensomme». Det betyr at de skårer 6-10 på en skala fra 0-10 på spørsmålet om i hvilken grad de har følt seg ensom de siste 7 dagene (0 er «ikke ensom i det hele tatt» og 10 er «svært ensom»). Totalt rapporterer 15,9 prosent av samer at de er ensomme, mot 13,3 prosent av den øvrige befolkningen. Forskjellen er signifikant, og den relative risikoen for å være ensom hvis man er samisk, er på 1,19. Det vil si at det er om lag 19 prosent høyere sannsynlighet å være ensom for samer enn for den øvrige befolkningen.
I figur 5 ser vi andelen ensomme på tvers av aldersgrupper og etnisitet (samisk bakgrunn/øvrig befolkning). Det er en noe høyere andel som rapporterer å være ensomme blant de yngre samene enn i den øvrige befolkningen. Forskjellen blir mindre med økende alder. Selv om det er mindre forskjeller mellom samer og den øvrige befolkningen, er trenden den samme der hvor utfordringen med ensomhet i hovedsak treffer de yngre aldersgrupper, uavhengig av etnisitet.
Tilhørighet
Tilhørighet er et grunnleggende menneskelig behov og en forutsetning for et godt liv (Baumeister & Leary, 1995). Mangel på tilhørighet er assosiert med dårligere helse og redusert livskvalitet. Tilhørighet kan bety tilknytning til andre personer og grupper, men også tilknytning til miljøet og stedet der man bor. Vi har valgt det siste, og ser på spørsmålet «I hvilken grad føler du at du hører til stedet der du bor?», hvor 0 er «føler ikke tilhørighet overhodet» og 10 er «føler sterk tilhørighet». Som det fremgår av figur 6, er det ingen forskjell i gjennomsnitt for tilhørighet mellom samer den øvrige befolkningen. Det er noe variasjon i forskjell etter utdannelse og aldersgrupper, men disse er ubetydelige. For øvrig kan det bemerkes at tilhørigheten er i snitt høy, både for samer og andre.
Livskvalitet knyttet til bosted
For analysene som er gjort på datamaterialet fra fylkeshelseundersøkelsene, har vi undersøkt om det er forskjell på livskvalitetsfaktorer etter om man som samisk er i majoritet eller minoritet. Dette har vi gjort gjennom å undersøke bosted blant samene i utvalget. I dette tilfellet er kommuner der samer er anslått å være i majoritet, dvs. Tana, Porsanger, Kautokeino, Karasjok og Nesseby, definert som samiske kommuner. Andre kommuner i Troms, Finnmark og Nordland er definert som ikke-samiske kommuner.
I figur 7 har vi sett på trivsel. Forskjellen mellom samer i samiske kommuner og ikke-samiske kommuner, er ikke signifikant. Mer påtagelig er imidlertid forskjellene mellom den øvrige befolkningen i samiske kommuner og ikke-samiske kommuner.
Livskvalitet er som nevnt en evaluering av livet som helhet. Men livskvalitet er også det mer umiddelbare, hvilke følelser du opplever i det daglige. Et godt liv vil også inneholde en overvekt av positive følelser sett opp mot de negative. I figur 8 ser vi på gjennomsnitt av tre positive følelser, om man er glad, om man er rolig og avslappet og om man er engasjert. Alle er målt på en skala fra 0-10, hvor 10 er henholdsvis svært glad, svært rolig og avslappet og svært engasjert. Dette er også delt inn etter om man er bosatt i en samisk eller ikke-samisk kommune i figur 8. Samer bosatt i ikke-samiske kommuner skårer lavest, og signifikant lavere enn både ikke-samer i de samme kommunene, og samer i de samiske kommune. De absolutte forskjellene er imidlertid små.
Samlet om livskvalitet
Når vi ser på totalbildet for alle livskvalitetsfaktorene, skårer samer likt som eller noe lavere enn den øvrige befolkningen for 9 livskvalitetsmål. Forskjellene er relativt små, og det er vanskelig å konkludere med at disse forskjellene har betydning.
Imidlertid fremstår forskjellene som konsistente, som kan tolkes som en underliggende trend. Dessverre har vi ikke data som kan si noe om forskjellene var større eller mindre før. Desto viktigere er det å følge med på om forskjellene endrer seg i negativ eller positiv retning i fortsettelsen.
For majoritets- og minoritetskommuner er ikke bildet entydig, og få respondenter fra de samiske majoritetskommunene, hvor befolkningstallet er lavt, gjør at vi i flere tilfeller ikke kan se bort fra at funnene er tilfeldige.
Som tidligere nevnt peker aldersgruppen 18 til 24 år seg ut med lavere livskvalitet enn eldre aldersgrupper, både for samer og øvrig befolkning. Forskjellene i livskvalitet for unge voksne er utdypet i avsnittet om barn og unge.
Fysisk helse
Dette avsnittet oppsummerer noen utvalgte forskjeller i risiko for å utvikle sykdom og helseplager mellom samer og ikke-samer i Norge.
Selvvurdert helse
Funn fra SAMINOR 1-undersøkelsen viser at samer i litt større grad enn andre deltagere rapporterte generelt dårlig helse (Hansen et al., 2010).
I fylkeshelseundersøkelsene vurderer også samer helsen sin som noe dårligere enn den øvrige befolkningen. Dette gjelder både kvinner og menn. Hvis vi ser på hvor stor del av befolkningen som svarer at de har dårlig eller svært dårlig helse, er forskjellen mellom samer og øvrig befolkning tydelig i aldersgruppen 45 til 64 år (se figur 9). Det er også forskjeller i den eldste aldergruppen over 80 år, men i denne gruppen er det få respondenter, og resultatet er derfor usikkert.
Totaldødelighet
Som tidligere nevnt finnes det ingen eksakt registrering av hvem som er samer. Det er derfor ikke mulig å gjøre spesifikke registeranalyser av dødelighet og levealder blant samer slik som vi kan for andre særskilte grupper. Vi har derfor mindre kunnskap om dødelighet i den samiske befolkningen.
Basert på tidligere forskning er det ikke mulig å fastslå om det er forskjell i dødelighet mellom samer og ikke-samer. To prospektive studier, som begge tok utgangspunkt i data fra 1970-tallet, har studert mulige forskjeller i total dødelighet mellom samer og andre nordmenn. Den ene studien fant at dødeligheten i 1970-1998 var 8 prosent høyere blant samer, og dødelighet var høyere for både menn og kvinner (Tynes & Haldorsen, 2007). En 15-års oppfølging av personer som hadde møtt til Finnmarks-undersøkelsene i perioden 1974-1978, fant imidlertid 13 prosent lavere aldersjustert dødelighet blant samiske menn (Tverdal, 1997). Blant kvinner var det ingen statistisk signifikant forskjell i total dødelighet mellom samer og andre nordmenn i Finnmark.
Kreft
Oppfølging basert på folketellingen fra 1970 viste at samer i perioden 1970-1997 hadde lavere total forekomst av kreft (Haldorsen & Tynes, 2005) og dødelighet av kreft (Tynes & Haldorsen, 2007) enn majoritetsbefolkningen. Totalt sett var forekomsten om lag 20 prosent lavere blant menn og 15 prosent lavere blant kvinner. Særlig var risikoen for å utvikle kreft i prostata, tykktarm og lunge lavere.
Diabetes
Resultatene med hensyn til forekomst av diabetes (og prediabetes) blant samer og andre personer som har møtt til SAMINOR-undersøkelsene, er ikke helt konsistente. En viktig årsak til dette er at man i SAMINOR 1 og SAMINOR 2-undersøkelsene la til grunn ulike kriterier for å definere diabetes-sykdom. Særlig viktig er det om man inkluderer personer uten kjent diabetessykdom, men med høyt HbA1c («langtidsblodsukker») i gruppen med diabetes (Broderstad, Naseribafrouei, Jacobsen, & Melhus, 2022). Resultatene fra SAMINOR 2 tyder på at samer har en noe høyere forekomst av type 2-diabetes (Naseribafrouei et al., 2018), se figur 10. Det var imidlertid ikke ulik risiko blant samer og andre deltagere for å utvikle diabetes i 8-års perioden mellom SAMINOR 1 og SAMINOR 2 (Naseribafrouei, Eliassen, Melhus, Svartberg, & Broderstad, 2019).
Basert på data samlet midt på 1970-tallet, ble det ikke funnet noen sammenheng mellom etnisk gruppe i Finnmark og forekomsten av diabetes i en 15-års oppfølgingsstudie (Njølstad, Arnesen, & Lund-Larsen, 1998). En 29-års oppfølging basert på folketellingen fra 1970, viste heller ikke sammenheng mellom etnisk gruppe og risiko for å dø av diabetes (Tynes & Haldorsen, 2007).
- Les også: Diabetes i Norge
Overvekt og fedme
Resultatene fra SAMINOR-undersøkelsene viser en generelt høy forekomst av fedme blant både samiske og ikke-samiske deltakere av begge kjønn (Jacobsen, Melhus, Kvaløy, & Broderstad, 2022). Tall fra SAMINOR 1 viste at en høyere andel samiske enn ikke-samiske menn hadde fedme (målt som kroppsmasseindeks (BMI) ≥30 kg/m2), mens det var en lavere andel med bukfedme (midjemål ≥102 cm). Blant samiske kvinner var det en høyere andel både med fedme målt med BMI og med bukfedme (midjemål: ≥88 cm) enn blant ikke-samiske kvinner (Nystad et al., 2010). Tall fra SAMINOR 2 tyder på de samme etniske forskjellene som ti år tidligere (Jacobsen et al., 2022), se figur 10.
En sammenlikning mellom funnene fra 2003-2004 og 2012-2014 i de 10 kommunene som var inkludert i både SAMINOR 1 og SAMINOR 2, viser at andelen med fedme basert på BMI hadde økt blant både samiske og ikke-samiske menn, mens andelen hadde holdt seg stabil eller gått noe ned for kvinner (Jacobsen et al., 2022).
Når det gjelder hyppigheten av bukfedme, hadde den økt fra SAMINOR 1 til SAMINOR 2 både blant samiske og ikke-samiske menn og kvinner (Jacobsen et al., 2022; Michalsen et al., 2019).
Analyser som bare inkluderer menn og kvinner som møtte til både SAMINOR 1 og SAMINOR 2-undersøkelsene (om lag 3500 menn og kvinner), viser at de relativt sett yngre deltakerne (36-44 år gamle i SAMINOR 1-undersøkelsen) hadde lagt på seg mer (både målt som kroppsvekt og midjeomkrets) enn de eldre (60-69 år) hadde på de ti åra som hadde gått mellom undersøkelsene. Dette gjaldt både for samiske og ikke-samiske kvinner og menn (Jacobsen et al., 2022; Jacobsen et al., 2020).
Også tall fra fylkeshelseundersøkelsene viser det samme bildet som SAMINOR-undersøkelsene: Samiske menn og kvinner har høyere andel med fedme enn menn og kvinner i den øvrige befolkningen (figur 12). Tallene er selvrapporterte, og er derfor usikre.
En grunn til den observerte høyere andelen av fedme (målt som BMI ≥ 30 kg/m2) blant samer, kan være at samiske deltakere i SAMINOR i gjennomsnitt er om lag 6–7 cm lavere enn ikke-samiske deltakere og at utregningen av BMI ikke fullt ut tar høyde for dette når BMI betraktes som et mål på fedme. Det er derfor usikkert hvorvidt den høyere BMI-en målt blant samiske menn og kvinner reflekterer en forhøyet andel kroppsfett (Michalsen, Coucheron, Kvaløy, & Melhus, 2021; Siri & Michalsen, 2021).
-
Les også: Overvekt og fedme i Noreg
Hjerte- og karsykdommer
Det er generelt påvist kun små forskjeller mellom samer og ikke-samer når det gjelder forekomst av hjerte- og karsykdommer og nivå av risikofaktorer, bortsett fra en mulig økt risiko for hjerneslag blant samer. En høyere andel samer enn ikke-samer rapporterte i SAMINOR 1-undersøkelsen at de hadde angina pectoris (hjertekrampe) eller brystsmerter eller hjerteinfarkt i nær familie (Eliassen et al., 2015; Eliassen, Graff-Iversen, Melhus, Løchen, & Broderstad, 2014). Det var imidlertid ikke noen forskjell mellom personer som hadde samisk og ikke-samisk bakgrunn når det gjaldt andelen som rapporterte at de faktisk hadde hatt hjerteinfarkt (Eliassen et al., 2015).
De kjente risikofaktorene for hjerte- og karsykdom (slik som f.eks. høyt kolesterol og blodtrykk) var på omtrent samme nivå i den samiske og ikke-samiske befolkningen i både SAMINOR 1 (Eliassen et al., 2015) og SAMINOR 2 (Siri et al., 2018). Estimert 10-års risiko for hjerteinfarkt eller hjerneslag var om lag den samme i den samiske og ikke-samiske befolkningen i SAMINOR 2 (Siri et al., 2018), se figur 13.
Utviklingen over tid i risikofaktornivå og estimert 10-års risiko for hjerteinfarkt eller hjerneslag fra SAMINOR 1 til SAMINOR 2 var relativt lik i de to etniske gruppene, men resultatene kan tyde på at samiske kvinner hadde en litt mindre gunstig utvikling i den estimerte 10-års risikoen for å få hjerteinfarkt eller hjerneslag enn andre kvinnelige deltagere hadde (Siri et al., 2019). Det var også indikasjoner på at samiske deltagere hadde en litt mer ufordelaktig utvikling i alvorligheten av metabolsk syndrom enn andre hadde. Forskjellene var imidlertid små (Michalsen, 2022; Michalsen et al., 2019). Disse resultatene er alle basert på gjentatte tverrsnittsundersøkelser. I prospektive analyser basert på oppfølging fra SAMINOR 1-befolkningen fra 2003-2004 til utgangen av 2016 med hensyn på faktisk utvikling av klinisk sykdom og eventuell død, fant man at den samiske befolkningen hadde noe høyere risiko for iskemisk hjerneslag sammenlignet med den ikke-samiske befolkningen. Forskjeller i de kjente risikofaktorene for hjerte- og karsykdom kunne ikke forklare dette funnet. Det var ingen forskjell i risiko for å utvikle koronar hjertesykdom (hjerteinfarkt) mellom den samiske og ikke-samiske befolkningen (Siri et al., 2020).
- Les også: Hjerte- og karsykdommer i Norge
Andre sykdommer
Mageplager/symptomer
En studie viser en overhyppighet av samer som rapporterer om plager i mage/tarm etter inntak av melk. Blant samiske menn oppgir 17,6 prosent slike plager, mens det blant samiske kvinner er 27,1 prosent. Til sammenligning rapporterer henholdsvis 10,7 prosent av mennene og 17,3 prosent av kvinnene uten samisk eller kvensk bakgrunn slike plager (Hansen, Brustad, & Johnsen, 2015). Disse funnene støtter tidligere forskning som tyder på at samer har en høyere forekomst av laktoseintoleranse (Kozlov & Lisitsyn, 1997).
Autoimmune sykdommer
HLA (human leukocytt antigen polymorfisme)-genene har betydning for risikoen for å utvikle ulike autoimmune sykdommer. Det er vist at samer har en annen fordeling av HLA-profil enn flertallet av befolkningen i Norge. Forskjellene i HLA-profil er forenlig med tidligere funn av at f.eks. Bekhterevs sykdom er mer hyppig blant samer, og at multippel sklerose er mindre hyppig (Harbo et al., 2010). Disse funnene er imidlertid usikre, da de i stor grad bygger på relativt få tilfeller av de undersøkte sykdommene blant samer.
Smerter
En studie av kroniske muskel- og skjelettsmerter basert på data fra SAMINOR 2 – spørreskjemaundersøkelsen viste at kroniske magesmerter var mer vanlig blant samer sammenliknet med øvrig befolkning, og aller høyest var forekomsten blant samiske kvinner (Eriksen et al., 2016) Forskerne fant også en høyere forekomst av kroniske brystsmerter blant samiske sammenliknet med ikke-samiske menn, og en høyere forekomst av underlivssmerter blant samiske kvinner sammenliknet med ikke-samiske kvinner. Resultat fra SAMINOR 2 – den kliniske undersøkelsen viste små forskjeller mellom samiske og ikke-samiske menn i andelen som rapporterte kroniske muskel- og skjelettsmerter, mens for kvinner så det ut til å være forskjell avhengig av alder. Blant kvinner over 49 år var det indikasjoner for en lavere forekomst av kroniske smerter blant samiske enn ikke-samiske kvinner (Damsgård et al., 2020).
Tannhelse
Basert på data fra om lag 2000 personer i alderen 18-75 år, samlet på 4 offentlige tannklinikker i Finnmark i 2013-2014, fant man relativt små etniske forskjeller i tannhelse. Om lag to av tre av personene som var inkludert, var samer. Med hensyn til hyppigheten av tannråte, fant man at hvor man bodde i Finnmark var viktigere enn om man var same eller ikke. Samene var ikke mer rammet av tannråte enn personer som ikke var samer (Bongo, Brustad, & Jönsson, 2021). Hyppigheten av alvorlig tannkjøttbetennelse (periodontitt) var imidlertid høyere for samer enn for andre personer (Bongo, Brustad, Oscarson, & Jönsson, 2020).
Det er også stilt spørsmål i fylkeshelseundersøkelsene om hvordan man vurderer sin egen tannhelse. Blant samer er det færre som oppgir god eller svært god tannhelse, enn blant øvrig befolkning. Forskjellen er størst blant menn, hvor bare 54 prosent av samiske menn oppgir god eller svært god tannhelse, mot 70 prosent av menn i den generelle befolkningen (figur 14).
Det samme gjelder hvis man sammenligner samer i Troms og Finnmark med ikke-samer i Troms og Finnmark (Melhus & Broderstad, 2020b).
Psykisk helse
Psykiske plager
Psykiske plager beskriver plager som for eksempel engstelse, nedstemthet og uro, og måles ved hjelp av spørreskjema. SAMINOR 2-studien indikerer at både kvinner og menn med samisk bakgrunn har mer psykiske plager (målt ved Hopkins Symptom Checklist (HSCL)-10) og symptomer på post-traumatisk stress (PTSD). 15,8 prosent av samiske kvinner rapporterte om psykiske plager, mot 13,0 prosent for ikke-samiske kvinner. For menn var tallene 11,4 prosent blant samer og 8,0 prosent blant ikke-samer. Disse tallene var imidlertid ikke justert for alder. En del av de etniske forskjellene i psykiske plager i denne analysen kan antagelig forklares med vold i barndommen (Eriksen et al., 2018).
Eldre funn fra SAMINOR 1 tyder på at samiske menn hadde høyere hyppighet av psykiske plager enn ikke-samiske menn, mens det ikke var noen forskjell mellom samiske og ikke-samiske kvinner. I analysene som er gjort fra SAMINOR 1, synes diskriminering å kunne forklare at samiske menn hadde høyere hyppighet av psykiske plager enn ikke-samiske menn (Hansen & Sørlie, 2012). Se også avsnittet om diskriminering og mobbing.
Fylkeshelseundersøkelsene bruker Hopkins Symptom Checklist (HSCL-5) som mål på psykiske plager (Strand, Dalgard, Tambs, & Rognerud, 2023). Skår over to er her definert som psykiske plager. Dataene viser også her at det var en noe høyere andel blant samiske kvinner og menn som rapporterte om psykiske plager, enn i den øvrige befolkningen: 18 prosent mot 15 prosent hos kvinner, og 13 prosent mot 11 prosent hos menn. Forskjellen mellom samer og den øvrige befolkningen er signifikant, også brutt ned på kjønn. De største forskjellene på befolkningsnivå finner vi imidlertid mellom aldersgrupper, der de mellom 18 og 24 år i både samisk og øvrig befolkning rapporterer om høyest andel psykiske plager (figur 15). Forskjellen mellom samer og den øvrige befolkningen brutt ned på alder er ikke signifikant. I sum har den samiske befolkningen det samme mønster over psykiske plager som befolkningen for øvrig.
Det er viktig å merke seg at undersøkelsene av psykiske plager som det vises til over, er gjennomført på ulike tidspunkt, og at det er brukt ulike måleinstrumenter for psykiske plager slik at de ikke er direkte sammenlignbare.
Selvmord
I perioden 1970-1998 var selvmord om lag 30 prosent mer hyppig blant samer enn ikke-samer (Silviken, Haldorsen, & Kvernmo, 2006). Særlig var forskjellen stor blant de unge (15-24 år), hvor risikoen var fordoblet. Hele overdødeligheten på grunn av selvmord i oppfølgings-perioden kan forklares av selvmord blant unge samer. Forfatterne mener at opphoping («cluster») av selvmord i små lokalsamfunn kan bidra til å forklare den høyere selvmordshyppigheten blant unge samer, og at slik opphoping best forklares av andre faktorer enn etnisitet.
Det er ikke publisert noe nyere forskning som ser på selvmordfrekvens i etniske grupper. Funn fra SAMINOR 2 – spørreskjemaundersøkelsen har vist at ulike indikatorer for religion (bl.a. religiøs aktivitet og tilhørighet til en religiøs gruppe) er assosiert med lavere grad av selvmordsatferd og selvskading (Kiærbech, Silviken, Lorem, Kristiansen, & Spein; Kiærbech et al., 2021). Totalt 3,3 prosent rapporterte om tidligere selvskading, og andelen var lik hos samer og ikke-samer, men lavest blant de med læstadiansk bakgrunn (1,7 prosent) (Kiærbech et al,. 2021b).
Spiseforstyrrelser
Kvaløy og medarbeidere fant ikke mer hyppige symptomer på spiseforstyrrelser blant samer enn ikke-samer i SAMINOR 2 – den kliniske undersøkelsen, bortsett fra mer trøstespising blant samer. Blant personer som hadde BMI som indikerte fedme (BMI ≥ 30 kg/m2), hadde samer i større grad enn ikke-samer en tendens til å underestimere vekta; de vurderte seg som å ha normalvekt eller at de var for tynne (Kvaløy, Silviken, Melhus, & Broderstad, 2022).
Søvn
Data fra SAMINOR 1 viste at samer i mindre grad rapporterte søvnløshet enn hva tilfellet var for deltakere uten samisk bakgrunn (Bakken, Melhus, & Lund, 2006). Bruk av sovemedisin var mindre hyppig blant samene, også når man sammenliknet personer med lik grad av rapporterte søvnproblemer.
- Les også: Psykiske plager og lidelser hos voksne
Levevaner
Bruk av alkohol
Det er et konsistent funn at samer jevnt over har lavere alkoholforbruk enn den øvrige norske befolkningen. SAMINOR 2-undersøkelsen fant lavere alkoholinntak blant voksne samer enn blant andre som deltok (Borch, Eliassen, Melhus, Damsgård, & Broderstad, 2021). Dette støttes også av data fra fylkeshelseundersøkelsene i Troms og Finnmark (fra 2019) og i Nordland (fra 2020) der en betydelig lavere andel samiske kvinner og menn rapporterte at de drakk alkohol minst to ganger i uken sammenliknet med deltakere av samme kjønn uten samisk bakgrunn i det samme fylket (Melhus & Broderstad, 2020a, 2020b). Ifølge fylkeshelseundersøkelsene var imidlertid andelen som minst en gang i måneden har et høyt inntak (drikker seks alkoholenheter eller mer ved én og samme anledning) ikke lavere blant samer. Funnet av at samer har lavere alkoholforbruk støttes også av ujusterte analyser basert på SAMINOR 1 (Eliassen et al., 2014).
Også hvis man sammenligner samer med den øvrige befolkningen som deltok i fylkeshelseundersøkelsene, er mønsteret likt. Blant både samiske menn og kvinner er det en lavere andel som oppgir at de drikker alkohol minst to ganger i uka (figur 16, lys rød og mørk rød farge). Andelen som oppgir at de aldri drikker alkohol, er lik, men blant samer er det flere som oppgir at de drikker månedlig eller sjeldnere (blå farge).
Fysisk aktivitet
Data fra midten av 1980-tallet fra Finnmark tyder på at samer da, totalt sett, var mer fysisk aktive enn andre innbyggere. Dette kom hovedsakelig av at de var mer fysisk aktive på arbeidet (Hermansen, Njølstad, & Fønnebø, 2002). En studie basert på data fra SAMINOR 1 fant at fysisk aktivitet i fritiden var lavere blant samiske kvinner enn andre kvinner, mens det for menn ikke var forskjeller (Eliassen et al., 2014). Resultat fra SAMINOR 2 viste små forskjeller i total fysisk aktivitet mellom samiske menn og andre menn i de 10 kommunene som ble undersøkt, mens samiske kvinner jevnt over hadde noe lavere nivå av total fysisk aktivitet enn andre kvinner (Borch et al., 2021). Alle disse studiene er basert på egenvurdert aktivitetsnivå.
Kosthold
En studie basert på data fra SAMINOR 2 – den kliniske undersøkelsen viste at samer har et høyere inntak av rein- og elgkjøtt, blodmat og ferskvannsfisk, og lavere inntak av mager fisk og grønnsaker sammenlignet med ikke-samer som bor i rurale strøk i Nord-Norge (Petrenya, Rylander, & Brustad, 2019; Petrenya, Skeie, Melhus, & Brustad, 2018). Inntaket av frukt og bær var relativt likt. Næringsinntaket blant samer og ikke-samer skiller seg relativt lite fra hverandre, bortsett fra at inntaket av jern og vitamin B12 var høyere blant samer (Petrenya, Skeie, Melhus, & Brustad, 2019). Det er tidligere, fra SAMINOR 1-studien, blitt funnet at samer har høyere jerninnhold i blodet enn ikke-samer (Broderstad, Melhus, & Lund, 2007). SAMINOR 2 viste bare ubetydelige forskjeller i vitamin D-status mellom samer og ikke-samer, og det var få som hadde kritisk lave nivåer (Petrenya, Lamberg-Allardt, Melhus, Broderstad, & Brustad, 2020).
Bruk av tobakk
Ujusterte analyser basert på SAMINOR-undersøkelsene viser at det generelt er relativt liten forskjell mellom samer og ikke-samer når det gjelder andel daglig-røykere, særlig blant kvinner; samiske menn tenderer til å ha høyere andel dagligrøykere enn ikke-samiske menn (Eliassen et al., 2015; Eriksen et al., 2015; Nystad et al., 2010). I tillegg viser aldersjusterte analyser en lik og betydelig nedgang i røyking blant samer og ikke-samer i 10 kommuner fra SAMINOR 1 til SAMINOR 2 (Siri et al., 2019).
Fylkeshelseundersøkelsene i Nordland og Troms og Finnmark som ble gjennomført i henholdsvis 2020 og 2019, indikerer en noe høyere hyppighet av daglig røyking blant samer (med eller uten kvensk tilknytting i tillegg) enn blant personer som verken har samisk eller kvensk bakgrunn (Melhus & Broderstad, 2020a, 2020b). Hvis man ser på data fra fylkeshelseundersøkelsene for hele landet, ligger andelen dagligrøykere også noe høyere blant samer enn i den generelle befolkningen. Spesielt i aldersgruppa 45 til 64 år er det en høyere andel dagligrøykere: 18 prosent blant samer mot 11 prosent blant ikke-samer. I Troms og Finnmark og Nordland var hyppigheten av daglig bruk av snus blant menn (i hele befolkningen) betydelig høyere enn for daglig røyking; for kvinner var det små forskjeller. For begge kjønn fant man i fylkeshelseundersøkelsen i Nordland at snusing var relativt mer hyppig blant samer enn ellers i befolkningen (Melhus & Broderstad, 2020a). Det samme ble funnet for kvinner i fylkeshelseundersøkelsen for Troms og Finnmark, mens for menn var forskjellene små (Melhus & Broderstad, 2020b).
Diskriminering og mobbing
Diskriminering er studert i SAMINOR 2 – spørreskjemaundersøkelsen. Halvparten av deltakere med «sterk samisk tilknytning», definert av forskerne som de som rapporterer både samisk etnisk bakgrunn, snakker samisk hjemme og regner seg selv som samisk, svarte at de hadde opplevd en eller annen form for diskriminering. For de som regnet seg som samiske, men ikke nødvendigvis selv snakket samisk, var det om lag en tredjedel som rapporterte diskriminering. For deltakere uten samisk bakgrunn gjaldt dette 14,3 prosent (Hansen, Minton, Friborg, & Sørlie, 2016).
Samiske deltakere rapporterte etnisk bakgrunn som den hyppigste årsaken til diskriminering, men også kjønnsdiskriminering og diskriminering på grunn av geografisk tilhørighet var mer vanlig blant samer enn øvrige deltakere. Blant gruppen med sterk samisk tilknytning, var det størst andel som oppga etnisk bakgrunn som årsak til diskriminering.
I folkehelseundersøkelsene i Troms og Finnmark (2019) og i Nordland (2020,) ble samer og kvener/norskfinner stilt de samme spørsmålene om diskriminering som i SAMINOR 2 – spørreskjemaundersøkelsen. I Troms og Finnmark rapporterte én av tre samer uten kvensk/norskfinsk bakgrunn at de hadde blitt utsatt for diskriminering (Melhus & Broderstad, 2020b). I Nordland var det de med både samisk og kvensk/norskfinsk bakgrunn som hadde den høyeste andelen som hadde blitt utsatt for diskriminering (Melhus & Broderstad, 2020a). I begge fylker var også etnisk bakgrunn den hyppigst rapporterte årsaken til diskriminering.
Helsemessige konsekvenser av etnisk diskriminering har vært studert ved å benytte data fra SAMINOR 1 (Hansen, 2011). Blant de som hadde blitt utsatt for etnisk diskriminering, var det en høyere andel med angst/depresjonsplager sammenliknet med de som ikke hadde vært utsatt for etnisk diskriminering (Hansen & Sørlie, 2012). Dette gjaldt uansett hvilken etnisk gruppe man tilhørte. Data fra samme studien viste også at etnisk diskriminering er knyttet til dårligere selv-rapportert helse (Hansen et al., 2010). En annen studie som kun inkluderte de samiske deltakerne, viste at samer som hadde vært utsatt for etnisk diskriminering, i større grad rapporterte kroniske plager og sykdommer, slik som hjerte- og karsykdom, muskel- og skjelettplager, diabetes og metabolsk syndrom sammenliknet med de som ikke hadde vært utsatt for etnisk diskriminering (Hansen, 2015). Det var særlig i områder hvor samene er i mindretall at man så en stor sammenheng mellom etnisk diskriminering og sykdommer og plager.
I SAMINOR 1 rapporterte en høyere andel samer og kvener å ha blitt utsatt for etnisk diskriminering og mobbing, sammenliknet med deltakere uten samisk eller kvensk bakgrunn. For mobbing gjaldt dette både det siste året og tidligere (Hansen, Melhus, Høgmo, & Lund, 2008). Blant samer som snakket samisk hjemme, og hadde foreldre og besteforeldre som også gjorde det, oppga mer enn en tredjedel at de hadde vært utsatt for etnisk diskriminering. Etnisk diskriminering ble også rapportert mer blant yngre samer enn eldre samer. Resultatene tyder også på at deltakere der både de selv, foreldrene og besteforeldrene hadde samisk som hjemmespråk, var mest utsatt for etnisk diskriminering hvis de bodde utenfor det daværende samiske språkforvaltningsområdet (Kautokeino, Karasjok, Tana, Nesseby, Porsanger, Kåfjord), mens samer uten denne sterke samiskspråklige tilknytningen og den kvenske befolkningen i større grad ble utsatt for etnisk diskriminering innenfor språkforvaltningsområdet. Menn rapporterte mer etnisk diskriminering enn kvinner, mens kvinner rapporterte mer mobbing.
Vold og seksuelle overgrep
SAMINOR 2 – spørreskjemaundersøkelsen viste at samer i større grad enn ikke-samer rapporterer å ha vært utsatt for vold (emosjonell, fysisk og/eller seksuell vold), unntatt seksuell vold blant menn. Dette gjelder både i barne- og ungdomsår og i voksen alder. Kvinnene er langt mer utsatt for seksuell vold både som barn og som voksen enn menn. (Eriksen et al., 2015).
Samer har dobbel så høy risiko for å bli utsatt for vold enn ikke-samer. Voldsutøver er i hovedsak kjent for den voldsutsatte (Eriksen et al., 2015), og utenfor familie/slekt (Eriksen, 2019). I tillegg rapporterer samiske kvinner og menn voldsutsatthet både i barndom og som voksen i større grad enn ikke-samiske kvinner og menn. Samer rapporterer også om mer vold siste 12 måneder enn ikke-samer (Eriksen, 2017). Se figur 18 og 19. Kvinner med læstadiansk tilknytning oppgir å ha vært mer utsatt for vold uansett etnisitet. Det gjaldt også for menn med læstadiansk tilknytning, men med noe mer usikkert estimat (Eriksen, 2015; 2017).
Funnene fra SAMINOR 2 viser en sterk sammenheng mellom voldsutsatthet i barndom og symptomer på angst og depresjon, samt symptomer på post-traumatisk stress. Voldsutsatte har over tre ganger så høy risiko for psykiske helseplager som voksen enn de som ikke har vært voldsutsatt i barndommen. Dette gjaldt uansett kjønn og etnisk gruppe. Som tidligere nevnt kan en god del av de etniske forskjellene i psykiske plager antagelig forklares med vold i barndommen (Eriksen et al., 2018). Videre viser funnene at vold i barndommen har en sterk sammenheng med kroniske muskel- og skjelettsmerter som voksen. Voldsutsatte har også mer intense smerter og dobbelt så mange smertepunkter på kroppen som de som ikke rapporter vold i barndom. Dette gjaldt både for samiske og ikke-samiske kvinner, samt ikke-samiske menn. For samiske menn var denne sammenhengen mer utydelig (Eriksen et al., 2016).
Partnervold
Funn fra SAMINOR 2 – spørreskjemaundersøkelsen viser både kjønns- og etniske forskjeller i selvrapportert partnervold. Om lag 17 prosent av samiske kvinner og 12 prosent av ikke-samiske kvinner rapporterte at de hadde blitt utsatt for en eller annen form for vold fra sin partner, enten emosjonell, fysisk og/eller seksuell vold. Ser vi på de tre ulike typene for partnervold hver for seg, ble det ikke funnet noen etnisk forskjell i andelen kvinner som var utsatt for seksuell partnervold, mens det var en betydelig høyere andel samiske kvinner som rapporterte om emosjonell partnervold og fysisk partnervold sammenlignet med ikke-samiske kvinner. Blant menn var det 2,0 prosent som rapporterte partnervold. På grunn av det lave antallet var det for menn ikke mulig å studere de ulike typene partnervold hver for seg, eller å sammenligne samiske menn med ikke-samiske menn (Eriksen et al., 2021). Partnervold var omtrent dobbelt så vanlig blant kvinner som hadde opplevd vold i barndommen enn blant kvinner som ikke hadde opplevd vold i barndommen (én av fem mot én av ti). Lignende funn ble også funnet blant menn (2,5 prosent mot 1,5 prosent) (Eriksen & Melhus, 2022).
Det er en sterk sammenheng mellom partnervold og psykiske helseplager, og det var ingen etnisk- eller kjønnsforskjell i denne sammenhengen. De som rapporterte at de hadde vært utsatt for både vold i barndom og partnervold, hadde mer alvorlige psykiske helseplager enn de som kun hadde opplevd partnervold (Eriksen et al., 2021). Blant kvinner har omtrent én av tre fortalt om voldutsatthet til familie og venner, litt færre har fortalt det til profesjonelle, og det er ingen forskjell mellom samiske og ikke-samiske kvinner. Færre menn enn kvinner forteller om voldsutsatthet; en av fem har fortalt til familie, færre til venner og veldig få har fortalt om voldserfaringer til profesjonelle. Det er betydelig færre samiske menn som forteller om voldserfaringer til profesjonelle enn ikke-samiske menn (Eriksen, 2020).
Ulike deler av den samiske befolkningen
Barn og unge
Det finnes mindre statistikk om fysisk og psykisk helse hos samiske barn og ungdom enn voksne, og det er derfor mangelfull informasjon om denne gruppa. Det finnes flere spørreskjemaundersøkelser blant samisk ungdom, men datagrunnlaget er enten fra langt tilbake i tid, eller inkluderer få individer. Ungdata-undersøkelsen i 2014 blant elever i ungdomsskoler og videregående skoler hadde i Finnmark spørsmål om samisk tilhørighet. Den siste store skolebaserte datainnsamlingen i hele Nord-Norge ble gjennomført i 2003–2005 blant 15–16-åringer (Ungdom og Helse i Nord-Norge). Ung i Nord ble gjennomført i 1994/95 blant ungdom 15-19 år fra 21 skoler i Nord-Norge, med en oppfølgingsstudie tre år senere. Det er uklart hvorvidt resultater fra disse undersøkelsene fremdeles er gjeldende blant ungdom i dag. Det foreligger en nyere studie fra 2019/20 om «Unge samers psykiske helse» (Mihá-studien, 16-31 år) hvor man hentet informasjon gjennom intervjuer og statistikk. Den kvantitative delen av studien har et relativt lite utvalg på 210 personer.
Psykisk helse
En studie blant ungdom i Finnmark som bygger på Ung i nord-undersøkelsen fra 1994 og Ungdata fra 2014, fant små forskjeller i psykiske plager hos samiske og ikke-samiske videregående skole-elever, men det ble observert en økning i rapportering av psykiske plager fra 1994 til 2014 (Kvernmo & Sæterhaug Bye, 2019). Dette er i overenstemmelse med funn i en skolebasert undersøkelse blant 15-16 åringer i Nordland, Troms og Finnmark, gjennomført i 2003-2005 (Bals, Turi, Skre, & Kvernmo, 2010).
Mihá-studien tar opp flere temaer fra tidligere forskning, men også nye temaer, bl.a. historiske traumer og livstilfredshet. Depresjon og stress var mer utbredt blant samiske jenter, én av fire oppga suicidalproblematikk, og flere hadde forsøkt å ta sitt eget liv. Tre av fire hadde vært utsatt for diskriminering, hvorpå halvparten oppga etnisk diskriminering. De vanligste stedene de oppga å ha blitt diskriminert, var på skolen/utdanningen og på internett (Hansen & Skaar, 2021).
Som nevnt i avsnittene om livskvalitet og psykiske plager, skårer unge voksne mellom 18 og 24 år lavere på livskvalitetsfaktorer og høyere på psykiske plager enn resten av befolkningen. Dette gjelder både hos samer og den øvrige befolkningen i denne aldersgruppen. Imidlertid er det en tendens til at unge voksne samer skårer litt lavere på livskvalitetsmål enn unge voksne i den øvrige befolkningen. Det gjelder for ensomhet, tilhørighet til nærmiljøet og tillit til andre. For flere av livskvalitetsmålene er ikke funnene signifikante, det vil si at forskjellene statistisk sett kan skyldes tilfeldigheter. I tillegg er det en noe høyere andel unge voksne samer som har psykiske plager enn unge voksne i den øvrige befolkningen, men heller ikke dette funnet er signifikant.
I perioden 1970-1998 var det en overhyppighet av selvmord blant unge (15-24 år) samer, selvmord som antagelig ikke best forklares av etnisitet per se, og man mente å se «cluster» av selvmord i Indre Finnmark (Silviken et al., 2006). En studie gjort blant 487 ungdomsskoleelever i Finnmark i 1990 fant at psykiske plager var forbundet med både selvskading og selvmordsatferd både blant samisk og ikke-samisk ungdom, og at det ikke var noen forskjell mellom gruppene (Kvernmo & Rosenvinge, 2009). Funn fra «Ung i nord», viste ingen signifikante forskjeller i forekomst av selvmordsforsøk mellom samisk og ikke-samisk ungdom, men jenter rapporterte mer selvmordstanker og flere selvmordsforsøk enn gutter (Silviken & Kvernmo, 2007). I studien «Ungdom og helse i Nord-Norge» rapporterte samisk ungdom noe flere selvmordsforsøk og risikofaktorer/atferd enn ikke-samisk ungdom (Reigstad & Kvernmo, 2017). I det samme datamaterialet var selvmordstanker assosiert med dårlig selvvurdert helse blant samisk ungdom (Spein et al., 2013).
En registerstudie (2008-2012) basert på Ungdom og helse i Nord-Norge (2003/05) der man så på selvskading og selvmordsatferd (selvmordstanker/-forsøk) hos 10. klassinger koblet opp mot fremtidig psykiske helse, trygdeytelser og tilknytning til arbeidslivet, viste at det kun var selvmordsforsøk som ga økt risiko for psykisk sykdom (motta behandling i spesialisthelsetjenesten), motta trygdeytelser og arbeidsledighet som ung voksen. Man fant ikke noen signifikant forskjell mellom samisk og ikke-samisk ungdom. Andelen samiske gutter som oppga selvmordsforsøk var 2.48 ganger høyere enn for ikke-samiske gutter, og flere samer enn ikke-samer hadde mottatt langvarige medisinske eller sosiale ytelser (Eckhoff, Sørvold, & Kvernmo, 2020).
Alkohol og rusmidler
Undersøkelser blant ungdom på midten av 1990-tallet viste at det var lavere hyppighet av bruk av alkohol (og beruselse) blant samisk enn norsk ungdom (Spein, 2008; Spein, Sexton, & Kvernmo, 2006). Imidlertid er det lite kunnskap om bruken av alkohol og rusmidler blant samisk ungdom i dag, og det er derfor behov for mer data for å kunne si noe om hva dette betyr for helsen til samisk ungdom i dag.
Fysisk helse
Selvvurdert/egenrapportert helse er undersøkt blant samiske 10. klassinger i 2003/2005 som en del av «Ungdom og Helse i Nord-Norge». Kun 11 prosent oppga «dårlig» egenrapportert helse, og til forskjell fra den voksne befolkningen var det ingen store forskjeller sammenlignet med øvrig nordnorsk ungdom (Spein et al., 2013). Studien viste også at selvmordstanker var sterkt forbundet med dårlig egenrapportert helse, mens fysisk aktivitet var forbundet med god egenrapportert helse. Samiske 10. klassinger som rapporterte dårlig familieøkonomi, opplevde også helsen sin som dårligere enn de som oppga god familieøkonomi (Spein et al., 2013)
Selnes og medarbeidere har rapportert at astma og allergi var mer hyppig blant samiske skoleelever (7-13 år) i Nord-Norge enn blant deres klassekamerater og at økningen fra 1985 til 1995 i hyppigheten av slike plager jevnt over var større blant samiske barn (Selnes, Bolle, Holt, & Lund, 2002).
Eldre
Områdene som defineres som samiske (STN-området), har generelt en høyere andel eldre i befolkningen enn gjennomsnittet i landet. SNT-området er preget av stor fraflytting, og det har vært sammenhengende fødselsunderskudd i området de siste tjue årene. Per 1. januar 2021 var 32 prosent av innbyggerne 60 år og over (Sønstebø, 2022).
Mange eldre samer er fortsatt preget av fornorsknings- og assimileringsprosessene som samene ble utsatt for fra midten av 1800-tallet til etter andre verdenskrig (Sannhets- og forsoningskommisjonen, 2023). Det er mangelfullt datagrunnlag om både eldre samers helse og deres bruk av helsetjenesten. En litteraturgjennomgang fra 2016 viser at den samiske befolkningen bruker helsetjenestene i like stor grad som majoritetsbefolkningen, men at samisktalende ser ut til å være mindre tilfredse med hjelpetilbudet enn majoritetsbefolkningen (Blix, 2016). En studie basert på data fra SAMINOR 1-studien viste at samisktalende pasienter var mindre fornøyde med den kommunale legetjenesten enn de norsktalende, og de mente at det hyppigere oppstod misforståelser mellom lege og pasient på grunn av språkproblemer (Nystad, Melhus, & Lund, 2006).
Oppsummering
Folkehelseutfordringene vi ser i den generelle norske befolkningen, er viktig å ha fokus på også i den samiske befolkningen. Det gjelder blant annet type 2-diabetes, hjerte- og karsykdom, overvekt og fedme, psykiske plager og livskvalitetsutfordringer. Funnene i analysene vi har gjort av data fra fylkeshelseundersøkelsene i denne teksten, understøtter i hovedsak konklusjonene fra tidligere forskning.
Når det gjelder livskvalitet, er det relativt små forskjeller mellom samer og den øvrige befolkningen. Imidlertid er det en tendens til at samer gjennomgående kommer litt dårligere ut på flere mål enn den øvrige befolkningen. Det er derfor viktig at vi følger med på at disse forskjellene ikke blir større. Basert på dagens situasjon er det vanskelig å konkludere med at disse forskjellene har betydning for helse.
Lav opplevd livskvalitet og forekomst av psykiske plager virker å være mer et aldersproblem, enn et problem knyttet til minoritet og majoritet. Blant både samer og befolkningen generelt er tendensen at de unge har lavere skår for de fleste indikatorene. I tillegg kommer samer litt dårligere ut på flere mål enn den øvrige befolkningen i aldersgruppa 18 til 24 år.
Diskriminering og vold er kjente risikofaktorer for uhelse for hele befolkningen, og undersøkelser viser at dette er mer utbredt blant samer. Dette er et folkehelseproblem og en samfunnsutfordring det er spesielt viktig å løfte.
Tidligere studier viser en opphopning av selvmord i områder med samisk befolkning, men det finnes ikke nyere forskning på antall selvmord i den samiske befolkningen. Det er vanskelig å fange opp forskjeller i selvmord og selvmordsforsøk mellom samer og den øvrige befolkningen, fordi tallene er små. Det er derfor viktig å følge spesielt med på denne problemstillingen.
Viktige kunnskapshull
Dette kunnskapsgrunnlaget til Stortingsmeldingen om samisk helse og levekår, er basert på ulike forskningsprosjekter og datainnsamlinger som har inkludert spørsmål om samisk språk, etnisitet og egendefinert identitet i sine spørreskjemaer. Disse forskningsprosjektene dekker kun deler av de fler-etniske lokalsamfunnene i Nord- og Midt-Norge, og kan derfor ikke generaliseres for hele den samiske populasjonen på norsk side. De kan heller ikke gi utfyllende kunnskap om hver av de ulike samiske gruppene. Datainnsamlingene i SAMINOR gjøres med 8 til 10 års mellomrom. Etnisitet er ikke registrert i nasjonale registre, det er derfor ikke mulighet å innhente helse- og levekårsinformasjon for den samiske befolkningen gjennom registrene. Begrenset datagrunnlag for den samiske befolkningen gjør det utfordrende å gi omfattende informasjon om helse, sykdom og levekår for den samiske befolkningen. Dette er en utfordring som blant annet har blitt trukket fram av Norsk institusjon for menneskerettigheter, som peker på manglende administrative data for den samiske befolkningen og få befolkningsundersøkelser med langt tidsintervall mellom (NIM, 2020).
Datakildene brukt i denne teksten er få og i stor grad basert på tradisjonelle epidemiologiske datainnsamlinger, hvor flere aspekter ved helse og levekår ikke er fanget opp siden studiene ikke er godt nok tilpasset befolkningene som er inkludert. Blant annet gjør det at vi har lite kunnskap om hvordan langvarig assimilering og fornorskning har påvirket helsen i den samiske befolkningen. Marginalisering over lang historisk tid av et folk, har gjennom internasjonale forskningsprosjekter vist seg å påføre de marginaliserte gruppene betydelig uhelse (Whitbeck et al., 2004). Opphopning av kroniske sykdommer, vold og mental uhelse er trender som finnes i de fleste urfolkssamfunn globalt (Anderson et al., 2016; Whitbeck et al., 2004). Selv om Norge kan vise til lavere utbredelse enn i andre urfolkssamfunn internasjonalt, peker vi i denne teksten på at disse trendene også er synlige i Norge. Det understreker at vi trenger mer kunnskap om disse effektene i Norge.
Den tredje datainnsamlingen fra SAMINOR er mer kulturelt, språklig og historisk tilpasset befolkningsgruppene som inkluderes, men denne vil ikke være ferdigstilt før i 2026. For å få mer kunnskap om samisk helse og levekår, er det viktig med befolkningsundersøkelser som tar opp i seg spesifikke forhold ved samiske samfunn. Jevnlige datainnsamlinger ved hjelp av digitale spørreskjema, som blant annet gjennom fylkeshelseundersøkelsene, kan være et viktig supplement til slike befolkningsundersøkelser, siden de kan gjennomføres oftere og dermed enklere plukke opp tidstrender.
Gjennom arbeidet med dette kunnskapsgrunnlaget er det blitt tydelig at det for flere grupper mangler oppdatert kunnskap. Det gjelder som tidligere nevnt samer som bor utenfor Troms og Finnmark og Nordland, som for eksempel i lule- og sørsamiske områder og i byer rundt om i landet. Det er også behov for oppdatert kunnskap om samiske barn og unge. Det er også lite kunnskap om samiske eldres helse og levekår.
FNs permanente forum for urfolkssaker (UNPFII) har helt siden starten i 2002 oppfordret stater til å sikre systematisering av data på grunnlag av urfolksindikatorer. Som egne folk med en kollektiv rett til selvbestemmelse har urfolk rett til tilstrekkelig statistikk og data for å ha et informert grunnlag for sine egne beslutningsprosesser, selvstyre og utviklingsplanlegging (Kukutai & Taylor, 2016). Systematisert statistikk-kunnskap er med andre ord viktig for kunnskap om alle grupper, og et viktig verktøy for å tilrettelegge gode tjenester og forebygge diskriminering, noe som har vært tydeliggjort av Den europeiske komite for sosiale rettigheter (Europarådet, 2003).
Datagrunnlag
Dette kapittelet baserer seg i stor grad på datamateriale fra tre ulike befolkningsundersøkelser: SAMINOR-undersøkelsen og Fra bygd til by, begge gjennomført i regi av Senter for samisk helseforskning, og Fylkeshelseundersøkelsene i Finnmark, Troms og Nordland, gjennomført av FHI, i samarbeid med Senter for samisk helseforskning. Det er også brukt datamateriale fra andre fylkeshelseundersøkelser gjennomført av FHI.
SAMINOR
Undersøkelsen SAMINOR (Helse- og levekårsundersøkelsen i områder med samisk og norsk bosetting) ble opprettet for å få helse- og levekårsinformasjon for den samiske befolkningen både på individ- og gruppenivå. Det er til nå gjennomført to undersøkelser, SAMINOR 1 fra 2003 til 2004 og SAMINOR 2 fra 2012 til 2014 (Broderstad et al., 2019; Brustad, Hansen, Broderstad, Hansen, & Melhus, 2014; Eiliv Lund et al., 2007, Melhus og Broderstad (2022). I begge helseundersøkelsene ble alle innbyggere i bestemte kommuner og aldersgrupper invitert til å delta. Dette gjør det mulig å rapportere om helsen til en befolkning i gitte kommuner og områder, og det er mulige å undersøke om det er etniske forskjeller i helse og levekår.
SAMINOR 1 (2003 til 2004) inkluderte 24 kommuner, og alle som var 30 år eller i aldersgruppen 36-79 år ble invitert. Undersøkelsen ble gjennomført som et samarbeid mellom SSHF og FHI/Statens helseundersøkelser. Både historiske kilder og lokal kunnskap ble lagt til grunn for å velge de kommuner man antok hadde en høy andel samisk befolkning. Undersøkelsen inkluderte spørreskjemaopplysninger, kliniske målinger og blodprøver. Totalt deltok omtrent 17000 personer. Over en tredjedel av disse oppga samisk bakgrunn.
SAMINOR 2 (2012 til 2014) ble gjennomført i to trinn. Trinn 1 var en spørreskjemaundersøkelse i 25 kommuner hvor alle mellom 18 og 69 år ble invitert til å delta (Brustad et al., 2014), mens trinn 2 (klinisk undersøkelse) inkluderte alle i alderen 40-79 år fra 10 av disse kommunene og besto av spørreskjemaopplysninger, kliniske målinger og blodprøver (Broderstad et al., 2020). Disse 10 kommunene var også inkludert i SAMINOR 1-undersøkelsen. Totalt deltok 11 00 personer i spørreskjemaundersøkelsen, hvorav 34 prosent oppga samisk bakgrunn. I den kliniske undersøkelsen (trinn 2) deltok 6000 personer, og over halvparten av disse hadde samisk bakgrunn. Den mye høyere andelen samer i trinn 2 skyldes at fem av de ti kommunene er samiske majoritetskommuner, mens man utelot kommuner der samer var i liten minoritet.
Det finnes ingen allment akseptert definisjon av hvem som er same, og mange har og føler tilknytning til flere etniske grupper (slik som same, kven og nordmann). I SAMINOR ble deltagerne stilt elleve spørsmål om språk (hjemmespråk for deltaker, foreldre og besteforeldre), etnisk bakgrunn (for deltaker, mor og far), og egendefinert etnisitet (hva man selv regner seg som). Spørsmålene gjør det mulig å gruppere deltakerne i samiske og ikke-samiske grupper. De samme spørsmålene har vært utgangspunktet for spørsmål om etnisk bakgrunn i fylkeshelseundersøkelsene og Fra bygd til by.
Vi gjør oppmerksom på at funnene som beskrives i denne teksten er basert på noe ulike klassifikasjoner av etnisk gruppe (same eller ikke). Spørsmålene om språk, etnisk bakgrunn og egendefinert etnisitet er kombinert på ulike måter av ulike forskere for å definere deltakere som samiske eller ikke. Det vanligste har de siste årene vært å kreve at for at personen skal bli klassifisert som same i analysene må vedkommende både oppgi at en selv, foreldre eller besteforeldre (minst en) har hatt samisk som hjemmespråk og at man oppfatter seg som same/har samisk bakgrunn. Mange forskere har i sine studier forsøkt flere ulike etnisitetsdefinisjoner for å undersøke om det har betydning for konklusjonene.
Datagrunnlaget for de forskjellene mellom samisk og annen norsk befolkning som omtales er i en del tilfeller mangelfullt, da det f.eks. ikke alltid er justert for alder. Kliniske data fra SAMINOR (slik som f.eks. vekt, høyde, resultater fra blodprøver og blodtrykk) er i hovedsak begrenset til personer i alderen 40-79 år. Andelen av befolkningen som har tatt del i undersøkelsene, har variert fra 60 % for SAMINOR 1 til 48 % for SAMINOR 2 trinn 2 (klinisk undersøkelse) og var særlig lav (27 %) for SAMINOR 2 trinn 1, som er basert på bare spørreskjemaopplysninger (Melhus & Broderstad, 2022). Videre er data i en god del tilfeller relativt gamle; den siste SAMINOR-undersøkelsen ble gjennomført for ca. 10 år siden og SAMINOR 1 for 20 år siden, og avspeiler ikke nødvendigvis situasjonen i dag.
SAMINOR 3-undersøkelsen, som startet høsten 2023, har som formål å gi oppdatert kunnskap om helse og levekår til den samiske befolkningen i Norge og om denne skiller seg fra andre personer som bor i de samme kommunene. Undersøkelsen skal gjennomføres i nærmere 50 kommuner i Nord- og Midt-Norge med samisk og norsk befolkning. SAMINOR 3 blir den største befolkningsundersøkelsen gjennomført både nasjonalt og internasjonalt hvor hovedfokus er på urfolksamfunn i arktiske områder.
Fylkeshelseundersøkelsene
Fylkeshelseundersøkelsen er en spørreskjemabasert befolkningsundersøkelse i regi av FHI i samarbeid med fylkene i Norge. Det er utarbeidet et hovedspørreskjema av FHI som brukes i alle fylkene, og i tillegg kan de enkelte fylkene lage egne lokale tilleggsmoduler. Data samles inn ved bruk av et nettbasert spørreskjema.
Etter forespørsel fra de tre nordligste fylkene, utarbeidet Senter for samisk helseforskning en tilleggsmodul med fokus på samisk og kvensk/norskfinsk befolkning i 2019 og 2020 (Melhus & Broderstad, 2020a, 2020b). Hensikten var å få mer kunnskap om den multietniske befolkningen i nord, samer, kvener/norskfinner og nordmenn. Temaene i tilleggsmodulen gir utfyllende informasjon om etnisk bakgrunn, språk, fellesskapsfølelse og tilhørighet til oppvekstkommune og dagens bostedskommune, internatskole og diskriminering. Blant deltakerne i Troms og Finnmark, var det 18 prosent som ble definert som samiske ut fra at de svarte samisk på minst ett av de elleve spørsmålene om etnisitet og språk. I Nordland gjaldt dette 4 prosent.
I denne teksten har data fra fylkeshelseundersøkelsene i Troms og Finnmark og Nordland blitt sammenlignet med data fra andre fylkeshelseundersøkelser gjennomført i perioden 2019 til 2022. Dataene kommer fra fylkene Agder (2019), Rogaland (2020), Viken (2021), Vestfold og Telemark (2021), Møre og Romsdal (2021) og Vestland (2022). Målet med disse analysene har vært å supplere kunnskapsbildet om samer med data der man sammenligner samer med den generelle befolkningen. Utvalget av personer som er regnet som samiske i fylkeshelseundersøkelsene i Troms og Finnmark og Nordland, består av 3312 personer, basert på data fra tilleggsmodulen. Man er kategorisert som samisk dersom man svarer bekreftende på minst ett av elleve spørsmål om samisk tilhørighet og identitet. Hoveddelen av disse har tilhørighet i Troms og Finnmark. Det er ikke kunnskap om samer fra de andre fylkene som er med i analysene, så her er alle respondentene slått sammen med ikke-samer i Nordland, Troms og Finnmark til én felles gruppe, her kalt øvrig befolkning. Totalt er det 330 289 respondenter i utvalget som utgjør øvrig befolkning. Når vi viser til disse analysene i teksten, viser vi til data fra fylkeshelseundersøkelsene.
I fylkeshelseundersøkelsene i Troms og Finnmark var svarprosenten 43,5 og i Nordland 46,5 (med henholdsvis 21 761 og 24 222 respondenter). For de øvrige fylker som inngikk i analysen, var svarprosenten fra 31,1 % til 45,8 %). Yngre menn og de lavere utdannede er underrepresentert. For de eldre, er det en seleksjon mot de som er digitalt kontaktbare. Vi vet fra FHUS Innlandet 2023, hvor det også var et postalt utvalg rettet mot aldersgruppen 75+, som ikke er digitale, at de skårer i snitt noe dårligere på en rekke utfall. Denne seleksjon vil i liten grad påvirke populasjonsestimater, men det er viktig å være oppmerksom på at visse undergrupper er dårlig representert.
I vårt utvalg er det 3312 som er klassifisert som samisk. Øvrige respondenter i FHUS Nordland, Troms og Finnmark utgjør 10-11 prosent av voksenpopulasjonen.
Fra bygd til by
Prosjektet Fra bygd til by ble gjennomført i to deler. Del 1 var en registeranalyse av flyttemønster fra 23 distriktskommuner. Del 2 var en spørreskjemaundersøkelse som inkluderte personer som hadde flyttet fra disse områdene og til byer i Norge. 2058 utflyttere deltok (svarprosent 34 %). Barn av disse fikk også et eget spørreskjema. Spørreskjemaundersøkelsen ble gjennomført i 2014.
Senter for samisk helseforskning
Sámi dearvvasvuodadutkama guovvdás/Senter for samisk helseforskning (SSHF) er et eksternt finansiert senter ved Institutt for samfunnsmedisin, Det helsevitenskapelige fakultet, UiT Norges arktiske universitet. Det er Helse- og omsorgsdepartementet via Helsedirektoratet som finansierer driften av SSHF, hvor hovedoppgaven er å fremskaffe forskningsbasert kunnskap om helse og levekår for den samiske befolkningen i Norge (Broderstad & Melhus, 2022). Den offentlige utredningen «Plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkningen i Norge» påpekte at rekruttering og kompetanseoppbygging med henblikk på den samiske befolkningens behov, var en forutsetning for å utvikle et likeverdig tjenestetilbud. I tillegg til forskning knyttet til samisk kultur og levemåte, framheves et behov for forskning innen helse- og helsetjenesteforskning relevant for samer i Norge (Sosial- og helsedepartementet, 1995). I kjølvannet av utredningen ble det nedsatt en gruppe som fikk i oppgave å bygge et rammeverk for etnisk medisin i Norge med vekt på et samisk perspektiv. De foreslo opprettelsen av en enhet for samisk helseforskning ved Universitetet i Tromsø, som resulterte i opprettelsen av SSHF (Universitetet i Tromsø, 1999) .
Det overordnede samfunnsoppdraget er å rapportere på helsesituasjonen for Norges urfolk, de samiske folk. Helse- og levekårsundersøkelsen SAMINOR er senterets viktigste forskningsprosjekt.