Hjerte- og karsykdommer i Norge
Oppdatert
|Både dødeligheten og det årlige antallet førstegangstilfeller av hjerteinfarkt går ned. Men fortsatt er det en femtedel av den norske befolkningen som får forebyggende behandling mot eller lever med en hjerte- og karsykdom.
Hovedpunkter
- Om lag 200 000 pasienter ble årlig innlagt i sykehus eller mottok poliklinisk behandling med en hjerte- og karsykdom som hoveddiagnose.
- Om lag 10 000 behandles årlig for hjerteinfarkt på sykehus eller poliklinikk. 11 000 behandles for hjerneslag, 30 000 for atrieflimmer og 20 000 for hjertesvikt.
- Om lag en femtedel av hele befolkningen lever i dag med etablert hjerte- og karsykdom, eller har høy risiko for slik sykdom.
- Nær 1,2 millioner nordmenn bruker legemidler for å forebygge eller behandle hjerte- og karsykdom.
- Årlig antall førstegangs hjerteinfarkt per 100 000 innbyggere går ned. Av de som rammes, er det færre som får et alvorlig infarkt.
- Nedgang i røyking, kolesterol, systolisk blodtrykk og bedre behandling forklarer en stor del av nedgangen i antall førstegangs hjerteinfarkter.
- I grupper med lav utdanning er det en høyere andel som rammes av hjerteinfarkt enn i grupper med høyere utdanning.
Om hjerte- og karsykdommer
De vanligste hjerte- og karsykdommene er hjertekrampe (angina pectoris), hjerteinfarkt, hjerneslag, atrieflimmer og hjertesvikt, og det er disse sykdommene som er omtalt her.
Iskemisk hjertesykdom er en samlebetegnelse for hjerteinfarkt og angina pectoris (hjertekrampe). Sykdommen skyldes i hovedsak aterosklerose, en prosess som gir fettavleiring, innsnevring og tilstopping (blodpropp eller trombose) av blodåreveggen. Iskemisk betyr mangel på oksygen. Hjerteinfarkt og hjertekrampe skyldes at blodpropp eller trange blodårer stenger helt eller delvis for blodtilførselen, og dermed oksygentilførselen i en del av hjertemuskelen. Hvis blodtilførselen blokkeres for lenge, vil en del av hjertemuskelen dø, og dette er selve hjerteinfarktet.
Hjerneslag kan skyldes en blødning eller en tilstopping av blodårer i hjernen. I vår del av verden er tilstopping av blodårer den vanligste typen hjerneslag. I Norge utgjør tilstopping av en eller flere blodårer 85 prosent av hjerneslagstilfellene (Norsk hjerneslagsregister).
Atrieflimmer (forkammerflimmer) er en hjerterytmeforstyrrelse. Normal hjerterytme er regelmessig og styres av elektriske signaler fra en pulsdanner (sinusknuten) i hjertet. Ved atrieflimmer oppstår det kaotiske elektriske signaler i hjertets forkamre. Samtidig er det helt tilfeldig hvilke elektriske impulser som ledes videre fra forkamrene over til hovedkamrene. Dette fører til at hovedkamrene slår uregelmessig, som gir en uregelmessig og ofte rask puls. Hos personer 65 år og eldre eller med risikofaktorer for hjerneslag, kan atrieflimmer forårsake at det dannes blodpropp inne i hjertet, og denne kan følge med blodet opp i hjernen og føre til en tilstopping av en eller flere blodårer i hjernen.
Hjertesvikt betyr at pumpefunksjonen til hjertet svikter, og at hjertet ikke klarer å pumpe blodet rundt i kroppen så godt som det skal. Dette skjer som regel fordi hjertet har blitt skadet eller svekket som følge av en annen medisinsk tilstand, som for eksempel gjennomgått hjerteinfarkt, høyt blodtrykk, diabetes eller lekkasje i hjerteklaffene.
De ulike hjerte- og karsykdommene kan virke inn på hverandre, blant annet ved at én sykdom er årsak til en annen. For eksempel er iskemisk hjertesykdom og høyt blodtrykk viktige årsaker til hjertesvikt og atrieflimmer.
- Les mer om diagnostikk og behandling: Helsenorge.no: Hjerte- og karsykdommer
Datagrunnlag
Dødeligheten og forekomsten av hjerte- og karsykdommer er beskrevet ved hjelp av statistikk fra Dødsårsaksregisteret, Hjerte- og karregisteret i tillegg til statistikk fra primærhelsetjenesten som er presentert i Norgeshelsa Statistikkbank. Årlig antall pasienter innlagt i sykehus eller som mottok poliklinisk behandling med en hjerte- og karsykdom som hoveddiagnose er hentet fra Hjerte- og karregisteret. Tall for legemiddelbruk er hentet fra Reseptregisteret.
Utvikling over tid for nye tilfeller av hjerte- og karsykdommer er basert på et forskningsprosjekt kalt Cardiovascular Diseases in Norway (CVDNOR) med data om utskrivingsdiagnoser fra alle landets sykehus i perioden 1994 – 2014 (Sulo, 2013a, 2018, Kjerpeseth 2021). Utviklingen for hjerteinfarkt er i tillegg basert på tall fra Hjerte- og karregisteret, som har oppdaterte tall fra 2012 til og med 2020.
Dagens situasjon og utvikling over tid
For å beskrive situasjonen for hjerte- og karsykdommer i befolkningen må vi se på hvor mange som får disse sykdommene, hvor mange som lever med dem, og hvor mange som dør av dem.
Antallet som behandles i helsetjenesten
Vi har et stort antall personer som får forebyggende behandling, eller som lever med en kronisk hjerte- eller karsykdom i Norge. Dette viser at det er et stort behov for oppfølging av pasienter både i primær- og spesialisthelsetjenesten.
Pasienter i primærhelsetjenesten:
- I 2020 var om lag 483 000 personer i alderen 0–74 år i kontakt med fastlege eller legevakt grunnet hjerte- og karsykdom (Primærhelsetjenesten (KUHR). Det utgjorde nesten 10 prosent av befolkningen i denne aldersgruppen.
Pasienter i spesialisthelsetjenesten:
- I 2020 ble over 200 000 pasienter innlagt i sykehus eller mottok poliklinisk behandling med en hjerte- og karsykdom som hoveddiagnose. Hjerte- og karsykdom rammet om lag 115 000 menn og 88 000 kvinner. Dette viser tall fra Hjerte- og karregisteret.
- Nesten 10 000 pasienter med hoveddiagnose hjerteinfarkt, litt under 11 000 med hjerneslag, om lag 30 000 med atrieflimmer og om lag 20 000 med hjertesvikt ble innlagt på sykehus eller mottok poliklinisk behandling.
| Hoveddiagnose og antall pasienter | |
|---|---|
| Hjertesvikt | 20 197 |
| Atrieflimmer | 30 270 |
| Hjerneslag | 10 875 |
| Akutt hjerteinfarkt | 9 959 |
| Iskemisk hjertesykdom (hjerteinfarkt og angina pectoris (hjertekrampe))* |
36 790* |
*Herav ble 10 836 pasienter behandlet med utblokking av kransårene i hjertet
Legemiddelbrukere
Antall brukere av legemidler for hjerte- og karsykdom har økt over tid. Befolkningsvekst, økt andel eldre og bedre overlevelse etter hjerte- og karsykdom er faktorer som har bidratt til denne økningen. Legemidler mot høyt blodtrykk og høyt kolesterol er de vanligste.
- Andelen i befolkningen som bruker minst ett legemiddel for å behandle eller forebygge hjerte- og karsykdom har økt fra 18 prosent i 2005 til 22 prosent i 2020. I 2020 var det nærmere 1,2 million brukere av slike legemidler, se figur 1
Andelen økte i alle aldersgrupper, se figur 2.
- I aldersgruppen 70–74 år var det i 2020 to tredjedeler (66 prosent) som brukte legemidler for å behandle eller forebygge hjerte- og karsykdommer.
- I aldersgruppen 40–44 år var andelen 10 prosent.
- Blant de mellom 80 og 89 år, bruker tre firedeler (om lag 76 prosent) slike legemidler. Andelen kan være enda høyere siden tallene ikke inkluderer personer som bor i institusjon.
- Andel brukere økte mest i de eldste aldersgruppene (75 år og eldre) fra 2005 til 2020.
- Antall brukere økte mest for aldersgruppene fra 60 til 79 år. Dette henger sammen med at det har blitt flere eldre i befolkningen.
Tallene inkluderer legemidler for hjerte- og karsykdom (legemiddelgruppe C) som primært brukes til behandling av høyt blodtrykk (hypertensjon) eller høyt kolesterol hos pasienter med kjent hjerte- og karsykdom (sekundærprofylakse) eller for å forebygge hjerte- og karsykdom (primærprofylakse). Legemidler mot blodpropp er ikke inkludert (legemiddelgruppe B01), men de fleste som bruker slike legemidler bruker også minst ett hjerte- og karmiddel.
Andelen økte for begge kjønn, se figur 3:
- I aldersgruppene 45 år og eldre var det en litt høyere andel som brukte legemidler blant menn enn blant kvinner.
Spesielt er det mange som bruker legemidler mot høyt blodtrykk og høyt kolesterol. I perioden 2005–2020 økte både andelen som bruker blodtrykksmedisiner og andelen som bruker kolesterolsenkende midler. Økningen var spesielt stor i aldersgruppen 70-74 år og eldre for kolesterolsenkende legemidler.
- Blodtrykkssenkende legemidler: I aldersgruppen 70–74 år brukte 55 prosent slike midler i 2020, mens i gruppen 40–44 år var andelen 7 prosent.
- Kolesterolsenkende legemidler: I aldersgruppen 70-74 år brukte 42 prosent slike midler i 2020, og i gruppen 40-44 år var andelen 3 prosent.
Utvikling for ulike hjerte- og karsykdommer
Hjerteinfarkt
Antall førstegangstilfeller av hjerteinfarkt per 100 000 innbyggere per år har gått ned i perioden 2001 – 2014 (Sulo, 2013b, 2018). Tall fra Hjerte – og karregisteret viser at denne nedgangen fortsetter i perioden 2017 – 2020, med en noe mer tydelig nedgang i løpet av 2020.
For definisjoner og flere tall, se Hjerte og -karregisterets statistikkbank.
Hjerneslag
Antall førstegangstilfeller av hjerneslag per 100 000 innbyggere per år gikk ned i perioden 2001 –2014 (Ariansen, 2018). I perioden fra 2017 til 2019 har nedgangen vært noe mindre tydelig. Fra 2019-2020 var det en tydeligere nedgang. Dette viser tall fra Hjerte – og karregisteret.
Atrieflimmer
Antall førstegangstilfeller av atrieflimmer per 100 000 innbyggere per år har ligget stabilt i perioden 2004-2014. Dette viser tall fra CVDNOR-prosjektet (Kjerpeseth, 2021). Se figur 8 som viser utviklingen for førstegangstilfeller av atrieflimmer for kvinner og menn.
Vi er ikke sikre på hva som er årsaken til at utviklingen over tid for nye tilfeller av atrieflimmer ikke følger det samme mønsteret med nedgang slik vi har sett for hjerteinfarkt og hjerneslag i samme tidsperiode.
Hjertesvikt
Antall førstegangstilfeller av innleggelser grunnet hjertesvikt per 100 000 innbyggere per år gikk ned i perioden 2000 –2014. Dette viser tall fra CVDNOR-prosjektet (Sulo, 2020a).
Forekomst av hjerte- og karsykdommer under covid-19-pandemien
Tall fra Hjerte- og karregisteret for 2020 viser at færre pasienter enn forventet ble registrert med diagnosene akutt hjerteinfarkt, atrieflimmer og hjertesvikt. Nedgangen var størst i mars og april sammenlignet med tidligere år. Dette betyr at en del av nedgangen kom på samme tid som regjeringen satte inn omfattende tiltak for å bekjempe koronaviruset.
Som ledd i forberedelsene til første bølge av pandemien, ble sykehusene bedt om å redusere planlagt virksomhet. Tall fra Beredskapsregisteret for Covid-19 (Beredt C19) viser at det i mars og april 2020 var en tydelig nedgang i alle planlagte innleggelser sammenlignet med tidligere år. Tallene viser i tillegg en tydelig nedgang i akutte innleggelser for akutt hjerteinfarkt, akutt hjerneslag og hjertesvikt i mars og april 2020 (Helgeland, 2021). Det er usikkert hva som er årsaken til denne nedgangen.
De vanligste hjerte- og karsykdommene før og nå
«Hjerteinfarktepidemien» varte fra midten av 1950-tallet og nådde toppen på 1970-tallet, og skyltes i stor grad kombinasjonen av tobakksbruk og helsefarlig fett (FHI, 2012). Før «hjerteinfarktepidemien» var sykdom i hjerteklaffene vanligste årsak til hjertesykdom. Senere har tidligere gjennomgått hjerteinfarkt og høyt blodtrykk vært viktige årsaker til hjertesvikt og atrieflimmer. Bedre overlevelse etter hjerteinfarkt og bedre behandling av både hjertesvikt og atrieflimmer har bidratt til at mange lever lenge med hjertesvikt og atrieflimmer (Vinter 2020, Fröhlich 2019).
Mange lever med hjerte- og karsykdom
Mange lever i dag med en hjerte- eller karsykdom eller med risikofaktorer som høyt blodtrykk, høyt kolesterol og/eller diabetes. Dette gjenspeiles i antall legemiddelbrukere, se figur 2-5 overfor.
Antallet som lever med en hjerte- eller karsykdom i befolkningen avhenger av alder og blant annet av forekomsten av risikofaktorer som igjen påvirker hvor mange nye personer som rammes av første gangs sykdom. I tillegg vil antallet som lever med en hjerte- og karsykdom ha sammenheng med om det er god kvalitet på behandlingen, slik at flere overlever sykdommen og færre dør for tidlig.
Dødelighet av hjerte- og karsykdom
Dødeligheten av hjerte- og karsykdommer i Norge nådde toppen i 1970 og har siden gått ned, se figur 10.
Vi ser en særlig sterk nedgang for akutt hjerteinfarkt i begge aldersgruppene; både i gruppen under 75 år og i gruppen 75 år og eldre, se figur 11 a og b.
Fra 2000 og fram til i dag er dødeligheten av akutt hjerteinfarkt mer enn halvert i befolkningen. Figur 11 a og b, og 12 a og b, viser dødeligheten av hjerteinfarkt og hjerneslag fra 1990 til 2020 i aldersgruppen under 75 år og i gruppen 75 år og eldre. Her ser vi at det er svært mange flere dødsfall i aldersgruppen over 75 år. For menn 75 år og eldre var det over 2000 dødsfall per 100 000 personer i 1990. For menn under 75 år var det under 150 dødsfall per 100 000 personer i 1990.
Likevel følger vi spesielt nøye med på dødsfall i aldersgruppen under 75 år. Død av ikke-smittsomme sykdommer (hjerte- og karsykdom, kreft, diabetes og kroniske lungesykdommer) i denne aldersgruppen omtales som «for tidlige» dødsfall, som man spesielt ønsker å forebygge.
Menn har høyere risiko for å dø av hjerteinfarkt enn kvinner. Kjønnsforskjellene for dødeligheten har avtatt siden 2000 - både i aldersgruppen over og under 75 år, se figur 11 a og b.
For hjerneslag, se figur 12 a og b under.
Hjerte- og karsykdommer har lenge vært den sykdomsgruppen som fører til flest dødsfall når vi ser på alle aldersgrupper samlet. I dag er kreft en hyppigere dødsårsak. Se også avsnittet om sykdomsbyrde.
Forskjeller i dødelighet mellom regioner
Historisk sett har Nord-Norge, og særlig Finnmark, hatt høyere hjerte- og kardødelighet enn landsgjennomsnittet. Dødeligheten har vært lavest på Vestlandet. Dette har i dag jevnet seg mer ut. Figur 13 viser utviklingen for alle hjerte- og karsykdommer samlet for aldersgruppen under 75 år i ulike helseregioner fordelt på kvinner og menn.
Risikofaktorer og forebygging
Risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer er oppsummert av Verdens helseorganisasjon (WHO 2011, WHO 2013). Helsedirektoratet har fulgt opp dette i den nasjonale faglige retningslinjen for forebygging av hjerte- og karsykdommer (Helsedirektoratet, 2017). De viktigste risikofaktorene er:
Risikofaktorer vi kan påvirke:
- tobakksrøyking
- høyt blodtrykk
- høyt kolesterol
- kosthold; et kosthold med lite sukker, lite rødt kjøtt og med hyppig inntak av fisk, hvitt kjøtt, frukt, grønnsaker, belgfrukter, nøtter og olivenolje er forbundet med lavere forekomst av hjerte- og karsykdom (Estruch, 2018; Mozaffarian, 2016)
- lav fysisk aktivitet
- diabetes
- overvekt
- høyt alkoholinntak øker risikoen for høyt blodtrykk, hjertesvikt, atrieflimmer og hjerneslag, mens det fortsatt er omdiskutert hvorvidt et regelmessig lavt inntak kan beskytte mot hjerteinfarkt (Csengeri 2021, Wood 2018, Lidal, 2013).
Risikofaktorer vi ikke kan påvirke:
- familiehistorie/arvelige forhold. Å ha foreldre eller søsken som har hatt et hjerteinfarkt før 60 års alder er en indikator på at en selv kan ha økt risiko. Se avsnittet om å beregne egen risiko for akutt hjerteinfarkt eller hjerneslag.
- høy alder
- mannlig kjønn
- etnisitet, se eget avsnitt nedenfor
Finn din egen risiko for akutt hjerteinfarkt eller hjerneslag
Formålet med forebygging er å redusere risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdommer. Det er mange faktorer som bidrar til økt risiko. Til hjelp i vurderingen av hvem som bør settes på forebyggende behandling er det utviklet ulike risikomodeller. Gjeldende norske retningslinjer anbefaler bruk av risikokalkulatoren NORRISK 2 (Selmer, 2017). Risikokalkulatoren kan brukes til å beregne egen risiko for å få et akutt hjerteinfarkt eller hjerneslag i løpet av de neste 10 år:
Risikofaktorer som inngår i NORRISK 2, er alder, kjønn, systolisk blodtrykk, kolesterol, røykevaner, lavt HDL-kolesterol, hjerteinfarkt hos nære slektninger før 60 års alder og legemiddelbehandlet høyt blodtrykk. Diagrammet i figur 14 viser risikoen for personer som verken har lavt HDL-kolesterol, kjent familiehistorie eller legemiddelbehandlet hypertensjon. Hvis man har en eller flere av disse risikofaktorene, må risikoen ganges opp i forhold til tallene i diagrammet. For eksempel vil en førstegradsslektning med hjerteinfarkt før 60 års alder bety en risikoøkning på ca 30 prosent. Dette uttrykker at det er en viss arvelighet.
Den vannrette aksen i figuren viser kolesterol og den loddrette systolisk blodtrykk. Som et eksempel ser vi at en mann i aldersgruppen 60-64 år som ikke røyker og som har systolisk blodtrykk på 120 og kolesterol på 4, har en beregnet risiko på 5 % for en akutt hjerte-karhendelse i løpet av de neste ti år. Hvis han har blodtrykk på 160 og kolesterol på 8 er risikoen 15 %. Hvis han i tillegg røyker daglig øker risikoen til hele 23 %. Videre ser vi at kvinner som ikke røyker har lav ti-års risiko.
Sørasiatisk etnisitet, revmatoid artritt, abdominal fedme, psykososial belastning og stress er også aktuelle tilleggsfaktorer.
Det er skrevet flere artikler om NORRISK 2 (Nilsen 2019, Nilsen 2021, Mirza 2020, Siri 2018). En studie fant at modellen underestimerte risikoen blant innvandrere fra Sør-Asia og blant personer med diabetes. Forfatterne utviklet en revidert modell som omfatter disse risikofaktorene. Modellen gir nå et riktigere bilde av risikoen i denne høyrisiko-populasjonen (Rabanal 2021).
Årsaker til nedgangen i dødelighet
Det er trolig flere årsaker til nedgangen i dødelighet av hjerteinfarkt og hjerneslag:
- Nedgang i risikofaktorer: Andelen røykere har gått markant ned, se norgeshelsa.no samt rapporten Tobakk i Norge. I tillegg viser resultater fra både Tromsøundersøkelsen og Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) at det har vært nedgang i kolesterol og blodtrykk (Hopstock 2015; Hopstock 2017; Krokstad 2011). Dette er viktige risikofaktorer for hjerteinfarkt og hjerneslag (Mannsverk 2016, Vangen-Lønne 2017, Carlsson 2018). Samlet endring i risikofaktorer for hjerteinfarkt i perioden 1994 –2008 forklarte 66 prosent av nedgangen i førstegangstilfeller av hjerteinfarkt, viser tall fra Tromsøundersøkelsen (Mannsverk 2016). Samlet endring i risikofaktorer i perioden 1995-2012 forklarte 57 % av nedgangen i førstegangstilfeller av hjerneslag som skyldes blodpropp, viser tall fra Tromsøundersøkelsen (Vangen-Lønne 2017).
- Færre får alvorlig hjertesykdom: En større andel av pasientene som kommer til behandling med hjerteinfarkt, har mindre alvorlige infarkter. Andelen av pasientene med et alvorlig infarkt (og derfor høy dødelighet) gikk ned i perioden 1995 –2010, viste tall fra Tromsøundersøkelsen (Mannsverk 2016). Dette kan både skyldes bedre forebygging og at hjerteinfarkt fanges opp tidligere fordi vi har bedre undersøkelsesmetoder (Mannsverk 2016).
- Medisinske og teknologiske framskritt: Nye behandlinger har utvilsomt hatt betydning for nedgangen i dødelighet av hjerte- og karsykdommer. Viktige fremskritt er nye legemidler i behandling og primær- og sekundærforebygging, bedre ikke-medikamentelle behandlingsmetoder, slik som utblokking av kranspulsårer i hjertet, og bedret logistikk for raskere akutthjelp.
- Høyere overlevelse: Færre dør av hjerteinfarkt både i og utenfor sykehus. Det gjelder alle aldersgrupper. Utviklingen mot at flere har en mindre alvorlig hjertesykdom er en viktig del av forklaringen på at dødeligheten har sunket i alle aldersgrupper (Mannsverk 2016).
Utviklingen i ulike grupper
Kjønnsforskjeller
Hjerte- og karsykdom rammer både menn og kvinner. Kvinner rammes gjennomsnittlig i høyere alder enn menn. Gjennomsnittsalderen ved hjerteinfarkt for menn er 69 år og for kvinner 77 år. For hjerneslag er gjennomsnittsalderen 72 år for menn og 76 år for kvinner. For atrieflimmer er gjennomsnittsalderen ved førstegangs tilfelle 72 år for menn og 79 år for kvinner. Kvinner får altså hjerteinfarkt, hjerneslag og atrieflimmer gjennomsnittlig 8 år, 4 år og 7 år senere enn menn (Norsk hjerteinfarktregister 2021, Norsk hjerneslagregister 2021, Kjerpeseth 2021).
Vi ser at i alle aldersgrupper er det en høyere andel menn som bruker legemidler for å forebygge eller behandle hjerte- og karsykdom, sammenlignet med kvinner, se figur 3. Antall brukere av legemidler for hjerte- og karsykdom var nær 1,2 millioner i 2020. Blant disse var 51 prosent menn og 49 prosent kvinner.. Det var altså nesten like mange kvinner som menn som brukte legemidler for å forebygge eller behandle hjerte- og karsykdom.
Kjønnsfordelingen i aldersgruppene endrer seg rundt 75 års alder: I alle aldergruppene opp til 75 år, var det flere menn enn kvinner som brukte legemidler for å forebygge eller behandle hjerte- og karsykdom. Men blant de som er 75 år og eldre, var det flere kvinner enn menn (Reseptregisterets statistikkbank). Dette skyldes i stor grad at kvinner har høyere levealder enn menn.
Menn har høyere dødelighet av hjerte- og karsykdommer sammenlignet med kvinner, se figur 10. En høyere andel blant menn legges inn med førstegangstilfelle av hjerteinfarkt, hjerneslag, atrieflimmer eller hjertesvikt, sammenlignet med kvinner, se figur 6, 7, 8 og 9. For begge kjønn har vi sett en nedgang i dødeligheten av hjerte- og karsykdommer og førstegangsinnleggelser av hjerteinfarkt, hjerneslag og hjertesvikt (se figur 7 - 12b).
En studie fra Tromsøundersøkelsen viste høyere risiko for førstegangshjerteinfarkt for menn sammenlignet med kvinner, og undersøkte om risikofaktorer som blodtrykk og kolesterol kunne forklare disse kjønnsforskjellene, men fant ingen god forklaring (Albrektsen 2016).
Sosiale helseforskjeller
Det er store forskjeller mellom lavt og høyt utdannede i antall førstegangstilfeller av akutt hjerteinfarkt. Analyser av innleggelser i sykehus fra CVDNOR-prosjektet fra perioden 2001-2009 har vist at lavt utdannede oftere rammes av hjerteinfarkt (Igland, 2014b).
Andelen som dør i perioden etter et hjerteinfarkt var også høyere i grupper med lav utdanning sammenlignet med grupper med høy utdanning (Igland, 2014a; Igland, 2014b). I tillegg hadde grupper med lav utdanning høyere risiko for å dø av hjertekrampe og hjerteinfarkt utenfor sykehuset (hjemme, sykehjem og andre steder), sammenlignet med grupper med høy utdanning (Sulo E, 2017).
Blant pasienter innlagt på sykehuset med et førstegangstilfelle av akutt hjerteinfarkt, var risikoen for å få alvorlig komplikasjoner (som hjertesvikt) høyere blant de med lav utdanning sammenlignet med de med høy utdanning (Sulo G, 2016). Blant pasienter innlagt med førstegangs akutt hjerteinfarkt, fikk grupper med høy utdanning hyppigere utredning av hjertets blodårer med injisert røntgenkontrast enn grupper med lav utdanning (Sulo E, 2016).
Også blant pasientgrupper innlagt på sykehus grunnet hjertesvikt eller grunnet atrieflimmer fant man høyere dødelighet i tiden etter sykehusinnleggelsen i gruppen med lav utdanning sammenlignet med de med høy utdanning (Sulo G, 2020b; Akerkar, 2017)
Samlet dødelighet av alle årsaker har gått ned i alle utdanningsgrupper, men gapet mellom de som har grunnskoleutdanning og de som har høyskole/ universitetsutdanning er fortsatt stort, se figur 15 a og b. Som figurene viser, har hjerte- og karsykdommer lenge vært den viktigste årsaken til utdanningsforskjellene i dødelighet for både kvinner og menn. Etter hvert har også andre sykdommer hvor røyking er en viktig risikofaktor, som KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom) og lungekreft, skapt utdanningsforskjeller i dødelighet (Strand 2014).
Forklaring og kommentar til figur 15a:
Høyden på søylene totalt viser forskjellen i antall dødsfall mellom gruppene med lav og høy utdanning. Vi ser at søylen er høyest på 1990-tallet, det vil si at forskjellen mellom utdanningsgruppene for menn totalt sett er størst i denne perioden.
Vi ser også at det er ulike sykdommer som skaper forskjellene: Størrelsen på de ulike fargene viser hvor stor betydning de ulike sykdommene har for forskjellen.
På 1960-tallet var det små utdanningsforskjeller i dødelighet av hjerte- og karsykdommer. I tiårene etter var det dødelighet av hjerte- og karsykdommer som skapte stadig større forskjeller mellom utdanningsgruppene. På 2000-tallet har fortsatt forskjeller i hjerte- og kardødelighet betydning, men mindre enn i tiåret før. Betydningen av KOLS og lungekreft har derimot økt.
Forklaring og kommentar til figur 15b:
Hvis vi sammenligner med menn, har kvinner hatt en mindre forskjell i dødsfall mellom høyt og lavt utdannede siden 1970-tallet. Utviklingen har også vært annerledes for kvinner: Vi ser at forskjellen mellom utdanningsgruppene for kvinner totalt sett er størst på 2000-tallet.
Vi ser også at det er ulike sykdommer som skaper forskjellene (se fargekodene). I alle tiårsperiodene er det store forskjeller i for tidlig dødelighet av hjerte- og karsykdommer mellom utdanningsgruppene for kvinner. Vi ser at forskjellen mellom utdanningsgruppene for hjerte- og kardød var aller størst på 1970-tallet. På 2000-tallet har utdanningsforskjellene i hjerte- og kardød blitt noe redusert. Betydningen av KOLS og lungekreft har derimot økt.
Røyking viktig årsak til utdanningsforskjeller i hjerte- og karsykdom
Hjertesykdom, KOLS og lungekreft er sykdommer hvor røyking er en viktig risikofaktor. Forskjellige røykevaner i grupper med lav og høy utdanning er trolig en spesielt viktig årsak til de sosiale forskjellene i dødelighet i Norge (Mackenbach, 2008; Mackenbach, 2016; Strand, 2010; Strand, 2014, Ariansen 2019). Nedgang i røyking vil derfor gi bedre folkehelse, spesielt i grupper med lav utdanning.
Også andre risikofaktorer har betydning for utdanningsforskjellene i hjerte og -karsykdom. I tillegg til å røyke mindre, er høyt utdannede mer fysisk aktive, har lavere blodtrykk og har sjeldnere fedme sammenlignet med lavt utdannede. Dette viser tall fram til 2008 i Helseundersøkelsen i Nord Trøndelag (HUNT) og Tromsøundersøkelsen (Eggen 2014; Ernstsen 2012). Utdanningsforskjeller i disse risikofaktorene forklarer en stor del av utdanningsforskjellene i dødelighet av hjerteinfarktsykdom (Strand 2004; Ariansen 2019).
Hjerte- og karsykdommer blant innvandrere i Norge
Det er stor variasjon i risiko mellom innvandrergrupper. Noen innvandrergrupper i Norge har lavere risiko for hjerte- og karsykdommer enn befolkningen for øvrig, mens andre grupper har høyere risiko:
- Innvandrere fra Sør-Asia (India, Pakistan, Bangladesh, Sri Lanka, Nepal, Bhutan og Myanmar) har betydelig økt risiko for både hjerteinfarkt og hjerneslag sammenliknet med den etnisk norske befolkningen (Rabanal, 2015).
- Også innvandrere fra det tidligere Jugoslavia har økt risiko for hjerteinfarkt. Menn i denne gruppen har i tillegg økt risiko for hjerneslag (Rabanal, 2015).
- Innvandrere fra Øst-Asia har lavere risiko for hjerte- og karsykdommer enn den etnisk norske befolkningen (Rabanal, 2015).
- Når det gjelder risikofaktorer, er det i flere innvandrergrupper få som har forhøyet blodtrykk, og få, særlig kvinner, som røyker. Dette motvirkes av økt tendens til overvekt, fysisk inaktivitet og diabetes i de samme gruppene (Kumar, 2009; Rabanal, 2013).
- Det er laget en egen risikomodell for innvandrere fra Sør-Asia og blant personer med diabetes for å beregne risiko for akutt hjerteinfarkt eller hjerneslag (Rabanal 2021). Se avsnittet om risikofaktorer «Finn din egen risiko for akutt hjerteinfarkt eller hjerneslag».
- Se kapittel: Helse i innvandrerbefolkningen
Hjerte- og karsykdommer i den samiske befolkningen
- Tallene nedenfor bygger på helseundersøkelsene SAMINOR1 og 2. Dataene om forekomsten av hjerte- og karsykdom er selvrapporterte.Det var ingen forskjell mellom de som hadde samisk og ikke-samisk bakgrunn når det gjaldt andelen med tidligere hjerteinfarkt og hjerneslag (Eliassen 2016; Eliassen 2015).
- De kjente risikofaktorene for hjerte- og karsykdom var på omtrent samme nivå i den samiske og ikke-samiske befolkningen, og fulgte samme utvikling over tid. 10-års risiko for hjerteinfarkt eller hjerneslag var på samme nivå i den samiske og ikke-samiske befolkningen (Eliassen 2015; Siri, 2018; Siri, 2019).
- En høyere andel samer enn ikke-samer rapporterte om angina pectoris (hjertekramper) og brystsmerter, mens dette var ikke sett ved hjerteinfarkt (Eliassen 2014; Eliassen 2015). Den samiske befolkningen hadde en høyere forekomst av iskemisk hjerneslag sammenlignet med den ikke-samiske befolkningen. De kjente risikofaktorene for hjerte- og karsykdom kunne ikke forklare denne økte risikoen i den samiske befolkningen.
- Den samiske befolkningen hadde en høyere forekomst av iskemisk hjerneslag sammenlignet med den ikke-samiske befolkningen. De kjente risikofaktorene for hjerte- og karsykdom kunne ikke forklare denne økte risikoen i den samiske befolkningen (Siri 2020).
Internasjonalt
Norge har i dag lavere nivå av dødelighet av hjerte- og karsykdom enn gjennomsnittet i Vest-Europa.
I 1970-årene var hjerte- og kardødeligheten i Norge blant de høyeste i verden. Dette har forandret seg drastisk, og Norge ligger nå på nivå godt under Vest-Europa. Se figur 16a som viser sammenlikning mellom Norge og europeiske regioner og figur 16b som viser sammenlikning mellom Norge og noen andre nordiske land.
Dødeligheten av hjerte- og karsykdommer faller i de fleste europeiske land, men er fortsatt betydelig høyere i Sentral- og Øst-Europa enn i Vest-Europa. Dødeligheten i Norge falt betydelig på 1990-tallet og ligger fra 2015 under det gjennomsnittlige nivået i Vest-Europa. Også sammenlignet med noen av de andre nordiske landene har Norge lavere dødelighet av hjerte- og karsykdommer og er i dag blant landene med den laveste dødeligheten av hjerte – og karsykdommer i Norden.
En tredjedel (32,8 %) av alle dødsfall i verden skyldes hjerte- og karsykdommer. I Norge er tilsvarende andel 30.7 %. Iskemisk hjertesykdom (16.2 % globalt; 15.2 % i Norge) og hjerneslag (11.6 % globalt; 8.0 % i Norge) er de to viktigste årsakene til hjerte- og karsykdomsdødelighet (Global Burden of Disease Study 2019 (GBD 2019).
Utfordringer i folkehelsearbeidet framover
Selv om det har vært en gunstig utvikling i dødeligheten og nedgang i antall nye tilfeller av hjerteinfarkt (per 100 000 innbyggere per år) er hjerte- og karsykdommer fortsatt et stort folkehelseproblem. Mange lever med symptomer eller sykdom, og helsetjenesten bruker mye ressurser på diagnostisering, behandling og kontroll.
Sosiale forskjeller i hjerte- og karsykdommer viser at vi har utfordringer også her, men samtidig muligheter for forebygging. Forskjeller mellom utdanningsgruppene skyldes i hovedsak høyere nivå av risikofaktorer i de gruppene som har lavere sosioøkonomisk status (Strand, 2004, Ariansen 2019).
I forebyggingsarbeidet vil virkemidler som er rettet mot hele befolkningen, slik som røykeloven, være med på å utjevne sosiale forskjeller i helse. Det er sannsynlig at det er et stort uutnyttet potensial i andre strukturelle tiltak som kan forbedre kostholdet og øke det fysiske aktivitetsnivået i befolkningen (Helsedirektoratet, 2018).
Se rapport fra Helsedirektoratet: Reduksjon i ikke-smittsomme sykdommer
Norge har sluttet seg til WHOs mål for å bekjempe ikke-smittsomme sykdommer. Det globale målet er å redusere tidlige dødsfall (før 70 år) av ikke-smittsomme sykdommer med 25 prosent innen 2025, sammenliknet med 2010. Dette målet er senere endret til 33 prosent reduksjon innen 2030.
Med ikke-smittsomme sykdommer menes hjerte- og karsykdommer, kreft, diabetes og kronisk lungesykdom samlet. Disse fire sykdomsgruppene har flere felles risikofaktorer; tobakksbruk, usunn kost, fysisk inaktivitet og skadelig bruk av alkohol. Målet om reduksjon er en del av FNs globale mål for bærekraftig samfunnsutvikling.
I Norge blir den gunstige utviklingen i befolkningen når det gjelder røyking, kolesterol og blodtrykk i noen grad motvirket av økning i forekomst av overvekt og fedme (Mannsverk, 2016). Vi er usikre på hvilke konsekvenser det kan få for forekomsten av hjerte- og karsykdommer framover.