Hjerte- og karsykdommer i Norge

Hovedpunkter

• Over 230 000 pasienter ble innlagt i sykehus med, eller mottok poliklinisk behandling for, en hjerte- og karsykdom som hoveddiagnose i 2025.
• Om lag 8 300 behandles årlig for hjerteinfarkt i spesialisthelsetjenesten, 8 300 behandles for hjerneslag, 23 000 for atrieflimmer og 20 000 for hjertesvikt.
• Nær en tredjedel av hele den voksne befolkningen lever i dag med etablert hjerte- og karsykdom, eller har høy risiko for slik sykdom.
• Nær 1,4 millioner nordmenn bruker legemidler for å forebygge eller behandle hjerte- og karsykdom.
• En betydelig andel av hjerte- og karsykdom kan forebygges. Selv små forbedringer i sentrale risikofaktorer på befolkningsnivå kan gi store gevinster i friske leveår og redusert sykdomsbyrde.
• Årlig antall førstegangs hjerteinfarkt og hjerneslag per 100 000 innbyggere går ned.
• Nedgangen i røyking, kolesterol, blodtrykk og bedre behandling forklarer en stor del av nedgangen i antall førstegangs hjerteinfarkt og hjerneslag.
• Blant personer med lav utdanning og innvandringsbakgrunn er det en høyere andel som rammes av hjerte- og karsykdommer

Om hjerte- og karsykdommer

De vanligste hjerte- og karsykdommene er hjertekrampe (angina pectoris), hjerteinfarkt, hjerneslag, atrieflimmer og hjertesvikt, og det er disse sykdommene som er omtalt her. Her er en forklaring på hva disse sykdommene innebærer, og hvilke årsaker som kan ligge bak dem:

Iskemisk hjertesykdom: Dette begrepet dekker både hjerteinfarkt og hjertekrampe (angina pectoris). Iskemisk hjertesykdom skyldes i all hovedsak aterosklerose (åreforkalkning) – en kronisk betennelsestilstand der fettavleiring starter en tilstoppingsprosess med betennelse og forkalkning i pulsårene. Trange blodårer til hjertet (koronararterier) kan begrense oksygentilførselen til hjertemuskelen og gi angina, mens hjerteinfarkt oppstår når blodåren tettes fullstendig, som oftest grunnet blodpropp.

Hjerneslag: Et hjerneslag oppstår når hjerneceller får for lite oksygen. Dette skyldes enten en tilstopping av blodårer i hjernen (iskemisk hjerneslag), eller en rift i en blodåre i hjernen som gir en blødning. Iskemisk hjerneslag er den vanligste typen i vår del av verden, og dette utgjør om lag 85 % av hjerneslagstilfellene i Norge. De vanligste årsakene til iskemiske hjerneslag er aterosklerose i blodårer i hjernen, atrieflimmer (se under) og aterosklerose med fettavleiringer og forsnevring i halspulsåren (carotisstenose).

Atrieflimmer (forkammerflimmer): Denne hjerterytmeforstyrrelsen er den vanligste. Normalt styres hjerteslagene av elektriske signaler fra sinusknuten (en samling celler i høyre forkammer som regulerer pulsen etter kroppens behov). Ved atrieflimmer overstyres sinusknuten av kaotiske signaler i hjertets forkamre. Dette fører til at hovedkamrene slår uregelmessig, som ofte gir en rask og uregelmessig puls. Ved atrieflimmer kan det dannes blodpropper i hjertet, som kan følge blodstrømmen til hjernen og forårsake tilstopping av blodårer og dermed hjerneslag. Denne risikoen er hovedsakelig til stede hos eldre personer eller hos dem med andre risikofaktorer som diabetes, høyt blodtrykk, hjertesvikt og kransåresykdom.

Hjertesvikt: Betyr at pumpefunksjonen til hjertet er svekket, og at hjertet ikke klarer å pumpe blodet rundt i kroppen så godt som det burde. Dette skjer som regel som en følge av at hjertet har blitt skadet eller svekket for eksempel etter et hjerteinfarkt, langvarig høyt blodtrykk, raskt atrieflimmer, diabetes, eller problemer med hjerteklaffene.

Disse sykdommene kan påvirke hverandre, som når iskemisk hjertesykdom og høyt blodtrykk bidrar til hjertesvikt og atrieflimmer.

Les mer om diagnostikk og behandling: Helsenorge.no: Hjerte- og karsykdommer

Status for hjerte- og karsykdommer i befolkningen

For å beskrive situasjonen for hjerte- og karsykdommer i befolkningen må vi se på hvor mange som får disse sykdommene, hvor mange som lever med dem, og hvor mange som dør av dem. 

Antallet som behandles i helsetjenesten

Det er et stort antall personer som lever med en kronisk hjerte- eller karsykdom i Norge. Dette viser at det er et stort behov for oppfølging av pasienter både i primær- og spesialisthelsetjenesten.

Pasienter i primærhelsetjenesten:

• I 2024 var om lag 512 500 personer i alderen 0–74 år i kontakt med fastlege eller legevakt grunnet hjerte- og karsykdom. Det utgjorde 10 prosent av befolkningen i denne aldersgruppen (se statistikkbanken Folkehelsestatistikk (Helsedirektoratet)).

Pasienter i spesialisthelsetjenesten:

• I 2025 ble over 230 000 pasienter innlagt i sykehus eller mottok poliklinisk utredning eller behandling med en hjerte- og karsykdom som hoveddiagnose. Hjerte- og karsykdom rammet om lag 134 000 menn og 98 000 kvinner. Dette viser tall fra Hjerte- og karregisteret.
• Om lag 8 300 pasienter med hoveddiagnose hjerteinfarkt, 8 300 med hjerneslag, 23 000 med atrieflimmer og 20 000 med hjertesvikt, ble innlagt på sykehus eller mottok poliklinisk behandling. Det viser tall fra Hjerte- og karregisteret.

Tabell 1. Antall pasienter innlagt på sykehus eller med en poliklinisk konsultasjon (inn og ut på samme dag) i spesialisthelsetjenesten i løpet av 2025 for hjerte- og karsykdommer (utvalgte hoveddiagnoser). For definisjoner med ICD-koder og statistikk, se Hjerte- og karregisteret i FHI Statistikks statistikkbank*

Hoveddiagnose og antall pasienter for utvalgte pasienter
Hjertesvikt	19 596
Atrieflimmer	23 199
Hjerneslag	8 360
Akutt hjerteinfarkt	8 267
Iskemisk hjertesykdom (hjerteinfarkt og angina pectoris (hjertekrampe))	25 143

_{*Definisjonene for diagnosegruppene i Hjerte- og karregisteret er endret siden forrige rapport. Derfor ser vi lavere tall nå. For polikliniske diagnoser må det nå være minst to besøk (ikke bare ett) for å bli registrert, for å unngå feilklassifisering. I tillegg er hendelser med koden Z50 tatt ut, siden disse gjelder rehabilitering og ikke nye sykdomstilfeller. Med de oppdaterte definisjonene viser dataene fortsatt en økning i totalt antall tilfeller fra 2020 til 2025.}

Antallet tilfeller av hjerte- og karsykdom kan variere noe mellom ulike datakilder, som Hjerte- og karregisterets basisregister og kvalitetsregistrene i Hjerte- og karregisteret (for eksempel Norsk hjerteinfarktregister og Norsk hjerneslagregister). Dette skyldes forskjeller i rapportering og definisjoner, men kildene samarbeider tett og sammenligner data jevnlig, og regnes alle som pålitelige. Mindre forskjeller i antall tilfeller mellom datakilder påvirker ikke hovedkonklusjonene, fordi mønstrene og utviklingstrekkene over tid er like på tvers av kildene.

Legemiddelbrukere

Antall brukere av legemidler for hjerte- og karsykdom har økt over tid. Befolkningsvekst, økt andel eldre og bedre overlevelse etter hjerte- og karsykdom er faktorer som har bidratt til denne økningen. Legemidler mot høyt blodtrykk og høyt kolesterol er de vanligste. 

Andelen i den voksne befolkningen (18 år og over) som bruker minst ett legemiddel for å behandle eller forebygge hjerte- og karsykdom har økt fra 23 prosent i 2005 til 30 prosent i 2025. I 2025 var det nærmere 1,4 millioner brukere av slike legemidler (figur 1).

Figur 1. Brukere av legemidler for hjerte- og karsykdom 2005-2025

Andel brukere av legemidler til behandling eller forebygging av hjerte- og karsykdommer øker med alder hos både kvinner og menn (figur 2).

• I aldersgruppen 40–44 år var andelen 11 prosent.
• I aldersgruppen 70–74 år var det i 2025 over to tredjedeler (68 prosent) som brukte legemidler for å behandle eller forebygge hjerte- og karsykdommer.
• Blant de mellom 80 og 89 år, bruker om lag 80 prosent slike legemidler. Andelen kan være enda høyere siden tallene ikke inkluderer personer som bor i institusjon.    
• I aldersgruppene 45 år og eldre var det en litt høyere andel som brukte legemidler blant menn enn blant kvinner.

Figur 2. Brukere av legemidler for hjerte- og karsykdom etter kjønn i 2025.

Antall brukere økte for begge kjønn fra 2005 til 2025 – fra omtrent 430 000 til 647 000 kvinner og fra 391 000 til snaut 704 000 menn. Antallet økte mest for aldersgruppene fra 60 til 79 år (fra i underkant av 400 000 i 2005 til over 700 000 brukere i 2025).

Andel brukere økte i alle aldersgrupper hos både kvinner og menn fra 2005 til 2025. Andelen økte mest i de eldste aldersgruppene (75 år og eldre) fra 65 prosent i 2005 til 77 prosent i 2025.

Spesielt er det mange som bruker legemidler med effekt på blodtrykket og legemidler mot høyt kolesterol. I perioden fra 2005 til 2025 økte andelen brukere av begge disse legemiddelgruppene. Økningen i bruk av kolesterolsenkende legemidler er størst hos personer over 60 år (figur 3 og 4).  

I aldersgruppen 70–74 år brukte 54 prosent legemidler med effekt på blodtrykket i 2025, mens i gruppen 40–44 år var andelen 8 prosent (figur 3). Legemidler med effekt på blodtrykket har flere bruksområder i forebygging og behandling av hjerte- og karsykdommer. I tillegg til behandling av høyt blodtrykk benyttes de også ved behandling og forebygging av blant annet hjerteinfarkt, hjerterytmeforstyrrelser, hjertesvikt og nyresvikt.

Figur 3. Brukere av legemidler med effekt på blodtrykket i 2005 og 2025

I aldersgruppen 70-74 år brukte 46 prosent kolesterolsenkende legemidler i 2025, mens i gruppen 40-44 år var andelen 4 prosent (figur 4).

Figur 4. Brukere av kolesterolsenkende legemidler i 2005 og 2025

I aldersgruppen 70-74 år brukte 33 prosent legemidler mot blodpropp i 2025, mens i gruppen 40-44 år var andelen i underkant av 2 prosent (figur 5).

Nedgangen i andelen brukere i aldergruppen 45-74 år fra 2005 til 2025 kan trolig ses i sammenheng med endrede behandlingsretningslinjer, hvor anbefalingene i løpet av perioden har blitt mer restriktive med hensyn til bruk av acetylsalisylsyre i primærforebygging av hjerte- og karsykdom.

Figur 5. Brukere av legemidler mot blodpropp i 2005 og 2025

Utvikling for ulike hjerte- og karsykdommer

Det har vært en økning over tid i samlet antall personer innlagt på sykehus eller døde av hjerte- og karsykdom. Økningen i antall personer med hjerte- og karsykdom gjenspeiler i stor grad økt levealder i befolkningen. Den største økningen var for aldersgruppen 70–89 år.

Tall fra Hjerte- og karregisteret for 2020 viste at færre pasienter enn forventet ble registrert med diagnosene akutt hjerteinfarkt, atrieflimmer og hjertesvikt, med den største nedgangen i mars og april sammenlignet med tidligere år. Denne utviklingen falt sammen med tidspunktet for innføringen av omfattende smitteverntiltak under koronapandemiens første fase. Som ledd i beredskapen ble sykehusene bedt om å redusere planlagt virksomhet, og data fra Beredskapsregisteret for Covid-19 (Beredt C19) viser en tydelig nedgang i planlagte innleggelser i samme periode. I tillegg ble det registrert en reduksjon i akutte innleggelser for blant annet akutt hjerteinfarkt, hjerneslag og hjertesvikt i mars og april 2020 sammenlignet med tidligere år (Helgeland et al., 2021). Årsakene til denne nedgangen er usikre (figur 6).

Figur 6. Antall personer med hjerte- og karsykdom 2016–2025.

Sammenligning over tid

For å ta hensyn til endringer i befolkningsstørrelse over tid, brukes ofte rater vist som antall tilfeller per 100 000 personer. Norges befolkning har både økt og blitt eldre over tid, noe som igjen påvirker antall tilfeller av hjerte- og karsykdom. Ratene er derfor aldersstandardisert for å ta hensyn til endringer i alderssammensetningen over tid. De aldersstandardiserte ratene er omregnede tall som gir et mål på hvordan utviklingen hadde vært dersom befolkningens størrelse og alderssammensetning hadde vært lik over tid.

Hjerteinfarkt

Tall fra Hjerte- og karregisteret viser at nedgangen i antall førstegangs hjerteinfarkt per 100 000 innbyggere som vi har sett tidligere i perioden 2001-2014 (Sulo, 2013b, 2018) fortsetter i perioden 2021-2025 for kvinner og menn (figur 7). Det har også vært en reduksjon i totalt antall tilfeller av hjerteinfarkt i samme periode.

For definisjoner og flere tall, se Hjerte og -karregisteret i FHI Statistikk.

Hjerneslag

Antall førstegangstilfeller av hjerneslag per 100 000 innbyggere per år gikk ned i perioden 2001 –2014 (Ariansen I, 2018). Tall fra Hjerte- og karregisteret fra 2021-2025 var relativt stabile, med en liten nedgang for begge kjønn (figur 8).

Atrieflimmer og atrieflutter

Antall førstegangstilfeller av atrieflimmer og atrieflutter per 100 000 innbyggere per år har ligget stabilt i perioden 2021-2025 (figur 9), som er en fortsettelse av trendene sett i 2004-2014 (Kjerpeseth et al., 2021).

Vi er usikre på hva som er årsaken til at utviklingen over tid for nye tilfeller av atrieflimmer og atrieflutter ikke følger det samme mønsteret med nedgang slik vi har sett for hjerteinfarkt og hjerneslag i samme tidsperiode. Potensielle årsaker kan være økt overlevelse etter hjerteinfarkt og hjertesvikt, ulik betydning av risikofaktorer og bedre diagnostikk av atrieflimmer.

Hjertesvikt

Antall førstegangstilfeller av innleggelser grunnet hjertesvikt per 100 000 innbyggere for perioden 2021–2025 viser lite endring, med muligens oppadgående trend i nye tilfeller av hjertesvikt for menn, med tall fra Hjerte- og karregisteret (figur 10). I perioden 2000 –2014 tall fra CVDNOR-prosjektet viste en nedgang i antall førstegangstilfeller med hjertesvikt (Sulo et al., 2020).

Her presenterer vi data som kombinerer alle aldersgrupper ved å bruke aldersstandardiserte rater for å gi et tydeligere helhetsbilde. Det er imidlertid viktig å huske at sykdomsutviklingen kan variere betydelig mellom ulike aldersgrupper. Nyere studier kan tyde på slik variasjon; selv om forekomsten av hjerneslag blant voksne generelt har gått ned fra 2001–2021, er det indikasjoner på en mulig økning blant yngre menn i samme periode (Kvalvaag et al., 2025). Disse funnene er basert på små tall, og er derfor usikre. De kan likevel illustrere at viktige utviklingstrekk i mindre aldersgrupper ikke nødvendigvis fanges opp i analyser av befolkningen samlet.

Dødelighet av hjerte- og karsykdom 

Dødeligheten av hjerte- og karsykdommer i Norge nådde toppen i 1970, og har siden gått ned, se figur 11.

Figur 11. Dødelighet av hjerte- og karsykdommer

«Hjerteinfarktepidemien» startet for alvor etter andre verdenskrig, og skyltes i stor grad en kombinasjon av tobakksbruk og helsefarlig fett (FHI, 2012). Den nådde toppen på 1970-tallet. De siste 50 årene har den aldersstandardisert dødelighetsraten av hjerte- og karsykdom hatt en formidabel nedgang, og ligger nå på under en fjerdedel av hva den var i 1970.

Fra 1972 til 2019 sank dødelighetsraten fra 850 til 193 per 100 000. Den aldersstandardiserte dødelighetsraten fortsatte å synke, og var i 2024 den laveste noensinne (182 per 100 000), men nedgangen fra år til år har de siste årene vært mindre enn tidligere (figur 11).

Dødeligheten har særlig blitt redusert for akutt hjerteinfarkt og for karsykdommer i hjernen. Over tid har det også vært endringer i hvilke hjerte- og karsykdommer som er vanligst. Før «hjerteinfarktepidemien» var sykdom i hjerteklaffene vanligste årsak til hjertesykdom. Senere har tidligere gjennomgått hjerteinfarkt og høyt blodtrykk vært viktige årsaker til hjertesvikt og atrieflimmer. Bedre overlevelse etter hjerteinfarkt og bedre behandling av både hjertesvikt og atrieflimmer har bidratt til at mange lever lenge med hjertesvikt og atrieflimmer (Fröhlich et al., 2019; Vinter et al., 2020).

Framskrivninger fra «The Global Burden of Disease Study 2021» viste en fortsatt nedgang i hjerte- og kardødeligheten globalt, men at den kraftige nedgangen i den aldersstandardiserte dødelighetsraten som tidligere har blitt sett har vært forventet å avta etter pandemien (Vollset et al., 2024).

Fortsatt dør flere menn enn kvinner av iskemisk hjertesykdom inkludert akutt hjerteinfarkt. Litt flere kvinner enn menn dør av sykdom hvor høyt blodtrykk (hypertensjon), hjerneslag, og ledningsforstyrrelser i hjertet er underliggende dødsårsak (figur 12).

Figur 12. Fordeling av ulike hjerte- og karsykdommer som underliggende dødsårsak

Vi ser en betydelig nedgang i dødelighet for akutt hjerteinfarkt over tid i begge aldersgruppene; både i gruppen under 75 år og i gruppen 75 år og eldre, se figur 13 og 14.

Vi følger spesielt nøye med på dødsfall i aldersgruppen under 75 år. Død av ikke-smittsomme sykdommer (hjerte- og karsykdom, kreft, diabetes og kroniske lungesykdommer) i denne aldersgruppen omtales som «for tidlige» dødsfall, som man spesielt ønsker å forebygge (figur 14).

Menn har høyere risiko for å dø av hjerteinfarkt enn kvinner. Imidlertid har kjønnsforskjellene for dødeligheten i aldersgruppen over 75 år avtatt betydelig siden 2000.

For hjerneslag, se figur 15 og 16 under.

Behandlingen av hjerneslag har gjort store fremskritt de siste tiårene. Som for akutt hjerteinfarkt er det også for hjerneslag en betydelig nedgang i den aldersstandardiserte dødelighetsraten. Nedgang i nye tilfeller av hjerteinfarkt og hjerneslag bidrar også til nedgang i dødelighet av hjerte- og karsykdommer.  

Hjerte- og karsykdommer har lenge vært den sykdomsgruppen som fører til flest dødsfall når vi ser på alle aldersgrupper samlet. Fra 2017 er imidlertid kreft sett samlet en hyppigere dødsårsak (Dødsårsaker i Norge 2024).

Forskjeller i dødelighet mellom regioner

Historisk sett har Nord-Norge, og særlig Finnmark, hatt høyere hjerte- og kardødelighet enn landsgjennomsnittet. Dødeligheten har vært lavest på Vestlandet. Dette har i dag jevnet seg mer ut, men i 2024 er det likevel fortsatt Nord-Norge som har den høyeste, og Vestlandet den laveste hjerte-kar dødeligheten blant gruppen under 75 år (figur 17).

Figur 17. Dødelighet av hjerte- og karsykdom 0-74 år per helseregion

Risikofaktorer og forebygging

Sykdomsbyrden i Norge domineres av de ikke-smittsomme sykdommene, anført av kreft og hjerte- og karsykdom. De viktigste risikofaktorene for hjerte- og karsykdom, høyt blodtrykk, høyt kolesterol og blodglukose, fedme, røyking og andre levevaner er i stor grad påvirkbare.

Selv om dødeligheten har gått ned de siste tiårene, er hjerte- og karsykdommer fortsatt en av de viktigste årsakene til sykdom og død i Norge. Flere lever også med hjerte- og karsykdom, både fordi vi blir eldre og fordi flere overlever hjerteinfarkt og hjerneslag. Dette gjør imidlertid ikke forebygging mindre viktig.

Hvor mye kan forebygges?

Minst halvparten av hjerte‑ og karsykdomshendelser, og det store flertallet av for tidlige hjerteinfarkt, kan forebygges gjennom å gjøre noe med de påvirkbare risikofaktorene (Magnussen et al., 2023; Yusuf et al., 2004). Tromsøundersøkelsen har vist at omtrent to tredeler av nedgangen i førstegangs hjerteinfarkt fram til 2008 skyldes redusert kolesterol, mindre røyking og lavere blodtrykk (Mannsverk et al., 2016). Samlet endring i risikofaktorer i perioden 1995-2012 er beregnet til å forklare over halvparten av nedgangen i førstegangstilfeller av hjerneslag som skyldes blodpropp (Vangen-Lønne et al., 2017). Forebyggingspotensialet for hjerte- og karsykdommer er dermed stort. Samtidig er det viktig å følge utviklingen i alle risikofaktorene over tid ettersom for eksempel økende forekomst av fedme og diabetes potensielt kan dempe den positive trenden. Endringer i risikofaktorene kan også påvirke hvilke hjerte- og karlidelser som befolkningen blir mest utsatt for i tiden fremover (Hopstock et al., 2022; Wilsgaard et al., 2020). Tilrettelegging for god helseadferd gjennom hele livsløpet er derfor viktig for å redusere risikoen for senere sykdom (Hardy et al., 2015).

Bedre undersøkelsesmetoder og bedre behandling for sykdom og risikofaktor for sykdom har utvilsomt også vært viktig for nedgangen i dødeligheten av hjerte- og karsykdommer. Viktige fremskritt er nye legemidler i behandling og primær- og sekundærforebygging, bedre ikke-medikamentelle behandlingsmetoder, slik som utblokking av kranspulsårer i hjertet, og bedret logistikk for raskere akutthjelp (Di Chiara & Vanuzzo, 2009; Ford et al., 2007; Mensah et al., 2017).

Risikomodeller som NORRISK 2 sammenfatter sentrale faktorer som alder, kjønn, blodtrykk, kolesterol og røykevaner for å estimere risiko for hjerteinfarkt og hjerneslag i befolkningen. Tilleggsfaktorer som pågående blodtrykksbehandling, familiær forekomst og lavt high density lipoprotein (HDL)-kolesterol kan også inkluderes. Slike modeller gir et viktig kunnskapsgrunnlag for prioritering i helsetjenesten, og for utvikling av effektive forebyggingsstrategier (Nilsen et al., 2021; Rajendran et al., 2023).

Les mer:

• Kalkulator for hjerterisiko (Helsedirektoratet)
• NORRISK 2 - 10-års risiko for akutt hjerneslag eller hjerteinfarkt

Påvirkbare risikofaktorer

Risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer deles inn i påvirkbare risikofaktorer, de som kan endres, og de ikke-påvirkbare risikofaktorene (Visseren et al., 2021; WHO, 2026).

Klinisk målte risikofaktorer

Høyt blodtrykk

• Det har vært en nedgang i andelen med høyt blodtrykk siden midten av 1980-tallet og frem til 2019, viser tall fra Nord-Trøndelag og Tromsø. Vi har ikke oppdatert informasjon om utviklingen av høyt blodtrykk i andre fylker (Folkehelseinstituttet, 2021a).
• Høyt blodtrykk er en av de viktigste forebyggbare risikofaktorene for sykdomsbyrde og for tidlig død i Norge. Høyt blodtrykk øker blant annet risikoen for hjerteinfarkt, hjerneslag, hjertesvikt, atrieflimmer og andre arytmier, aortaaneurisme og annen karsykdom.
• I tillegg er det knyttet til kognitiv svikt, demens, nyresvikt, synsskade og annen organskade (Vasan et al., 2022), noe som samlet kan gi betydelig redusert funksjon og livskvalitet (World Health Organization, 2025).
• WHO anslår at rundt en tredjedel av voksne nordmenn mellom 30 og 79 år har høyt blodtrykk, om lag halvparten får behandling, mens kun én av tre har god blodtrykkskontroll (NCD Risk Factor Collaboration 2021).
• Høyt blodtrykk er lett å måle og som regel enkelt å behandle, så det ligger et stort forebyggingspotensial i bedre blodtrykkskontroll (World Health Organization, 2025).
• Høyt blodtrykk gir ofte ingen symptomer.

Les også: Høyt blodtrykk (indikator 11) – Indikatorer for ikke-smittsomme sykdommer 

Høyt kolesterol

• Det har vært en nedgang i andelen med høyt kolesterol siden midten av 90-tallet i Nord-Trøndelag og i Tromsø (Folkehelseinsituttet). Vi har ikke oppdatert informasjon om utviklingen av høyt kolesterol i andre fylker (Folkehelseinstituttet, 2021b).
• Total kolesterol måles med en blodprøve og informasjonen blir sikrere dersom også low density lipoprotein (LDL) – og HDL- kolesterol, samt triglyserid måles samtidig.
• Langvarig høyt LDL-kolesterol i blodet øker sjansen for åreforkalkning og tilstoppende blodårer som, avhengig av hvor i kroppen tilstoppingen skjer, kan gi blant annet hjerteinfarkt og hjerneslag (Ference et al., 2017).
• Røyking, diabetes og andre faktorer kan fremskynde prosessen med åreforkalkning og tilstoppende blodårer (Soehnlein et al., 2025).
• Et høyt kolesterolnivå gir i seg selv ikke symptomer.
• Det er estimert at 25 000 nordmenn har arvelig høyt kolesterol (Familiær Hyperkolesterolemi), der litt under halvparten ikke vet de har det (Nasjonalt kvalitets- og kompetansenettverk for familiær hyperkolesterolemi, 2015). Disse har spesielt høy risiko for hjerte- og karsykdom, allerede fra ung alder (Mundal et al., 2018).

Les også: Høyt kolesterol (indikator 17) - Indikatorer for ikke-smittsomme sykdommer

Fedme

• Andelen voksne som har fedme (kroppsmasseindex ≥ 30 kg/m²) har økt siden midten av 1980-tallet (Folkehelseinstituttet, 2021c).
• Fedme er hos mange en kronisk tilstand som er viktig å forebygge og behandle tidlig, da alvorlig fedme er assosiert med mange følgetilstander som hjerte- og karsykdom, søvnapnoe, artrose, type-2-diabetes og et forkortet liv (Kitahara et al., 2014), og er knyttet til økt risiko for kreft, i tillegg til smerte og andre muskel- og skjelettplager.
• Fedme kan også påvirke de øvrige kliniske risikofaktorene for hjerte- og karsykdommer som høy blodglukose, høyt blodtrykk og fettstoffer i blodet (Nilsen et al., 2019; World Health Organization, 2021).

Les også:

• Overvekt og fedme i Folkehelserapporten
• Overvekt og fedme blant voksne (indikator 14) - Indikatorer for ikke-smittsomme sykdommer 

Diabetes

• Andelen som lever med type 2-diabetes i aldersgruppen 30-89 år økte fra 5,5 prosent i 2009 til 7,6 prosent i 2021 (Hindenes et al., 2026). Tilsvarende er også sett fra Tromsøundersøkelsen (Stene et al., 2021)).
• Personer med diabetes har minst to ganger høyere risiko for hjerteinfarkt, hjerneslag og å dø av hjerte- og karsykdommer sammenlignet med personer uten diabetes og vil kunne få hjerte- og karsykdom i yngre alder enn andre uten diabetes (Rabanal et al., 2021; Sattar et al., 2023).
• Høyt nivå av blodglukose over tid sammen med blant annet forhøyet kolesterolnivå er viktige forklaringsfaktorer til den økte risikoen for hjerte- og karsykdommer hos personer med diabetes (Flora & Najak, 2019).

Les også:  Diabetes i Folkehelserapporten

Levevaner

Levevaner er bærebjelken i forebygging av hjerte- og karsykdommer (Visseren et al., 2021).
I praksis er det samme råd om levevaner uavhengig om du har økt risiko for sykdom eller allerede har hatt en hjerte- og karsykdom. Gunstige endring i levevaner kan også ha en positiv effekt på behandling av sykdom.

Tobakk

• Om lag 8 prosent av menn og 7 prosent av kvinner i befolkningen i Norge røyker daglig (Folkehelseinstituttet, 2025).
• Røyking er en viktig risikofaktor for åreforkalkning, hjerteinfarkt og hjerneslag (Messner & Bernhard, 2014).
• Røyking kan blant gi økt stress for hjerte og bidra til ødeleggelse av blodårene. Den ødeleggende effekten av røyking forsterkes hvis man i tillegg har høye nivåer av andre kliniske risikofaktorer som høye nivåer av kolesterol, blodglukose og blodtrykk (Messner & Bernhard, 2014; Parmar et al., 2023).
• Høyt forbruk øker risikoen, men selv et lavt sigarettforbruk er forbundet med økt risiko for hjerteinfarkt (Folkehelserapporten (tobakk), 2026).
• Snusing kan påvirke blodtrykk og dødelighet etter hjerte- og karsykdom (Dennison Himmelfarb et al., 2025)).

Les også:

• Røyking, snus og e-sigaretter i Folkehelserapporten.  
• Tobakksbruk blant voksne (indikator 10) - Indikatorer for ikke-smittsomme sykdommer

Kosthold

• Ifølge den globale sykdomsbyrdestudien kan 4 millioner hjerte-kar relaterte dødsfall i verden, og 2000 dødsfall i Norge knyttet til hjerte- og karsykdommer tilskrives kostholdsfaktorer (GDB, 2025; Lee et al., 2026).
• De nasjonale kostrådene er råd for å forebygge hjerte- og karsykdom og andre ikke-smittsomme sykdommer (Helsedirektoratet, 2024).
• Høyere etterlevelse av kostråd tilsvarende de norske kostrådene (Helsedirektoratet, 2024) er knyttet til færre nye hjerte-kar tilfeller eller død av hjerte- og karsykdom (Pitt et al., 2026; Sjöblom et al., 2024).
• De nasjonale kostrådene ligner også andre kostholdsmønstre som har vist seg å redusere forekomsten av hjerte- og karsykdommer, slik som middelhavskostholdet (Estruch et al., 2018), DASH-dietten og et i hovedsak plantebasert kosthold (Visseren et al., 2021).
• Både innholdet av mettet fett, salt og tilsatt sukker, samt graden av prosessering i mat, kan påvirke risikoen for hjerte- og karsykdom (Guasti et al., 2026; Juul & Bere, 2024; Lichtenstein et al., 2026; Nordic Council of Ministers, 2023).
• Helsedirektoratets kostråd fremhever ett råvarebasert kosthold: «Det er enklere å følge kostrådene når kostholdet baseres på råvarer som frukt, grønnsaker, belgvekster, fullkorn og rene stykker av fisk eller kjøtt og maten lages fra bunnen av» (Helsedirektoratet, 2024).
• Det er ikke vitenskapelig grunnlag for å si at alkohol, selv i små mengder, er godt for hjertet (Arnesen, 2018; Thelle & Grønbæk, 2024).

Les også: Kosthold i Folkehelserapporten

Fysisk aktivitet

• Fysisk aktivitet bidrar til bedre funksjon i hjerte og blodårer, og kan hjelpe å få ned nivået av de kliniske risikofaktorene høyt blodtrykk, blodglukose og kolesterol (Grimsmo, 2023; Visseren et al., 2021).
• De europeiske retningslinjene for forebygging av hjerte- og karsykdommer (Visseren et al., 2021) tilsvarer nasjonale retningslinjer for råd om fysisk aktivitet (Helsedirektoratet, 2026).
• Forskning viser best effekt på økt livslengde dersom de som er stillesittende/beveger seg lite til å begynne å bevege seg litt mer (Ekelund et al., 2026; Wisløff et al., 2006).

Les også: Fysisk aktivitet i Folkehelserapporten

Depresjon

• Depresjon kan ha betydning for risikoen for hjerteinfarkt. Personer med depresjon har økt risiko for senere hjerteinfarkt (Panoutsopoulou et al., 2026). 
• Etter et hjerteinfarkt er det risiko for psykisk belastning og depresjon (Levine et al., 2025).

Sosialt, søvn og stress

• Andre faktorer som er knyttet til redusert risiko for hjerte- og karsykdommer, er gode relasjoner, lite kronisk stress og nok søvn (7-8 timer) (Visseren et al., 2021).

Risikofaktorer for hjerte- og karsykdom er også felles risikofaktorer for andre sykdommer. Tobakksbruk, alkoholbruk, fysisk inaktivitet og usunt kosthold er felles risikofaktorer for de ikke-smittsomme sykdommene; kreft, hjerte- og karsykdom, kronisk lungesykdom og diabetes (les mer: Indikatorer for ikke-smittsomme sykdommer knyttet til den nasjonale og globale NCD-strategien)

Ikke-påvirkbare risikofaktorer

Alder

En av de viktigste ikke-påvirkbare risikofaktorene er alder. Jo eldre man blir, desto lenge har blodårer og hjerte vært utsatt for belastning som blodtrykk, blodglukose og kolesterol. Over tid øker dette sannsynligheten for åreforkalkning og risikoen for hjerteinfarkt og hjerneslag. Alder i seg selv er altså en sterk indikator på risiko, uavhengig av levevaner og nivå av risikofaktorer (Selmer et al., 2008).

Kjønn

Menn får i gjennomsnitt hjerte- og karsykdom tidligere i livet enn kvinner. Kjønn påvirker både når sykdom oppstår, og hvordan den arter seg (Visseren et al., 2021). Graviditet er en stresstest for kvinners hjerte, og svangerskapskomplikasjoner kan påvirke framtidig risiko for hjerte- og karsykdom. Tilstander som svangerskapsforgiftning, svangerskapsdiabetes og forhøyet blodtrykk i graviditeten er markører for økt risiko for høyt blodtrykk, diabetes og hjerte- og karsykdom også senere i livet (De Backer et al., 2025; Rajendran et al., 2023).

Arv og familiehistorie

Har man nære slektninger som har fått hjerteinfarkt eller hjerneslag før 60 års alder, kan man ha en arvelig disposisjon som øker hjerte-kar risikoen (Selmer et al., 2008).

Andre risikofaktorer

Etnisitet

Etnisk bakgrunn kan påvirke risikoen. Personer med opphav fra enkelte regioner, for eksempel Sør-Asia eller deler av Afrika og Karibia, har i mange studier vist høyere forekomst av høyt blodtrykk, diabetes og hjerte- og karsykdom enn ellers i befolkningen. Dette skyldes ikke bare gener, men også forskjeller i miljø, levekår, migrasjonserfaringer, stress og hvordan helsevesenet møter ulike grupper (Patel et al., 2022; Rabanal et al., 2013; Rabanal et al., 2015).

Utviklingen i ulike grupper

Kjønnsforskjeller

Hjerte- og karsykdom rammer både menn og kvinner. Kvinner rammes gjennomsnittlig i høyere alder enn menn. Median alder ved hjerteinfarkt for menn er 69 år og for kvinner 76 år. For hjerneslag er median alder 75 år for menn og 78 år for kvinner. For atrieflimmer er gjennomsnittsalderen ved førstegangs tilfelle 72 år for menn og 79 år for kvinner. Kvinner får altså hjerteinfarkt, hjerneslag og atrieflimmer gjennomsnittlig 7 år, 3 år og 7 år senere enn menn (Kjerpeseth et al., 2021; Varmdal et al., 2025).

Antall brukere av legemidler for hjerte- og karsykdom var nær 1,4 millioner i 2025. Blant disse var 51 prosent menn og 49 prosent kvinner. Det var altså nesten like mange kvinner som menn som brukte legemidler for å forebygge eller behandle hjerte- og karsykdom. Kjønnsfordelingen er ulik i ulike aldersgrupper. I aldersgruppene opp til og med 35-39 år er det flest kvinner. I gruppen 40-44 år til 75-79 år er det flest menn, og fra 80 år og opp er det flest kvinner (Se: Legemidler ved hjerte- og karsykdommer i FHI Statistikk).

Menn har høyere dødelighet av hjerte- og karsykdommer sammenlignet med kvinner, se figur 11.
En høyere andel blant menn legges inn med førstegangstilfelle av hjerteinfarkt, hjerneslag, atrieflimmer eller hjertesvikt, sammenlignet med kvinner. For begge kjønn har vi sett en nedgang i dødeligheten av hjerte- og karsykdommer og førstegangsinnleggelser av hjerteinfarkt, hjerneslag og hjertesvikt (se figur 7-10). 

En studie fra Tromsøundersøkelsen viste høyere risiko for førstegangshjerteinfarkt for menn sammenlignet med kvinner, og undersøkte om risikofaktorer som blodtrykk og kolesterol kunne forklare disse kjønnsforskjellene, men fant ingen god forklaring (Albrektsen et al., 2016).

Sosiale helseforskjeller

Det er tydelige sosiale ulikheter i både forekomst og forløp av hjerte- og karsykdom. Det er store forskjeller mellom lavt og høyt utdannede i antall førstegangstilfeller av akutt hjerteinfarkt. Personer med lav utdanning rammes oftere av hjerteinfarkt (Igland, 2014b). Andelen som lever med kronisk hjerte- og karsykdom er klart høyere blant personer med kort utdanning (figur 18) (Foreløpige analyser NCDNOR forskningsprosjekt; Hetland et al., 2026).

I tillegg har denne gruppen dårligere prognose: De har høyere dødelighet etter infarkt, større risiko for å dø av hjerteinfarkt og angina utenfor sykehus, samt høyere forekomst av alvorlige komplikasjoner som hjertesvikt (Igland, Vollset, Nygård, Sulo, Ebbing, et al., 2014; Igland, Vollset, Nygård, Sulo, Sulo, et al., 2014; Sulo et al., 2016). Blant pasienter innlagt med førstegangs akutt hjerteinfarkt får de med høyere utdanning oftere avansert diagnostikk, som koronar angiografi (Sulo et al., 2016). Også ved hjertesvikt og atrieflimmer er dødeligheten etter sykehusinnleggelse høyere blant lavt utdannede (Akerkar et al., 2017; Sulo et al., 2020).

Risikofaktorer er tilsvarende sosialt skjevt fordelt, med høyere forekomst av ugunstige nivåer blant personer med lav utdanning og inntekt (Eggen et al., 2014; Ernstsen et al., 2012; Hetland et al., 2024), noe som forklarer en betydelig del av ulikhetene i dødelighet (Ariansen et al., 2019).

Over tid har det vært en betydelig nedgang i både dødelighet og sykelighet av hjerte- og karsykdommer i alle utdanningsgrupper. Samtidig har sykdommene lenge vært en hoveddriver for sosiale ulikheter i dødelighet, senere supplert av andre sykdommer med felles risikofaktorer, som KOLS og lungekreft (Strand et al., 2014). Utdanningsforskjeller i dødelighet økte fra 1960-tallet, men siden 1990-tallet har de blitt redusert i absolutte tall i Norge og Europa (Mackenbach et al., 2016; Mackenbach et al., 2015; Strand et al., 2010; Strand et al., 2014), blant annet som følge av bedring i risikofaktorer i befolkningen generelt (Ariansen et al., 2019). Nyere studier viser imidlertid at lavt utdannede i yngre fødselskull ikke har hatt samme gunstige utvikling som tidligere generasjoner (Long et al., 2023).

Figur 18. Hjerte- og karsykdom etter utdanning

Røyking viktig årsak til utdanningsforskjeller i hjerte- og karsykdom

Hjertesykdom, KOLS og lungekreft er sykdommer hvor røyking er en viktig risikofaktor. Forskjellige røykevaner i grupper med lav og høy utdanning er trolig en spesielt viktig årsak til de sosiale forskjellene i dødelighet i Norge (Ariansen et al., 2019; Mackenbach et al., 2016; Strand et al., 2010; Strand et al., 2014). Nedgang i røyking vil derfor gi bedre folkehelse, spesielt i grupper med lav utdanning.

Også andre risikofaktorer har betydning for utdanningsforskjellene i hjerte og -karsykdom. I tillegg til å røyke mindre, er høyt utdannede mer fysisk aktive, har lavere blodtrykk og har sjeldnere fedme sammenlignet med lavt utdannede. Dette viser tall fram til 2008 i Helseundersøkelsen i Nord Trøndelag (HUNT) og Tromsøundersøkelsen (Eggen et al., 2014; Ernstsen et al., 2012). Utdanningsforskjeller i disse risikofaktorene forklarer en stor del av utdanningsforskjellene i dødelighet av hjerteinfarktsykdom (Ariansen et al., 2019; Strand & Tverdal, 2004).

Hjerte- og karsykdommer blant innvandrere i Norge

Det er betydelige forskjeller i risiko for hjerteinfarkt mellom grupper med ulik innvandrerbakgrunn, sammenlignet med den den norske majoritetsbefolkningen:

• Menn med opprinnelse fra Sør-Asia, for eksempel Pakistan og Sri Lanka, har om lag dobbelt så høy risiko som menn i den norske majoritetsbefolkningen
• Menn fra tidligere Jugoslavia og Midtøsten har i underkant av 50 prosent høyere risiko enn menn i den norske majoritetsbefolkningen
• Samtidig finnes det innvandrergrupper med lavere risiko for hjerteinfarkt sammenlignet med menn i den norske majoritetsbefolkningen, blant annet menn fra østasiatiske land, som for eksempel Kina. Også innvandrere fra Afrika har lavere risiko.

Det er også en tilsvarende forskjeller i bruken av kolesterolsenkende legemidler. Gruppene med høyest risiko for hjerteinfarkt, for eksempel menn med sør-asiatisk bakgrunn har også størst andel legemiddelbrukere (Maduoma, 2026; Rabanal et al. 2025).

Et lignende mønster ser man blant kvinner, både når det gjelder risiko for hjerteinfarkt og bruk av kolesterolsenkende legemidler.Forskjellene i risiko for slag er klart mindre uttalt enn for hjerteinfarkt (Rabanal et al., 2025). Når det gjelder risikofaktorer, har noen innvandrergrupper lavere andel med forhøyet blodtrykk og med røyking, særlig hos kvinner.Dette motvirkes av økt tendens til overvekt, fysisk inaktivitet og diabetes i de samme gruppene (Kumar et al., 2009; Rabanal et al., 2013). Det er laget en egen risikomodell for innvandrere fra Sør-Asia og blant personer med diabetes for å beregne risiko for akutt hjerteinfarkt eller hjerneslag (Rabanal et al., 2021). Sørasiatisk etnisitet gir høyere risiko.

Les også: Helse i innvandrerbefolkningen

Internasjonale forskjeller

Tall fra det globale sykdomsbyrdeprosjektet viser at hjerte- og kardødeligheten har falt i alle europeiske land siden 1980-tallet, men at den fremdeles er betydelig høyere i Sentral- og Øst-Europa enn i Vest-Europa (Global Burden of Disease Study 2023 (GBD 2023)). Figur 19 sammenligner dødeligheten fra hjerte- og karsykdom i Vest-, Sentral- og Øst-Europa med nivået i Norge fra 1980-2023 når det justeres for forskjeller i alderssammensetning ved bruk av aldersstandardiserte rater.

Figur 19. Hjerte- og karsykdom i Europa

Fra 1980 og frem til i dag har dødeligheten  hjaverte- og karsykdom i Norge fulgt samme utvikling som i Vest-Europa (figur 19). I Norden har Finland høyest dødelighet fra hjerte- og karsykdom, mens Norge sammen med Danmark har lavest dødelighet.

Tall fra 2023 viser at omtrent en tredjedel (31,9 prosent) av alle dødsfall i verden skyldes hjerte- og karsykdommer. I Norge er tilsvarende andel 25,6 prosent. Iskemisk hjertesykdom (14,8 prosent av alle dødsfall globalt; 11,4 prosent i Norge) og hjerneslag (11,3 prosent av alle dødsfall globalt; 6,4 prosent i Norge) er de to ledende årsakene til dødsfall innen hjerte- og karsykdom (Global Burden of Disease Study 2023 (GBD 2023)).

Utfordringer i folkehelsearbeidet framover

Selv om det har vært en gunstig utvikling i dødeligheten og nedgang i antall nye tilfeller av hjerteinfarkt, er hjerte- og karsykdommer fortsatt et stort folkehelseproblem. Hjerte- og karsykdom er den viktigste årsak til tapte leveår for både menn og kvinner, og vil også være det i mange år fremover. Befolkningen blir eldre, og risikoen øker betydelig med alder. Frem til nå har forbedring i folkehelsen gjennom økt levealder i stor grad blitt påvirket av nedgangen i dødelighet av hjerte- og karsykdom før fylte 75 år.  Etter hvert vil vi i større grad se nedgang i dødeligheten også etter 75 år.   Mange lever med symptomer eller sykdom, og helsetjenesten bruker mye ressurser på diagnostisering, behandling og kontroll. Man kan forvente at omfanget av dette vil øke med flere eldre, og at disse vil være en sammensatt gruppe hvor noen har få symptomer og andre har flere kroniske sykdommer i tillegg til hjerte- og karsykdom. Om utviklingstrekkene fortsetter, vil andelen med atrieflimmer og hjertesvikt trolig vil øke, mens hjerteinfarkt og slag vil fortsatt reduseres.

Fortsatt er det slik at hovedtyngden av ressursene i dagens helsevesen til behandling av etablert sykdom, mens mindre enn 5 prosent brukes på forebyggende og helsefremmende tiltak (OECD, 2023). Dette står i kontrast til dokumentasjonen som viser at betydelige samfunnsøkonomiske og helsemessige gevinster kan oppnås gjennom tiltak som fremmer sunnere levevaner (Helsedirektoratet, 2016).

De sosiale forskjellene i hjerte- og karsykdommer er et uttrykk for forebyggingspotensial i befolkningen. Forskjellene mellom sosiale grupper skyldes i hovedsak forskjeller i etablerte risikofaktorer for hjerte- og karsykdom som røyking, fysisk inaktivitet, usunt kosthold, høyt blodtrykk, fedme, diabetes og lipider som kolesterol (Ariansen et al., 2019; Strand & Tverdal, 2004). Monitorering av kliniske risikofaktorer i befolkningen er derfor et prioritert område som del av EU sin Safe Hearts Plan for tidlig oppdagelse og forebygging av hjerte- og karsykdom (European Commission, 2025).

I forebyggingsarbeidet vil virkemidler som er rettet mot hele befolkningen og som når alle likt være med på å utjevne sosiale forskjeller i helse, slik som røykeloven. Mye tyder på at selv om reduksjonen av dagligrøyking i befolkningen har hatt stor betydning for nedgangen i dødelighet for hjerte- og karsykdom, har det vært en større nedgang blant grupper med høy utdannelse (Vedøy, 2023). Det er sannsynlig at det er et stort uutnyttet potensial i andre strukturelle tiltak som kan forbedre kostholdet og øke det fysiske aktivitetsnivået i befolkningen (Helsedirektoratet, 2018). Andre årsaker enn tobakk vil etter hvert få større betydning. Og det vil være viktig i det forebyggende arbeidet å følge med på både utviklingen generelt i befolkningen, men også den sosiale fordelingen.

Se rapport fra Helsedirektoratet: Reduksjon i ikke-smittsomme sykdommer

Hjerte- og karsykdommer må ses både som en egen sykdomsgruppe og som del av den bredere NCD-utfordringen. Felles risikofaktorer gjør at forebyggende tiltak kan gi brede folkehelsegevinster.  Dette blir særlig viktig i en aldrende befolkning, der flere vil kunne leve lenge med sykdommen, og der den samlede sykdomsbyrden kan øke selv om risikoen for den enkelte går ned. Norge har sluttet seg til WHOs mål for å bekjempe ikke-smittsomme sykdommer, som er videreført i FNs Bærekraftsmål om helse. Det globale målet er å redusere tidlige dødsfall (før 70 år) av ikke-smittsomme sykdommer med 33 prosent innen 2030, sammenliknet med 2015. Tiltak rettet mot hjerte- og karsykdommer må derfor ses i en større sammenheng hvor de får bredere betydning for folkehelsen (United nations Assocation of Norway).

Datagrunnlag

Dødeligheten og forekomsten av hjerte- og karsykdommer er beskrevet ved hjelp av statistikk fra Dødsårsaksregisteret, Hjerte- og karregisteret og det globale sykdomsbyrdeprosjektet; Global Burden of Disease Study (GBD), i tillegg til statistikk fra primærhelsetjenesten om antall pasienter som har vært i kontakt med fastlege, legevakt, fysioterapeut og kiropraktor grunnet hjerte- og karsykom i løpet av et år, som er presentert i Folkehelsestatistikk . Årlig antall pasienter innlagt i sykehus eller som mottok poliklinisk behandling med en hjerte- og karsykdom som hoveddiagnose er hentet fra Hjerte- og karregisteret. Tall for legemiddelbruk er hentet fra Legemiddelregisteret. GBD 2023-estimater er hentet fra GBD sin databank.

Utvikling over tid for nye tilfeller av hjerte- og karsykdommer er basert på tall fra Hjerte- og karregisteret, som har oppdaterte tall fra 2012 til og med 2024. 

Det har vært en endring i krav for inklusjon av visse hjerte- og karsykdommer i Hjerte- og karregisteret siden siste rapport. For flere tilstander, nå kreves et minimum av enten 1 sykehusinnleggelse eller 2 polikliniske besøk for å oppfylle kriteriene. For noen tilstander er Z50-koden inkludert som en eksklusjonskriterium, da det indikerer en tidligere eksisterende tilstand. Se Hjerte- og karregisteret i FHI Statistikks statistikkbank for mer detaljer under Om dataene.