Hørselstap i barndommen og senere i livet
Prosjekt
|Oppdatert
Vi vil undersøke betydningen av tidlig hørselstap på hørsel, psykososiale forhold, samt andre helsevariabler senere i livet.
Sammendrag
Konsekvensene av hørselstap tidlig i livet kan være av stor betydning for senere psykososial utvikling og helse, og dermed ha stor betydning i et folkehelseperspektiv. Mulige konsekvenser kan være lavere utdannelse, inntekt og deltakelse i arbeidslivet enn blant befolkningen ellers, dårligere sosialt nettverk, og nedsatt psykisk helse. I perioden 1954-86 fikk alle elever i grunnskolen i Nord-Trøndelag sin hørsel undersøkt i løpet av skoletiden. Alle 8407 elever som testet positivt i hørselsscreeningen ble tilbudt undersøkelse av ØNH-spesialist. Vi vil benytte data fra HUNT 1-3, Hørselsundersøkelsen i NT, skoleundersøkelsene og befolkningsregistre. Vi vil undersøke betydningen av tidlig hørselstap på hørsel, psykososiale forhold, samt andre helsevariabler senere i livet.
Prosjektleder
Bo Lars Engdahl, Avdeling for fysisk helse og aldring, Folkehelseinstituttet
Prosjektdeltakere
Mariann Idstad, Avdeling for fysisk helse og aldring, Folkehelseinstituttet
Eskil Bjørgan, Helse Nord-Trøndelag HF
Ellen Kvestad, Folkehelseinstituttet
Ottar Bjerkeset, Institutt for psykisk helse, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Jostein Holmen, HUNT forskningssenter, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Lisa Aarhus, Statens arbeidsmiljøinstitutt
Start
01.03.2011
Slutt
28.02.2021
Status
Avsluttet
Finansiering
EXTRA
Godkjenninger
Regionale komitéer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK)
Prosjekteier/ prosjektansvarlig
Folkehelseinstituttet