Barn på gårdsbesøk og smittevern – håndbok for helsepersonell
Oppdatert
Kontakt mellom mennesker og dyr kan være til gjensidig glede, men slik kontakt kan også medføre risiko for spredning av smittsomme sykdommer.
Om gårdsbesøk og smitterisiko
Det å være sammen med dyr og lære hvor kjøtt, melk og egg kommer fra, er en positiv opplevelse for mange barn. Det blir stadig vanligere at barnehager og skoleklasser besøker gårdsbruk, zoologiske hager og dyreparker. Enkelte gårder (besøksgårder) er spesielt tilrettelagt for å ta i mot barnehager og skoleklasser, og noen gårder inviterer til ”Åpen gård-arrangementer” utvalgte helger i året. Norske husdyr har svært god helse. Likevel kan selv friske dyr ha bakterier, virus, sopp eller parasitter som kan forårsake sykdom. Dette gjelder særlig barn. Mattilsynet har publisert råd i forbindelse med slike arrangementer.
Sykdommer som kan smitte fra norske gårdsdyr til mennesker
Norske gårdsdyr har lite smittsomme sykdommer. Det er for eksempel ikke Salmonella på gårdsdyr i Norge. Under er omtalt de smittsomme sykdommene som man regner det er en mulig risiko for å smittes med ved besøk på norske gårder.
Bakterier
Campylobacter og E. coli-bakterier smitter vanligvis via mat, men kan også smitte direkte ved kontakt med dyr som skiller ut bakteriene.
E. coli-bakterier finnes normalt i tarmen både hos dyr og mennesker, og er vanligvis ufarlige. Noen få typer av E. coli kan gi diaré og kan produsere toksiner som angriper nyrene, særlig hos barn. Disse toksinproduserende E. coli bakteriene har mange navn, og når de opptrer hos dyr kalles de gjerne VTEC eller STEC (vero- eller shigatoksinproduserende E. coli), mens når de opptrer hos mennesker kalles de vanligvis EHEC. Shigatoksinproduserende E. coli finnes i norske drøvtyggere som storfe og sau.
Campylobacter finnes både hos norske drøvtyggere, og hos norske griser. Dyrene blir ofte ikke selv syke av disse bakteriene. Både Campylobacter-infeksjon og EHEC-infeksjon gir diarésykdom hos mennesker, og kan i sjeldne tilfeller gi alvorligere sykdom. Som regel går sykdommen over av seg selv uten behandling. Et effektivt forebyggende tiltak mot begge er håndvask.
Sopp
Storfe kan, i likhet med hund, katt og kanin, ha ringorm som smitter til mennesker. Ringorm brukes som betegnelse om ringformede soppinfeksjoner i huden, inklusive hodebunn, føtter og negler. Det finnes mange arter, og noen kan smitte fra dyr til mennesker. Artene som kan smitte fra dyr til mennesker finnes hovedsakelig hos hund, katt og gnagere, men påvises fra tid til annen også hos storfe.
Virus
Særlig sauer og geiter kan ha en virusinfeksjon som kalles munnskurv. Dyrene som er angrepet har røde områder omkring munnvikene og oppover neseborene, som utvikler seg til blemmer og væskende sår. Disse utvikler seg til vortelignende dannelser og skorper som ofte sprekker og blør. Munnskurv-viruset, et orf-virus, kan smitte til mennesker og kalles da sauekopper. Sauekopper gir virusbyller på de områdene som har vært i kontakt med dyrene, og typisk ses dette på hender og armer. Byllene kan bli flere cm store, og man kan få forstørrede lymfeknuter og feber. De forsvinner av seg selv uten behandling. Infeksjonen er vanligst hos slakteriarbeidere og andre som er i kontakt med småfe.
Parasitter
Pelsmidd (Cheyletiella) finner man fra tid til annen hos norske kaniner. Pelsmidd kan gå over på mennesker dersom man er i nær kontakt med dyret, men kan ikke etablere seg hos oss. Parasitten kan gi kløe og irritasjon i form av små røde flekker (bitt) på armer, ben, og øvre del av kroppen. Særlig barn er utsatt for bitt. Kaniner med midd trenger ikke se syke ut. Man forebygger middbittene ved å behandle kaninene som har pelsmidd.
Høns kan en sjelden gang imellom være plaget med hønsemidd (Dermanyssus gallinae). Hønsemidd kan av og til stikke mennesker, men kan ikke etablere seg hos oss. Det vil variere fra person til person hvor plagsomme disse stikkene er. Noen merker det knapt mens andre får tydelige "insektstikkmerker" med kraftig hudirritasjon. Høner som har hønsemidd vil se syke ut. Man forebygger stikk ved å behandle hønene som har denne parasitten.
Drøvtyggere kan ha giardia eller cryptosporider. Disse protozene er zoonostiske agens som kan gi diaré hos mennesker.
Forebyggende tiltak
Håndvask
Mange barn hopper over håndvasken, dersom de ikke ser at hendene er skitne. For å unngå at barn blir syke f.eks. etter å ha klappet geiter eller kjælt med lam, må man passe på at de vasker hendene, selv om de ikke er synlig skitne. Dette er særlig viktig før måltider. På besøksgårder bør små barn, av flere grunner, alltid være under oppsyn. Det er de voksne som har ansvaret for at barna vasker hendene, men forholdene bør være lagt til rette slik at håndvask er enkelt å få til. Videre bør inntak av mat skje på områder hvor ikke dyrene har adgang. Håndvask bør utføres ved å:
- skylle hendene i varmt vann
- vaske med såpe i ca.15 sekunder
- skylle hendene i varmt vann
- tørke med rent håndkle eller tørkepapir
Upasteurisert melk og melkeprodukter
Besøkende bør ikke drikke/smake på upasteurisert melk eller mat laget av slik melk, fordi disse produktene kan inneholde sykdomsfremkallende bakterier. Vitenskapskomiteen for mat og miljø har gjort en risikovurdering som konkluderer med at det er høy risiko for smitte knyttet til inntak av melk og fløte som ikke har vært varmebehandlet eller pasteurisert.
Dersom upasteuriserte melkeprodukter tilbys, bør de besøkende som skal spise eller drikke dette informeres om risikoen for smitte. Siden barn er ekstra utsatt for smitte og ikke selv kan ta stilling til risiko for sykdom, anbefalers det at barn ikke tilbys slike produkter. Barnehager og andre institusjoner som drar på gårdsbesøk med barn bør avklare disse spørsmålene med barnas foresatte før gårdsbesøket.