Brucellose - veileder for helsepersonell
Oppdatert
Brucellose er en zoonose som smitter hovedsakelig fra husdyr til mennesker. Upasteuriserte melkeprodukter er antatt å være den vanligste smittekilden, men smitte kan også skje gjennom direkte kontakt med infiserte dyr, gjennom sår samt ved inhalasjon av bakterier (aerosol-smitte). Smitte fra person til person forekommer svært sjeldent. I Norge opptrer brucellose sporadisk som importerte tilfeller.
Om brucellose
Brucellose er en bakteriell zoonose som skyldes ulike arter av Brucella spp. Ku, geit, sau og gris er de viktigste smittereservoarene for bakterien. Det er hovedsakelig B. melitensis (primært fra sau og geit) som gir sykdom hos mennesker, etterfulgt av B suis (primært fra gris) og B. abortus (primært fra ku). I Europa er svin hovedsakelig infisert med B.suis biovar 2 som ikke er humanpatogent. Sykdomsbildet er vanligvis preget av uspesifikke symptomer som redusert allmenntilstand, svingende feber og myalgier. Sykdommen er ofte lav-gradig og langvarig, og kan gi svingende feber over måneder. Organspesifikke symptomer og komplikasjoner slik som osteomyelitt, endokarditt og meningitt/meningoencefalitt forekommer også. Andre navn som brukes for sykdommen er febris undulans (svingefeber), middelhavsfeber og Bangs sykdom. Personer som har kontakt med dyr, f.eks. bønder, veterinærer og slaktere er spesielt utsatt for smitte.
Historisk bakgrunn
Bakterien var tidligere mest vanlig i Middelhavsområdet og Nord-Afrika hvor den på 1800-tallet forårsaket maltafeber som skyldtes inntak av kontaminert geitemelk. Sykdom hos mennesker ble første gang beskrevet i 1859, og bakterien ble identifisert i 1887. Sykdommen ble anerkjent som en zoonose i 1918. Brucellose hos storfe ble erklært utryddet i Norge i 1953. Sykdommen har aldri vært påvist hos sau, geit eller gris i Norge. Sykdommen hos mennesker har alltid vært sjelden i Norge.
Dagens situasjon
Brucellose er den vanligste bakterielle zoonosen på verdensbasis, og utgjør et betydelig folkehelseproblem. Sykdommen forekommer i hele verden og er endemisk i Midtøsten, Afrika sør for Sahara, Sentral-Asia, det indiske subkontinent, deler av mellom- og Sør-Amerika og enkelte søreuropeiske land rundt Middelhavet [1]. I Europa er det en klar sesongvariasjon med flest tilfeller mellom april og august. Fra 2017 til 2021 var det en halvering i antall rapporterte humane tilfeller fra 381 til 161 i året. Dette kan til dels ha sammenheng med covid-19-pandemien og redusert reiseaktivitet til land med høyere forekomst. Flest tilfeller per 100 000 innbyggere ble rapportert fra Middelhavsland som Hellas, Italia, Spania og Portugal. I 2015 ble det rapportert et utbrudd i Bulgaria med 31 tilfeller hvor antatt smittekilde var upasteurisert geitemelk.
Forekomst i Norge
Det rapporteres årlig mellom 0-4 tilfeller til MSIS. Alle tilfellene rapportert til MSIS er smittet i utlandet, med unntak av ett tilfelle med laboratoriesmitte i Norge. Norge har fristatus for brucellose hos storfe etter EØS-avtalen.
Biologisk våpen
Brucellose har lav dødelighet og relativt lang inkubasjonstid, men er vurdert som et potensielt biologisk terrormiddel fordi det trengs kun små smittedoser, og bakterien kan spres effektivt over lengre avstander via aerosoler. Som stridsmiddel kan brucellose være effektivt ved å gjøre mange syke og dermed ikke stridsdyktige.
Smittemåte
Vanligvis matbåren smitte ved inntak av upasteuriserte melkeprodukter, oftest geite- og sauemelk. Kan også overføres via skadet hud eller slimhinner (f.eks. slakteriarbeidere) ved kontakt med infiserte dyr, eller ved kontakt med vev, blod, urin, placenta eller foster fra infiserte dyr. Smitte ved inhalasjon (aerosol-smitte) forekommer også. Laboratorieoverførte infeksjoner kan forekomme. Smitter sjelden fra person til person, men det er registrert enkelte tilfeller hvor amming, seksuell aktivitet, blodoverføring og transplantasjoner er antatt smittevei.
Inkubasjonstid
Inkubasjonstiden fra smitte til symptomdebut er variabel og usikker. I de fleste tilfeller fremtrer symptomer innen 2-4 uker, men kan variere fra 5 dager til 6 måneder.
Symptomer og forløp
Uspesifikke symptomer som kan være svært varierende og vage. De fleste får feber, leddsmerter, nattesvette og nedsatt allmenntilstand. Febermønsteret kan variere fra svingende feber med frostrier til mild og tilbakevennende feber eller subfebrilia. Andre symptomer kan være ryggsmerter, hodepine, svimmelhet, nedsatt matlyst, magesmerter, hoste med mer. Hepatomegali og splenomegali forekommer. Sykdommen kan kompliseres med mer fokale infeksjoner med for eksempel abscesser, og alle organsystemer kan affiseres: skjelett, urogenitalt, nervesystemet, hjerte- og karsystemet, lunger m.fl. Enkelte kan utvikle et kronisk sykdomsbilde som kan vedvare i flere år med slapphet og nevropsykiatriske symptomer som depresjon.
Diagnostikk
Brucella spp. er definert som risikogruppe 3. Agenspåvisning utføres ved dyrkning og molekylær påvisning fra blod, benmarg eller annet vev, leddvæske eller abscessinnhold.
Antistoffpåvisning av brucella antistoff (IgA, IgM og IgG).
Det er viktig at prøve og rekvisisjon merkes ved mistanke om brucellose fordi forlenget dyrkningstid på prøvematerialet kan være nødvendig, og også for å forhindre laboratoriesmitte.
Folkehelseinstituttet er nasjonalt referanselaboratorium for Brucella, og tilbyr også primærdiagnostikk.
Behandling
Langvarig antibiotikabehandling. Det bør gis kombinasjon av to medikamenter. Tilbakefall er ikke uvanlig. Behandlingen bør iverksettes og følges opp av spesialist i infeksjonssykdommer.
Forebyggende tiltak
Unngå upasteuriserte meieriprodukter ved utenlandsreiser. Det finnes ingen vaksine tilgjengelig.
Overvåking av dyr
Her finnes mer informasjon om overvåkingen på dyrehelsesiden:
Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd
Ved enkelttilfeller utenom risikoyrker bør oppsporing av mulig melk- eller matforurensning utføres.
Personer som har hatt brucellose utelukkes fra blodgivning i minimum 2 år etter full klinisk helbredelse.
Ved mistanke om, eller påvist smitte hos dyr skal Mattilsynet varsles.
Meldings- og varslingsplikt
Meldingspliktig til MSIS, gruppe A-sykdom. Kriterier for melding er et klinisk forenlig tilfelle med epidemiologisk tilknytning eller laboratoriepåvisning ved:
- isolering av humanpatogene Brucella i klinisk
prøvemateriale eller - påvisning av spesifikke nukleinsyrer for humanpatogene
Brucella spp. i klinisk prøvemateriale eller - brucella-antistoff (IgM eller IgG serokonvertering, signifikant
antistofføkning i serumpar eller enkeltstående forhøyet
antistoff).
Kliniske kriterier er minst én av følgende symptomer: svetting, frostanfall, leddsmerter, generell slapphet, depresjon, hodepine og vekttap. Med epidemiologisk tilknytning menes at minst ett av følgende forhold ansees sannsynlig: overføring fra dyr til mennesker, eksponering for en felles kilde, eksponering for forurenset mat eller vann der Brucella spp. er påvist eller eksponering for produkter fra dyr med brucellose (melk eller melkeprodukter) eller mulig laboratorieeksponering.
Varsling til kommuneoverlege, Folkehelseinstituttet og andre instanser ved utbrudd eller ved mistanke om overføring via næringsmidler eller fra dyr, se Varsling av smittsomme sykdommer.