Kontakt med dyr og smittevern – håndbok for helsepersonell
Sist endret
Kontakt mellom mennesker og dyr kan være til gjensidig glede, men selv friske dyr kan ha smittestoffer som kan medføre risiko for spredning av smittsomme sykdommer til mennesker (zoonoser) i Norge. Dette inkluderer både kjæledyr, ville dyr, reptiler og husdyr. De fleste sykdommene kan forebygges effektivt med god håndvask etter kontakt med dyr.
Zoonoser er en betegnelse på sykdommer som kan smitte mellom dyr og mennesker. I Norge er forekomsten av zoonoser lav sammenliknet med mange andre europeiske land.
Her omtales de vanligste zoonosene som det kan være en risiko for å bli smittet med gjennom direkte kontakt med dyr i Norge. Mange zoonoser kan imidlertid smitte både direkte fra person til person, indirekte via for eksempel mat og vann, eller via vektorer som insekter og skogflått. For spesifikk informasjon om risikofaktorer og forebyggende råd for hver de enkelte sykdommene henvises det til de ulike sykdomsspesifikke kapitlene i Smittevernhåndboka.
For infeksjoner i forbindelse med klor- og bittskader, les mer i kapittelet Bittskader og infeksjoner.
Generelle forebyggende råd ved direkte kontakt med dyr
- Vask hendene godt med såpe og vann etter all kontakt med dyr, etter toalettbesøk og før matlaging og måltider
- Unngå å la dyrene slikke i ansikt og på steder med sår/rifter i huden
Sykdom | Hund, katt, kanin | Selskapsfugl, reptiler og andre eksotiske dyr | Hest | Geiter, sauer, kyr, griser | Fjørfe | Småfugl, pinnsvin og andre ville dyr |
Campylobacteriose | x |
| (x) | x | x | (x) |
Salmonellose | x | x | x | x | x | x |
EHEC* |
|
|
| x |
|
|
Listeriose |
|
|
| x |
|
|
Leptospirose | x |
|
|
|
|
|
Papegøyesyke |
| x |
|
|
|
|
Storfe tuberkulose |
|
|
| x |
|
|
Ringorm | x |
| x | x |
|
|
Munnskurv |
|
|
| x |
|
|
Fugleinfluensa |
|
|
|
| x | x |
Pelsmidd | x |
|
|
|
|
|
Rød hønsemidd |
|
|
|
| x |
|
Spolorm | x |
|
|
|
|
|
Toksoplasma | x |
|
| x |
| x |
Cryptosporidiose |
|
|
| x |
|
|
Giardiasis | x |
|
| x |
|
|
* Infeksjon med Enterohemoragisk E. coli
Aktuelle sykdommer som kan smitte direkte eller indirekte mellom dyr og mennesker i Norge
Under hver sykdom er det beskrevet kort hvor bakterien/virus/sopp/parasitt finnes, hvordan de skilles ut hos dyrene, forekomsten i Norge, vanligste smittevei, symptombilde hos dyr og mennesker og til slutt hvordan infeksjonen kan forebygges.
Bakterier
Campylobacteriose
Sykdommen skyldes tarmbakterien Campylobacter spp som skilles ut med dyrenes avføring. Den finnes hos mange tamme og ville dyr samt hos fugler. Bakterien smitter vanligvis indirekte via kontaminerte næringsmidler, spesielt ikke-desinfisert drikkevann, fjørfekjøtt og upasteurisert melk. Smitte kan også skje ved direkte kontakt med personer eller dyr som er smittet. Hos mennesker gir infeksjon vanligvis milde, forbigående symptomer med diaré og magesmerter. Dyrene er som regel bare bærer av bakterien, men av og til kan de også bli syke.
Risiko for smitte ved direkte kontakt med dyr kan reduseres ved å følge de generelle forebyggende rådene og ved å unngå å drikke/smake på upasteurisert melk eller mat laget av slik melk.
Se også:
Salmonellose
Sykdommen skyldes tarmbakterien Salmonella spp som skilles ut med dyrenes avføring. Bakterien blir imidlertid sjelden påvist hos norske husdyr og forekomsten blant gårdsdyr i Norge er svært lav sammenliknet med i de fleste andre land. Blant småfugl derimot sirkulerer det jevnlig smitte, og fugler som samles på fuglebrettene vinterstid kan være en kilde til salmonellainfeksjon hos mennesker. Hunder og katter som fanger småfugl, kan også bli smittet og føre smitten videre til mennesker. Pinnsvin, reptiler og amfibier har også vist seg å være hyppige bærere av Salmonella. Smitte kan skje indirekte via mat eller upasteurisert melk eller ved direkte kontakt med personer eller dyr som er smittet. De vanligste symptomene ved infeksjon forårsaket av Salmonella er diaré, kvalme, oppkast, feber og magesmerter. Noen dyr blir syke, for eksempel hund og katt, mens andre dyr som regel bare bærer bakterien og viser lite tegn på sykdom.
Risiko for smitte ved direkte kontakt med dyr kan reduseres ved å følge de generelle forebyggende rådene.
Se også:
EHEC – Enterohemoragisk E. coli
E. coli finnes i tarmens normalflora hos alle mennesker og varmblodige dyr. De er vanligvis ufarlige, men det finnes noen varianter av E. coli som kan gi tarminfeksjoner hos mennesker, for eksempel Enterohemoragiske E. coli (EHEC). Når EHEC bakterien opptrer hos dyr kalles de STEC (shigatoksinproduserende E. coli). STEC skilles ut med dyrenes avføring og bakterien finnes hos norske drøvtyggere som storfe og sau. Smitte skjer oftest indirekte via kontaminerte næringsmidler, men kan også smitte direkte ved kontakt med smittede personer eller dyr. EHEC-infeksjon hos mennesker kan gi ulik sykdomsutvikling og alvorlighetsgrad, fra asymptomatisk forløp eller ukomplisert diaré til alvorlige tilfeller av massiv blodig diaré. I noen tilfeller kan infeksjonen gi utvikling av hemolytisk-uremisk syndrom (HUS) med nyresvikt. Risikoen for å utvikle HUS er høyere hos barn, eldre og immunsupprimerte. Dyrene er som regel bare bærer av bakterien.
Risiko for smitte ved direkte kontakt med dyr kan reduseres ved å følge de generelle forebyggende rådene og ved å unngå å drikke/smake på upasteurisert melk eller mat laget av slik melk.
Se også:
Listeriose
Sykdommen skyldes bakterien Listeria monocytogenes. Den finnes vidt utbredt i miljøet og kan gi sykdom både hos mennesker og dyr. I den norske dyrebestanden er det først og fremst hos sau og geit at det forekommer sykdomstilfeller, men storfe kan være bærer av bakterien. Bakterien kan skilles ut i melk. Infeksjonen smitter først og fremst via matvarer og upasteurisert melk eller produkter laget av upasteurisert melk. Det er også rapportert om direkte smitte til mennesker fra dyr med listeriose, for eksempel dersom man hjelper til ved lamming. Infeksjon med Listeria monocytogenes kan forårsake hjernehinnebetennelse, sepsis eller abort hos sau og geit. Det er sjelden at bakterien forårsaker sykdom hos friske mennesker. Antall bakterier som skal til for å gi sykdom er høy, men personer med nedsatt immunforsvar kan utvikle alvorlig sykdom som hjernehinnebetennelse og blodforgiftning. Hos gravide som smittes kan konsekvensen for fosteret være alvorlig og forårsake abort og dødfødsel selv om bakterien ikke gir alvorlig sykdom hos mor.
Risiko for smitte ved direkte kontakt med dyr kan reduseres ved å følge de generelle forebyggende rådene og ved å unngå å drikke/smake på upasteurisert melk eller mat laget av slik melk. I tillegg er det anbefalt at gravide kvinner ikke deltar i fødselshjelp eller ved aborter hos sau og geit.
Se også:
Leptospirose
Sykdommen er forårsaket av bakterien Leptospira interrogans og skilles ut med urin fra syke dyr. I Norge er sykdommen mest aktuell hos rotter i naturen og hund. Den er sjelden hos hund i Norge, men forekommer sporadisk, ofte som følge av at hunden har blitt smittet i utlandet. Smitte til mennesker oppstår som regel ved at slimhinner eller sår i huden kommer i kontakt med vann forurenset med urin fra dyr. Hos mennesker gir den vanligvis mild influensaliknende sykdom, men alvorlige tilfeller kan forekomme. Hos hund er vanlige symptom nedsatt allmenntilstand, oppkast og diaré, men uten behandling kan dødsfall forekomme.
Risiko for smitte ved direkte kontakt med dyr kan reduseres ved å følge de generelle forebyggende rådene. I tillegg er det anbefalt å unngå direkte kontakt med urin eller blod fra smittede dyr. Andre forebyggende råd er kontroll av gnagerbestand i bo- og rekreasjonsområde og bruk av personlig verneutstyr som gummistøvler og gummihansker ved arbeid i utsatte områder, for eksempel kloakk.
Se også:
Ornitose (papegøyesyke)
Sykdommen er forårsaket av bakterien Chlamydia psittaci som skilles ut med avføring, urin og spytt fra syke dyr. Det er primært en sykdom hos selskapsfugl og sjelden hos mennesker. Sykdommen kalles også aviær klamydiose. Reservoar for bakterien er hovedsakelig selskapsfugler og ville fugler. Mennesker smittes ved å puste inn bakterien ved nærkontakt med smittet fugl eller deres avføring. Infeksjonen kan gi luftveissymptomer, feber, hodepine, muskelsmerter og langvarig slapphet. Fuglene trenger ikke å ha symptomer på sykdom, men infeksjonen kan blant annet gi alvorlig sykdom i fuglens luftveier.
Risiko for smitte ved direkte kontakt med dyr kan reduseres ved å følge de generelle forebyggende rådene. Ved sykdom blant burfugl, bør fuglebur og fuglebrett bør rengjøres regelmessig utendørs med såpevann og eventuelt alkoholbasert desinfeksjonsmiddel, etterfulgt av nøye håndvask.
Se også:
Sopp
Ringorm
Ringorm brukes som betegnelse på soppinfeksjon i huden, inklusive hodebunn, føtter og negler. De vanligste artene blant dyr i Norge er Microsporum canis og ulike typer Trichophyton og ses oftest på hest, storfe, marsvin og katt. Smitte til mennesker skjer ved direkte kontakt og overføring av soppsporer fra dyrenes hud eller pels. Symptomer hos mennesker avhenger av lokalisasjon. Ringorm på kroppen (tinea corporis) gir vanligvis et klassisk symptombilde med flate, rødlige lesjoner med størst aktivitet i kantene slik at de som oftest får en ringform. Hos dyr ses ofte hårløse flekker med flass eller skorper, men friske smittebærere uten symptomer på infeksjon er ikke uvanlig.
Risiko for smitte ved direkte kontakt med dyr kan reduseres ved å følge de generelle forebyggende rådene.
Se også:
Virus
Munnskurv
Sykdommen skyldes et orf-virus og finnes hovedsakelig hos sau og geit i Norge. Viruset finnes i store mengder i blemmer og sårskorper som dannes rundt munnvikene og oppover neseborene hos syke dyr. Viruset kan smitte til mennesker ved direkte kontakt med blemmer og sår og kalles ofte feilaktig “sauekopper”. Hos mennesker gir orf-virus byller på de områdene som har vært i kontakt med dyrene. Typisk sees dette på hender og armer, men viruset kan også gi lesjoner i øynene. Byllene kan bli flere centimeter store, og man kan få forstørrede lymfeknuter og feber. Byllene forsvinner av seg selv uten behandling. Infeksjonen er vanligst hos dyreeiere, slakteriarbeidere og andre som er i kontakt med småfe.
Risiko for smitte ved direkte kontakt med dyr kan reduseres ved å følge de generelle forebyggende rådene. Bønder og andre som håndterer sau eller geit med munnskurv, bør bruke hansker. Det er viktig med god håndhygiene og å unngå å ta seg i øynene med urene hender.
Se også:
Fugleinfluensa
Fugleinfluensa er en virussykdom som hovedsakelig rammer fugler og skyldes et influensa A virus. Hos ville fugler gir de fleste infeksjoner med fugleinfluensavirus ingen eller milde symptomer, men det finnes også enkelte virus som gir alvorlig sykdom hos noen fuglearter. Smittet fugl sprer virus med avføring, spytt og tilsølte fjær. En sjelden gang kan sykdommen smitte til mennesker gjennom kontakt med smittet fugl, men fugleinfluensa har aldri blitt påvist hos mennesker i Norge. Fugleinfluensa kan gi mild til alvorlig sykdom hos mennesker og symptomer kan være konjunktivitt, influensalignende sykdom eller alvorlig luftveissykdom. Risiko for smitte til mennesker er svært lav.
Risiko for smitte ved direkte kontakt med dyr kan reduseres ved å følge de generelle forebyggende rådene. I tillegg bør man unngå kontakt med syke og døde fugler.
Se også:
Parasitter
Toksoplasmose
Sykdommen skyldes parasitten Toxoplasma gondii og har katt som hovedvert. Når katten smittes for første gang, kan den i en kortere periode skille ut store mengder parasittegg (oocyster) i avføringen. Disse kan tas opp av mellomverter, som inkluderer mennesker, de fleste pattedyr og fugler. Hos mellomverten utvikles cyster. Ved konsum av rått eller ufullstendig varmebehandlet kjøtt med cyster overføres parasitten til nye mellomverter. Hos sau kan toxoplasmacyster være til stede i fosterhinner dersom søya ble smittet i drektigheten. Smitte kan skje indirekte via mat, spesielt dårlig varmebehandlet saue- og svinekjøtt, eller ved direkte kontakt med avføring fra katt eller fosterhinner fra sau som er smittet. Hos sau kan infeksjon hos drektige søyer føre til abort eller svakfødte fostre.
Hos mennesker er infeksjonen vanligvis uten symptomer eller mild, med feber og influensaliknende sykdom. Parasitten kan derimot gi alvorlige problemer dersom man smittes for første gang i graviditeten, eller dersom man har nedsatt immunforsvar. Førstegangs smitte i svangerskapet kan føre til spontanabort, tidlig død, misdannelser og senskader hos barnet dersom sykdommen ikke behandles i tide. Immunsvekkede har høyere risiko for alvorlig sykdomsforløp og encefalitt.
Risiko for smitte ved direkte kontakt med dyr kan reduseres ved å følge de generelle forebyggende rådene. I tillegg bør ikke gravide tømme kattekassen eller delta i fødselshjelp eller ved aborter hos småfe.
Se også:
Pelsmidd
Pelsmidd skyldes midden Cheyletiella og finnes hos flere dyrearter, blant annet hund, katt og kanin. Pelsmidd kan overføres til mennesker ved nær kontakt med dyret, men midden kan ikke etablere seg og formere seg hos mennesker. Hos mennesker kan avføring fra midden gi en allergisk reaksjon og dermed gi kløe og irritasjon i form av små røde flekker på armer, ben og øvre del av kroppen. Særlig barn er utsatt. Dyr med midd trenger ikke se syke ut, men ofte gir det unormal kløe, håravfall og flass.
Risiko for smitte ved direkte kontakt med dyr kan reduseres ved å følge de generelle forebyggende rådene. I tillegg bør dyrene som har pelsmidd behandles.
Se også:
Spolorm
Spolorm hos hund (Toxocara canis) og katt (Toxocara cati) er vanlige innvollsparasitter og egg skilles ut i avføringen hos smittede dyr. Mennesker kan i sjeldne tilfeller smittes ved at de får i seg egg. Infeksjon gir vanligvis ingen eller lite symptomer, og larvene vil vanligvis forsvinne av seg selv uten behandling. I sjeldne tilfeller kan larven følge blodårene og vandre inn i indre organer. Dette kan gi ulike symptomer, avhengig av hvor parasitten vandrer. Disse parasittene smitter stort sett ikke ved direkte kontakt med dyret, ettersom parasittene trenger et modningsstadium i hundens eller kattens avføring eller i jorda før de er smittsomme.
Risiko for smitte ved direkte kontakt med dyr kan reduseres ved å følge de generelle forebyggende rådene. I tillegg bør all synlig avføring fra hund og katt fjernes fra for eksempel barnas sandkasse, eller fra områder der barna leker. Hunder og katter som har spolorm bør behandles.
Se også:
Cryptosporidiose
Sykdommen skyldes parasitten Cryptospridium som skilles ut i avføringen som smittsomme oocyster. Det finnes flere ulike arter, men Cryptosporidium parvum er den klart viktigste zoonotiske arten og vanlig forekommende hos drøvtyggere (f. eks sau, ku og geit), men kan også forekomme hos andre dyrearter. Smitte til mennesker kan skje indirekte via mat og vann, men også gjennom direkte kontakt med avføring. Hos mennesker gir infeksjonen diarésykdom som vanligvis går over av seg selv. Hos dyr er det som regel de helt unge dyrene som får diaré.
Risiko for smitte ved direkte kontakt med dyr kan reduseres ved å følge de generelle forebyggende rådene og ved å unngå å drikke/smake på upasteurisert melk eller mat laget av slik melk.
Se også:
Giardiasis
Sykdommen skyldes parasitten Giardia duodenalis som skilles ut i avføringen som smittsomme cyster. Parasitten kan forekomme hos flere dyrearter som storfe, småfe, hund, ville hjortedyr og rødrev, men mennesker blir vanligvis smittet indirekte gjennom forurenset mat og vann eller direkte fra andre personer. Hos mennesker kan parasitten gi infeksjon uten symptomer, men infeksjon kan også føre til langvarig diaré. Infeksjonen kan behandles. Hos mange dyrearter gir ikke parasitten symptomer, mens andre kan få diaré og andre symptomer på tarminfeksjon.
Risiko for smitte ved direkte kontakt med dyr kan reduseres ved å følge de generelle forebyggende rådene.
Se også: