Vi velger partnere som ligner genetisk på oss selv – det påvirker samfunnet
Forskningsfunn
|Oppdatert
Par har i gjennomsnitt likere utdanningsnivå og likere helse sammenlignet med gjennomsnittet av befolkningen.
At partnere ofte er like hverandre på mange områder er et anerkjent faktum, men det har lenge vært uklart hva som fører til likheten. Er par like fordi vi finner en partner som ligner oss selv? Eller skyldes det andre forhold, som at vi blir likere av å tilbringe mye tid sammen?
Vi finner partnere som ligner oss selv når det kommer til høyde, vekt og utdanningslengde
Forskere ved FHI har undersøkt hvorvidt vi finner partnere som er like oss selv, og i så fall på hvilke egenskaper. Dette har de gjort ved å se på i hvilken grad partnere deler genetiske tilbøyeligheter for ulike egenskaper. De har blant annet sett på egenskaper som høyde, BMI, utdanningslengde og psykisk helse.
– I gjennomsnitt velger vi partnere som likner litt på oss selv når det kommer til BMI og høyde, men det er utdanningslengde som får klart størst utslag. Det vil si at vi nå i hovedsak finner partnere som har ganske lik utdanningslengde som oss selv, sier Hans Fredrik Sunde, forsker ved Senter for fruktbarhet og helse, ved Folkehelseinstituttet.
For psykisk helse så forskerne ingen genetiske indikasjoner på at vi velger partnere som har lik tilbøyelighet for psykisk helse som oss selv.
Hele studien ble publisert i tidsskriftet Nature Communications.
Utdanning er en ny faktor ved valg av partner
Mens forskerne finner genetiske spor på at vi gjennom lang tid har valgt partner med mer eller mindre samme høyde som oss selv, mener forskerne det er mer nylig at vi nå også velger partnere som også er like oss på BMI og utdanningslengde.
– Funnene våre indikerer at partnervalg basert på likhet i høyde har foregått i mange generasjoner og at de genetiske konsekvensene, slik som økte forskjeller i genetisk tilbøyelighet, har stabilisert seg. Det samme gjelder ikke for BMI eller utdanningslengde. Her vil vi nok se økende forskjeller i genetisk tilbøyelighet i kommende generasjoner, uttaler Sunde.
Definisjon genetisk tilbøyelighet
Genetiske tilbøyeligheter refererer til en predisposisjon eller tendens til å utvikle bestemte fysiske eller medisinske egenskaper eller tilstander, som er knyttet til en persons genetiske arv. Disse tilbøyelighetene kan øke sannsynligheten for å utvikle visse sykdommer eller egenskaper basert på genetisk informasjon som er arvet fra foreldre eller forfedre. Dette betyr imidlertid ikke nødvendigvis at man uunngåelig vil utvikle den spesifikke tilstanden, da miljøfaktorer og livsstil også kan spille en rolle.
Det er viktig å merke seg at genetiske tilbøyeligheter ikke er en absolutt indikasjon på at en person vil utvikle en bestemt tilstand eller egenskap, men heller en økt risiko sammenlignet med folk uten denne tilbøyeligheten.
Lastet ned fra Chat gpt og kvalitetssikret av forskere ved FHI
Partnervalg kan føre til sosial ulikhet
Sosial ulikhet både i økonomi og helse har økt i Norge over de siste årene. De rikeste blir rikere, mens de fattige får større utfordringer på mange områder1. Det at forskjellene øker har mange forklaringer. Men forskerne bak den nye studien fremhever at sortering på valg av partner kan bidra til større sosial ulikhet.
– En med lav utdanning og da gjerne dertil lav inntekt får da en partner som også har lav utdanningslengde og lav inntekt. De med høy utdanning og høy inntekt finner også en partner med samme utdanningslengde. Det blir økende forskjeller fordi færre vil være på midten når de med lav og høy utdanning ikke velger hverandre. Partnervalg kan derfor være en av forklaringene på hvorfor vi har sett økende sosiale ulikheter i Norge, sier Sunde.
Forskere finner tegn på økene forskjeller i genvarianter knyttet til tilbøyelighet for utdanningslengde. Akkurat hvorfor genvarianter henger sammen med forutsetninger for utdanningslengde er fortsatt uklart. En årsak kan være at genvariantene påvirker trekk som mental helse, personlighet, kognitive evner, eller motivasjon og interesser, som videre påvirker utdanningslengde. En annen årsak kan være at genvariantene påvirker foreldrenes utdanningslengde, helse, eller oppdragelsesstil, som så påvirker barnets utdanningslengde. Siden barnet også arver foreldrenes gener, oppstår det en sammenheng mellom genvarianter og utdanningslengde.
– De lærde strides om hva som er viktigst, men antagelig er det litt av alt, sier Sunde
Forskerne mener betydningen av partnervalg nyanserer forholdet mellom arv og miljø, siden genetikken i dagens befolkning delvis er et resultat av sosiale valg i tidligere generasjoner.
Bør få konsekvenser for genetiske metoder
I studien finner forskerne at slektninger har blitt genetisk likere enn de ville vært hvis det ikke var slik at vi valgte partnere som liknet oss genetisk.
– En av grunnene til at vi studerer partnerlikhet er fordi det kan skape skjevheter i studier hvis det ikke håndteres på en ordentlig måte, forklarer Sunde.
Mange av studiene foretatt av FHI og andre forskningsinstitusjoner bruker genetiske metoder, som ofte er sensitive til antagelser om hvor genetisk like foreldre er. Studien viser at det er viktig å ta høyde for slik likhet når man studerer enkelte trekk.
– Når vi i forskning bruker genetiske metoder, antar vi ofte at folk velger partnere tilfeldig og på tvers av BMI, utdanningslengde, høyde med mer. Det bekrefter vår studie at man ikke lenger kan. Vi ser genetisk at det ikke er tilfelle. Det betyr at vi i fremtiden må gjøre genetiske studier og studier av foreldres effekt på barn, på en litt annen måte.
Om studien og metode
Sunde og kolleger har nylig studert 47 135 norske par som er med i Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa). MoBa har både foreldre og barn med som deltakere. Flere av foreldreparene er også i slekt med andre foreldrepar i undersøkelsen, noe som gjør det mulig å studere hvor like genetisk fettere og kusiner er. Totalt har de undersøkt 213 261 par med slektninger.
Forskerne har målt genetisk variasjon i blodprøver og regnet ut så kalte polygene skårer. Det er et mål som ser på effekten av mange genetiske variasjoner på et trekk, som for eksempel utdanningslengde eller høyde.
– Vi kan ikke ved hjelp av blodprøver måle nøyaktig hvor høy en person vil bli eller hvor lang utdanningslengde en person har, men den forklarer nok til at vi kan bruke det som indikatorer når vi undersøker mange personer samtidig. Den fanger opp nok variasjon til at vi kan se hvordan folk har valgt partner i fortiden, avslutter Sunde.
