Clostridium perfringens-infeksjon - veileder for helsepersonell
Oppdatert
Clostridium perfringens-bakterien kan forårsake matforgiftning og andre infeksjoner. Toksiner produseres av bakterien i tarmen hos mennesker.
Om Clostridium perfringes-infeksjon
Clostridium perfringens er en anaerob Gram-positiv sporedannende bakterie som forekommer i tarmene til de fleste dyr og mennesker og finnes utbredt i naturen, spesielt i jord, forurenset vann og kloakk [1]. Bakterien ble først oppdaget av William H. Welsh i 1891 og ble tidligere kalt Bacillus welchii og Clostridium welchii [1, 2].
7 forskjellige typer (A til G) av bakterien er beskrevet avhengig av hvilke toksiner (>20) som produseres [3]. Av disse er tre typer humanpatogene (type A, C og F). Bakterien kan gi forskjellige typer sykdommer hos mennesker og dyr, som matforgiftning, gassgangren og enterokolitt avhengig av hvilken type toksin den infiserende stammen produserer [1].
Matforgiftning
Clostridium perfringens-matforgiftning er en av de vanligste næringsmiddelbårne sykdommer i den vestlige verden. Type A og F kan forårsake matbåren sykdom.
- Type F (tidligere A) gir en forholdsvis mild matforgiftning som varer en til to dager og er den typen som forekommer vanligst i Norge og resten av verden.
- Type C gir en svært sjelden og alvorlig matforgiftning. Siden 1960-tallet har man nesten ikke registrert denne typen i Europa.
Smitteoverføring skjer vanligvis gjennom storhusholdning ved langsom nedkjøling eller utilstrekkelig oppvarming av store mengder mat. Sykdommer på grunn av C. perfringens er ofte forbundet med kokt kjøtt, kokte kjøttprodukter, proteinrike sauser, gryteretter eller suppe produsert i stor skala, på kantiner, storhusholdninger og lignende virksomheter. Bakterien ble identifisert i 1892 og ble anerkjent som årsak til matforgiftning i 1945. C. perfringes var den viktigste årsak til matforgiftning fram til begynnelsen av 1990-tallet. Utbrudd forekommer sjeldnere i dag.
I sin sporeform kan C. perfringens overleve varmebehandling av mat og deretter våkne til live når maten blir nedkjølt. Følgende brudd på kjøkkenhygieneprinsipper kan bidra til oppformering av bakterien:
- varmeholdning ved for lav temperatur (<60°C)
- utilstrekkelig eller for langsom nedkjøling
- oppbevaring ved romtemperatur
- utilstrekkelig oppvarming av matrester.
Andre infeksjoner
Infeksjon blant personer som tar stoff med sprøyter kan gi abscesser og bløtdelsinfeksjoner rundt injeksjonsstedet. Toksinproduserende arter av type D kan forårsake gasskoldbrann (gassgangren) ved jordforurensning av sår. Infeksjonen sprer seg raskt ettersom gassen produsert av bakteriene brer seg og kommer i kontakt med nærliggende friskt vev. Sykdommen var spesielt fryktet under skyttergravforhold under første verdenskrig.
Smittemåte
Vehikkelsmitte gjennom inntak av kontaminerte næringsmidler og under forhold som forårsaker formering av organismen. Finnes vanligvis i proteinrike kjøttretter, f.eks. lapskaus, lungemos og gryteretter. Sporene overlever vanlig koking og spirer under gunstige forhold som langsom nedkjøling og utilstrekkelig oppvarming.
Personer som injiserer narkotika intramuskulært eller subkutant er spesielt utsatt for denne type infeksjon. Utstrakt bruk av sitronsyre for å oppløse narkotiske stoffer kan medvirke til hud- og muskelskader som har gitt gode vekstvilkår for C. perfringens. Kilden for bakterien er vanligvis forurenset narkotika eller brukerutstyr.
Inkubasjonstid
6-25 timer. Vanligvis 10-12 timer.
Symptomer og forløp
Type F (tidligere A): Magesmerter, kvalme og diaré. Vanligvis ikke oppkast eller feber. Varighet en til to dager.
Type C: Kraftige magesmerter med utvikling av nekrose i tarmen. Høy letalitet.
Diagnostikk
Kvantitativ agenspåvisning i mistenkte matvarer. Ev. kvantitativ agenspåvisning hos fortrinnsvis to personer som er rammet av utbrudd. Bakterien kan påvises i normal tarmflora og matvarer uten at dette betyr at bakterien er årsak til matforgiftning. Kun C. perfringens-stammer som har gjennomgått flere oppvarminger (og dermed sporuleringer) er toksinproduserende. Stammer som finnes normalt i avføringen er ikke toksinproduserende. Undersøkelsen utføres ved Eurofins som har nasjonale referansefunksjoner.
Forekomst i Norge
Enkelttilfeller av C. perfringens-matforgiftning har aldri vært meldingspliktig til MSIS. I perioden 2006-2022 er det til Folkehelseinstituttets utbruddsvarslingssystem (Vesuv) totalt varslet 15 utbrudd der C. perfringens var mistenkt eller verifisert årsak. I 2018 ble det rapportert 3 tilfeller av C. perfringens-infeksjon blant personer som tar stoff med sprøyter i Oslo. Alle hadde bløtdelsinfeksjoner og kilden var antatt forurenset heroin.
Behandling
Ingen spesifikk behandling ved matforgiftning forårsaket av type A. Ved absesser, bløtdelsinfeksjoner og gasskoldbrann antibiotika.
Forebyggende tiltak
Varm mat bør oppbevares rykende varm (>60°C) inntil servering. Skal maten nedkjøles, bør dette skje raskt og i små volumer. Tilstrekkelig oppvarming av matrester. Det finnes ingen vaksine.
Personer som tar stoff med sprøyter, bør unngå intramuskulært eller subkutan injeksjon.
Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd
Fecesundersøkelser av nærkontakter er vanligvis ikke indisert. Ved mistanke om felleskildeutbrudd oppklaring av utbrudd i samarbeid med det lokale Mattilsynet og ev. Folkehelseinstituttet. For håndtering av utbrudd se Folkehelseinstituttets veileder: Utbruddsveilederen
Personer som arbeider i næringsmiddelvirksomhet kan gå tilbake til arbeidet 48 timer etter symptomfrihet.
Meldings- og varslingsplikt
Ikke meldingspliktig til MSIS. Varsling til kommuneoverlege, Folkehelseinstituttet og andre instanser ved utbrudd eller ved mistanke om overføring med næringsmidler:
Latin: clostridium (liten spole), perfringer (trenge gjennom). William Welch (1850-1934, USA)