Risikoen ved å drikke rå melk
Artikkel
|Oppdatert
Rå melk (upasteurisert melk) kommer rett fra dyr som ku, geit, sau eller hest. Den kan inneholde bakterier og andre mikrober som gir alvorlig sykdom, og bør derfor varmebehandles før vi drikker den eller bruker den i matlaging.
Melken pasteuriseres (Store norske leksikon) fordi den ellers vil kunne overføre en rekke smittsomme sykdommer som av og til kan føre til omfattende epidemier. I mange land har bruk av upasteurisert melk gitt opphav til alvorlige sykdomsutbrudd, av og til med et betydelig antall dødsfall, også i vårt århundre.
I Norge har det siden 1953 vært forbudt å selge rå, upasteurisert melk. Forbudet ble innført fordi rå melk den gang var årsak til mange alvorlige infeksjonssykdommer med store konsekvenser for den enkelte og for samfunnet. Pasteurisering av melk var, og er fremdeles, ett av de viktigste tiltakene for å bekjempe matbårne sykdommer.
Unngå derfor upasteurisert melk og produkter laget av upasteurisert melk. Rå melk bør varmebehandles.
Dette er spesielt viktig for barn, gravide, eldre og de med svekket immunforsvar, fordi enkelte infeksjoner som vanligvis ikke gir alvorlig sykdom hos friske personer, kan få alvorlige konsekvenser for dem.
Melkeprodukter som ost og rømme er unntatt fra forbudet. I butikkhyllene finnes det norsk og importert ost og rømme som er basert på slik melk.
Rå melk må ikke forveksles med råmelk, i ett ord. Råmelk er melken som utskilles i dagene rundt en fødsel/kalving.
Rå melk kan utgjøre en helserisiko
Alle bakterier, virus eller parasitter som kan komme over i melken under melkingen vil kunne smitte med upasteurisert melk. Mikrobene kan for eksempel komme fra en infeksjon i juret, fra sår på spenene eller fra kuenes avføring. De kan også komme fra hendene og slimhinnene hos folk som arbeider med melk eller melkeprodukter.
For flere infeksjoner er det kun nødvendig med noen få mikrober for å gi sykdom, det betyr at slike mikrober heller ikke trenger å formere seg i melken for å gi sykdom. Andre kan formere seg selv ved kjølelagring av melken.
Det er hovedsakelig bakteriene Campylobacter, sykdomsfremkallende Escherichia coli (E.coli) og Listeria som utgjør en helserisiko ved å drikke upasteurisert melk i Norge. Men også en lang rekke andre bakterier, virus og parasitter kan smitte gjennom upasteurisert melk, blant annet streptokokker som kan forårsake svært alvorlige infeksjoner.
De fleste som blir syke, får diaré, av og til med blod i avføringen, ikke sjelden med feber og magesmerter. Hos ellers friske personer går sykdommen stort sett over av seg selv innen én til to uker. Kun i enkelte tilfeller er det nødvendig med sykehusinnleggelse eller antibiotikabehandling.
Alvorligere sykdom, komplikasjoner og dødsfall kan imidlertid forekomme og opptrer særlig hos spesielt utsatte grupper som barn, gravide, eldre, fostre og personer med nedsatt immunforsvar. Enkelte av de bakteriene som smitter gjennom upasteurisert melk, kan gi opphav til sykdom med høy dødelighet, som E. coli og Listeria.
De alvorlige infeksjonssykdommene brucellose og tuberkulose, som tidligere ble spredt med upasteurisert melk, anses ikke lenger som en risiko, fordi bakteriene som forårsaker dem er utryddet blant norske melkekyr. Vi har et svært lavt nivå av Salmonella blant norske husdyr.
Barn er en sårbar gruppe og er gjerne den gruppen som drikker mest melk.
Barn på gårdsbesøk
Dersom upasteuriserte melkeprodukter tilbys, bør de besøkende som skal spise eller drikke dette informeres om risikoen for smitte.
Siden barn er ekstra utsatt for smitte og ikke selv kan ta stilling til risiko for sykdom, anbefales det at barn ikke tilbys slike produkter. Barnehager og andre institusjoner som drar på gårdsbesøk med barn bør avklare disse spørsmålene med barnas foresatte før gårdsbesøket.
Risikovurdering fra Folkehelseinstituttet og Veterinærinstituttet
I forbindelse med forslaget til forskriftsendring fra Mattilsynet i 2010, som skulle åpne for omsetting av mer upasteurisert melk og fløte enn i dag, ble det foreslått en rekke tiltak for å redusere risikoen for smitte.
Veterinærinstituttet og Folkehelseinstituttet vurderte hvor effektive disse tiltakene ville vært.
Konklusjonen var at tiltakene ikke ville vært tilstrekkelig til å forhindre smitte, fordi det uansett ville vært betydelig risiko for at:
- Antall E. coli-infeksjoner ville øke i takt med økt forbruk av upasteurisert melk og fløte, enten konsumert direkte eller brukt i matlaging.
- Personer i risikogruppen ville være spesielt utsatt for alvorlig sykdom med E. coli-infeksjon eller bakteriesykdommen campylobacteriose.
- Flere barn ville utvikle komplikasjonen HUS (hemolytisk uremisk syndrom), som er en livstruende tilstand.
- Forekomst av den alvorlige infeksjonssykdommen listeriose ville øke, dersom rå melk ville blitt brukt i matlaging. Det samme gjelder matforgiftning forårsaket av stafylokokker.
Konklusjonen er at god melkehygiene ikke kan eliminere risiko for sykdomstilfeller forårsaket av konsum av upasteurisert melk eller fløte.
Vitenskapelig risikovurderinger
EFSAs faggruppe for hygiene og smittestoffer har også vurdert helserisikoen ved å drikke råmelk. EFSA står for European Food Safety Authority, som er den europeiske myndigheten for mattrygghet.
Faggruppen konkluderte med at rå melk kan inneholde bakterier som kan forårsake alvorlig sykdom, og at det er behov for å formidle dette til forbrukerne. Det er hovedsakelig bakteriene Campylobacter, Salmonella og Shigatoxin-produserende E.coli (STEC) som utgjør en helserisiko.
- Pressemelding og rapport fra EFSA (engelsk)
I Norge har Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) utgitt to risikovurderinger der risiko knyttet til konsum av upasteurisert melk understrekes (vkm.no)
- Risikovurdering ved omsetning og konsum av råmelk
- Risikovurdering vedrørende upasteurisert melk og fløte
I brev av 18.11.2018 ba Mattilsynet (MT) Folkehelseinstituttet om innspill til et forslag om endring av nasjonale regler for omsetning av rå melk og rå fløte til konsum. Helse- og omsorgsdepartementet har bedt MT utarbeide et forskriftsutkast som tillater en begrenset omsetning av rå melk og rå fløte til konsumentene. Høringsuttalelsen ble levert i februar 2019:
I USA har salget av rå melk blitt liberalisert i en rekke delstater. Dette har ført til en betydelig økning i sykdom og sykdomsutbrudd forårsaket av rå melk og produkter laget av slik melk, av og til med døden til følge. Helsemyndighetene advarer mot risikoen knyttet til rå melk.
Konklusjonen er at et samlet vitenskapelig miljø i Norge, EU og USA advarer mot en ytterligere liberalisering av salget av rå melk.
Kampen mot infeksjonssykdommene kan ikke vinnes én gang for alle. Vår gode helsetilstand vil ikke vedvare dersom vi slapper av på tiltakene som vedlikeholder den. Da vil problemer vi trodde lå langt bak oss komme tilbake.
