Utbrudd av E. coli-infeksjon (eks. EHEC-ETEC) i Norge
Artikkel
|Oppdatert
Kronologisk oversikt over større utbrudd av E. coli-infeksjon (eks. EHEC-ETEC) som har vært i Norge siden 1999.
Utbrudd
Nasjonalt utbrudd med EHEC O26:H11, 2023
I starten av august 2023 varslet referanselaboratoriet for enteropatogene bakterier ved Folkehelseinstituttet om 4 tilfeller med EHEC O26:H11 med lik genotype (stx2a, eae, ST 21 og CT 6985). En utbruddsetterforskning ble igangsatt hvor Folkehelseinstituttet, aktuelle kommuneoverleger, Mattilsynet og Veterinærinstituttet samarbeidet for å finne smittekilden og stoppe utbruddet. Totalt ble det påvist 24 tilfeller tilhørende dette utbruddet, hvor 9 barn utviklet hemolytisk uremisk syndrom (HUS). Tilfellene var i alderen 1-55 år (median alder 8,5 år), hvor 15 var gutter/menn og 9 var jenter/kvinner. De var bosatt i Trøndelag (15), Viken (4), Vestfold og Telemark (2), Nordland (1), Møre og Romsdal (1) og Innlandet (1). Tilfellene ble syke fra juli til oktober 2023. Hovedtyngden av
tilfellene oppga at de hadde spist hamburgere fra en spesifikk virksomhet. Virksomheten selv trakk tilbake både ferske og frosne hamburgere, samt deigprodukter, med spesifikke produksjonsdatoer i to omganger i september 2023. Mattilsynet innhentet prøver av hamburgere fra aktuell virksomhet både hjemme hos tilfeller, fra butikk og hos virksomheten selv. Veterinærinstituttet påviste utbruddsbakterien i fryste hamburgere fra aktuell virksomhet. Dette er det største og et av de mest alvorlige EHEC-utbruddene vi har hatt i Norge. Flere nyhetssaker ble publisert og en rekke tiltak for å hindre tilsvarende utbrudd i fremtiden ble/vil bli igangsatt. Rene slaktedyr og god slakte- og produksjonshygiene står sentralt.
Nasjonalt utbrudd med EHEC O157:H7, 2022-2023
Nasjonalt referanselaboratorium for enteropatogene bakterier ved Folkehelseinstituttet varslet i begynnelsen av mars 2023 om en opphopning av 3 tilfeller der det var påvist EHEC O157:H7 med lik genotype (stx2a og sekvenstype 11). I begynnelsen av juni var utbruddsstammen påvist hos 6 tilfeller og det ble derfor igangsatt utbruddsetterforskning i samarbeid med aktuelle kommuneoverleger, Mattilsynet og Veterinærinstituttet. Det ble
påvist totalt 12 tilfeller tilhørende utbruddet, hvorav 2 var prøvetatt i 2022 (oktober og november), mens de resterende var prøvetatt i 2023 (februar til november). Tilfellene var i alderen 1-49 år (median 23,5 år), hvorav 9 (75 %) var menn. De var bosatt i Rogaland (4), Vestland (2), Vestfold og Telemark (2), Viken, Trøndelag, Oslo og Innlandet. Ingen av tilfellene utviklet hemolytisk uremisk syndrom. 10 av tilfellene (83 %) ble sykehusinnlagt og for 11 av 12 tilfeller er Norge oppgitt som smittested. Blant tilfellene oppga 1 person reise til et annet europeisk land i deler av inkubasjonstiden. Informasjon fra intervju og matvarekjøp gjorde at Mattilsynet rettet sin sporing mot hamburgere og kjøttfarseprodukter. Det er ikke påvist nye tilfeller etter november 2023. Kilden til utbruddet er ikke funnet og vi kan derfor ikke utelukke nye tilfeller. Rene slaktedyr og god slakte- og produksjonshygiene er sentralt for å hindre tilsvarende utbrudd i fremtiden.
Nasjonalt utbrudd av EHEC O157:H7, juli 2021
I juli 2021 varslet Nasjonalt referanselaboratorium for enteropatogene bakterier ved Folkehelseinstituttet et utbrudd med EHEC O157:H7. Totalt 4 tilfeller ble bekreftet å tilhøre utbruddet, alle med lik genetisk profil (ST-11 og CT-11874 basert på WGS). I tillegg var det ett mistenkt tilfelle. Alle tilfellene var barn ≤2 år med unntak av ett. Ett av barna utviklet hemolytisk uremisk syndrom (HUS). Alle tilfellene ble syke i tidsrommet mars til juli 2021 og intervjuet fortløpende. Dessverre kunne vi ikke identifisere noen felles smittekilde i dette utbruddet
Utbrudd av EHEC, serotype O?:H2, 2019
Folkehelseinstituttets referanselaboratorium for enteropatogene bakterier varslet i begynnelsen av september 2019 avdeling for smitte fra mat, vann og dyr om en opphopning av EHEC serotype O? :H2 (stx2a, eae og ehxA) med identisk MLVA profil hos 4
personer. Prøver fra ytterligere 4 personer ble mottatt og inkludert i utbruddsetterforskningen. Denne EHEC-stammen var ikke sett i NRLs database tidligere. Totalt var 5 av prøvene identisk på helgenomsekvensering, mens for de 3 andre ble det mottatt blandingskulturer og helgenomsekvensering kunne ikke gjennomføres. De ble likevel inkludert i utbruddsetterforskningen som mistenkte tilfeller blant annet på grunn av et på grunn av andre sammenfallende funn av EHEC O?. Personene var bosatt i
forskjellige fylker. Fire av personene utviklet den alvorlige nyresykdommen hemolytisk uremisk syndrom (HUS). Det ble igangsatt utbruddsetterforskning sammen med aktuelle kommuneoverleger, Veterinærinstituttet og Mattilsynet. Alle tilfellene ble intervjuet og Mattilsynet gjorde mye sporing uten at det var mulig å finne kilden til utbruddet.
Utbrudd av gastroenteritt ved en konferanse i Oslo, 2016
I løpet av de første dagene etter en konferanse som ble arrangert i mars, mottok arrangøren flere meldinger om mage-tarmsykdom blant deltakerne. Mattilsynet, smittevernoverlegen i Oslo og Folkehelseinstituttet ble varslet og startet etterforskning av utbruddet. Symptombildet, innsykningstidspunkt, varighet av sykdom og prøveresultater fra avføringsprøvene indikerte at det mest sannsynlige sykdomsfremkallende agens var enterotoksigene E. coli (ETEC), muligens i kombinasjon med enteropatogene E. coli EPEC. Statistiske analyser indikerte at mage-tarmsykdom blant konferansedeltagerne hadde sammenheng med lunsj-serveringen, der kokt torsk pyntet med gressløk pekte seg ut som den mest sannsynlige retten. Av erfaring fra tidligere utbrudd vet vi at gressløk kan være vehikkel for ETEC, og at tilføring av frisk gressløk til et ferdig oppvarmet produkt (i dette tilfellet kokt torsk) kan medføre oppformering av ETEC-bakterier tilstrekkelig til å forårsake sykdom.
EHEC O145 i 2013
I et utbrudd med E.coli O145 ble det registrert seks tilfeller hvorav tre utviklet HUS. Bakteriene hadde lignende MLVA-profiler og det er mistanke til smitte fra nærmiljø og kontakt med sau.
EHEC O157 i 2013
Det ble registrert ett utbrudd av E. coli O157 med lignende MLVA-profil (ett lokus forskjell). Det var elleve bekreftede tilfeller i utbruddet hvorav fire tilfeller utviklet HUS. De elleve tilfellene var bosatt i ulike kommuner i landet. Fire tilfeller tilhørte samme barnehage i Trondheim. Smittekilden ble ikke funnet.
ETEC i Ringerike i 2012
Julen 2012 ble mer enn 300 personer syke med gastroenteritt etter julebord på et hotell i Ringerike kommune. Årsak til utbruddet var ETEC (enterotoxigen E. coli), en bakterie som vanligvis forbindes med turist-diare. Dette er det første utbruddet forårsaket av bakterien ETEC som diagnostiseres i Norge. De epidemiologiske undersøkelsene pekte mot eggerøre som smittekilden. Av ingrediensene i eggerøren ble importert gressløk vurdert som den mest sannsynlige smittekilde. Resultatene fra denne utbruddsetterforskningen støtter opp under de nye rådene fra Mattilsynet om å varmebehandle importerte friske krydderurter før bruk i storkjøkken.
Nasjonalt utbrudd av sorbitolfermenterende (SF) E. coli O157 i 2010
I november 2010 ble det påvist samme stamme av sorbitolfermenterende E. coli O157 hos tre barn fra Oslo, Akershus og Østfold. Alle barna utviklet hemolytisk uremisk syndrom (HUS). Bakterien var identisk med den som ble påvist under utbruddet i 2009. Smittekilden ble ikke funnet.
Nasjonalt utbrudd av E. coli O103 i 2009
Fra august til desember 2009 ble det påvist EHEC O103 med samme DNA-profil hos syv pasienter, hvorav fem barn og to voksne. Pasientene bodde i Finnmark, Sør-Trøndelag, Sogn og Fjordane og Oslo. Ingen utviklet HUS. Bakterien i dette utbruddet er ikke den samme varianten av E. coli O103 som forårsaket utbruddet i 2006. Smittekilden er ukjent.
E. coli O145 i Trøndelag i 2009
I august og september 2009 ble det påvist samme bakteriestamme, en EHEC O145:H? med samme DNA-profil, hos tre pasienter fra Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Oslo. Pasienten fra Oslo var antagelig smittet under et besøk i Nord-Trøndelag. I tillegg ble en pasient mistenkt å være del av utbruddet, uten at man klarte å påvise bakterien i prøver fra pasienten. Totalt omfattet utbruddet derfor tre bekreftede og ett sannsynlig kasus. Tre av pasientene utviklet HUS, mens én hadde diaré. I tillegg ble utbruddstammen påvist hos to asymptomatiske kontakter som ble undersøkt i forbindelse med smittesporing rundt tilfellene. Alle pasientene var barn. Smittekilden ble ikke funnet.
E. coli O121 i Trøndelag i 2009
I perioden fra juni til september 2009 ble det påvist EHEC O121:H19 med samme DNA-profil hos tre pasienter under ti år fra Sør- og Nord-Trøndelag. I tillegg ble bakterien påvist hos to asymptomatiske kontakter som ble undersøkt i forbindelse med smittesporing rundt tilfellene. Én av pasientene utviklet HUS, de to andre hadde diaré. Smittekilden ble ikke funnet.
Nasjonalt utbrudd av sorbitolfermenterende (SF) E. coli O157 i 2009
Tretten barn under 15 år var syke i det nasjonale utbruddet forårsaket av E. coli SF O157. Elleve av barna var under ti år, mens to var over ti. Utbruddet varte fra januar til oktober, og barna bodde i kystnære kommuner i fylkene Sogn og Fjordane, Troms, Sør-Trøndelag, Vestfold, Hordaland, Nordland og Rogaland. Ni av barna i utbruddet utviklet HUS. I tillegg ble et HUS-tilfelle i Nordland mistenkt å være del av utbruddet, uten at man klarte å påvise bakterien i prøver fra pasienten. Utbruddstammen ble også påvist hos seks asymptomatiske personer som ble prøvetatt som en del av smittesporingen rundt pasientene. Til tross for iherdig arbeid over lang tid ble smittekilden ikke funnet.
E. coli O145 i Trondheim i 2009
Høsten 2009 ble det funnet E. coli O145 hos totalt 16 barn i en barnehage i Trondheim. Utbruddet ble bredt etterforsket av Smittevernoverlegen i samarbeid med det lokale Mattilsynet, men smittekilden ble ikke identifisert. Det er mistanke om at dette barnehageutbruddet også skyldes kontakt med dyr.
E. coli O- i Hadsel i 2009
Tre barn og en tenåring ble syke med diare i juni, og mistenkt smittekilde var upasteurisert melk samt kontaktsmitte. Infeksjonene var forårsaket av en serotype som ikke lot seg bestemme.
E. coli O76 i Nannestad i 2009
I mai fikk seks barn i en barnehage i Nannestad kommune mage-tarminfeksjon etter et gårdsbesøk. Fem av dem fikk påvist den samme stammen av E. coli O76 (aEPEC) i avføringen. I tillegg fant man E. coli O26 (EHEC) i avføringsprøver fra det sjette barnet. Ved undersøkelse av avføringsprøver fra dyra som barna hadde vært i kontakt med, ble det påvist samme stamme E. coli O26. Prøvene ble ikke undersøkt for E. coli O76.
Nasjonalt utbrudd av E. coli O103 i 2006
Utbruddet omfattet 17 registrerte pasienter, hvorav 10 barn utviklet nyresvikt (HUS), en med dødelig utgang. Pasientene med HUS var i alderen 2–8 år, og pasientene med diaré var fra 1,5 til 18 år. Smittekilden viste seg å være morrpølser produsert ved Gildes anlegg Terina Sogndal. Utbruddsstammen ble også funnet i råvarer og stykningsdeler fra sau på Gilde Terina Tynset.
E. coli O157 i Trondheim i 2003
Fire personer fikk påvist samme stamme av E.coli O157, men bare to av disse hadde symptomer og ingen med alvorlig sykdom. I tillegg til disse fire var det en med kliniske symptomer og som var epidemiologisk relatert til utbruddet uten at bakterien ble påvist. Utbruddet omfattet totalt fem barn i aldersgruppen ett til åtte år. Smittekilden ble ikke påvist.
Nasjonalt utbrudd av E. coli O157 i 1999
I 1999 oppdaget Referanselaboratoriet ved Folkehelseinstituttet, som ledd i sin rutineovervåking, fire pasientisolater av E. coli O157:H7 med en DNA-profil som laboratoriet aldri tidligere hadde sett. Ved hjelp av pasientintervjuer ble salat utpekt som en sannsynlig smittekilde. Salaten ble sporet til en produsent som drev økologisk produksjon, og der Mattilsynet fant flere muligheter for kontaminering av salaten. Bakterien ble ikke funnet verken i salaten eller i miljøet hos produsenten.