Smitte gjennom mat og vann
Artikkel
|Sist endret
Her finner du en oversikt over sykdommer som kan smitte gjennom mat og vann og gi infeksjon eller matforgiftning. Du kan også lese om forebyggende tiltak og råd for gravide og personer med svekket helse.
Kvaliteten på maten som selges i Norge er generelt god. Det er liten risiko for matbårne infeksjoner og forgiftninger, men også i Norge kan smittestoffer spres gjennom maten og gi matforgiftning. For å forebygge smitte er det viktig med riktig tilberedning og oppbevaring av maten og god hånd- og kjøkkenhygiene.
De vanligste matbårne infeksjonene i Norge
De mest aktuelle infeksjonene som overføres med mat og vann i Norge i dag, skyldes norovirus, Campylobacter, Salmonella, tarmpatogene E. coli, Yersinia og Listeria i tillegg til de tradisjonelle matforgiftningsbakteriene Clostridium perfringens, Bacillus cereus og Staphylococcus aureus.
Matforgiftningsbakteriene kan danne giftstoffer som gjør at du blir syk, mens for de andre smittestoffene er det selve bakterien eller viruset som gjør at du blir dårlig.
Smitte kan gi akutt diaré eller oppkast, men krever sjelden sykehusinnleggelse eller antibiotikabehandling. Alvorlige bivirkninger og dødsfall kan imidlertid forekomme, særlig hos spesielt utsatte grupper som små barn, eldre og immunsvekkede. Det er en økende bevissthet om at disse sykdommene kan være årsak til alvorlige, og av og til kroniske, følgetilstander.
Forebyggende råd for å redusere risiko for smitte fra mat og vann
Gjennomsteking og gjennomkoking av mat er viktige forebyggende råd. Varmebehandling forebygger de fleste infeksjoner som kan smitte gjennom mat og vann, både fra bakterier, virus og parasitter. Vær bevisst på hvor maten kommer fra, om maten fra produsentens side er ment å spises rå eller varmebehandlet, og hvordan maten bør tilberedes.
Risiko for smittsomme sykdommer som kan overføres fra mat eller vann kan reduseres ved å følge noen generelle råd:
- Vask hendene godt
- etter toalettbesøk,
- før matlaging og måltider
- etter håndtering av rått kjøtt, både ferskt og frossent
- etter kontakt med dyr.
- Personer som har diaré, bør unngå å lage mat til andre.
- Hold rått kjøtt adskilt fra andre matvarer, det gjelder også rått kjøtt som har vært frosset fordi bakterier og virus overlever frysing.
- Vask brukte kniver, skjærefjøler og annet kjøkkenutstyr før utstyret brukes til annen mat for å unngå å forurense matvarer som ikke skal varmebehandles (f.eks. salater) med matvarer som skal varmebehandles.
- Gjennomstek hamburgere, kjøttdeig, kjøttkaker, og all annen mat laget av kvernet kjøtt. I kvernet kjøtt blir bakterier på overflaten fordelt i hele produktet.
- Alt kjøtt av fjørfe og svin bør gjennomstekes før servering.
- For andre hele kjøttstykker holder det å steke dem godt på overflaten. I hele kjøttstykker finnes bakterier kun på overflaten
- Grønnsaker, salater, frukt og bær som skal spises rå bør skylles godt og tørkes dersom det er mulig, spesielt importerte varer.
- Noen importerte produkter som frosne bær, bør også varmebehandles før de spises.
- Unngå upasteurisert melk og produkter laget av upasteurisert melk.
- Husk god kjøkkenhygiene ved grilling ute også.
- Varm mat som skal lagres og brukes senere, bør kjøles raskt ned før lagring og varmes godt opp før bruk.
- Ved tvil om drikkevannskvaliteten bør man benytte flaskevann. Ved mangel på flaskevann kan man koke vann før det brukes.
- Sjekk at vann fra naturen er rennende, klart og uten lukt eller smak før det drikkes. Unngå vann i nærheten av
- avføring fra dyr eller døde dyr (for eksempel døde lemen),
- beitedyr eller vann som har tilsig fra landbruk.
Ved opphold i utlandet bør du i tillegg til de generelle rådene over:
- Unngå egg der plommen fortsatt er flytende og produkter laget av rå egg, for eksempel majones og aioli.
- Påse at frukt er godt vasket med rent vann og tørket.
- Ved reiser til land med dårlige hygieniske forhold og/eller land der forekomst av mage-tarmsykdom er høy, bør man:
- Kun benytte flaskevann, også til tannpuss
- Unngå ukokte grønnsaker, salat, bær og iskrem som ikke er meieripakket
- Unngå frukt som ikke er skrelt
- Unngå rå skalldyr
Vi har laget en plakat med disse rådene for god kjøkkenhygiene. Plakaten kan skrives ut og henges opp både hjemme og på jobb:
Gravide og personer med svekket helse
Enkelte matbårne infeksjoner og forgiftninger, som vanligvis ikke gir alvorlig sykdom hos friske personer, kan få alvorlige konsekvenser for gravide og personer med underliggende sykdom. Du kan reduserer risikoen ved å velge riktig mat og ta enkle forholdsregler:
Matbårne infeksjoner er et økende problem internasjonalt
Smittsomme sykdommer som spres gjennom mat og vann er blant de aller vanligste årsakene til sykdom og død i verden. I utviklingslandene forekommer årlig en milliard tilfeller av akutt mage-tarminfeksjon og flere millioner dødsfall som vesentlig skyldes forurenset mat og vann. Også i industrialiserte land har antall enkelttilfeller og utbrudd med mat- og vannbårne infeksjoner vært stigende, selv om antallet har stabilisert seg de senere år (1).
Selv om enkelte smittestoffer har et reservoar også blant norske husdyr er forekomsten av smittestoffer i husdyr og næringsmidler produsert i Norge lav sammenliknet med de fleste andre land. Dette er blant annet takket være en effektiv bekjempelse av smittestoffer i husdyr og et sterkt importvern som begrenser importen av kjøtt, levende dyr og dyrefôr.
De siste årene har matvanene blant forbrukerne endret seg Det er nå økt etterspørsel etter ferske, naturlige, rå, økologiske eller andre typer matvarer uten tilsetningsstoffer eller konserveringsmidler. Dette gir store utfordringer for hygienisk produksjon, transport og tilberedning. Et godt utbygd smittevern og tverrfaglig samarbeid sikrer en god oversikt over smitte til mennesker gjennom vann- og matprodukter. Gjennom en slik beredskap kan man raskt iverksette smitteforebyggende tiltak.
Forekomst av mat- og vannbårne sykdommer i Norge
Sammenliknet med mange andre land har Norge en gunstig situasjon når det gjelder mat- og vannbårne sykdommer. En betydelig andel av disse sykdommene som registreres i Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS), skyldes smitte ved reise eller opphold i utlandet. Vår gunstige situasjon kan raskt endres dersom vi ikke fortløpende overvåker situasjonen og iverksetter hensiktsmessige tiltak når det er behov.
Antall tilfeller som meldes til MSIS varierer betydelig sykdommene imellom. Noe kan skyldes at sykdomstilfellene ikke blir innrapportert til MSIS. Faktorer som har betydning for underrapportering er særlig:
- Pasientenes legesøkning og legenes prøvetakingspraksis. Begge forhold kan påvirkes av blant annet sykdommens alvorlighet og pasientenes alder, kanskje også av antatt smittested (i utlandet eller i Norge).
- Hvilke smittestoffer laboratoriene rutinemessig leter etter, kriteriene for å utføre en gitt diagnostikk, dersom den ikke er rutine, og hvor mange av laboratoriene som utfører diagnostikken.
Slike forhold gjør det vanskelig å bestemme den relative så vel som den absolutte forekomsten av sykdommene med utgangspunkt i MSIS-data. Det reelle antallet personer som er syke er derfor sannsynligvis langt høyere enn antallet som registreres.
Kilder til kunnskap
Folkehelseinstituttet henter kunnskap og tall om forekomst av mat- og vannbårne infeksjoner i den norske befolkningen, fra disse kildene:
Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS)
MSIS er det offisielle systemet for overvåking av smittsomme sykdommer i Norge. Alle leger og medisinsk-mikrobiologiske laboratorier har en lovpålagt plikt til å melde tilfeller av nærmere bestemte smittsomme sykdommer til MSIS. En daglig oppdatert kopi av deler av MSIS-databasen finnes på nettsiden msis.no. Her kan alle som ønsker følge utviklingen og selv lage tabeller over aktuelle og historiske data, fordelt på aldersgruppe, kjønn, fylke, måned og år.
Årsrapporter
Folkehelseinstituttet utgir hvert år rapporter med statistikk fra overvåkingen av infeksjoner og sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra mat, vann og dyr. I disse rapportene finnes oversikter i form av tabeller og diagrammer for de siste årene samt kommentarer og trender
- Årsrapporter om overvåking av infeksjonssykdommer som smitter fra mat, vann og dyr
- Årsrapporter om utbrudd av smittsomme sykdommer
- Systemet for varsling av sykdomsutbrudd (Vesuv)
- Nasjonalt referanselaboratorium for enteropatogene bakterier ved Folkehelseinstituttet. Referanselaboratoriet mottar og karakteriserer bakterieisolater, i tillegg til prøver fra næringskjeden.
