Kvaliteten på maten som vi får kjøpt i Norge, er generelt god med liten risiko for matbårne infeksjoner og forgiftninger. Men også i Norge kan smittestoffer spres gjennom maten, og gi matforgiftning. For å forebygge smitte er det viktig med riktig tilberedning og oppbevaring av maten, og god hånd- og kjøkkenhygiene.

De vanligste matbårne infeksjonene i Norge

De mest aktuelle infeksjonene som overføres med mat og vann i Norge i dag, skyldes norovirus, Campylobacter, Salmonella, tarmpatogene E. coli, Yersinia og Listeria i tillegg til de tradisjonelle matforgiftningsbakteriene Clostridium perfringens, Bacillus cereus og Staphylococcus aureus. 

Matforgiftningsbakteriene kan danne giftstoffer som gjør at du blir syk, mens for de andre infeksjonene er det selve bakterien eller viruset som gjør at du blir dårlig.

Smitte kan gi akutt diaré eller oppkast, men krever sjelden sykehusinnleggelse eller antibiotikabehandling. Alvorlige bivirkninger og dødsfall kan imidlertid forekomme, særlig hos spesielt utsatte grupper som små barn, eldre og syke. Det er en økende bevissthet om at disse sykdommene kan være årsak til alvorlige, av og til kroniske, følgetilstander.

Forebyggende tiltak

God håndhygiene etter toalettbesøk og før matlaging og måltider er generelt viktig for å forebygge infeksjoner som kan gi diaré. Dersom er person har diaré, bør denne unngå å lage mat til andre.

I tillegg bør du være bevisst på hvor maten kommer fra, om maten fra produsentens side er ment å spises rå eller varmebehandlet. Du bør også vite hvordan maten bør tilberedes.

Alle kan selv bidra til å forebygge smittsomme sykdommer som kan overføres fra mat eller vann ved å følge noen generelle råd. 

• Ha god kjøkkenhygiene, spesielt ved utegrilling og tilberedning av kylling og andre fjørfeprodukter.
• Vask kniver, skjærefjøler og annet kjøkkenutstyr som er blitt forurenset av råvarer, som for eksempel rått kjøtt, før det samme utstyret brukes til annen mat.
• Nedlastbar plakat om kjøkkenhygiene  (matportalen.no)
• Gjennomstek eller gjennomkok fjørfe, hamburgere, kjøttkaker og annen farsemat.
• Stek andre kjøttprodukter godt på overflaten.
• Skyll frukt, bær og grønnsaker som skal spises rå, spesielt det som vi importerer fra utlandet, grundig før du spiser dem. Noen importerte produkter bør også varmebehandles før de spises.
• Oppbevar maten ved kjøletemperatur (+4°C) og husk kjøleboks i sommervarmen.
• Varm mat som skal lagres og brukes senere, bør kjøles raskt ned før lagring og varmes godt opp før bruk.Unngå upasteurisert melk og produkter laget av upasteurisert melk.
• vask hender etter toalettbesøk, etter kontakt med dyr og før matlaging og måltider
• Unngå ikke-desinfisert drikkevann, og ved tvil om drikkevannskvaliteten bør man benytte flaskevann.

Gravide og personer med svekket helse

Enkelte matbårne infeksjoner og forgiftninger, som vanligvis ikke gir alvorlig sykdom hos friske personer, kan få alvorlige konsekvenser for gravide og personer med annen underliggende sykdom. Ved valg av riktig mat og enkle forholdsregler kan denne risikoen reduseres.

• Forebygging av matbåren smitte i helseinstitusjoner og ved graviditet

Matbårne infeksjoner er et økende problem internasjonalt

Smittsomme sykdommer som spres gjennom mat og vann, er blant de aller vanligste årsakene til sykdom og død i verden. I utviklingslandene forekommer årlig en milliard tilfeller av akutt mage-tarminfeksjon og flere millioner dødsfall som vesentlig skyldes forurenset mat og vann. Også i industrialiserte land har antallet enkelttilfeller og utbrudd med mat- og vannbårne infeksjoner økt kraftig de siste årene.

Selv om enkelte smittestoffer har et reservoar også blant norske husdyr er forekomsten av smittestoffer i husdyr og næringsmidler produsert i Norge lav sammenliknet med de fleste andre land. Dette er blant annet takket være en effektiv bekjempelse av smittestoffer i husdyr og et sterkt importvern som begrenser importen av kjøtt, levende dyr og dyrefôr.

De siste årene har matvanene blant forbrukerne endret seg Det er nå økt etterspørsel etter ferske, naturlige, rå, økologiske eller andre typer matvarer uten tilsetningsstoffer eller konserveringsmidler. Dette gir store utfordringer for hygienisk produksjon, transport og tilberedning. Et godt utbygd smittevern og tverrfaglig samarbeid sikrer en god oversikt over smitte til mennesker gjennom vann- og matprodukter. Gjennom en slik beredskap kan man raskt iverksette smitteforebyggende tiltak. 

Forekomst av mat- og vannbårne sykdommer i Norge

Sammenliknet med mange andre land har Norge en gunstig situasjon når det gjelder mat- og vannbårne sykdommer. En betydelig andel av disse sykdommene som registreres i Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS), skyldes smitte ved reise eller opphold i utlandet. Vår gunstige situasjon kan raskt endres dersom vi ikke fortløpende overvåker situasjonen og iverksetter hensiktsmessige tiltak når det er behov.

Antall tilfeller som meldes til MSIS varierer betydelig sykdommene imellom. Noe kan skyldes at sykdomstilfellene ikke blir innrapportert til MSIS. Faktorer som har betydning for underrapportering er særlig:

• Pasientenes legesøkning og legenes prøvetakingspraksis. Begge forhold kan påvirkes av blant annet sykdommens alvorlighet og pasientenes alder, kanskje også av antatt smittested (i utlandet eller i Norge).
• Hvor følsom og hvor spesifikk de diagnostiske metodene som brukes ved landets medisinsk-mikrobiologiske laboratorier er.
• Hvilke smittestoffer laboratoriene rutinemessig leter etter, kriteriene for å utføre en gitt diagnostikk, dersom den ikke er rutine, og hvor mange av laboratoriene som utfører diagnostikken.

Slike forhold gjør det vanskelig å bestemme den relative så vel som den absolutte forekomst av sykdommene med utgangspunkt i MSIS-data. Det reelle antall personer som er syke er derfor sannsynligvis langt høyere enn det antall som registreres.

Kilder til kunnskap

Folkehelseinstituttet henter kunnskap og tall om forekomst av mat- og vannbårne infeksjoner i den norske befolkningen, fra disse kildene:

• Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS)

MSIS er det offisielle systemet for overvåking av smittsomme sykdommer i Norge. Alle leger og medisinsk-mikrobiologiske laboratorier har en lovpålagt plikt til å melde tilfeller av nærmere bestemte smittsomme sykdommer til MSIS. En daglig oppdatert kopi av deler av MSIS-databasen finnes på nettsiden msis.no. Her kan alle som ønsker følge utviklingen og selv lage tabeller over aktuelle og historiske data, fordelt på aldersgruppe, kjønn, fylke, måned og år.

• Årsrapporter

Folkehelseinstituttet utgir hvert år rapporter med statistikk fra overvåkingen av infeksjoner og sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra mat, vann og dyr. Her finnes oversikter i form av tabeller og diagrammer for de siste årene samt kommentarer og trender

• Årsrapporter om overvåking av infeksjoner
• Årsrapporter om overvåking av sykdomsutbrudd
• Systemet for varsling av sykdomsutbrudd (Vesuv)
• Nasjonalt referanselaboratorium for enteropatogene bakterier ved Folkehelseinstituttet. Referanselaboratoriet mottar og karakteriserer bakterieisolater, i tillegg til isolater fra næringskjeden.

Oversikt over sykdommer som kan smitte fra mat og vann

Her finner du en liste over de viktigste sykdommene og infeksjonene som kan overføres med mat og vann, aktuelle smitteveier og omtale av de største sykdomsutbruddene innen hvert smittestoff.