Brucellose - veileder for helsepersonell
Oppdatert
Brucellose er en bakteriell zoonose med et ofte langvarig sykdomsbilde som vanligvis rammer husdyr, men som kan overføres til mennesker gjennom upasteurisert melk og andre meieriprodukter.
Om brucellose
Tre forskjellige arter av brucellabakterien gir sykdom hos mennesker: Brucella abortus (fra storfe), Brucella melitensis (fra sau og geit) og Brucella suis (fra svin). Sykdommen kan gi svingende feber over flere måneder og kalles også febris undulans (svingefeber). Andre navn som brukes for sykdommen er Middelhavsfeber og Bangs sykdom. Personer som har kontakt med dyr, f.eks. veterinærer og slaktere kan være spesielt utsatt for brucellose.
Historisk bakgrunn
Bakterien var tidligere mest vanlig i Middelhavsområdet og Nord-Afrika hvor den på 1800-tallet forårsaket Maltafeber som skyldtes inntak av kontaminert geitemelk. Sykdom hos mennesker ble første gang beskrevet i 1859, og bakterien ble identifisert i 1887. Sykdommen ble anerkjent som en zoonose i 1918. Brucellose hos storfe ble erklært utryddet i Norge i 1953. Sykdommen har aldri vært påvist hos sau, geit eller gris i Norge. Sykdommen hos mennesker har alltid vært sjelden i Norge.
Dagens situasjon
Sykdommen er nå mest vanlig hos dyr og mennesker i Midtøsten, Afrika, Asia, Sør-Amerika og enkelte søreuropeiske land. I 2017 ble det i EU/EØS-området rapportert 381 humane tilfeller av brucellose. Flest tilfeller per 100 000 innbyggere ble rapportert fra Middelhavsland som Hellas, Italia, Spania og Portugal hvor storfe, sauer og gjeter ikke er erklært brucellafri. I 2015 ble det rapportert et utbrudd i Bulgaria med 31 tilfeller hvor kilden er antatt å være infisert geitemelk. I dag forekommer i Norge kun enkelte importerte tilfeller, vanligvis hos innvandrere. I tillegg har det de siste årene vært påvist ett tilfelle av laboratoriesmitte i Norge. Turister til endemiske områder smittes svært sjeldent, da vanligvis ved inntak av upasteuriserte melkeprodukter.
Biologisk våpen
Brucellose har lav dødelighet og relativt lang inkubasjonstid, men kan være effektiv som biologisk terrormiddel ved at det bare trengs små smittedoser og kan spres effektivt over lengre avstander ved aerosoler. Som stridsmiddel kan brucellose være effektiv ved å gjøre mange syke og dermed ikke stridsdyktig.
Smittemåte
Vanligvis matbåren smitte overført ved inntak av upasteurisert melkeprodukter, vanligvis geitemelk. Kan også overføres til personer med skadet hud eller slimhinne (f.eks. slakteriarbeidere) ved kontakt med infiserte dyr eller kontakt med vev, blod, urin, placenta eller foster fra infiserte dyr. Smitte ved inhalasjon forkommer også. Laboratorieoverførte infeksjoner gjennom nærdråpesmitte kan forekomme. Smitter ikke fra person til person.
Inkubasjonstid
Svært varierende, vanligvis 5-60 dager.
Symptomer og forløp
Symptomer varierer svært. Ca. halvparten av diagnostiserte tilfeller har hodepine, svingende feber med svettetokter (særlig om natten) og leddsmerter. Splenomegali og lymfadeopati kan forekomme. Det kan også være lokalisert pussdannelse i skjelett. Mange utvikler et kronisk sykdomsbilde som kan vedvare i flere år med slapphet og nevropsykiatriske symptomer som depresjon.
Diagnostikk
Agenspåvisning av bakterie gjennom dyrking blod og prøve fra benmarg (ev. også vev fra lymfeknute og lever). Mer invasive prosedyrer som benmargsprøve bør reserveres for problemkasus med negative blodkulturer. Blodkultur bør anlegges under febrile episoder før start av antibiotikabehandling. Brucella kan også dyrkes fra leddvæske og abscesser.
Det er viktig at laboratoriet blir gjort kjent med mistanke om brucellose siden forlenget inkubasjonstid kan være nødvendig og også for å forhindre laboratoriesmitte.
Antistoffpåvisning av spesifikt IgG og IgM. Funn av kun IgG forteller kun at pasienten har vært smittet tidligere. Serumprøve (akutt fase) bør tas så raskt som mulig. Rekonvalesentprøve etter 2-3 uker, ev. også senere (inkubasjonstiden kan være lang). Nasjonale referansefunksjoner er lagt til Folkehelseinstituttet, se Veileder for mikrobiologiske laboratorieanalyser.
Forekomst i Norge
Brucellose har vært nominativt meldingspliktig i MSIS siden 1975.
| Alder (år) | 2012 | 2013 | 2014 | 2015 | 2016 | 2017 | 2018 | 2019 | 2020 | 2021 |
| Under 1 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| 0-9 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 1 |
| 10-19 | 0 | 0 | 0 | 2 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| 20-49 | 2 | 1 | 1 | 0 | 0 | 2 | 1 | 2 | 2 | 1 |
| 50 og over | 2 | 1 | 1 | 0 | 4 | 1 | 2 | 2 | 0 | 1 |
| Totalt | 4 | 2 | 2 | 2 | 4 | 3 | 3 | 4 | 2 | 3 |
I perioden 1977-2018 er det til MSIS meldt 48 tilfeller av brucellose. I ett tilfelle er laboratoriesmitte i Norge den mest sannsynlige smitteveien, i de resterende tilfellene var alle de syke smittet utenlands, spesielt i forbindelse med innvandring fra Irak, Afghanistan og andre land i Midtøsten.
Behandling
Tilbakefall er ikke uvanlig. Antibiotikabehandling ved brucellose er derfor langvarig, og det bør gis kombinasjon av to medikamenter.
Forebyggende tiltak
Unngå alle upasteuriserte meieriprodukter ved utenlandsreiser. Det finnes ingen vaksine tilgjengelig.
Overvåking av dyr
Overvåkingsprogram for brucella inkluderer blodprøver fra storfe som har abortert samt blodprøver fra en andel av saue- og geite-populasjonen. Dessuten testes avlsdyr (okser og råner) av importerte dyr. Dersom sykdommen blir oppdaget hos et dyr, blir hele besetningen nedslaktet. Vaksinasjon av dyr mot brucellose er forbudt i Norge. Norge har fristatus for brucellose hos storfe etter EØS-avtalen.
Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd
Ved enkelttilfeller utenom risikoyrker ev. oppsporing av mulig melk- eller matforurensning.
Personer som har hatt brucellose utelukkes fra blodgivning i minimum 2 år etter full klinisk helbredelse.
Meldings- og varslingsplikt
Meldingspliktig til MSIS, gruppe A-sykdom. Kriterier for melding er et klinisk forenlig tilfelle med epidemiologisk tilknytning eller laboratoriepåvisning ved:
- isolering av humanpatogene Brucella spp. i klinisk
prøvemateriale eller - påvisning av spesifikke nukleinsyrer for humanpatogene
Brucella spp i klinisk prøvemateriale eller - brucella-antistoff (IgM eller IgG serokonvertering, signifikant
antistofføkning i serumpar eller enkeltstående forhøyet
antistoff).
Kliniske kriterier er minst én av følgende symptomer: svetting, frostanfall, leddsmerter, generell slapphet, depresjon, hodepine, vekttap. Med epidemiologisk tilknytning menes at minst ett av følgende forhold ansees sannsynlig: overføring fra dyr til mennesker, eksponering for en felles kilde, eksponering for forurenset mat eller vann der Brucella spp. er påvist eller eksponering for produkter fra dyr med brucellose (melk eller melkeprodukter) eller mulig laboratorieeksponering.
Varsling til kommuneoverlege, Folkehelseinstituttet og andre instanser ved utbrudd eller ved mistanke om overføring med næringsmidler eller fra dyr, se Varsling av smittsomme sykdommer.
David Bruce (1855-1931, Skottland), Bernhard Bang (1848-1932, Danmark), Latin: Melita (Malta), suis (fra gris).