Hopp til hovedinnhold
FHI logo

Alt om sosial ulikhet i helse

95 treff
  1. De fleste eldre i Norge har noen å spørre om hjelp

    De fleste eldre i Norge har noen å spørre om hjelp

    Sist endret

    Nesten alle (97 prosent) hjemmeboende personer over 70 år i Norge oppgir at de har noen i familien, eller blant venner og naboer, de kan spørre om hjelp ved behov. Det viser en studie fra FHI.
    Forskningsfunn
    Eldre kvinne
  2. Stadig flere barn og unge får ADHD- og autismediagnoser

    Stadig flere barn og unge får ADHD- og autismediagnoser

    Sist endret

    I løpet av det siste tiåret har antall diagnoser for ADHD og autisme blant barn og unge i Norge økt betydelig. Det kommer fram i en ny rapport fra Folkehelseinstituttet.
    Nyhet
    illustrasjon av omriss av barn
  3. Betydelige helseforskjeller i Oslo

    Betydelige helseforskjeller i Oslo

    Sist endret

    Andelen som vurderer helsen sin som god er omtrent 20 prosentpoeng høyere i Vestre Aker sammenlignet med Stovner og Søndre Nordstrand. Det viser en spørreundersøkelse fra FHI.
    Forskningsfunn
    oslo
  4. Sosiale forhold og helse: En tvillingstudie

    Sosiale forhold og helse: En tvillingstudie

    Sist endret

    Vi skal vurdere de helsemessige konsekvensene av forskjellige sosiale miljøer.
    Prosjekt
  5. Mindre alkoholbruk, men mer alkoholskader blant folk med lav utdanning

    Mindre alkoholbruk, men mer alkoholskader blant folk med lav utdanning

    Sist endret

    En studie fra FHI viser at personer med grunnskoleutdanning rapporterer at de drikker mindre, men likevel får mer alkoholskader enn personer med universitetsutdanning.
    Forskningsfunn
    Bandasjert fot
  6. Bedre helse gjennom idrett

    Bedre helse gjennom idrett

    Sist endret

    Formålet med prosjektet er å belyse hvorvidt større idrettsdeltakelse kan bedre helsen blant barn, unge og voksne.
    Prosjekt
  7. Sosioøkonomisk status og psykiske lidelser

    Sosioøkonomisk status og psykiske lidelser

    Sist endret

    Psykiske lidelser er en av de viktigste grunnene til marginalisering i arbeidslivet og tap av inntekt. Vi vil undersøke hvorvidt slike konsekvenser av psykiske lidelser avhenger av sosioøkonomisk status.
    Prosjekt
  8. Mål og indikatorer for ikke-smittsomme sykdommer (NCD) - oversikt

    Mål og indikatorer for ikke-smittsomme sykdommer (NCD) - oversikt

    Sist endret

    Her finner du oversikt over alle de 9 målene og de 25 indikatorene for ikke-smittsomme sykdommer (NCD) i WHOs strategi for perioden 2010 - 2025.
    Indikatorer for ikke-smittsomme sykdommer NCD
    ncd-topp.png
  9. Hovudpunkt: utvikling i dødsfall av ikkje-smittsame sjukdommar

    Hovudpunkt: utvikling i dødsfall av ikkje-smittsame sjukdommar

    Sist endret

    Sidan 2015 er dødsfall av ikkje-smittsame sjukdommar før fylte 70 års alder redusert med 20 prosent. Nedgangen i dødsfall som følgje av kreft og hjarte- og karsjukdomar gir størst utslag.
    Indikatorer for ikke-smittsomme sykdommer NCD
    Forstørrelsesglass med tabeller inni glasset
  10. For tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer (indikator 1)

    For tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer (indikator 1)

    Sist endret

    Indikatoren beskriver følgende: Samlet dødelighet av kreft, hjerte- og karsykdom, diabetes og kronisk lungesykdom i alderen 30-69 år, aldersstandardisert.
    Indikatorer for ikke-smittsomme sykdommer NCD
    ncd-topp.png
  11. Nye krefttilfeller (indikator 2)

    Nye krefttilfeller (indikator 2)

    Sist endret

    Indikatoren beskriver følgende: nye krefttilfeller (insidens) per 100 000 personår for utvalgte kreftformer.
    Indikatorer for ikke-smittsomme sykdommer NCD
    ncd-topp.png
  12. Tobakksbruk blant ungdom (indikator 9)

    Tobakksbruk blant ungdom (indikator 9)

    Sist endret

    Indikatoren beskriver følgende: Andel blant ungdommer som bruker tobakk.
    Indikatorer for ikke-smittsomme sykdommer NCD
    ncd-topp.png
  13. Tobakksbruk blant voksne (indikator 10)

    Tobakksbruk blant voksne (indikator 10)

    Sist endret

    Indikatoren beskriver følgende: Andel voksne som bruker tobakk.
    Indikatorer for ikke-smittsomme sykdommer NCD
    ncd-topp.png
  14. Alkoholavhengighet (indikator 5)

    Alkoholavhengighet (indikator 5)

    Sist endret

    Indikatoren beskriver følgende: Alkoholrelatert sykelighet og dødelighet.
    Indikatorer for ikke-smittsomme sykdommer NCD
    ncd-topp.png
  15. Alkoholforbruk per innbygger (indikator 3)

    Alkoholforbruk per innbygger (indikator 3)

    Sist endret

    Indikatoren beskriver følgende: Total registrert alkoholomsetning per innbygger (alder 15 år +) innen et kalenderår, omregnet i liter ren alkohol.
    Indikatorer for ikke-smittsomme sykdommer NCD
    ncd-topp.png
  16. Høyt alkoholinntak (indikator 4)

    Høyt alkoholinntak (indikator 4)

    Sist endret

    Indikatoren beskriver følgende: Andel unge og voksne som har episodisk høyt alkoholinntak.
    Indikatorer for ikke-smittsomme sykdommer NCD
    ncd-topp.png
  17. Hvordan står det til med folkehelsen? Åpent NCD-møte 2024

    Hvordan står det til med folkehelsen? Åpent NCD-møte 2024

    Sist endret

    • 05.12.2024
    • 10:00 - 13:00
    • Møte
    • Litteraturhuset i Oslo
    Folkehelseinstituttet inviterer til åpent NCD-møte om helsetilstanden i Norge – om for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer (NCD), forekomst og utviklingstrekk.
    Arrangement
    Illustrasjon med ikoner for alle ncd'ene
  18. Norsk sykdomsbyrdeprosjekt: Sosioøkonomisk og geografisk variasjon i dødelighet, dødsårsaker, risikofaktorer og sykelighet

    Norsk sykdomsbyrdeprosjekt: Sosioøkonomisk og geografisk variasjon i dødelighet, dødsårsaker, risikofaktorer og sykelighet

    Sist endret

    Målet er å gi en oversikt over befolkningens dødelighet, sykelighet og risikofaktorer som påvirker disse.
    Prosjekt
  19. Barn i familier med lav inntekt og utdanning får oftere usunn mat og mer tid foran tv

    Barn i familier med lav inntekt og utdanning får oftere usunn mat og mer tid foran tv

    Sist endret

    Barn fra familier med lav inntekt og utdanningsgrad blir oftere utsatt for usunne vaner, noe som kan få konsekvenser for helsen deres. Det viser ny forskning fra to forskningsprosjekt ved FHI.
    Forskningsfunn
    Mor og datter sitter i sofaen og ser på tv
  20. Kliniske og sosiodemografiske risikofaktorer for vold i psykiske lidelser

    Kliniske og sosiodemografiske risikofaktorer for vold i psykiske lidelser

    Sist endret

    Overordnet formål med prosjektet er å identifisere risikofaktorer og karakterisere undergrupper med forhøyet sårbarhet for voldsutøvelse ved psykiske lidelser i Norge i dag.
    Prosjekt
  21. Sykdom i familien: En registerstudie av kortsiktige og langsiktige effekter av alvorlig sykdom på familiemedlemmer

    Sykdom i familien: En registerstudie av kortsiktige og langsiktige effekter av alvorlig sykdom på familiemedlemmer

    Sist endret

    Dette prosjektet studerer kortsiktige og langsiktige effekter av alvorlig sykdom på familiemedlemmer.
    Prosjekt
  22. Helse blant barn av innvandrere i Norge

    Helse blant barn av innvandrere i Norge

    Sist endret

    Formål er å studere utvikling av sykdom blant barn av innvandrere, og hvordan dette henger sammen med bruk av trygdeytelser, og sammenligne resultatene med befolkningen ellers.
    Prosjekt
  23. Sosial ulikhet, psykisk helse og genetikk

    Sosial ulikhet, psykisk helse og genetikk

    Sist endret

    • 20.11.2024
    • 08:00 - 11:00
    • Seminar
    • Kulturhuset Oslo, i møtelokalet "Boksen", Youngs gate 6
    Barn av lavt utdannede foreldre gjør det dårligere på skolen, og ender ofte opp med lavere utdanning, lavere inntekt, og høyere arbeidsledighet enn andre. Hvorfor er det slik?
    Arrangement
  24. Vi velger partnere som ligner genetisk på oss selv – det påvirker samfunnet

    Vi velger partnere som ligner genetisk på oss selv – det påvirker samfunnet

    Sist endret

    Par har i gjennomsnitt likere utdanningsnivå og likere helse sammenlignet med gjennomsnittet av befolkningen.
    Forskningsfunn
    Eldre par som holder hender. Bilde tatt bakfra
  25. Hørselstap i barndommen og senere i livet

    Hørselstap i barndommen og senere i livet

    Sist endret

    Vi vil undersøke betydningen av tidlig hørselstap på hørsel, psykososiale forhold, samt andre helsevariabler senere i livet.
    Prosjekt