Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Hjerte- og karsykdommer»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Hjerte- og karsykdommer

Hjerte- og karsykdommer i Norge

Både dødeligheten og det årlige antallet førstegangstilfeller av hjerteinfarkt går ned. Men fortsatt er det en femtedel av den norske befolkningen som får forebyggende behandling mot eller lever med en hjerte- og karsykdom.

Både dødeligheten og det årlige antallet førstegangstilfeller av hjerteinfarkt går ned. Men fortsatt er det en femtedel av den norske befolkningen som får forebyggende behandling mot eller lever med en hjerte- og karsykdom.


Siden 1970 har det vært en sterk nedgang i dødeligheten av hjerte- og karsykdommer. Årsaker til dette er blant annet at færre røyker, at blodtrykket og kolesterolet har gått ned, gunstige kostholdsendringer, og bedre behandling. Illustrasjon: Folkehelseinstituttet/fetetyper.no.
Siden 1970 har det vært en sterk nedgang i dødeligheten av hjerte- og karsykdommer. Årsaker til dette er blant annet at færre røyker, at blodtrykket og kolesterolet har gått ned, gunstige kostholdsendringer, og bedre behandling. Illustrasjon: Folkehelseinstituttet/fetetyper.no.

Hovedpunkter

  • Om lag 200 000 pasienter ble årlig innlagt i sykehus eller mottok poliklinisk behandling med en hjerte- og karsykdom som hoveddiagnose.
  • Om lag 10 000 behandles årlig for hjerteinfarkt på sykehus eller poliklinikk. 11 000 behandles for hjerneslag, 30 000 for atrieflimmer og 20 000 for hjertesvikt.
  • Om lag en femtedel av hele befolkningen lever i dag med etablert hjerte- og karsykdom, eller har høy risiko for slik sykdom.
  • Nær 1,2 millioner nordmenn bruker legemidler for å forebygge eller behandle hjerte- og karsykdom.
  • Årlig antall førstegangs hjerteinfarkt per 100 000 innbyggere går ned. Av de som rammes, er det færre som får et alvorlig infarkt.
  • Nedgang i røyking, kolesterol, systolisk blodtrykk og bedre behandling forklarer en stor del av nedgangen i antall førstegangs hjerteinfarkter.
  • I grupper med lav utdanning er det en høyere andel som rammes av hjerteinfarkt enn i grupper med høyere utdanning.

Om hjerte- og karsykdommer

De vanligste hjerte- og karsykdommene er hjertekrampe (angina pectoris), hjerteinfarkt, hjerneslag, atrieflimmer og hjertesvikt, og det er disse sykdommene som er omtalt her.

Iskemisk hjertesykdom er en samlebetegnelse for hjerteinfarkt og angina pectoris (hjertekrampe). Sykdommen skyldes i hovedsak aterosklerose, en prosess som gir fettavleiring, innsnevring og tilstopping (blodpropp eller trombose) av blodåreveggen. Iskemisk betyr mangel på oksygen. Hjerteinfarkt og hjertekrampe skyldes at blodpropp eller trange blodårer stenger helt eller delvis for blodtilførselen, og dermed oksygentilførselen i en del av hjertemuskelen. Hvis blodtilførselen blokkeres for lenge, vil en del av hjertemuskelen dø, og dette er selve hjerteinfarktet.

Hjerneslag kan skyldes en blødning eller en tilstopping av blodårer i hjernen. I vår del av verden er tilstopping av blodårer den vanligste typen hjerneslag. I Norge utgjør tilstopping av en eller flere blodårer 85 prosent av hjerneslagstilfellene (Norsk hjerneslagsregister).

Atrieflimmer (forkammerflimmer) er en hjerterytmeforstyrrelse. Normal hjerterytme er regelmessig og styres av elektriske signaler fra en pulsdanner (sinusknuten) i hjertet. Ved atrieflimmer oppstår det kaotiske elektriske signaler i hjertets forkamre. Samtidig er det helt tilfeldig hvilke elektriske impulser som ledes videre fra forkamrene over til hovedkamrene. Dette fører til at hovedkamrene slår uregelmessig, som gir en uregelmessig og ofte rask puls. Hos personer 65 år og eldre eller med risikofaktorer for hjerneslag, kan atrieflimmer forårsake at det dannes blodpropp inne i hjertet, og denne kan følge med blodet opp i hjernen og føre til en tilstopping av en eller flere blodårer i hjernen.

Hjertesvikt betyr at pumpefunksjonen til hjertet svikter, og at hjertet ikke klarer å pumpe blodet rundt i kroppen så godt som det skal. Dette skjer som regel fordi hjertet har blitt skadet eller svekket som følge av en annen medisinsk tilstand, som for eksempel gjennomgått hjerteinfarkt, høyt blodtrykk, diabetes eller lekkasje i hjerteklaffene.

De ulike hjerte- og karsykdommene kan virke inn på hverandre, blant annet ved at én sykdom er årsak til en annen. For eksempel er iskemisk hjertesykdom og høyt blodtrykk viktige årsaker til hjertesvikt og atrieflimmer. 

Datagrunnlag

Dødeligheten og forekomsten av hjerte- og karsykdommer er beskrevet ved hjelp av statistikk fra DødsårsaksregisteretHjerte- og karregisteret i tillegg til statistikk fra primærhelsetjenesten som er presentert i Norgeshelsa Statistikkbank. Årlig antall pasienter innlagt i sykehus eller som mottok poliklinisk behandling med en hjerte- og karsykdom som hoveddiagnose er hentet fra Hjerte- og karregisteret. Tall for legemiddelbruk er hentet fra Reseptregisteret.

Utvikling over tid for nye tilfeller av hjerte- og karsykdommer er basert på et forskningsprosjekt kalt Cardiovascular Diseases in Norway (CVDNOR) med data om utskrivingsdiagnoser fra alle landets sykehus i perioden 1994 – 2014 (Sulo, 2013a, 2018, Kjerpeseth 2021). Utviklingen for hjerteinfarkt er i tillegg basert på tall fra Hjerte- og karregisteret, som har oppdaterte tall fra 2012 til og med 2020. 

Dagens situasjon og utvikling over tid

For å beskrive situasjonen for hjerte- og karsykdommer i befolkningen må vi se på hvor mange som får disse sykdommene, hvor mange som lever med dem, og hvor mange som dør av dem. 

Antallet som behandles i helsetjenesten

Vi har et stort antall personer som får forebyggende behandling, eller som lever med en kronisk hjerte- eller karsykdom i Norge. Dette viser at det er et stort behov for oppfølging av pasienter både i primær- og spesialisthelsetjenesten.

Pasienter i primærhelsetjenesten:

  • I 2020 var om lag 483 000 personer i alderen 0–74 år i kontakt med fastlege eller legevakt grunnet hjerte- og karsykdom (Primærhelsetjenesten (KUHR). Det utgjorde nesten 10 prosent av befolkningen i denne aldersgruppen.

Pasienter i spesialisthelsetjenesten:

  • I 2020 ble over 200 000 pasienter innlagt i sykehus eller mottok poliklinisk behandling med en hjerte- og karsykdom som hoveddiagnose. Hjerte- og karsykdom rammet om lag 115 000 menn og 88 000 kvinner. Dette viser tall fra Hjerte- og karregisteret.
  • Nesten 10 000 pasienter med hoveddiagnose hjerteinfarkt, litt under 11 000 med hjerneslag, om lag 30 000 med atrieflimmer og om lag 20 000 med hjertesvikt ble innlagt på sykehus eller mottok poliklinisk behandling.
Tabell 1. Antall pasienter innlagt i sykehus eller med poliklinisk konsultasjon i spesialisthelsetjenesten i løpet av 2020 for hjerte-karsykdommer, utvalgte hoveddiagnoser. Iskemisk hjertesykdom omfatter her diagnosekodene ICD10 I20-I25. For andre definisjoner og statistikk, se Hjerte- og karregisterets statistikkbank.
Hoveddiagnose og antall pasienter 
Hjertesvikt  20 197
Atrieflimmer 30 270
Hjerneslag 10 875
Akutt hjerteinfarkt  9 959
Iskemisk hjertesykdom (hjerteinfarkt og
angina pectoris (hjertekrampe))*
 36 790*

*Herav ble 10 836 pasienter behandlet med utblokking av kransårene i hjertet

Legemiddelbrukere

Antall brukere av legemidler for hjerte- og karsykdom har økt over tid. Befolkningsvekst, økt andel eldre og bedre overlevelse etter hjerte- og karsykdom er faktorer som har bidratt til denne økningen. Legemidler mot høyt blodtrykk og høyt kolesterol er de vanligste.

  • Andelen i befolkningen som bruker minst ett legemiddel for å behandle eller forebygge hjerte- og karsykdom har økt fra 18 prosent i 2005 til 22 prosent i 2020. I 2020 var det nærmere 1,2 million brukere av slike legemidler, se figur 1
Figur 1. Antall og prosentandel i befolkningen som fikk utlevert minst ett legemiddel til behandling av hjerte- og karsykdom (ATC-gruppe C) i perioden 2005-2020. Antall brukere i 2020 var cirka 1,17 millioner (grønn kurve), noe som utgjør 22 prosent av befolkningen (blå kurve). Kilde: Reseptregisteret.
Figur 1. Antall og prosentandel i befolkningen som fikk utlevert minst ett legemiddel til behandling av hjerte- og karsykdom (ATC-gruppe C) i perioden 2005-2020. Antall brukere i 2020 var cirka 1,17 millioner (grønn kurve), noe som utgjør 22 prosent av befolkningen (blå kurve). Kilde: Reseptregisteret.

Andelen økte i alle aldersgrupper, se figur 2.

  • I aldersgruppen 70–74 år var det i 2020 to tredjedeler (66 prosent) som brukte legemidler for å behandle eller forebygge hjerte- og karsykdommer.
  • I aldersgruppen 40–44 år var andelen 10 prosent.
  • Blant de mellom 80 og 89 år, bruker tre firedeler (om lag 76 prosent) slike legemidler. Andelen kan være enda høyere siden tallene ikke inkluderer personer som bor i institusjon.    
  •  Andel brukere økte mest i de eldste aldersgruppene (75 år og eldre) fra 2005 til 2020.
  • Antall brukere økte mest for aldersgruppene fra 60 til 79 år. Dette henger sammen med at det har blitt flere eldre i befolkningen.

Tallene inkluderer legemidler for hjerte- og karsykdom (legemiddelgruppe C) som primært brukes til behandling av høyt blodtrykk (hypertensjon) eller høyt kolesterol hos pasienter med kjent hjerte- og karsykdom (sekundærprofylakse) eller for å forebygge hjerte- og karsykdom (primærprofylakse). Legemidler mot blodpropp er ikke inkludert (legemiddelgruppe B01), men de fleste som bruker slike legemidler bruker også minst ett hjerte- og karmiddel. 

Figur 2. Antall (stiplede linjer) og prosentandel brukere av hjerte- og karlegemidler (ATC-gruppe C) i årene 2005 og 2020, i femårige aldersgrupper (aldersgruppen 0-19 år er sammenslått). Reseptregisteret har ikke tall for hvor mange personer som behandles med legemidler i institusjon (for eksempel sykehjem). Tallene for legemiddelbruk hos de eldste aldergruppene vil derfor være høyere enn det som er vist i figuren. Kilde: Reseptregisteret.
Figur 2. Antall (stiplede linjer) og prosentandel brukere av hjerte- og karlegemidler (ATC-gruppe C) i årene 2005 og 2020, i femårige aldersgrupper (aldersgruppen 0-19 år er sammenslått). Reseptregisteret har ikke tall for hvor mange personer som behandles med legemidler i institusjon (for eksempel sykehjem). Tallene for legemiddelbruk hos de eldste aldergruppene vil derfor være høyere enn det som er vist i figuren. Kilde: Reseptregisteret.

Andelen økte for begge kjønn, se figur 3:

  • I aldersgruppene 45 år og eldre var det en litt høyere andel som brukte legemidler blant menn enn blant kvinner.
Figur 3. Prosentandel brukere av hjerte- og karlegemidler (ATC gruppe C) i 2020 fordelt på kjønn i femårige aldersgrupper (aldersgruppe 0-19 år er sammenslått). Reseptregisteret har ikke tall for hvor mange som behandles på institusjon (for eksempel sykehjem). Tallene for legemiddelbruk hos de eldste aldergruppene vil derfor være høyere enn det som er vist i figuren. Kilde: Reseptregisteret..
Figur 3. Prosentandel brukere av hjerte- og karlegemidler (ATC gruppe C) i 2020 fordelt på kjønn i femårige aldersgrupper (aldersgruppe 0-19 år er sammenslått). Reseptregisteret har ikke tall for hvor mange som behandles på institusjon (for eksempel sykehjem). Tallene for legemiddelbruk hos de eldste aldergruppene vil derfor være høyere enn det som er vist i figuren. Kilde: Reseptregisteret..

Spesielt er det mange som bruker legemidler mot høyt blodtrykk og høyt kolesterol. I perioden 2005–2020 økte både andelen som bruker blodtrykksmedisiner og andelen som bruker kolesterolsenkende midler. Økningen var spesielt stor i aldersgruppen 70-74 år og eldre for kolesterolsenkende legemidler.  

  • Blodtrykkssenkende legemidler: I aldersgruppen 70–74 år brukte 55 prosent slike midler i 2020, mens i gruppen 40–44 år var andelen 7 prosent.
Figur 4: Prosentandel brukere av legemidler til behandling av høyt blodtrykk i 2005 og i 2020. Reseptregisteret har ikke tall på hvor mange personer som behandles i institusjon (for eksempel sykehjem). Tallene for legemiddelbruk hos de eldste aldergruppene vil derfor være høyere enn det som er vist i figuren. Tallene inkluderer legemiddelgruppene C02 - Antihypertensiva, C03 - Diuretika, C07 - Betablokkere, C08 - Kalsiumantagonister, C09 - Midler med virkning på renin-angiotensinsystemet. Disse gruppene brukes i hovedsak (over 70 prosent ifølge beregninger fra Reseptregisteret) til blodtrykksbehandling (primær/sekundær profylakse). Kilde: Reseptregisteret.
Figur 4: Prosentandel brukere av legemidler til behandling av høyt blodtrykk i 2005 og i 2020. Reseptregisteret har ikke tall på hvor mange personer som behandles i institusjon (for eksempel sykehjem). Tallene for legemiddelbruk hos de eldste aldergruppene vil derfor være høyere enn det som er vist i figuren. Tallene inkluderer legemiddelgruppene C02 - Antihypertensiva, C03 - Diuretika, C07 - Betablokkere, C08 - Kalsiumantagonister, C09 - Midler med virkning på renin-angiotensinsystemet. Disse gruppene brukes i hovedsak (over 70 prosent ifølge beregninger fra Reseptregisteret) til blodtrykksbehandling (primær/sekundær profylakse). Kilde: Reseptregisteret.
  • Kolesterolsenkende legemidler: I aldersgruppen 70-74 år brukte 42 prosent slike midler i 2020, og i gruppen 40-44 år var andelen 3 prosent.
Figur 5: Prosentandel brukere av kolesterolsenkende legemidler i 2005 og i 2020. Reseptregisteret har ikke tall på hvor mange personer som behandles i institusjon (for eksempel sykehjem). Tallene for legemiddelbruk hos de eldste aldergruppene vil derfor være høyere enn det som er vist i figuren. Legemiddelgruppen C10 er inkludert. Kilde: Reseptregisteret.

 .
Figur 5: Prosentandel brukere av kolesterolsenkende legemidler i 2005 og i 2020. Reseptregisteret har ikke tall på hvor mange personer som behandles i institusjon (for eksempel sykehjem). Tallene for legemiddelbruk hos de eldste aldergruppene vil derfor være høyere enn det som er vist i figuren. Legemiddelgruppen C10 er inkludert. Kilde: Reseptregisteret.  .

Utvikling for ulike hjerte- og karsykdommer

Hjerteinfarkt

Antall førstegangstilfeller av hjerteinfarkt per 100 000 innbyggere per år har gått ned i perioden 2001 – 2014 (Sulo, 2013b, 2018). Tall fra Hjerte – og karregisteret viser at denne nedgangen fortsetter i perioden 2017 – 2020, med en noe mer tydelig nedgang i løpet av 2020. 

Figur 6. Førstegangs akutt hjerteinfarkt, antall pasienter per 100 000 innbyggere, aldersstandardiserte rater. Førstegangstilfelle er her definert som første registrerte tilfelle av hjerteinfarkt hos pasienter som ikke har være registeret med hjerteinfarkt de siste 5 årene. Kilde: Hjerte- og karregisteret, Folkehelseinstituttet.
Figur 6. Førstegangs akutt hjerteinfarkt, antall pasienter per 100 000 innbyggere, aldersstandardiserte rater. Førstegangstilfelle er her definert som første registrerte tilfelle av hjerteinfarkt hos pasienter som ikke har være registeret med hjerteinfarkt de siste 5 årene. Kilde: Hjerte- og karregisteret, Folkehelseinstituttet.

For definisjoner og flere tall, se Hjerte og -karregisterets statistikkbank.

Hjerneslag

Antall førstegangstilfeller av hjerneslag per 100 000 innbyggere per år gikk ned i perioden 2001 –2014 (Ariansen, 2018). I perioden fra 2017 til 2019 har nedgangen vært noe mindre tydelig. Fra 2019-2020 var det en tydeligere nedgang. Dette viser tall fra Hjerte – og karregisteret.

Figur 7. Førstegangs akutt hjerneslag, antall pasienter per 100 000 innbyggere per år for menn og kvinner, aldersstandardisert. Førstegangstilfelle er her definert som første registrerte tilfelle av hjerneslag hos pasienter som ikke har være registeret med hjerneslag de siste 5 årene. Kilde: Hjerte- og karregisteret, Folkehelseinstituttet.
Figur 7. Førstegangs akutt hjerneslag, antall pasienter per 100 000 innbyggere per år for menn og kvinner, aldersstandardisert. Førstegangstilfelle er her definert som første registrerte tilfelle av hjerneslag hos pasienter som ikke har være registeret med hjerneslag de siste 5 årene. Kilde: Hjerte- og karregisteret, Folkehelseinstituttet.

Atrieflimmer

Antall førstegangstilfeller av atrieflimmer per 100 000 innbyggere per år har ligget stabilt i perioden 2004-2014. Dette viser tall fra CVDNOR-prosjektet (Kjerpeseth, 2021). Se figur 8 som viser utviklingen for førstegangstilfeller av atrieflimmer for kvinner og menn.

Vi er ikke sikre på hva som er årsaken til at utviklingen over tid for nye tilfeller av atrieflimmer ikke følger det samme mønsteret med nedgang slik vi har sett for hjerteinfarkt og hjerneslag i samme tidsperiode.

Figur 8. Førstegangs tilfelle med atrieflimmer, antall pasienter per 100 000 innbyggere per år for menn og kvinner, aldersstandardisert. Førstegangstilfelle er her definert som første registrerte tilfelle av atrieflimmer hos pasienter som ikke har vært registeret med atrieflimmer de siste 10 årene. Kilde: CVDNOR-prosjektet Universitetet i Bergen og Folkehelseinstituttet (Kjerpeseth 2021).
Figur 8. Førstegangs tilfelle med atrieflimmer, antall pasienter per 100 000 innbyggere per år for menn og kvinner, aldersstandardisert. Førstegangstilfelle er her definert som første registrerte tilfelle av atrieflimmer hos pasienter som ikke har vært registeret med atrieflimmer de siste 10 årene. Kilde: CVDNOR-prosjektet Universitetet i Bergen og Folkehelseinstituttet (Kjerpeseth 2021).

Hjertesvikt

Antall førstegangstilfeller av innleggelser grunnet hjertesvikt per 100 000 innbyggere per år gikk ned i perioden 2000 –2014. Dette viser tall fra CVDNOR-prosjektet (Sulo, 2020a).

Figur 9. Førstegangs tilfelle med innleggelse for hjertesvikt, antall pasienter per 100 000 innbyggere per år for menn og kvinner, aldersstandardisert. Førstegangstilfelle er her definert som første registrerte tilfelle av hjertesvikt som hoveddiagnose hos pasienter som ikke har vært registeret med hjertesvikt de siste 6 årene. Kilde: CVDNOR-prosjektet Universitetet i Bergen (Sulo 2020a) .
Figur 9. Førstegangs tilfelle med innleggelse for hjertesvikt, antall pasienter per 100 000 innbyggere per år for menn og kvinner, aldersstandardisert. Førstegangstilfelle er her definert som første registrerte tilfelle av hjertesvikt som hoveddiagnose hos pasienter som ikke har vært registeret med hjertesvikt de siste 6 årene. Kilde: CVDNOR-prosjektet Universitetet i Bergen (Sulo 2020a) .

Forekomst av hjerte- og karsykdommer under covid-19-pandemien

Tall fra Hjerte- og karregisteret for 2020 viser at færre pasienter enn forventet ble registrert med diagnosene akutt hjerteinfarkt, atrieflimmer og hjertesvikt. Nedgangen var størst i mars og april sammenlignet med tidligere år. Dette betyr at en del av nedgangen kom på samme tid som regjeringen satte inn omfattende tiltak for å bekjempe koronaviruset.

Som ledd i forberedelsene til første bølge av pandemien, ble sykehusene bedt om å redusere planlagt virksomhet. Tall fra Beredskapsregisteret for Covid-19 (Beredt C19) viser at det i mars og april 2020 var en tydelig nedgang i alle planlagte innleggelser sammenlignet med tidligere år. Tallene viser i tillegg en tydelig nedgang i akutte innleggelser for akutt hjerteinfarkt, akutt hjerneslag og hjertesvikt i mars og april 2020 (Helgeland, 2021). Det er usikkert hva som er årsaken til denne nedgangen.

De vanligste hjerte- og karsykdommene før og nå

«Hjerteinfarktepidemien» varte fra midten av 1950-tallet og nådde toppen på 1970-tallet, og skyltes i stor grad kombinasjonen av tobakksbruk og helsefarlig fett (FHI, 2012). Før «hjerteinfarktepidemien» var sykdom i hjerteklaffene vanligste årsak til hjertesykdom. Senere har tidligere gjennomgått hjerteinfarkt og høyt blodtrykk vært viktige årsaker til hjertesvikt og atrieflimmer. Bedre overlevelse etter hjerteinfarkt og bedre behandling av både hjertesvikt og atrieflimmer har bidratt til at mange lever lenge med hjertesvikt og atrieflimmer (Vinter 2020, Fröhlich 2019).

Mange lever med hjerte- og karsykdom

Mange lever i dag med en hjerte- eller karsykdom eller med risikofaktorer som høyt blodtrykk, høyt kolesterol og/eller diabetes. Dette gjenspeiles i antall legemiddelbrukere, se figur 2-5 overfor. 

Antallet som lever med en hjerte- eller karsykdom i befolkningen avhenger av alder og blant annet av forekomsten av risikofaktorer som igjen påvirker hvor mange nye personer som rammes av første gangs sykdom. I tillegg vil antallet som lever med en hjerte- og karsykdom ha sammenheng med om det er god kvalitet på behandlingen, slik at flere overlever sykdommen og færre dør for tidlig.

Dødelighet av hjerte- og karsykdom

Dødeligheten av hjerte- og karsykdommer i Norge nådde toppen i 1970 og har siden gått ned, se figur 10.

Figur 10. Antall dødsfall av hjerte og karsykdommer per 100 000 innbyggere per år for menn og kvinner. Figuren viser aldersstandardiserte rater. Kilde: Dødsårsaksregisteret/ norgeshelsa.no.
Figur 10. Antall dødsfall av hjerte og karsykdommer per 100 000 innbyggere per år for menn og kvinner. Figuren viser aldersstandardiserte rater. Kilde: Dødsårsaksregisteret/ norgeshelsa.no.

Vi ser en særlig sterk nedgang for akutt hjerteinfarkt i begge aldersgruppene; både i gruppen under 75 år og i gruppen 75 år og eldre, se figur 11 a og b. 

Fra 2000 og fram til i dag er dødeligheten av akutt hjerteinfarkt mer enn halvert i befolkningen. Figur 11 a og b, og 12 a og b, viser dødeligheten av hjerteinfarkt og hjerneslag fra 1990 til 2020 i aldersgruppen under 75 år og i gruppen 75 år og eldre. Her ser vi at det er svært mange flere dødsfall i aldersgruppen over 75 år. For menn 75 år og eldre var det over 2000 dødsfall per 100 000 personer i 1990. For menn under 75 år var det under 150 dødsfall per 100 000 personer i 1990.

Likevel følger vi spesielt nøye med på dødsfall i aldersgruppen under 75 år. Død av ikke-smittsomme sykdommer (hjerte- og karsykdom, kreft, diabetes og kroniske lungesykdommer) i denne aldersgruppen omtales som «for tidlige» dødsfall, som man spesielt ønsker å forebygge.

Figur 11a. Antall dødsfall av akutt hjerteinfarkt per 100 000 innbyggere per år for menn og kvinner. Figuren viser aldersstandardiserte rater for aldersgruppen 0–74 år Kilde: Dødsårsaksregisteret/ norgeshelsa.no.
Figur 11a. Antall dødsfall av akutt hjerteinfarkt per 100 000 innbyggere per år for menn og kvinner. Figuren viser aldersstandardiserte rater for aldersgruppen 0–74 år Kilde: Dødsårsaksregisteret/ norgeshelsa.no.
Figur 11b. Antall dødsfall av akutt hjerteinfarkt per 100 000 innbyggere per år for menn og kvinner. Figuren viser aldersstandardiserte rater for aldersgruppen 75 år+ Kilde: Dødsårsaksregisteret/ norgeshelsa.no.
Figur 11b. Antall dødsfall av akutt hjerteinfarkt per 100 000 innbyggere per år for menn og kvinner. Figuren viser aldersstandardiserte rater for aldersgruppen 75 år+ Kilde: Dødsårsaksregisteret/ norgeshelsa.no.

Menn har høyere risiko for å dø av hjerteinfarkt enn kvinner. Kjønnsforskjellene for dødeligheten har avtatt siden 2000 - både i aldersgruppen over og under 75 år, se figur 11 a og b. 

For hjerneslag, se figur 12 a og b under.

Figur 12a.  Antall dødsfall av hjerneslag per 100 000 innbyggere per år for menn og kvinner. Figuren viser aldersstandardiserte rater for aldersgruppen 0–74 år. Kilde: Dødsårsaksregisteret/ norgeshelsa.no.
Figur 12a.  Antall dødsfall av hjerneslag per 100 000 innbyggere per år for menn og kvinner. Figuren viser aldersstandardiserte rater for aldersgruppen 0–74 år. Kilde: Dødsårsaksregisteret/ norgeshelsa.no.
Figur 12b. Antall dødsfall av hjerneslag per 100 000 innbyggere per år for menn og kvinner. Figuren viser aldersstandardiserte rater for aldersgruppen 75 år+. Kilde: Dødsårsaksregisteret/ norgeshelsa.no.
Figur 12b. Antall dødsfall av hjerneslag per 100 000 innbyggere per år for menn og kvinner. Figuren viser aldersstandardiserte rater for aldersgruppen 75 år+. Kilde: Dødsårsaksregisteret/ norgeshelsa.no.

Hjerte- og karsykdommer har lenge vært den sykdomsgruppen som fører til flest dødsfall når vi ser på alle aldersgrupper samlet. I dag er kreft en hyppigere dødsårsak. Se også avsnittet om sykdomsbyrde.

Forskjeller i dødelighet mellom regioner

Historisk sett har Nord-Norge, og særlig Finnmark, hatt høyere hjerte- og kardødelighet enn landsgjennomsnittet. Dødeligheten har vært lavest på Vestlandet. Dette har i dag jevnet seg mer ut. Figur 13 viser utviklingen for alle hjerte- og karsykdommer samlet for aldersgruppen under 75 år i ulike helseregioner fordelt på kvinner og menn.

Figur 13. Dødelighet av alle hjerte- og karsykdommer samlet, aldersgruppen -0–74 år i landet og i ulike helseregioner. Vist for kvinner og menn. Kilde: Dødsårsaksregisteret.
Figur 13. Dødelighet av alle hjerte- og karsykdommer samlet, aldersgruppen -0–74 år i landet og i ulike helseregioner. Vist for kvinner og menn. Kilde: Dødsårsaksregisteret.

Risikofaktorer og forebygging

Risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer er oppsummert av Verdens helseorganisasjon (WHO 2011, WHO 2013). Helsedirektoratet har fulgt opp dette i den nasjonale faglige retningslinjen for forebygging av hjerte- og karsykdommer (Helsedirektoratet, 2017).  De viktigste risikofaktorene er:

Risikofaktorer vi kan påvirke:

  • tobakksrøyking
  • høyt blodtrykk
  • høyt kolesterol
  • kosthold; et kosthold med lite sukker, lite rødt kjøtt og med hyppig inntak av fisk, hvitt kjøtt, frukt, grønnsaker, belgfrukter, nøtter og olivenolje er forbundet med lavere forekomst av hjerte- og karsykdom (Estruch, 2018; Mozaffarian, 2016)
  • lav fysisk aktivitet
  • diabetes
  • overvekt
  • høyt alkoholinntak øker risikoen for høyt blodtrykk, hjertesvikt, atrieflimmer og hjerneslag, mens det fortsatt er omdiskutert hvorvidt et regelmessig lavt inntak kan beskytte mot hjerteinfarkt (Csengeri 2021, Wood 2018, Lidal, 2013).

Risikofaktorer vi ikke kan påvirke:

  • familiehistorie/arvelige forhold. Å ha foreldre eller søsken som har hatt et hjerteinfarkt før 60 års alder er en indikator på at en selv kan ha økt risiko. Se avsnittet om å beregne egen risiko for akutt hjerteinfarkt eller hjerneslag.
  • høy alder
  • mannlig kjønn
  • etnisitet, se eget avsnitt nedenfor

Finn din egen risiko for akutt hjerteinfarkt eller hjerneslag

Formålet med forebygging er å redusere risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdommer. Det er mange faktorer som bidrar til økt risiko. Til hjelp i vurderingen av hvem som bør settes på forebyggende behandling er det utviklet ulike risikomodeller. Gjeldende norske retningslinjer anbefaler bruk av risikokalkulatoren NORRISK 2 (Selmer, 2017). Risikokalkulatoren kan brukes til å beregne egen risiko for å få et akutt hjerteinfarkt eller hjerneslag i løpet av de neste 10 år:

Risikofaktorer som inngår i NORRISK 2, er alder, kjønn, systolisk blodtrykk, kolesterol, røykevaner, lavt HDL-kolesterol, hjerteinfarkt hos nære slektninger før 60 års alder og legemiddelbehandlet høyt blodtrykk. Diagrammet i figur 14 viser risikoen for personer som verken har lavt HDL-kolesterol, kjent familiehistorie eller legemiddelbehandlet hypertensjon. Hvis man har en eller flere av disse risikofaktorene, må risikoen ganges opp i forhold til tallene i diagrammet. For eksempel vil en førstegradsslektning med hjerteinfarkt før 60 års alder bety en risikoøkning på ca 30 prosent. Dette uttrykker at det er en viss arvelighet. 

Den vannrette aksen i figuren viser kolesterol og den loddrette systolisk blodtrykk. Som et eksempel ser vi at en mann i aldersgruppen 60-64 år som ikke røyker og som har systolisk blodtrykk på 120 og kolesterol på 4, har en beregnet risiko på 5 % for en akutt hjerte-karhendelse i løpet av de neste ti år. Hvis han har blodtrykk på 160 og kolesterol på 8 er risikoen 15 %. Hvis han i tillegg røyker daglig øker risikoen til hele 23 %. Videre ser vi at kvinner som ikke røyker har lav ti-års risiko.

Figur 14. Risikomodellen NORRISK 2. Tiårsrisiko for ikke-dødelig eller dødelig hjerteinfarkt eller hjerneslag eller død av koronar hjertesykdom, gitt fravær av familiær belastning, lavt HDL-kolesterol og medikamentell blodtrykksbehandling. Risikoestimatene er basert på gjennomsnittsalder innen hver aldersgruppe.
Figur 14. Risikomodellen NORRISK 2. Tiårsrisiko for ikke-dødelig eller dødelig hjerteinfarkt eller hjerneslag eller død av koronar hjertesykdom, gitt fravær av familiær belastning, lavt HDL-kolesterol og medikamentell blodtrykksbehandling. Risikoestimatene er basert på gjennomsnittsalder innen hver aldersgruppe.

Sørasiatisk etnisitet, revmatoid artritt, abdominal fedme, psykososial belastning og stress er også aktuelle tilleggsfaktorer. 

Det er skrevet flere artikler om NORRISK 2 (Nilsen 2019, Nilsen 2021, Mirza 2020, Siri 2018). En studie fant at modellen underestimerte risikoen blant innvandrere fra Sør-Asia og blant personer med diabetes. Forfatterne utviklet en revidert modell som omfatter disse risikofaktorene. Modellen gir nå et riktigere bilde av risikoen i denne høyrisiko-populasjonen (Rabanal 2021).

Årsaker til nedgangen i dødelighet

Det er trolig flere årsaker til nedgangen i dødelighet av hjerteinfarkt og hjerneslag:

  • Nedgang i risikofaktorer: Andelen røykere har gått markant ned, se norgeshelsa.no samt rapporten Tobakk i Norge. I tillegg viser resultater fra både Tromsøundersøkelsen og Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) at det har vært nedgang i kolesterol og blodtrykk (Hopstock 2015; Hopstock 2017; Krokstad 2011). Dette er viktige risikofaktorer for hjerteinfarkt og hjerneslag (Mannsverk 2016, Vangen-Lønne 2017, Carlsson 2018). Samlet endring i risikofaktorer for hjerteinfarkt i perioden 1994 –2008 forklarte 66 prosent av nedgangen i førstegangstilfeller av hjerteinfarkt, viser tall fra Tromsøundersøkelsen (Mannsverk 2016). Samlet endring i risikofaktorer i perioden 1995-2012 forklarte 57 % av nedgangen i førstegangstilfeller av hjerneslag som skyldes blodpropp, viser tall fra Tromsøundersøkelsen (Vangen-Lønne 2017).
  • Færre får alvorlig hjertesykdom: En større andel av pasientene som kommer til behandling med hjerteinfarkt, har mindre alvorlige infarkter. Andelen av pasientene med et alvorlig infarkt (og derfor høy dødelighet) gikk ned i perioden 1995 –2010, viste tall fra Tromsøundersøkelsen (Mannsverk 2016). Dette kan både skyldes bedre forebygging og at hjerteinfarkt fanges opp tidligere fordi vi har bedre undersøkelsesmetoder (Mannsverk 2016).
  • Medisinske og teknologiske framskritt: Nye behandlinger har utvilsomt hatt betydning for nedgangen i dødelighet av hjerte- og karsykdommer. Viktige fremskritt er nye legemidler i behandling og primær- og sekundærforebygging, bedre ikke-medikamentelle behandlingsmetoder, slik som utblokking av kranspulsårer i hjertet, og bedret logistikk for raskere akutthjelp.
  • Høyere overlevelse: Færre dør av hjerteinfarkt både i og utenfor sykehus. Det gjelder alle aldersgrupper. Utviklingen mot at flere har en mindre alvorlig hjertesykdom er en viktig del av forklaringen på at dødeligheten har sunket i alle aldersgrupper (Mannsverk 2016).  

Utviklingen i ulike grupper

Kjønnsforskjeller

Hjerte- og karsykdom rammer både menn og kvinner. Kvinner rammes gjennomsnittlig i høyere alder enn menn. Gjennomsnittsalderen ved hjerteinfarkt for menn er 69 år og for kvinner 77 år. For hjerneslag er gjennomsnittsalderen 72 år for menn og 76 år for kvinner. For atrieflimmer er gjennomsnittsalderen ved førstegangs tilfelle 72 år for menn og 79 år for kvinner. Kvinner får altså hjerteinfarkt, hjerneslag og atrieflimmer gjennomsnittlig 8 år, 4 år og 7 år senere enn menn (Norsk hjerteinfarktregister 2021, Norsk hjerneslagregister 2021, Kjerpeseth 2021).

Vi ser at i alle aldersgrupper er det en høyere andel menn som bruker legemidler for å forebygge eller behandle hjerte- og karsykdom, sammenlignet med kvinner, se figur 3. Antall brukere av legemidler for hjerte- og karsykdom var nær 1,2 millioner i 2020. Blant disse var 51 prosent menn og 49 prosent kvinner.. Det var altså nesten like mange kvinner som menn som brukte legemidler for å forebygge eller behandle hjerte- og karsykdom.

Kjønnsfordelingen i aldersgruppene endrer seg rundt 75 års alder: I alle aldergruppene opp til 75 år, var det flere menn enn kvinner som brukte legemidler for å forebygge eller behandle hjerte- og karsykdom. Men blant de som er 75 år og eldre, var det flere kvinner enn menn  (Reseptregisterets statistikkbank). Dette skyldes i stor grad at kvinner har høyere levealder enn menn.

Menn har høyere dødelighet av hjerte- og karsykdommer sammenlignet med kvinner, se figur 10. En høyere andel blant menn legges inn med førstegangstilfelle av hjerteinfarkt, hjerneslag, atrieflimmer eller hjertesvikt, sammenlignet med kvinner, se figur 6, 7, 8 og 9. For begge kjønn har vi sett en nedgang i dødeligheten av hjerte- og karsykdommer og førstegangsinnleggelser av hjerteinfarkt, hjerneslag og hjertesvikt (se figur 7 - 12b). 

En studie fra Tromsøundersøkelsen viste høyere risiko for førstegangshjerteinfarkt for menn sammenlignet med  kvinner, og undersøkte om risikofaktorer som blodtrykk og kolesterol kunne forklare disse kjønnsforskjellene, men fant ingen god forklaring (Albrektsen 2016). 

Sosiale helseforskjeller

Det er store forskjeller mellom lavt og høyt utdannede i antall førstegangstilfeller av akutt hjerteinfarkt. Analyser av innleggelser i sykehus fra CVDNOR-prosjektet fra perioden 2001-2009 har vist at lavt utdannede oftere rammes av hjerteinfarkt (Igland, 2014b).

Andelen som dør i perioden etter et hjerteinfarkt var også høyere i grupper med lav utdanning sammenlignet med grupper med høy utdanning (Igland, 2014a; Igland, 2014b). I tillegg hadde grupper med lav utdanning høyere risiko for å dø av hjertekrampe og hjerteinfarkt utenfor sykehuset (hjemme, sykehjem og andre steder), sammenlignet med grupper med høy utdanning (Sulo E, 2017).

Blant pasienter innlagt på sykehuset med et førstegangstilfelle av akutt hjerteinfarkt, var risikoen for å få alvorlig komplikasjoner (som hjertesvikt) høyere blant de med lav utdanning sammenlignet med de med høy utdanning (Sulo G, 2016). Blant pasienter innlagt med førstegangs akutt hjerteinfarkt, fikk grupper med høy utdanning hyppigere utredning av hjertets blodårer med injisert røntgenkontrast enn grupper med lav utdanning (Sulo E, 2016).

Også blant pasientgrupper innlagt på sykehus grunnet hjertesvikt eller grunnet atrieflimmer fant man høyere dødelighet i tiden etter sykehusinnleggelsen i gruppen med lav utdanning sammenlignet med de med høy utdanning (Sulo G, 2020b; Akerkar, 2017)

Samlet dødelighet av alle årsaker har gått ned i alle utdanningsgrupper, men gapet mellom de som har grunnskoleutdanning og de som har høyskole/ universitetsutdanning er fortsatt stort, se figur 15 a og b. Som figurene viser, har hjerte- og karsykdommer lenge vært den viktigste årsaken til utdanningsforskjellene i dødelighet for både kvinner og menn. Etter hvert har også andre sykdommer hvor røyking er en viktig risikofaktor, som KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom) og lungekreft, skapt utdanningsforskjeller i dødelighet (Strand 2014).

Figur 15a.  Forskjell i for tidlig død mellom menn som har kort og lang utdanning. Forskjellene er vist for enkelte dødsårsaker og i fem tidsperioder. Figuren viser antall døde per 100 000 per år i aldersgruppen 45–74 år (for tidlige dødsfall) i perioden 1961–2009. Dødelighetsratene er aldersjustert. Total høyde på søylene representerer forskjell i totaldødelighet. Figuren er basert på figur 1 i Strand 2014.
Figur 15a. Forskjell i for tidlig død mellom menn som har kort og lang utdanning. Forskjellene er vist for enkelte dødsårsaker og i fem tidsperioder. Figuren viser antall døde per 100 000 per år i aldersgruppen 45–74 år (for tidlige dødsfall) i perioden 1961–2009. Dødelighetsratene er aldersjustert. Total høyde på søylene representerer forskjell i totaldødelighet. Figuren er basert på figur 1 i Strand 2014.

Forklaring og kommentar til figur 15a:

Høyden på søylene totalt viser forskjellen i antall dødsfall mellom gruppene med lav og høy utdanning. Vi ser at søylen er høyest på 1990-tallet, det vil si at forskjellen mellom utdanningsgruppene for menn totalt sett er størst i denne perioden.

Vi ser også at det er ulike sykdommer som skaper forskjellene: Størrelsen på de ulike fargene viser hvor stor betydning de ulike sykdommene har for forskjellen.

På 1960-tallet var det små utdanningsforskjeller i dødelighet av hjerte- og karsykdommer. I tiårene etter var det dødelighet av hjerte- og karsykdommer som skapte stadig større forskjeller mellom utdanningsgruppene. På 2000-tallet har fortsatt forskjeller i hjerte- og kardødelighet betydning, men mindre enn i tiåret før. Betydningen av KOLS og lungekreft har derimot økt.

Figur 15b. Forskjell i for tidlig død mellom kvinner som har kort og lang utdanning. Forskjellene er vist for enkelte dødsårsaker og i fem tidsperioder.  Figuren viser antall døde per 100 000 per år i aldersgruppen 45–74 år (for tidlige dødsfall) i perioden 1961-2009. Dødelighetsratene er aldersjustert. Total høyde på søylene representerer forskjell i totaldødelighet. Figuren er basert på figur 1 i Strand 2014..
Figur 15b. Forskjell i for tidlig død mellom kvinner som har kort og lang utdanning. Forskjellene er vist for enkelte dødsårsaker og i fem tidsperioder. Figuren viser antall døde per 100 000 per år i aldersgruppen 45–74 år (for tidlige dødsfall) i perioden 1961-2009. Dødelighetsratene er aldersjustert. Total høyde på søylene representerer forskjell i totaldødelighet. Figuren er basert på figur 1 i Strand 2014..

Forklaring og kommentar til figur 15b: 

Hvis vi sammenligner med menn, har kvinner hatt en mindre forskjell i dødsfall mellom høyt og lavt utdannede siden 1970-tallet. Utviklingen har også vært annerledes for kvinner: Vi ser at forskjellen mellom utdanningsgruppene for kvinner totalt sett er størst på 2000-tallet.

Vi ser også at det er ulike sykdommer som skaper forskjellene (se fargekodene). I alle tiårsperiodene er det store forskjeller i for tidlig dødelighet av hjerte- og karsykdommer mellom utdanningsgruppene for kvinner. Vi ser at forskjellen mellom utdanningsgruppene for hjerte- og kardød var aller størst på 1970-tallet. På 2000-tallet har utdanningsforskjellene i hjerte- og kardød blitt noe redusert. Betydningen av KOLS og lungekreft har derimot økt.

Røyking viktig årsak til utdanningsforskjeller i hjerte- og karsykdom

Hjertesykdom, KOLS og lungekreft er sykdommer hvor røyking er en viktig risikofaktor. Forskjellige røykevaner i grupper med lav og høy utdanning er trolig en spesielt viktig årsak til de sosiale forskjellene i dødelighet i Norge (Mackenbach, 2008; Mackenbach, 2016; Strand, 2010; Strand, 2014, Ariansen 2019). Nedgang i røyking vil derfor gi bedre folkehelse, spesielt i grupper med lav utdanning.

Også andre risikofaktorer har betydning for utdanningsforskjellene i hjerte og -karsykdom. I tillegg til å røyke mindre, er høyt utdannede mer fysisk aktive, har lavere blodtrykk og har sjeldnere fedme sammenlignet med lavt utdannede. Dette viser tall fram til 2008 i Helseundersøkelsen i Nord Trøndelag (HUNT) og Tromsøundersøkelsen (Eggen 2014; Ernstsen 2012). Utdanningsforskjeller i disse risikofaktorene forklarer en stor del av utdanningsforskjellene i dødelighet av hjerteinfarktsykdom (Strand 2004; Ariansen 2019).

Hjerte- og karsykdommer blant innvandrere i Norge

Det er stor variasjon i risiko mellom innvandrergrupper. Noen innvandrergrupper i Norge har lavere risiko for hjerte- og karsykdommer enn befolkningen for øvrig, mens andre grupper har høyere risiko:

  • Innvandrere fra Sør-Asia (India, Pakistan, Bangladesh, Sri Lanka, Nepal, Bhutan og Myanmar) har betydelig økt risiko for både hjerteinfarkt og hjerneslag sammenliknet med den etnisk norske befolkningen (Rabanal, 2015).
  • Også innvandrere fra det tidligere Jugoslavia har økt risiko for hjerteinfarkt. Menn i denne gruppen har i tillegg økt risiko for hjerneslag (Rabanal, 2015).
  • Innvandrere fra Øst-Asia har lavere risiko for hjerte- og karsykdommer enn den etnisk norske befolkningen (Rabanal, 2015).
  • Når det gjelder risikofaktorer, er det i flere innvandrergrupper få som har forhøyet blodtrykk, og få, særlig kvinner, som røyker. Dette motvirkes av økt tendens til overvekt, fysisk inaktivitet og diabetes i de samme gruppene (Kumar, 2009; Rabanal, 2013).
  • Det er laget en egen risikomodell for innvandrere fra Sør-Asia og blant personer med diabetes for å beregne risiko for akutt hjerteinfarkt eller hjerneslag (Rabanal 2021). Se avsnittet om risikofaktorer «Finn din egen risiko for akutt hjerteinfarkt eller hjerneslag».
  • Se kapittel: Helse i innvandrerbefolkningen

Hjerte- og karsykdommer i den samiske befolkningen

  • Tallene nedenfor bygger på helseundersøkelsene SAMINOR1 og 2. Dataene om forekomsten av hjerte- og karsykdom er selvrapporterte.Det var ingen forskjell mellom de som hadde samisk og ikke-samisk bakgrunn når det gjaldt andelen med tidligere hjerteinfarkt og hjerneslag (Eliassen 2016; Eliassen 2015).  
  • De kjente risikofaktorene for hjerte- og karsykdom var på omtrent samme nivå i den samiske og ikke-samiske befolkningen, og fulgte samme utvikling over tid. 10-års risiko for hjerteinfarkt eller hjerneslag var på samme nivå i den samiske og ikke-samiske befolkningen (Eliassen 2015; Siri, 2018; Siri, 2019).
  • En høyere andel samer enn ikke-samer rapporterte om angina pectoris (hjertekramper) og brystsmerter, mens dette var ikke sett ved hjerteinfarkt (Eliassen 2014; Eliassen 2015). Den samiske befolkningen hadde en høyere forekomst av iskemisk hjerneslag sammenlignet med den ikke-samiske befolkningen. De kjente risikofaktorene for hjerte- og karsykdom kunne ikke forklare denne økte risikoen i den samiske befolkningen.
  • Den samiske befolkningen hadde en høyere forekomst av iskemisk hjerneslag sammenlignet med den ikke-samiske befolkningen. De kjente risikofaktorene for hjerte- og karsykdom kunne ikke forklare denne økte risikoen i den samiske befolkningen (Siri 2020).

Internasjonalt

Norge har i dag lavere nivå av dødelighet av hjerte- og karsykdom enn gjennomsnittet i Vest-Europa.

I 1970-årene var hjerte- og kardødeligheten i Norge blant de høyeste i verden. Dette har forandret seg drastisk, og Norge ligger nå på nivå godt under Vest-Europa. Se figur 16a som viser sammenlikning mellom Norge og europeiske regioner og figur 16b som viser sammenlikning mellom Norge og noen andre nordiske land.

  Figur 16a. Dødelighet av hjerte- og karsykdom per 100 000 innbyggere i Norge og i Øst, Vest og Sentral-Europa. Kilde: Global Burden of Disease Study 2019 (GBD 2019-estimater er hentet fra GBD sin databank).
  Figur 16a. Dødelighet av hjerte- og karsykdom per 100 000 innbyggere i Norge og i Øst, Vest og Sentral-Europa. Kilde: Global Burden of Disease Study 2019 (GBD 2019-estimater er hentet fra GBD sin databank).
Figur 16b: Dødelighet av hjerte- og karsykdom i noen nordiske land. Kilde: Global Burden of Disease Study 2019 (GBD 2019 estimater er hentet fra GBD sin databank).
Figur 16b: Dødelighet av hjerte- og karsykdom i noen nordiske land. Kilde: Global Burden of Disease Study 2019 (GBD 2019 estimater er hentet fra GBD sin databank).

 

Dødeligheten av hjerte- og karsykdommer faller i de fleste europeiske land, men er fortsatt betydelig høyere i Sentral- og Øst-Europa enn i Vest-Europa. Dødeligheten i Norge falt betydelig på 1990-tallet og ligger fra 2015 under det gjennomsnittlige nivået i Vest-Europa. Også sammenlignet med noen av de andre nordiske landene har Norge lavere dødelighet av hjerte- og karsykdommer og er i dag blant landene med den laveste dødeligheten av hjerte – og karsykdommer i Norden.

En tredjedel (32,8 %) av alle dødsfall i verden skyldes hjerte- og karsykdommer. I Norge er tilsvarende andel 30.7 %. Iskemisk hjertesykdom (16.2 % globalt; 15.2 % i Norge) og hjerneslag (11.6 % globalt; 8.0 % i Norge) er de to viktigste årsakene til hjerte- og karsykdomsdødelighet (Global Burden of Disease Study 2019 (GBD 2019). 

Utfordringer i folkehelsearbeidet framover

Selv om det har vært en gunstig utvikling i dødeligheten og nedgang i antall nye tilfeller av hjerteinfarkt (per 100 000 innbyggere per år) er hjerte- og karsykdommer fortsatt et stort folkehelseproblem. Mange lever med symptomer eller sykdom, og helsetjenesten bruker mye ressurser på diagnostisering, behandling og kontroll.

Sosiale forskjeller i hjerte- og karsykdommer viser at vi har utfordringer også her, men samtidig muligheter for forebygging. Forskjeller mellom utdanningsgruppene skyldes i hovedsak høyere nivå av risikofaktorer i de gruppene som har lavere sosioøkonomisk status (Strand, 2004, Ariansen 2019).

I forebyggingsarbeidet vil virkemidler som er rettet mot hele befolkningen, slik som røykeloven, være med på å utjevne sosiale forskjeller i helse. Det er sannsynlig at det er et stort uutnyttet potensial i andre strukturelle tiltak som kan forbedre kostholdet og øke det fysiske aktivitetsnivået i befolkningen (Helsedirektoratet, 2018).

Se rapport fra Helsedirektoratet: Reduksjon i ikke-smittsomme sykdommer

Norge har sluttet seg til WHOs mål for å bekjempe ikke-smittsomme sykdommer. Det globale målet er å redusere tidlige dødsfall (før 70 år) av ikke-smittsomme sykdommer med 25 prosent innen 2025, sammenliknet med 2010. Dette målet er senere endret til 33 prosent reduksjon innen 2030.

Med ikke-smittsomme sykdommer menes hjerte- og karsykdommer, kreft, diabetes og kronisk lungesykdom samlet. Disse fire sykdomsgruppene har flere felles risikofaktorer; tobakksbruk, usunn kost, fysisk inaktivitet og skadelig bruk av alkohol. Målet om reduksjon er en del av FNs globale mål for bærekraftig samfunnsutvikling.

I Norge blir den gunstige utviklingen i befolkningen når det gjelder røyking, kolesterol og blodtrykk i noen grad motvirket av økning i forekomst av overvekt og fedme (Mannsverk, 2016). Vi er usikre på hvilke konsekvenser det kan få for forekomsten av hjerte-og karsykdommer framover.

Referanser

Albrektsen G, Heuch I, Løchen ML, Thelle DS, Wilsgaard T, Njølstad I, Bønaa KH. (2016) Lifelong Gender Gap in Risk of Incident Myocardial Infarction: The Tromsø Study. JAMA Intern Med. 2016 ;176(11):1673-1679.  

Ariansen I, Strand BH, Kjøllesdal MKR, Steingrímsdóttir ÓA, Mortensen LH, Stigum H, Graff-Iversen S, Næss Ø. (2019). The educational gradient in premature cardiovascular mortality: Examining mediation by risk factors in cohorts born in the 1930s, 1940s and 1950s. Eur J Prev Cardiol. 2019 Jul;26(10):1096-1103

Ariansen I, Igland J, Ellekjær H, Egeland GM, Tell GS, Sulo G, Selmer R. (2018). Time trends in stroke incidence rates in Norway 2001-2014: Analyses from the CVDNOR project. Abstract. Norsk Epidemiologi. 2018, Vol. 28 Issue Supplement 1, p36-36.

Carlsson M, Wilsgaard T, Johnsen SH, Johnsen LH, Løchen ML, Njølstad I, Bøgeberg Mathiesen E. (2019). The impact of risk factor trends on intracerebral hemorrhage incidence over the last two decades-The Tromsø Study. Int J Stroke. 2019 Jan;14(1):61-68.

Csengeri D, Sprünker NA, Di Castelnuovo A, Niiranen T, Vishram-Nielsen JK, Costanzo S et al. (2021). Alcohol consumption, cardiac biomarkers, and risk of atrial fibrillation and adverse outcomes. Eur Heart J. 2021 Mar 21;42(12):1170-1177.

Eggen, A. E., Mathiesen, E. B., Wilsgaard, T., Jacobsen, B. K., & Njolstad, I. (2014). Trends in cardiovascular risk factors across levels of education in a general population: is the educational gap increasing? The Tromso study 1994-2008. J Epidemiol Community Health.

Eliassen, B.-M., Graff-Iversen, S., Melhus, M., Løchen, M.-L., & Broderstad, A. R. (2014). Ethnic difference in the prevalence of angina pectoris in Sami and non-Sami populations: the SAMINOR study. International Journal of Circumpolar Health, 73(1), 21310.

Eliassen, B.-M., Melhus, M., Tell, G. S., Borch, K. B., Braaten, T., Broderstad, A. R., et al. (2016). Validity of self-reported myocardial infarction and stroke in regions with Sami and Norwegian populations: the SAMINOR 1 Survey and the CVDNOR project. BMJ Open, 6(11).

Eliassen, B. M., Graff-Iversen, S., Braaten, T., Melhus, M., & Broderstad, A. R. (2015). Prevalence of self-reported myocardial infarction in Sami and non-Sami populations: the SAMINOR study. Int J Circumpolar Health, 74, 24424.

Ernstsen L, Strand BH, Nilsen SM, Espnes GA, Krokstad S. (2012).   Trends in absolute and relative educational inequalities in four modifiable ischaemic heart disease risk factors: repeated cross-sectional surveys from the Nord-Trøndelag Health Study (HUNT) 1984-2008. BMC Public Health. 2012 Apr 3;12:266.

Estruch, R., Ros, E., Salas-Salvado, J., Covas, M. I., Corella, D., Aros, F., et al. (2018). Primary prevention of cardiovascular disease with a Mediterranean diet. N Engl J Med,2018 378(25):2441-2442.

FHI (2012): Dødelighet og dødsårsaker i Norge gjennom 60 år 1951-2010.

Fröhlich H, Rosenfeld N, Täger T, Goode K, Kazmi S, Hole T, Katus HA, Atar D, Cleland JGF, Agewall S, Clark AL, Frankenstein L, Grundtvig M (2019). Epidemiology and long-term outcome in outpatients with chronic heart failure in Northwestern Europe. Heart. 2019 Aug;105(16):1252-1259.

GBD 2019. Global Burden of Disease Collaborative Network. Global Burden of Disease Study 2019 (GBD 2019) Population Estimates 1950-2019. Seattle, United States of America: Institute for Health Metrics and Evaluation (IHME), 2020

Helgeland J, Telle KE, Grøsland M, Huseby BM, Håberg S, Lindman ASE. (2021). Admissions to Norwegian Hospitals during the COVID-19 Pandemic. Scand J Public Health. 2021 Mar 25:14034948211000813.

Helsedirektoratet. (2017). Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom [nettrapport]. Oslo: Helsedirektoratet.  

Helsedirektoratet. (2018). Folkehelsepolitisk rapport 2017. Oslo Helsedirektoratet

Hopstock LA, Bønaa KH, Eggen AE, Grimsgaard S, Jacobsen BK, Løchen ML, Mathiesen EB, Njølstad I, Wilsgaard T. (2015) Longitudinal and Secular Trends in Blood Pressure Among Women and Men in Birth Cohorts Born Between 1905 and 1977: The Tromsø Study 1979 to 2008. Hypertension. 66(3):496-501.

Hopstock LA, Bønaa KH, Eggen AE, Grimsgaard S, Jacobsen BK, Løchen ML, Mathiesen EB, Njølstad I, Wilsgaard T (2017) Longitudinal and secular trends in total cholesterol levels and impact of lipid-lowering drug use among Norwegian women and men born in 1905-1977 in the population-based Tromsø Study 1979-2016. BMJ Open. 7(8):e015001.

Igland, J., Vollset, S. E., Nygard, O. K., Sulo, G., Ebbing, M., & Tell, G. S. (2014a). Educational inequalities in acute myocardial infarction incidence in Norway: a nationwide cohort study. PLoS One, 9(9), e106898.

Igland J, Vollset SE, Nygård OK, Sulo G, Sulo E, Ebbing M, Næss Ø, Ariansen I, Tell GS. (2014b) Educational inequalities in 28 day and 1-year mortality after hospitalisation for incident acute myocardial infarction-a nationwide cohort study. Int J Cardiol. 2014 Dec 20;177(3):874-80. 

Kjerpeseth LJ, Igland J, Selmer R, Ellekjær H, Tveit A, Berge T, Kalstø SM, Christophersen IE, Myrstad M, Skovlund E, Egeland GM, Tell GS, Ariansen I. (2021). Prevalence and incidence rates of atrial fibrillation in Norway 2004-2014. Heart. 2021 Feb;107(3):201-207.

Krokstad, S., & Knudtsen, M. S. (2011) Folkehelse i endring: helseundersøkelsen Nord-Trøndelag : HUNT 1 (1984-86) - HUNT 2 (1995-97) - HUNT 3 (2006-08). Levanger: HUNT forskningssenter. 2011.

Kumar, B. N., Selmer, R., Lindman, A. S., Tverdal, A., Falster, K., & Meyer, H. E. (2009). Ethnic differences in SCORE cardiovascular risk in Oslo, Norway. Eur J Cardiovasc Prev Rehabil, 16(2), 229-234.

Lidal, I. B., Denison, E., Mathisen, M., & Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. (2013) Sammenhengen mellom inntak av alkoholholdige drikker og risiko for hjerte- og karsykdom [rapport]. (9788281215467 nr 13-2013). Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (innlemmet i FHI fra 2016).

Mackenbach, J. P., Stirbu, I., Roskam, A. J., Schaap, M. M., Menvielle, G., Leinsalu, M., et al. (2008). Socioeconomic inequalities in health in 22 European countries. N Engl J Med, 358(23), 2468-2481.

Mackenbach, J. P., Kulhanova, I., Artnik, B., Bopp, M., Borrell, C., Clemens, T., et al. (2016). Changes in mortality inequalities over two decades: register based study of European countries. BMJ, 353, i1732.

Mannsverk, J., Wilsgaard, T., Mathiesen, E. B., Lochen, M. L., Rasmussen, K., Thelle, D. S., et al. (2016). Trends in Modifiable Risk Factors Are Associated With Declining Incidence of Hospitalised and Non-hospitalised Acute Coronary Heart Disease in a Population. Circulation, 133(1), 74-81.

Mirza Y, Prestgaard EE, Selmer R, Liestol K, Grundvold I, Erikssen JE, et al. (2020). Ten-year prediction of cardiovascular disease in healthy Norwegian men, based on NORRISK-2. Tidsskr Nor Laegeforen. 2020;140(12).

Mozaffarian, D. (2016). Dietary and Policy Priorities for Cardiovascular Disease, Diabetes, and Obesity: A Comprehensive Review. Circulation, 133(2), 187-225.

Nilsen A, Hanssen TA, Lappegard KT, Eggen AE, Løchen ML, Njølstad I, et al. (2019). Secular and longitudinal trends in cardiovascular risk in a general population using a national risk model: The Tromso StudyEur J Prev Cardiol. 26(17):1852-61.2021;55(1):56-62.  

Nilsen A, Hanssen TA, Lappegård KT, Eggen AE, Løchen ML, Selmer R, Njølstad I, Wilsgaard T, Hopstock LA. (2021). Change in cardiovascular risk assessment tool and updated Norwegian guidelines for cardiovascular disease in primary prevention increase the proportion of population at risk. The Tromsø Study 2015-2016.  Open Heart. ;8:e001777.

Norsk hjerneslagregister 2021. Årsrapport 2020. St Olav Hospital. Trondheim

Rabanal, K. S., Lindman, A. S., Selmer, R. M., & Aamodt, G. (2013). Ethnic differences in risk factors and total risk of cardiovascular disease based on the Norwegian CONOR study. Eur J Prev Cardiol, 20(6), 1013-1021.

Rabanal, K. S., Selmer, R. M., Igland, J., Tell, G. S., & Meyer, H. E. (2015). Ethnic inequalities in acute myocardial infarction and stroke rates in Norway 1994-2009: a nationwide cohort study (CVDNOR). BMC Public Health, 15, 1073.

Rabanal KS, Igland J, Tell GS, Jenum AK, Klemsdal TO, Ariansen I, et al. (2021). Validation of the cardiovascular risk model NORRISK 2 in South Asians and people with diabetes. Scand Cardiovasc J. 2021;55(1):56-62.

Selmer R, Igland J, Ariansen I, Tverdal A, Njølstad I, Furu K, Tell GS, Klemsdal TO (2017). NORRISK 2: A Norwegian risk model for acute cerebral stroke and myocardial infarction. Eur J Prev Cardiol. 24(7):773-782.

Siri SRA, Braaten T, Jacobsen BK, Melhus M, Eliassen BM. (2018) Distribution of risk factors for cardiovascular disease and the estimated 10-year risk of acute myocardial infarction or cerebral stroke in Sami and non-Sami populations: The SAMINOR 2 Clinical Survey. Scand J Public Health. 46(6):638-46. 

Siri SRA, Eliassen BM, Jacobsen BK, Melhus M, Broderstad AR, Michalsen VL, Braaten T. (2019) Changes in conventional cardiovascular risk factors and the estimated 10-year risk of acute myocardial infarction or cerebral stroke in Sami and non-Sami populations in two population-based cross-sectional surveys: the SAMINOR Study. BMJ Open. 19;9(7):e028939.

Siri SRA, Eliassen BM, Broderstad AR, Melhus M, Michalsen VL, Jacobsen BK, Burchill LJ, Braaten T. (2020). Coronary heart disease and stroke in the Sami and non-Sami populations in rural Northern and Mid Norway-the SAMINOR Study. Open Heart. 7(1):e001213.

Strand, B. H., & Tverdal, A. (2004). Can cardiovascular risk factors and lifestyle explain the educational inequalities in mortality from ischaemic heart disease and from other heart diseases? 26 year follow up of 50,000 Norwegian men and women. J Epidemiol Community Health, 58(8), 705-709.

Strand, B. H., Groholt, E. K., Steingrimsdottir, O. A., Blakely, T., Graff-Iversen, S., & Naess, O. (2010). Educational inequalities in mortality over four decades in Norway: prospective study of middle aged men and women followed for cause specific mortality, 1960-2000. BMJ, 340, c654.

Strand, B. H., Steingrimsdottir, O. A., Groholt, E. K., Ariansen, I., Graff-Iversen, S., & Naess, O. (2014). Trends in educational inequalities in cause specific mortality in Norway from 1960 to 2010: a turning point for educational inequalities in cause specific mortality of Norwegian men after the millennium? BMC Public Health, 14, 1208.

Sulo E, Nygård O, Vollset SE, Igland J, Sulo G, Ebbing M, Egeland GM, Hawkins NM, Tell GS (2016). Coronary angiography and myocardial revascularization following the first acute myocardial infarction in Norway during 2001-2009: Analyzing time trends and educational inequalities using data from the CVDNOR project. Int J Cardiol. 2016 Jun 1;212:122-8.

 Sulo E, Nygård O, Vollset SE, Igland J, Ebbing M, Østbye T, Jørgensen T, Sulo G, Tell GS (2017). Time Trends and Educational Inequalities in Out-of-Hospital Coronary Deaths in Norway 1995-2009: A Cardiovascular Disease in Norway (CVDNOR) Project. J Am Heart Assoc. 2017 Feb 20;6(2):e005236.

Sulo G, Igland J, Vollset S, Nygård O, Øyen N, Tell GS (2013a). Cardiovascular disease and diabetes mellitus in Norway during 1994-2009 CVDNOR – a nationwide research project. Norsk Epidemiologi 2013; 23 (1): 101-107 101

Sulo G, Igland J, Nygård O, Vollset SE, Ebbing M, Tell GS (2013b). Favourable trends in incidence of AMI in Norway during 2001-2009 do not include younger adults: a CVDNOR project. Eur J Prev Cardiol. 2014 Nov;21(11):1358-64

Sulo G., Igland J., Vollset S. E., Ebbing M., Egeland G. M., Ariansen I & Tell G. S. (2018). Trends in incident acute myocardial infarction in Norway: An updated analysis to 2014 using national data from the CVDNOR project. Eur J Prev Cardiol.  

Sulo G, Nygård O, Vollset SE, Igland J, Ebbing M, Sulo E, Egeland GM, Tell GS (2016). Higher education is associated with reduced risk of heart failure among patients with acute myocardial infarction: A nationwide analysis using data from the CVDNOR project. Eur J Prev Cardiol. 2016 Nov;23(16):1743-1750.

Sulo G, Igland J, Øverland S, Egeland GM, Roth GA, Vollset SE, Tell GS (2020a). Heart failure in Norway, 2000-2014: analysing incident, total and readmission rates using data from the Cardiovascular Disease in Norway (CVDNOR) Project. Eur J Heart Fail. 2020 Feb;22(2):241-248.

Sulo G, Igland J, Øverland S, Sulo E, Kinge JM, Roth GA, Tell GS (2020b). Socioeconomic Gradients in Mortality Following HF Hospitalization in a Country With Universal Health Care Coverage. JACC Heart Fail. 2020 Nov;8(11):917-927.

Vangen-Lønne AM, Wilsgaard T, Johnsen SH, Løchen ML, Njølstad I, Mathiesen EB. (2017). Declining Incidence of Ischemic Stroke: What Is the Impact of Changing Risk Factors? The Tromsø Study 1995 to 2012. Stroke. 2017 Mar;48(3):544-550.

Vinter N, Huang Q, Fenger-Grøn M, Frost L, Benjamin EJ, Trinquart L. (2020). Trends in excess mortality associated with atrial fibrillation over 45 years (Framingham Heart Study): community based cohort study. BMJ. 2020 Aug 11;370:m2724.

WHO. (2011) Global status report on noncommunicable diseases 2010. Geneva: World Health Organization. 

WHO (2013) Global action plan for the prevention and control of noncommunicable diseases 2013-2020. Geneva: World Health Organization.

Wood AM, Kaptoge S, Butterworth AS et al - Emerging Risk Factors Collaboration/EPIC-CVD/UK Biobank Alcohol Study Group. (2018). Risk thresholds for alcohol consumption: combined analysis of individual-participant data for 599 912 current drinkers in 83 prospective studies. Lancet. 2018 Apr 14;391(10129):1513-1523.

Historikk

26.11.2021: Kapittelet er revidert og oppdatert med nye data. Teksten er fagfellevurdert av Maja-Lisa Løchen ved Universitetet i Tromsø. Forfattere: Inger Ariansen (leder av skrivegruppen), Randi Selmer, Kristine Olsen, Gerhard Sulo og Rune Kvåle.

Teksten ble første gang publisert i 2014, og deretter revidert i 2018. Opprinnelige forfattere: Inger Ariansen (leder av skrivegruppen), Randi Selmer, Sidsel Graff-Iversen, Grace M. Egeland og Solveig Sakshaug. 

Tidligere oppdateringer:

16. januar 2020: Ny figur 7a og 7b lagt inn og teksten for dødsårsaker til og med 2018 justert.

April 2018 og dernest 6. og 9. august 2018: oppdatert tekst i avsnittet "Nedgang i nye årlige teller av hjerteinfarkt". Pga nye figurer er figurnumrene fra og med figur 3 endret i forhold til forrige versjon. 

Anbefalt referanse til denne artikkelen: Hjerte- og karsykdommer i Norge. I: Folkehelserapporten - Helsetilstanden i Norge [nettdokument]. Oslo: Folkehelseinstituttet [oppdatert (sett inn dato); lest (sett inn dato)]. Tilgjengelig fra: (sett inn lenken)