Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Folkehelserapporten

Hjerte- og karsykdommer i Norge

Det årlige antallet førstegangstilfeller av hjerteinfarkt per 100 000 innbyggere går ned. Dødeligheten synker også, men fortsatt er det svært mange som lever med en hjerte- og karsykdom eller som får forebyggende behandling. Det er også store forskjeller mellom utdanningsgruppene.

illustrasjon hjerte- og karsykdommer
Dødeligheten av hjerte- og karsykdommer har gått ned. Årsaker er blant annet at mange har sluttet å røyke, blodtrykket har gått ned og kostholdet er endret. I tillegg har behandlingen blitt bedre. Samtidig er hjerte- og karsykdommer fortsatt et stort folkehelseproblem fordi mange lever med symptomer på slik sykdom.. Illustrasjon: Folkehelseinstituttet/fetetyper.no

Hopp til innhold

Hovedpunkter

  • Cirka 40 000 behandles årlig i spesialisthelsetjenesten for hjertekrampe og hjerteinfarkt, 16 000 for hjertesvikt og 11 000 for hjerneslag.
  • En femtedel (21 prosent) av hele befolkningen lever i dag med etablert hjerte- og karsykdom eller har høy risiko for slik sykdom. Om lag 1,1 million nordmenn bruker legemidler for å forebygge eller behandle hjerte- og karsykdom.
  • Årlig antall førstegangsinfarkt per 100 000 innbyggere går ned. Av de som rammes er det færre som får et alvorlig infarkt.
  • Nedgang i røyking og bedre behandling forklarer en stor del av nedgangen i antallet førstegangsinfarkter.
  • I grupper med lav utdanning er det en høyere andel som rammes av hjerteinfarkt enn i grupper med høyere utdanning.
  • I befolkningen er dødsfall som følge av hjerte- og karsykdom skjøvet opp i høyere aldersgrupper. Halvparten av dødsfallene blant menn skjer etter 83 års alder, og for kvinner etter 89 år.
  • Antall personer med hjerte- og karsykdom vil øke i årene framover.

Om hjerte- og karsykdommer

De hyppigste hjerte- og karsykdommene er hjertekrampe (angina pectoris), hjerteinfarkt, hjertesvikt og hjerneslag, og det er disse sykdommene som er omtalt her.

Sykeligheten er i hovedsak knyttet til aterosklerose, en prosess som gir fettavleiring, innsnevring og tilstopping (blodpropp eller trombose) av blodåreveggen.

Iskemisk hjertesykdom: Iskemisk betyr mangel på oksygen og viser til at blodpropp eller trange blodårer stenger for blod- og dermed oksygentilførselen i en del av et organ.

Iskemisk hjertesykdom er en samlebetegnelse for hjerteinfarkt og angina pectoris (hjertekrampe).

Tall for hjerteinfarkt og annen iskemisk hjertesykdom oppgis ofte samlet (= iskemisk hjertesykdom). «Iskemisk hjertesykdom» blir også omtalt som «kransåresykdom».

Hjerneslag kan skyldes en blødning eller en tilstopping av blodårer i hjernen. I vår del av verden er tilstopping av blodårer vanligste årsak.

Risikofaktorene er i stor grad de samme som for hjerteinfarkt, men for hjerneslag er høyt blodtrykk viktigere, mens fettstoffer i blodet er mindre viktig. Hjerneslag kan også skyldes forstyrrelser i hjerterytmen. Rytmeforstyrrelser (atrieflimmer) kan forårsake at det dannes blodpropp inne i hjertet, og denne kan følge med blodet opp i hjernen.

Hjertesvikt betyr at pumpefunksjonen til hjertet svikter. Denne tilstanden kan ha forskjellige årsaker.

Før «hjerteinfarktepidemien» etter 2. verdenskrig var sykdom i hjerteklaffene vanligste årsak. Senere har tidligere gjennomgått hjerteinfarkt, høyt blodtrykk og kronisk lungesykdom vært viktige årsaker til hjertesvikt. Bedre overlevelse etter hjerteinfarkt og bedre behandling av hjertesvikt har bidratt til at mange lever lenge med hjertesvikt.

Les mer om diagnostikk og behandling: Helsenorge.no: Hjerte- og karsykdommer

Datagrunnlag

Dødeligheten og forekomsten av hjerte- og karsykdommer er beskrevet ved hjelp av statistikk fra Dødsårsaksregisteret, Hjerte- og karregisteret  og Reseptregisteret.

Utviklingen i sykelighet av hjerteinfarkt er basert på et forskningsprosjekt med data om utskrivingsdiagnoser fra alle landets sykehus (Sulo, 2013, 2018). 

Trender for ulike typer av hjerteinfarkt er basert på Tromsøundersøkelsen som benytter et infarktregister med validerte diagnoser (Mannsverk, 2016), samt internasjonal forskning (Rosamond, 2012; Yeh, 2010).

Dagens situasjon og utvikling over tid

Nedenfor vil vi beskrive status og utvikling for nye tilfeller av hjerteinfarkt og hvor mange som lever med en hjerte- eller karsykdom og/eller får behandling i Norge i dag. Dernest følger en omtale av dødeligheten av disse sykdommene.

Antallet som behandles i helsetjenesten

Det store antallet personer som får forebyggende behandling, eller som lever med en kronisk hjerte- eller karsykdom, betyr at det er mange konsultasjoner både i primær- og spesialisthelsetjenesten.

Pasienter i primærhelsetjenesten:

  • I 2016 var om lag 515 000 personer i alderen 0-74 år i kontakt med fastlege eller legevakt grunnet hjerte- og karsykdom (KUHR).

Pasienter i spesialisthelsetjenesten:

  • I 2016 ble litt under 40 000 pasienter innlagt i sykehus eller mottok poliklinisk behandling med hoveddiagnosen hjerteinfarkt eller angina pectoris (hjertekrampe), se tabell 1. Av disse hadde 11 401 pasienter akutt hjerteinfarkt, viser tall fra Hjerte- og karregisteret.
  • Totalt hadde om lag 60 000 personer en poliklinisk konsultasjon eller sykehusinnleggelse på grunn av iskemisk hjertesykdom (hjerteinfarkt eller hjertekrampe), enten som hoved- eller bidiagnose. Se også statistikk fra hjerte- og karregisterets statistikkbank.
Tabell 1. Antall pasienter med poliklinisk konsultasjon i spesialisthelsetjenesten eller innlagt i sykehus i 2016 for hjerte-karsykdommer. Tabellen viser utvalgte hoveddiagnoser. Kilde: Hjerte- og karregisteret 2016.
  Antall pasienter med hoveddiagnose
Hoveddiagnose  Antall
Hjertesvikt  16 638
Hjerneslag  11 330
Akutt hjerteinfarkt  11 401
Hjerteinfarkt og angina pectoris (hjertekrampe) totalt  39 102*

*Herav ble 11 504 behandlet med utblokking av kransårene i hjertet

Legemiddelbrukere

Antall brukere av legemidler for hjerte- og karsykdom har økt over tid. Befolkningsvekst, økt andel eldre og bedre overlevelse ved hjerte- og karsykdom er faktorer som har bidratt til denne økningen.

  • Andelen i befolkningen som bruker minst ett legemiddel for å behandle eller forebygge hjerte- og karsykdom har økt fra 18 prosent i 2005 til 21 prosent i 2016. I 2016 var det om lag 1,1 million brukere av slike legemidler, se fig 1.
FHR Hjertekar fig1.jpg

Figur 1. Antall og prosentandel i befolkningen som fikk utlevert minst ett legemiddel til behandling av hjerte- og karsykdom (ATC-gruppe C) i perioden 2005-2016. Antall brukere i 2016 var cirka 1,1 million (blå/turkis kurve), noe som utgjør 21 prosent av befolkningen (lilla kurve). Kilde: Reseptregisteret.

Andelen økte i alle aldersgrupper, se fig 2a.

  • I aldersgruppen 70-74 år var det i 2016 to tredjedeler (67 prosent) som brukte legemidler for å behandle eller forebygge hjerte- og karsykdommer.
  • I aldersgruppen 40-44 år var andelen 10 prosent (Kilde: Reseptregisteret).

 Tallene inkluderer legemidler i legemiddelgruppe C som primært brukes til behandling av høyt blodtrykk (hypertensjon) eller høyt kolesterol hos pasienter med kjent hjertekarsykdom (sekundærprofylakse) eller for å forebygge hjertekarsykdom (primærprofylakse). Legemidler mot blodpropp er ikke inkludert (ATC gruppe B01), men de fleste som bruker slike legemidler bruker også minst ett hjertekar-middel (ATC gruppe C). 

FHR Hjertekar fig 2a.jpg

Figur 2a. Antall (stiplede linjer) og prosentandel brukere av hjerte- og karmidler (ATC-gruppe C) i årene 2005 og 2016, i femårige aldersgrupper. Tall for de eldste aldersgruppene underestimerer legemiddelbruken siden Reseptregisteret ikke har tall for hvor mange personer som behandles i institusjon (for eksempel sykehjem). Kilde: Reseptregisteret.

Spesielt er det mange som bruker legemidler mot høyt blodtrykk og høyt kolesterol. I perioden 2005-2016 økte både andelen som bruker blodtrykksmedisiner (ATC gruppene C02, C03, C07, C08 og C09) og andelen som bruker kolesterolsenkende midler (ATC gruppe C10).

  • Blodtrykkssenkende legemidler: I aldersgruppen 70-74 år brukte 57 prosent slike midler i 2016, mens i gruppen 40-44 år var andelen 7 prosent, se figur 2b (Kilde: Reseptregisteret). 
  • Kolesterolsenkende legemidler: andelene i 2016 var henholdsvis 40 prosent og 3 prosent i gruppen 70-74 år og 40-44 år, se figur 2c (Kilde: Reseptregisteret).

Figur 2b og 2c: Andel som bruker kolesterol- og blodtrykkssenkende legemidler

Andel av befolkningen som brukte blodtrykksmedisiner og kolesterolsenkende midler økte i perioden 2005-2016.

FHR Hjertekar fig2b.jpg

Figur 2b: Prosentandel brukere av legemidler til behandling av høyt blodtrykk i 2005 og i 2016. Tall for de eldste aldersgruppene underestimerer legemiddelbruken, siden Reseptregisteret ikke har tall på hvor mange personer som behandles i institusjon (for eksempel sykehjem).

Tallene inkluderer legemiddelgruppene C02 - Antihypertensiva, C03 - Diuretika, C07 - Betablokkere, C08 - Kalsiumantagonister, C09 - Midler med virkning på renin-angiotensinsystemet. Disse gruppene brukes i hovedsak (over 70 prosent ifølge beregninger fra Reseptregisteret) til blodtrykksbehandling (primær/sekundær profylakse).  Kilde: Reseptregisteret

FHR Hjertekar fig2c.jpg

Figur 2c: Prosentandel brukere av kolesterolsenkende legemidler i 2005 og i 2016. Tall for de eldste aldersgruppene underestimerer legemiddelbruk siden Reseptregisteret ikke har tall på hvor mange personer som behandles i institusjon (for eksempel sykehjem). Legemiddelgruppen C10 er inkludert.  Kilde: Reseptregisteret

Nedgang i nye årlige tilfeller av hjerteinfarkt

Antall førstegangstilfeller av hjerteinfarkt per 100 000 innbyggere per år har gått ned. Fra 2001 til 2014 var nedgangen 29 prosent for menn og 32 prosent hos kvinner i alle aldersgrupper samlet (Sulo, 2018).

Se figurene 3,4 og 5 som viser utviklingen for førstegangsinfarkt for kvinner og menn i aldersgruppene 25-64 år, 65-84 år og 85 år og over. Som figurene viser har antall per 100 000 per år gått ned.

Figur 3. Førstegangsinfarkt i aldersgruppen 25-64 år. Aldersjustert, antall per 100 000. Nedgangen er tydeligst for menn. Kilde: CVDNOR-prosjektet Folkehelseinstituttet og Universitetet i Bergen.

Figur 4. Førstegangsinfarkt i aldersgruppen 65-84 år. Aldersjustert, antall per 100 000. Kilde: CVDNOR-prosjektet Folkehelseinstituttet og Universitetet i Bergen.

 

 

Figur 5. Førstegangsinfarkt i aldersgruppen 85 år og eldre. Aldersjustert, antall per 100 000. Kilde: CVDNOR-prosjektet Folkehelseinstituttet og Universitetet i Bergen.

I de yngste aldersgruppene i alderen 25 til 44 år er det færre som rammes av førstegangsinfarkt. I en tidligere analyse for perioden 2001 til 2009 var det ikke samme positive utvikling for aldersgruppen under 45 år. Her så det ut til at trenden flatet ut, og at risikoen kanskje var på vei opp (Sulo 2013). Nå viser den oppdaterte analysen fram til og med 2014 at også denne aldersgruppen har en positiv utvikling, men nedgangen startet først rundt 2009. I perioden 2009–2014 var nedgangen 5,3 prosent per år for menn og kvinner samlet, se figur 6 (Sulo 2018).

 

Figur 6. Førstegangsinfarkt i aldersgruppen 25-44 år. Aldersjustert, antall per 100 000. Kilde: CVDNOR-prosjektet Folkehelseinstituttet og Universitetet i Bergen

Flest menn rammes

Vi ser at i alle aldersgrupper har menn flere førstegangsinfarkter enn kvinner, regnet per 100 000 innbyggere per år. En studie fra Tromsøundersøkelsen studerte om risikofaktorer som blodtrykk og kolesterol kunne forklare disse kjønnsforskjellene, men fant ingen god forklaring (Albrektsen, 2016). 

Stadig flere lever med hjerte- og karsykdom

Antallet som lever med en hjerte- eller karsykdom i befolkningen avhenger blant annet av forekomsten av risikofaktorer, hvor mange nye personer som rammes og alder for første gangs sykdom. I tillegg vil antallet som lever med en hjerte- og karsykdom ha sammenheng med om det er god kvalitet på behandlingen, slik at flere overlever sykdommen og færre dør for tidlig.

Mange lever i dag med en hjerte- eller karsykdom eller med risikofaktorer som høyt blodtrykk, høyt kolesterol og/eller diabetes. Dette gjenspeiles i antall legemiddelbrukere, se figur 2a-c ovenfor.

Antall personer med hjerte- og karsykdom vil øke i årene framover

Nedgangen i antall førstegangstilfeller av hjerteinfarkt i aldergruppene over 45 år de siste tiårene oppveies av et høyere absolutt antall eldre i befolkningen. I årene framover forventes det at:

  • Både andelen og antallet som lever med hjerte- og karsykdom vil øke. En femtedel (21 prosent) av hele befolkningen lever allerede i dag med etablert hjerte- og karsykdom eller har høy risiko for slik sykdom, vurdert ut fra bruken av minst ett hjerte-kar-middel.
  • Pasientene vil bli eldre. Fordi også andre sykdommer øker med alderen og behandles mer effektivt enn før, må en vente at pasienter med hjerte- og karsykdom i økende grad også har andre helseproblemer.

Årsakene til økt forekomst av hjerte- og karsykdom er:

  • I befolkningen er det en økende andel eldre. De fleste som får infarkt er over 60 år. Det er forventet at antallet nye tilfeller av hjerte- og karsykdom vil øke når de store fødselskullene fra etterkrigsgenerasjonen eldes. I 2025 vil alle kullene som ble født i 1945-1955 ha passert 70 år.
  • Forholdsvis flere får et mindre alvorlig hjerteinfarkt eller annen hjerte- og karsykdom som de lever lenge med (Mannsverk, 2016). For en del år tilbake døde mange av pasientene. Også for hjerneslag har overlevelsen økt (FHI, 2017).

Dødelighet: sterk nedgang

Dødeligheten av hjerte- og karsykdommer i Norge nådde toppen i 1970 og har siden gått ned, se figur 7a og 7b som viser dødeligheten av hjerteinfarkt og annen iskemisk hjertesykdom og hjerneslag fra 1970 - 2016.

Særlig er nedgangen sterk for hjerteinfarkt og annen iskemisk hjertesykdom i den eldste aldersgruppen over 75 år, se figur 7a. Også i aldersgruppen 45-74 år har det vært nedgang.

Fra 2000 og fram til i dag er dødeligheten av hjerteinfarkt og annen iskemisk hjertesykdom mer enn halvert i befolkningen.

FHR Hjertekar fig4a.jpg

Figur 7a. Antall dødsfall av hjerteinfarkt og annen iskemisk hjertesykdom per 100 000 innbyggere per år for menn og kvinner. Figuren viser aldersstandardiserte rater for aldersgruppene 45-74 år og 75 år+. Datakilde: Dødsårsaksregisteret. Se tabell og flere detaljer i Norgeshelsa statistikkbank.

Menn har høyere dødelighet i hjerteinfarkt og annen iskemisk hjertesykdom enn kvinner. Kjønnsforskjellene for dødeligheten har avtatt siden 2000. Det var i 2016 små kjønnsforskjeller i aldersgruppen 45-74 år, men det er fortsatt stor forskjell i aldersgruppen over 75 år, se figur 7a.

For hjerneslag er det mindre forskjell mellom kjønnene, se figur 7b nedenfor.

FHR Hjertekar fig4b.jpg

Figur 7b. Antall dødsfall av hjerneslag per 100 000 innbyggere per år for menn og kvinner. Figuren viser aldersstandardiserte rater for aldersgruppene 45-74 år og 75 år+. Datakilde: Dødsårsaksregisteret. Se tabell og flere detaljer i Norgeshelsa (lenke).

Hjerte-­ og karsykdommer har lenge vært den sykdomsgruppen som fører til flest dødsfall når vi ser på alle aldersgrupper samlet. I dag er kreft en nesten like hyppig dødsårsak. Se også avsnittet om sykdomsbyrde.

Siden færre enn tidligere dør av hjerte- og karsykdom i yngre aldersgrupper, er dødsfallene «skjøvet» ut til eldre år. Tabell 2 viser at median alder for dødsfall økte med over to år fra 2000 til 2016.  

Av de som døde av hjerte- og karsykdom i 2016, skyldtes mer enn ett av tre dødsfall hjerteinfarkt og nær ett av fire dødsfall hjerneslag. 

Tabell 2Median alder for død av hjerte- og karsykdommer i Norge i 2000 og 2016. Median alder betyr at halvparten døde før og halvparten etter denne alderen. Interkvartil variasjon er aldersintervallet for de midterste 50 prosent av dødsfallene (25-75 %). Kilde: Dødsårsaksregisteret.

  2000 2016
  Median alder  Interkvartil variasjon Median alder Interkvartil variasjon
Menn 80.0 år 73.0 - 85.6 år 82.6 år 72.4 - 88.9 år
Kvinner 85.2 år 79.8 - 89.8 år 88.9 år 82.7 - 93.3 år

Forskjeller i dødelighet mellom fylker og helseregioner

Historisk sett har Nord-Norge, og særlig Finnmark, hatt høyere hjerte- og kardødelighet enn landsgjennomsnittet. Dødeligheten har vært lavest på Vestlandet. Dette har i dag jevnet seg mer ut. Figur 8a viser utviklingen for alle hjerte- og karsykdommer samlet for aldersgruppen under 75 år i ulike helseregioner. 

FHR Hjertekar fig 5a.jpg

Figur 8a. Dødelighet av alle hjerte- og karsykdommer samlet, aldersgruppen 30-74 år i ulike helseregioner.  Begge kjønn samlet. Datakilde: Dødsårsaksregisteret. Se tabell og flere detaljer i Norgeshelsa.

Figurer i faktaboksen nedenfor viser utvikling for kvinner og menn i ulike helseregioner i perioden 2005-2016. Aldersgruppen 30-74 år:

Figur 8b: Dødelighet av hjerte- og karsykdom i regioner

FHR Hjertekar fig5b.jpg

Figur 8bDødelighet av alle hjerte- og karsykdommer samlet, aldersgruppen 30-74 år i ulike helseregioner.  Begge kjønn, ikke samlet.  Datakilde: DødsårsaksregisteretSe tabell og flere detaljer i Norgeshelsa.

Årsaker til nedgangen i dødelighet av hjerteinfarkt og annen iskemisk hjertesykdom

Det er trolig flere årsaker til nedgangen i dødelighet av hjerteinfarkt og annen iskemisk hjertesykdom:

  • Nedgang i risikofaktorer: Andelen røykere har gått markant ned, se norgeshelsa.no samt rapporten Rusmidler i Norge 2016 for tall før 1997. I tillegg viser resultater fra både Tromsøundersøkelsen og Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) at det har vært nedgang i kolesterol og blodtrykk (Hopstock 2015; Hopstock 2017; Krokstad, 2011). Dette er viktige risikofaktorer for hjerteinfarkt (Mannsverk, 2016). Samlet endring i risikofaktorer for hjerteinfarkt i perioden 1994-2008 forklarte 66 prosent av nedgangen i førstegangstilfeller av hjerteinfarkt, viser tall fra Tromsøundersøkelsen (Mannsverk, 2016).
  • Færre får alvorlig hjertesykdom: En større andel av pasientene som kommer til behandling med hjerteinfarkt, har mindre alvorlige infarkter. Andelen av pasientene med et alvorlig infarkt (og derfor høy dødelighet) gikk ned i perioden 1995-2010, viste tall fra Tromsøundersøkelsen (Mannsverk, 2016). Dette kan både skyldes bedre forebygging og at hjerteinfarkt fanges opp tidligere fordi vi har bedre undersøkelsesmetoder (Mannsverk, 2016).
  • Medisinske og teknologiske framskritt slik som nye legemidler i behandling og primær- og sekundærforebygging, bedre ikke-medikamentelle behandlingsmetoder, slik som utblokking av kransarterier i hjertet, og bedret logistikk for raskere akutthjelp har utvilsomt hatt betydning for nedgangen i dødelighet av hjerte- og karsykdommer.
  • Høyere overlevelse. Færre dør av hjerteinfarkt både i og utenfor sykehus. Det gjelder alle aldersgrupper. Utviklingen mot at flere har en mindre alvorlig hjertesykdom er en viktig del av forklaringen på at dødeligheten har sunket i alle aldersgrupper (Mannsverk, 2016; Yeh, 2010).  

Sosiale helseforskjeller i hjerte- og karsykdom

Det er store forskjeller mellom utdanningsgruppene i antall førstegangstilfeller av akutt hjerteinfarkt. Analyser av tall fra CVDNOR-prosjektet fra perioden 1994-2009 har vist at lavt utdannede oftere rammes av hjerteinfarkt, og andelen som dør i perioden etter infarkt er også høyere i grupper med lav utdanning sammenlignet med grupper med høy utdanning (Igland, 2014, Igland 2014).  

Dødelighet har gått ned i alle utdanningsgrupper, men gapet mellom de som har grunnskoleutdanning og de som har høyskole/ universitetsutdanning er fortsatt stort, se figur 9a og 9b.

Som figurene viser har det vært en særlig bratt nedgang i dødeligheten av hjerte- og karsykdommer blant personer med høy utdanning. I de andre utdanningsgruppene har ikke nedgangen vært like stor. Dette gjelder også andre sykdommer hvor røyking er en viktig risikofaktor, som kols og lungekreft (Strand, 2014).

Høyt utdannede røyker mindre, er mer fysisk aktive, har lavere blodtrykk og har sjeldnere fedme sammenlignet med lavt utdannede. Dette viser tall fram til 2008 i Helseundersøkelsen i Nord Trøndelag (HUNT) og Tromsøundersøkelsen (Eggen 2014; Ernstsen 2012). Disse utdanningsforskjellene i risikofaktorer forklarer en stor del av utdanningsforskjellene i dødelighet av hjerteinfarktsykdom (Strand, 2004).

FHR Hjertekar fig6a.jpg

Figur 9a. Menn. Forskjell i tidlig død mellom menn som har kort og lang utdanning. Forskjellene er vist for sju årsaker og i fem tidsperioder. CVD= hjerte- og karsykdommer.
Figuren viser antall døde per 100 000 per år i aldersgruppen 45-74 år (tidlige dødsfall) i perioden 1961-2009.
 Dødelighetsratene er aldersjustert. Total høyde på søylene representerer absolutt forskjell i totaldødelighet. Figuren er basert på Figur 1 i (Strand, 2014).

Kommentar til figur 9a: Vi ser at forskjellen mellom utdanningsgruppene totalt sett er størst på 1990-tallet. Vi ser også at det er ulike sykdommer som skaper forskjellene (se fargekodene). På 1960-tallet var det ingen tydelig hovedårsak. I tiårene etter var det dødelighet av hjerte- og karsykdommer som skapte stadig større forskjeller mellom utdanningsgruppene. På 2000-tallet har fortsatt forskjeller i hjerte- og kardødelighet betydning, men mindre enn i tiåret før. 

FHR Hjertekar fig 6b.jpg

Figur 9b. Kvinner.  Forskjell i tidlig død mellom kvinner som har kort og lang utdanning. Forskjellene er vist for sju årsaker og i fem tidsperioder. CVD = hjerte- og karsykdommer. Figuren viser antall døde per 100 000 per år i aldersgruppen 45-74 år (tidlige dødsfall) i perioden 1961 - 2009. Dødelighetsratene er aldersjustert. Total høyde på søylene representerer absolutt forskjell i totaldødelighet. Figuren er basert på figur 1 i (Strand, 2014).

Kommentar til figur 9b: Vi ser at forskjellen mellom utdanningsgruppene totalt sett er størst på 2000-tallet. Vi ser også at det er ulike sykdommer som skaper forskjellene (se fargekodene). I alle tiårsperiodene er det dødelighet av hjerte- og karsykdommer som skaper store forskjellene mellom utdanningsgruppene. På 2000-tallet har betydningen av hjerte- og kardød blitt noe redusert. Betydningen av lungekreft og kols har derimot økt.

Hjertesykdom, KOLS og lungekreft er sykdommer hvor røyking er en viktig risikofaktor. Forskjellige røykevaner i grupper med lav og høy utdanning er trolig en spesielt viktig årsak til de sosiale forskjellene i dødelighet i Norge (Mackenbach, 2008; Mackenbach, 2016; Strand, 2010; Strand, 2014). Nedgang i røyking vil derfor gi bedre folkehelse, spesielt i grupper med lav utdanning.

Hjerte- og karsykdommer i den samiske befolkningen

Helseundersøkelsen SAMINOR ble gjennomført i kommuner med samisk, kvensk og norsk befolkning i 2003-2004, og 61 prosent av de inviterte deltok. Dataene om forekomsten av hjerte- og karsykdom er selvrapporterte.

  • Det var ingen forskjell mellom de som hadde samisk og ikke-samisk bakgrunn når det gjaldt andelen med tidligere hjerteinfarkt og hjerneslag (Eliassen, 2016; Eliassen, 2015).  
  • En høyere andel samer enn ikke-samer rapporterte om angina pectoris (hjertekramper) og brystsmerter (Eliassen, 2014).
  • De kjente risikofaktorene for hjerte- og karsykdom var på omtrent samme nivå i den samiske og ikke-samiske befolkningen (Eliassen, 2015).  

Hjerte- og karsykdommer blant innvandrere i Norge

Det er stor variasjon i risiko mellom innvandrergrupper. Noen innvandrergrupper i Norge har lavere risiko for hjerte- og karsykdommer enn befolkningen forøvrig, mens andre grupper har høyere risiko:

  • Innvandrere fra Sør-Asia (India, Pakistan, Bangladesh, Sri Lanka, Nepal, Bhutan og Myanmar) har betydelig økt risiko for både hjerteinfarkt og hjerneslag sammenliknet med den etnisk norske befolkningen (Rabanal, 2015).
  • Også innvandrere fra det tidligere Jugoslavia har økt risiko for hjerteinfarkt. Menn i denne gruppen har i tillegg økt risiko for hjerneslag (Rabanal, 2015).
  • Innvandrere fra Øst-Asia har lavere risiko for hjerte- og karsykdommer enn den etnisk norske befolkningen (Rabanal, 2015).
  • Når det gjelder risikofaktorer, er det i flere innvandrergrupper få som har forhøyet blodtrykk, og få som røyker, særlig kvinner. Dette motvirkes av økt tendens til overvekt, fysisk inaktivitet og diabetes i de samme gruppene (Kumar, 2009; Rabanal, 2013).

Se kapittel: Helse i innvandrerbefolkningen

Internasjonalt: Norge på nivå med middelhavslandene for dødelighet

I 1970-årene var hjerte- og kardødeligheten i Norge blant de høyeste i verden. Dette har forandret seg drastisk, og Norge ligger nå på nivå med middelhavslandene. Se figur 10a og b som viser sammenlikning mellom noen europeiske land for aldersgruppen under 65 år.

FHR Hjertekar fig 7a.jpg

Figur 10a: Kvinner. Dødelighet av iskemisk hjertesykdom i noen europeiske land, kvinner 0-64 år. Kilde: WHO-HFA databasen. OBS annen skala enn for menn.

FHR Hjertekar 7b.jpg

Figur 10b: Menn. Dødelighet av iskemisk hjertesykdom i noen europeiske land, menn 0-64 år. Kilde: WHO-HFA databasen. OBS annen skala i figuren for kvinner enn for menn.

Dødeligheten av hjerte- og karsykdommer faller i de fleste europeiske land, men er fortsatt betydelig høyere i Sentral- og Øst-Europa enn i resten av Europa (Nichols, 2012).

Hvert fjerde dødsfall i verden skyldes hjerteinfarkt eller hjerneslag. Hjerteinfarkt og hjerneslag er de to viktigste årsakene til død, tapte leveår og helsetapsjusterte leveår (DALY) globalt (Lozano, 2012; Murray, 2012).   (GBD 2015 DALYs and HALE Collaborators, 2016; GBD 2015 Mortality and Causes of Death Collaborators, 2016).

Risikofaktorer og forebygging

Risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer er oppsummert av Verdens helseorganisasjon (WHO, 2011). Helsedirektoratet har fulgt opp dette i den nasjonale faglige retningslinjen for forebygging av hjertekarsykdommer (Helsedirektoratet, 2017).  

De viktigste risikofaktorene er:

  • tobakksrøyking
  • høyt blodtrykk
  • høyt kolesterol
  • kosthold; et kosthold med lite sukker, lite rødt kjøtt og med hyppig inntak av fisk, hvitt kjøtt, frukt, grønnsaker, belgfrukter, nøtter og olivenolje er forbundet med lavere forekomst av hjerte- og karsykdom (Estruch, 2013; Mozaffarian, 2016).
  • lav fysisk aktivitet
  • diabetes
  • overvekt
  • høyt alkoholinntak øker risikoen for høyt blodtrykk og hjerneslag, mens det fortsatt er omdiskutert hvorvidt et regelmessig lavt inntak kan beskytte mot hjerteinfarkt (Lidal, 2013).
  • familiehistorie/arvelige forhold
  • høy alder
  • mannlig kjønn
  • etnisitet, se eget avsnitt ovenfor

Når flere risikofaktorer opptrer samtidig, øker risikoen ofte langt mer enn summen skulle tilsi, se tekstramme.

 Risikokalkulatoren NORRISK

Når flere risikofaktorer opptrer samtidig, øker risikoen ofte langt mer enn summen skulle tilsi, se figur 11 a-b som er basert på risikokalkulatoren NORRISK 2 (Selmer, 2017).

 NORRISK 2 er et verktøy for å identifisere personer med høy kardiovaskulær risiko. Bruk av verktøyet inngår i retningslinjene for forebygging av hjerte- og karsykdommer.

Modellen er basert på norske befolkningsundersøkelser koblet mot utskrivningsdiagnoser ved sykehus og mot Dødsårsaksregisteret. Modellen angir risikoen for å få et akutt hjerneslag eller hjerteinfarkt i løpet av de neste 10 år. Siden noen få vil dø av hjerneslag, hjerteinfarkt eller annen iskemisk hjertesykdom innen de kommer på sykehus, er også slike dødsfall inkludert i modellen.

Faktorer som inngår i modellen er kjønn, alder, røykevaner, systolisk blodtrykk, totalkolesterol, lavt HDL-kolesterol, hjerteinfarkt hos nære slektninger før 60 års alder og legemiddelbehandlet hypertensjon.

Figur 11a og 11b viser 10 års risiko for de som ikke har lavt HDL-kolesterol, kjent hjerteinfarkt hos nære slektninger før 60 års alder eller legemiddelbehandlet hypertensjon, avhengig av status for kolesterol, systolisk blodtrykk og røyking. Har man en av disse tilleggsfaktorene, må risikoen oppjusteres. 

Sørasiatisk etnisitet, revmatoid artritt, abdominal fedme, psykososial belastning og stress er også aktuelle tilleggsfaktorer. Du finner mer informasjon om risikoberegninger hos Helsedirektoratet.

FHR Hjertekar fig8a.jpg

Figur 11a: Menn. 10-års risiko for akutt hjerteinfarkt eller hjerneslag basert på risikomodellen NORRISK 2, i prosent, for menn 60 år som verken har familiær belastning, lavt HDL-kolesterol eller får behandling for høyt blodtrykk. Kolesterol målt i millimol per liter blod (mmol/l) og blodtrykk i millimeter kvikksølv (mmHg). (Selmer 2017, Helsedirektoratet 2017)

FHR Hjertekar fig8b.jpg

Figur 11b: Kvinner. 10-årsrisiko for akutt hjerteinfarkt eller hjerneslag basert på risikomodellen NORRISK 2, i prosent, for kvinner 60 år som verken har familiær belastning, lavt HDL-kolesterol eller får behandling for høyt blodtrykk. Kolesterol målt i millimol per liter blod (mmol/l) og blodtrykk i millimeter kvikksølv (mmHg). (Selmer 2017, Helsedirektoratet 2017)

Referanse:

Selmer R, Igland J, Ariansen I, Tverdal A, Njølstad I, Furu K, Tell GS,  Klemsdal TO (2017). NORRISK 2: A Norwegian risk model for acute cerebral stroke and myocardial infarction.  Eur J Prev Cardiolog. 24(7):773-782, 2017 May.

Risikofaktorene for hjerneslag er langt på vei de samme som for hjerteinfarkt, men for denne sykdommen spiller blodtrykk og atrieflimmer en viktigere rolle, mens blod-kolesterol er mindre viktig (Vangen-Lønne 2017). Røyking er en svært viktig risikofaktor for både hjerneslag og hjerteinfarkt.

For hjertesvikt er de viktigste risikofaktorene tidligere gjennomgått hjerteinfarkt, høyt blodtrykk og hjerteklaffsykdom, atrieflimmer, diabetes og fedme.

Utfordringer i folkehelsearbeidet framover

Selv om det har vært en gunstig utvikling i dødeligheten og nedgang i antall nye tilfeller (per 100 000 innbyggere per år) i aldersgruppene over 45 år, er hjerte-­ og karsykdommer fortsatt et stort folkehelseproblem. Mange lever med symptomer eller sykdom, og helsetjenesten bruker mye ressurser på diagnostisering, behandling og kontroll.

Sosiale forskjeller i hjerte- og karsykdommer viser at vi har utfordringer også her, men samtidig muligheter for forebygging. Forskjeller mellom utdanningsgruppene skyldes i hovedsak høyere nivå av risikofaktorer i de gruppene som har lavere sosioøkonomisk status (Strand, 2004).

I forebyggingsarbeidet vil virkemidler som er rettet mot hele befolkningen, slik som røykeloven, være med på å utjevne sosiale forskjeller i helse. Det er sannsynlig at det er et stort uutnyttet potensiale i andre strukturelle tiltak som kan forbedre kostholdet og øke det fysiske aktivitetsnivået i befolkningen.

Se rapport fra Helsedirektoratet: Reduksjon i ikke-smittsomme sykdommer  

Norge har sluttet seg til WHOs mål for å bekjempe ikke-smittsomme sykdommer. Målet er å redusere tidlige dødsfall (før 70 år) av ikke-smittsomme sykdommer med 25 prosent innen 2025, sammenliknet med 2010. Med ikke-smittsomme sykdommer menes hjerte- og karsykdommer, kreft, diabetes og kronisk lungesykdom samlet. Disse fire sykdomsgruppene har flere felles risikofaktorer; tobakksbruk, usunn kost, fysisk inaktivitet og skadelig bruk av alkohol. Det har vært en nedgang på 18 prosent i slike tidlige dødsfall i perioden 2010-2015. Norge er på god vei til å nå målet om 25 prosent nedgang innen 2025.

I Norge blir den gunstige utviklingen i befolkningen når det gjelder røyking, kolesterol og blodtrykk i noen grad motvirket av økning i forekomst av overvekt og fedme (Mannsverk, 2016). 

Referanser

Albrektsen G, Heuch I, Løchen ML, Thelle DS, Wilsgaard T, Njølstad I, Bønaa KH. (2016) Lifelong Gender Gap in Risk of Incident Myocardial Infarction: The Tromsø Study. JAMA Intern Med. 176(11):1673-1679.  

Eggen, A. E., Mathiesen, E. B., Wilsgaard, T., Jacobsen, B. K., & Njolstad, I. (2014). Trends in cardiovascular risk factors across levels of education in a general population: is the educational gap increasing? The Tromso study 1994-2008. J Epidemiol Community Health.

Eliassen, B.-M., Graff-Iversen, S., Melhus, M., Løchen, M.-L., & Broderstad, A. R. (2014). Ethnic difference in the prevalence of angina pectoris in Sami and non-Sami populations: the SAMINOR study. International Journal of Circumpolar Health, 73(1), 21310.

Eliassen, B.-M., Melhus, M., Tell, G. S., Borch, K. B., Braaten, T., Broderstad, A. R., et al. (2016). Validity of self-reported myocardial infarction and stroke in regions with Sami and Norwegian populations: the SAMINOR 1 Survey and the CVDNOR project. BMJ Open, 6(11).

Eliassen, B. M., Graff-Iversen, S., Braaten, T., Melhus, M., & Broderstad, A. R. (2015). Prevalence of self-reported myocardial infarction in Sami and non-Sami populations: the SAMINOR study. Int J Circumpolar Health, 74, 24424.

Ernstsen L, Strand BH, Nilsen SM, Espnes GA, Krokstad S. BMC Public Health. 2012 Apr 3;12:266.  Trends in absolute and relative educational inequalities in four modifiable ischaemic heart disease risk factors: repeated cross-sectional surveys from the Nord-Trøndelag Health Study (HUNT) 1984-2008.

Estruch, R., Ros, E., Salas-Salvado, J., Covas, M. I., Corella, D., Aros, F., et al. (2013). Primary prevention of cardiovascular disease with a Mediterranean diet. N Engl J Med, 368(14), 1279-1290.

FHI. (2016) Sykdomsbyrde i Norge 1990-2013: Resultater fra Global Burden of Diseases, Injuries, and Risk Factors Study (GBD 2013) [Rapport]. (2016:1). Oslo: Folkehelseinstituttet.

FHI. Hansen TM, Kristoffersen DT, Tomic O, & H. J. (2017) Kvalitetsindikatoren 30 dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse: Resultater for 2016 [notat]. Oslo: Folkehelseinstituttet.  

GBD 2015 DALYs and HALE Collaborators. (2016). Global, regional, and national disability-adjusted life-years (DALYs) for 315 diseases and injuries and healthy life expectancy (HALE), 1990-2015: a systematic analysis for the Global Burden of Disease Study 2015. Lancet, 388(10053), 1603-1658.

GBD 2015 Mortality and Causes of Death Collaborators. (2016). Global, regional, and national life expectancy, all-cause mortality, and cause-specific mortality for 249 causes of death, 1980-2015: a systematic analysis for the Global Burden of Disease Study 2015. Lancet, 388(10053), 1459-1544.

Helsedirektoratet. (2017) Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom [nettrapport]. Oslo: Helsedirektoratet.  

Hopstock LA, Bønaa KH, Eggen AE, Grimsgaard S, Jacobsen BK, Løchen ML,Mathiesen EB, Njølstad I, Wilsgaard T. (2015) Longitudinal and Secular Trends in Blood Pressure Among Women and Men in Birth Cohorts Born Between 1905 and 1977: The Tromsø Study 1979 to 2008. Hypertension. 66(3):496-501.

Hopstock LA, Bønaa KH, Eggen AE, Grimsgaard S, Jacobsen BK, Løchen ML,Mathiesen EB, Njølstad I, Wilsgaard T (2017) Longitudinal and secular trends in total cholesterol levels and impact of lipid-lowering drug use among Norwegian women and men born in 1905-1977 in the population-based Tromsø Study 1979-2016. BMJ Open. 7(8):e015001. doi: 10.1136/bmjopen-2016-015001.

Igland, J., Vollset, S. E., Nygard, O. K., Sulo, G., Ebbing, M., & Tell, G. S. (2014a). Educational inequalities in acute myocardial infarction incidence in Norway: a nationwide cohort study. PLoS One, 9(9), e106898.

Igland J, Vollset SE, Nygård OK, Sulo G, Sulo E, Ebbing M, Næss Ø, Ariansen I, Tell GS. (2014b) Int J Cardiol. 2014 Dec 20;177(3):874-80. Educational inequalities in 28 day and 1-year mortality after hospitalisation for incident acute myocardial infarction-a nationwide cohort study.

Krokstad, S., & Knudtsen, M. S. (2011) Folkehelse i endring: helseundersøkelsen Nord-Trøndelag : HUNT 1 (1984-86) - HUNT 2 (1995-97) - HUNT 3 (2006-08). Levanger: HUNT forskningssenter. Hentet fra 

KUHR. Databasen for Kontroll av utbetaling og Refusjon (KUHR) i Norgeshelsa statistikkbank.

Kumar, B. N., Selmer, R., Lindman, A. S., Tverdal, A., Falster, K., & Meyer, H. E. (2009). Ethnic differences in SCORE cardiovascular risk in Oslo, Norway. Eur J Cardiovasc Prev Rehabil, 16(2), 229-234.

Lidal, I. B., Denison, E., Mathisen, M., & Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. (2013) Sammenhengen mellom inntak av alkoholholdige drikker og risiko for hjerte- og karsykdom [rapport]. (9788281215467 nr 13-2013). Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (innlemmet i FHI fra 2016).

Lozano, R., Naghavi, M., Foreman, K., Lim, S., Shibuya, K., Aboyans, V., et al. (2012). Global and regional mortality from 235 causes of death for 20 age groups in 1990 and 2010: a systematic analysis for the Global Burden of Disease Study 2010. Lancet, 380(9859), 2095-2128.

Mackenbach, J. P., Stirbu, I., Roskam, A. J., Schaap, M. M., Menvielle, G., Leinsalu, M., et al. (2008). Socioeconomic inequalities in health in 22 European countries. N Engl J Med, 358(23), 2468-2481.

Mackenbach, J. P., Kulhanova, I., Artnik, B., Bopp, M., Borrell, C., Clemens, T., et al. (2016). Changes in mortality inequalities over two decades: register based study of European countries. BMJ, 353, i1732.

Mannsverk, J., Wilsgaard, T., Mathiesen, E. B., Lochen, M. L., Rasmussen, K., Thelle, D. S., et al. (2016). Trends in Modifiable Risk Factors Are Associated With Declining Incidence of Hospitalised and Non-hospitalised Acute Coronary Heart Disease in a Population. Circulation, 133(1), 74-81.

Mozaffarian, D. (2016). Dietary and Policy Priorities for Cardiovascular Disease, Diabetes, and Obesity: A Comprehensive Review. Circulation, 133(2), 187-225.

Murray, C. J., Vos, T., Lozano, R., Naghavi, M., Flaxman, A. D., Michaud, C., et al. (2012). Disability-adjusted life years (DALYs) for 291 diseases and injuries in 21 regions, 1990-2010: a systematic analysis for the Global Burden of Disease Study 2010. Lancet, 380(9859), 2197-2223.

Nichols, M., Townsend, N., Scarborough, P., & Rayner, M. (2012). European Cardiovascular Disease Statistics 2012 (s. 125 s., ill.).   

Rabanal, K. S., Lindman, A. S., Selmer, R. M., & Aamodt, G. (2013). Ethnic differences in risk factors and total risk of cardiovascular disease based on the Norwegian CONOR study. Eur J Prev Cardiol, 20(6), 1013-1021.

Rabanal, K. S., Selmer, R. M., Igland, J., Tell, G. S., & Meyer, H. E. (2015). Ethnic inequalities in acute myocardial infarction and stroke rates in Norway 1994-2009: a nationwide cohort study (CVDNOR). BMC Public Health, 15, 1073.

Rosamond, W. D., Chambless, L. E., Heiss, G., Mosley, T. H., Coresh, J., Whitsel, E., et al. (2012). Twenty-two-year trends in incidence of myocardial infarction, coronary heart disease mortality, and case fatality in 4 US communities, 1987-2008. Circulation, 125(15), 1848-1857.

Selmer R, Igland J, Ariansen I, Tverdal A, Njølstad I, Furu K, Tell GS,  Klemsdal TO (2017). NORRISK 2: A Norwegian risk model for acute cerebral stroke and myocardial infarction.  Eur J Prev Cardiolog. 24(7):773-782.

Strand, B. H., & Tverdal, A. (2004). Can cardiovascular risk factors and lifestyle explain the educational inequalities in mortality from ischaemic heart disease and from other heart diseases? 26 year follow up of 50,000 Norwegian men and women. J Epidemiol Community Health, 58(8), 705-709.

Strand, B. H., Groholt, E. K., Steingrimsdottir, O. A., Blakely, T., Graff-Iversen, S., & Naess, O. (2010). Educational inequalities in mortality over four decades in Norway: prospective study of middle aged men and women followed for cause specific mortality, 1960-2000. BMJ, 340, c654.

Strand, B. H., Steingrimsdottir, O. A., Groholt, E. K., Ariansen, I., Graff-Iversen, S., & Naess, O. (2014). Trends in educational inequalities in cause specific mortality in Norway from 1960 to 2010: a turning point for educational inequalities in cause specific mortality of Norwegian men after the millennium? BMC Public Health, 14, 1208.

Sulo, G., Igland, J., Nygard, O., Vollset, S. E., Ebbing, M., & Tell, G. S. (2013). Favourable trends in incidence of AMI in Norway during 2001-2009 do not include younger adults: a CVDNOR project. Eur J Prev Cardiol.

Sulo G., Igland J., Vollset S. E., Ebbing M., Egeland G. M., Ariansen I & Tell G. S. (2018). Trends in incident acute myocardial infarction in Norway: An updated analysis to 2014 using national data from the CVDNOR project. Eur J Prev Cardiol. DOI: 10.1177/2047487318780033. Sammendrag på engelsk.

Vangen-Lønne AM, Wilsgaard T, Johnsen SH, Løchen ML, Njølstad I, Mathiesen EB. (2017) Declining Incidence of Ischemic Stroke: What Is the Impact of Changing Risk Factors? The Tromsø Study 1995 to 2012. Stroke. 48(3):544-550. 

WHO. (2011) Global status report on noncommunicable diseases 2010. Geneva: World Health Organization. 

Yeh, R. W., Sidney, S., Chandra, M., Sorel, M., Selby, J. V., & Go, A. S. (2010). Population trends in the incidence and outcomes of acute myocardial infarction. N Engl J Med, 362(23), 2155-2165.

 

Om denne siden

Anbefalt referanse til denne artikkelen: Hjerte- og karsykdommer i Norge. I: Folkehelserapporten - Helsetilstanden i Norge [nettdokument]. Oslo: Folkehelseinstituttet [oppdatert (sett inn dato); lest (sett inn dato)]. Tilgjengelig fra: https://www.fhi.no/nettpub/hin/ikke-smittsomme/Hjerte-kar/

Forfattere: Inger Ariansen (leder av skrivegruppen), Randi Selmer, Sidsel Graff-Iversen, Grace M. Egeland og Solveig Sakshaug. Takk til Maja-Lisa Løchen ved Universitet i Tromsø for gjennomlesing av kapitelet.

Oppdateringer: Oppdatert i april 2018 og dernest 6. og 9. august 2018 med oppdatert tekst i avsnittet "Nedgang i nye årlige teller av hjerteinfarkt". Pga nye figurer er figurnumrene fra og med figur 3 endret i forhold til forrige versjon.