De fleste eldre i Norge har noen å spørre om hjelp
Forskningsfunn
|Publisert
Nesten alle (97 prosent) hjemmeboende personer over 70 år i Norge oppgir at de har noen i familien, eller blant venner og naboer, de kan spørre om hjelp ved behov. Det viser en studie fra FHI.
– Dette er på mange måter positive resultater. Uformell hjelp og sosial støtte kan være viktig for at vi skal kunne leve mest mulig selvstendige liv, og bo lengst mulig hjemme når vi blir eldre, sier seniorforsker Bjørn Heine Strand ved Folkehelseinstituttet.
Samtidig peker funnene på en sårbar gruppe: eldre menn som bor alene. Sjansen er større for at de mangler noen å spørre om hjelp blant familie, venner eller naboer.
– Her kan det være behov for målrettede tiltak for å sikre at eldre menn har tilstrekkelige ressurser for å bli boende hjemme, sier Strand.
Hovedfunn:
- Omfattende støtte: Hele 97 prosent av deltakerne svarte at de har noen å spørre om hjelp hvis de trenger det.
- Familien er hovedstøtten: 93 prosent oppga at de kan spørre familiemedlemmer, mens 32 prosent kan henvende seg til venner og 23 prosent til naboer.
- Å bo alene øker risikoen: Eldre som bor alene – spesielt menn tidlig i 70-årene – hadde betydelig høyere risiko for å mangle noen å spørre om hjelp ved behov, sammenlignet med dem som bor sammen med andre. Blant aleneboende menn i alderen 70-74 år hadde 89 prosent noen å spørre, mens tilsvarende tall for de som bodde sammen med noen var 98 prosent.
- Hjelp fra familien – demografi og funksjonsnivå spiller inn: Kvinner, yngre eldre, personer som bor sammen med andre, samt personer uten funksjonsnedsettelser eller hjemmetjenester, var de som i størst grad rapporterte å kunne spørre noen i familien.
- Hjelp fra venner – utdanningsnivå ser ut til å være av betydning: Eldre med høyere utdanning var de som i størst grad rapporterte å kunne spørre venner om hjelp.
Studien bygger på data fra over 24 000 deltakere i Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT4; 2017-19). Det ble ikke spurt om type hjelp, eller om man faktisk får hjelp ved behov. Studien kan tolkes som at dagens eldre i Norge i stor grad har noen å spørre om uformell støtte.
– Vi vet ikke omfanget av faktisk hjelp for de ulike gruppene som er identifisert i denne studien. Men resultatene reiser viktige spørsmål knyttet til hvordan vi som samfunn skal ivareta dem som står i fare for sosial isolasjon. Særlig ettersom vi blir flere eldre og belastningen på pårørende øker, sier Strand.
Om studien
- Datagrunnlag: Fjerde runde av Trøndelag Helseundersøkelse (HUNT4), en av verdens største befolkningsbaserte helseundersøkelser.
- Utvalg: 24 289 hjemmeboende personer over 70 år fra både by og land i Trøndelag.
- Analyse: Prevalenstallene er standardisert for alder, kjønn og utdanning for å sikre representativitet.
Studien er finansiert av Helsedirektoratet og gjennomført i samarbeid med HUNT forskningssenter, Trøndelag fylkeskommune, Helse Midt-Norge RHF, Folkehelseinstituttet og Nasjonalt senter for aldring og helse.
Referanse
Strand BH, Langballe EM. Do community-dwelling adults aged 70 and older have someone to rely on for help when needed? A Trøndelag Health Study (HUNT). Scandinavian Journal of Public Health. 2025;0(0). doi:10.1177/14034948251338678
