Sykdom i familien: En registerstudie av kortsiktige og langsiktige effekter av alvorlig sykdom på familiemedlemmer
Prosjekt
|Oppdatert
Dette prosjektet studerer kortsiktige og langsiktige effekter av alvorlig sykdom på familiemedlemmer.
Sammendrag
Selv i en velferdsstat som Norge kan alvorlig sykdom få store innvirkninger på øvrige familiemedlemmers livssituasjon. Mens dette allerede er godt dokumentert i sammenheng med eldre familiemedlemmer med omsorgsbehov, fokuserer dette prosjektet på hvordan alvorlig sykdom påvirker unge familier, der foreldre bor sammen med sine mindreårige barn.
Når et barn eller en forelder blir alvorlig syk påvirkes hele familien, på ulike måter. Dette prosjektet studerer de kortsiktige og langsiktige konsekvensene, på familiemedlemmers utdanning (f.eks. skoleprestasjoner og utdanningsnivå), sysselsetting (f.eks. deltakelse i arbeidsstyrken, endring i arbeidstid og lønn) og helse (f.eks. fysiologisk, mental helse og bruk av helsetjenester). Foruten å beskrive slike assosiasjoner, er et hovedmål med prosjektet å studere årsakssammenhenger. Konsekvensene av å ha et familiemedlem som er alvorlig syk vil sannsynligvis avhenge av personlige egenskaper (f. eks. personlighet) og egenskaper ved familien (økonomiske ressurser, sosial støtte og utdanning). Et delmål ved prosjektet er derfor å identifisere subgrupper som er spesielt utsatt for, eller motstandsdyktige mot, de negative konsekvensene av alvorlig sykdom i familien. Her vil vi særlig fokusere på dimensjoner som sosiodemografisk informasjon (alder og kjønn), sosioøkonomiske ressurser (familieinntekt og utdanning), familiestrukturer (f.eks. enslige foreldre) og helsetjenestetilbud (tilgang til helsetjenester i god tid og av høy kvalitet). Et tredje mål i prosjektet er å studere mekanismene som leder til at alvorlig sykdom påvirker helse, utdanning og sysselsetting. Ved bruk av store og detaljerte spørreundersøkelser vil vi særlig fokusere på endringer i atferd (f.eks. bruk av rusmidler, søvn, trening), gradvise endringer i holdninger og mental helse.
For å belyse de ovennevnte problemstillingene vil prosjektet anvende en kombinasjon av forskjellige norske befolkningsbaserte registre, samt store gjentatte spørreundersøkelser.
Prosjektleder
Jonathan Wörn, Senter for fruktbarhet og helse, Folkehelseinstituttet
Prosjektdeltakere
Bjørn-Atle Reme, Senter for fruktbarhet og helse, Folkehelseinstituttet
Øystein Kravdal, Senter for fruktbarhet og helse, Folkehelseinstituttet
Rannveig Kaldager Hart, Avdeling for helse og ulikhet, Folkehelseinstituttet
Siri Eldevik Håberg, Senter for fruktbarhet og helse, Folkehelseinstituttet
Fartein Ask Torvik, Senter for fruktbarhet og helse, Folkehelseinstituttet
Jonas Minet Kinge, Senter for fruktbarhet og helse, Folkehelseinstituttet
Kjersti Helene Hernæs, Avdeling for forskning og analyse av helsetjenesten, Folkehelseinstituttet
Kjetil Elias Telle, Helsetjenester, Folkehelseinstituttet
Henning Øien, Avdeling for forskning og analyse av helsetjenesten, Folkehelseinstituttet
Espen Beer Prydz, Folkehelseinstituttet
Jo Thori Lind, Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo
Aline Bütikofer, Institutt for samfunnsøkonomi, Norges Handelshøyskole
Jon Hernes Fiva, Institutt for samfunnsøkonomi, Handelshøyskolen BI
Maya Rossin-Slater, Stanford University
Karsten Hank, Universität zu Köln
Nicoletta Balbo, Università Commerciale 'Luigi Bocconi'
Start
01.08.2021
Slutt
31.12.2025
Status
Pågående
Prosjekteier/ prosjektansvarlig
Folkehelseinstituttet