Ebolavirussykdom - veileder for helsepersonell
Oppdatert
Ebola er et virus som i enkelte deler av verden kan gi utbrudd og forårsake alvorlig sykdom med høy dødelighet.
Om ebolaviruset
Ebolavirus tilhører familien filoviridae (filovirus), og er beslektet med Marburgvirus og Cuevavirus. Det finnes fem forskjellige ebolavirus: Zaire ebolavirus (ZEBOV), Sudan ebolavirus (SUDV), Bundibugyo ebolavirus (BDBV), Reston ebolavirus (RESTV) og Tai Forest ebolavirus (TAFV).
Fire av disse (Zaire, Sudan, Tai Forest og Bundibugyo) finnes i Afrika og forårsaker alvorlig sykdom med høy dødelighet hos mennesker. Tai Forest ebolavirus er påvist én gang i Elfenbenskysten. Reston ebolavirus har bare blitt rapportert i Asia og har ikke vært assosiert med alvorlig infeksjon hos mennesker.
Ebolavirus kan overleve i væske og tørt materiale i flere dager. Viruset er ganske stabilt i romtemperatur, men ødelegges raskt ved koking (5 min.) eller ved langvarig oppvarming til 60° C (anbefalt metode for varmeinaktivering i laboratoriet er 60 graders oppvarming i en time) og ved UV/gammabestråling eller desinfeksjon. I utbruddsområdene brukes vanlige desinfeksjonsmidler som klorløsninger til desinfeksjon.
Ebolavirus har vært isolert fra flaggermus som anses som naturlig reservoar. Smitte til mennesker har vært rapportert etter kontakt med aper (gorilla og sjimpanse), antiloper og pinnsvin. ZEBOV og TAFV har blitt isolert fra døde sjimpanser (Elfenbenskysten og Kongo), gorillaer (Gabon og Kongo) og antiloper (Kongo). RESTV har forårsaket alvorlige utbrudd i macaque-aper.
Utbrudd
Ebolasykdom ble første gang beskrevet i 1976 ved et utbrudd i Den demokratiske republikken Kongo. ZEBOV, SUDV og BDBV er assosiert med store utbrudd i Afrika. Utbrudd oppstår når et indekskasus smittes av ukjent kilde, og deretter ved person til person overføring gjennom nærkontakt med syke smittede. Flest utbrudd er rapportert fra Demokratiske republikk Kongo med 13 kjente utbrudd siden det første utbruddet i 1976. Det siste utbruddet i landet var i 2022. Det er også meldt utbrudd i Uganda (2000, 2007, 2012, 2022), Sudan (1976, 1979, 2004), Gabon (1994, 1996, 2002) og Guinea (2014, 2021). Det hittil største ebolautbruddet var i Vest-Afrika (Guinea, Liberia og Sierra Leone) i 2014-16.
Utbruddet i Vest-Afrika 2014-16
I mars 2014 ble det meldt om et større utbrudd i Guinea som senere spredde seg til nabolandene Sierra Leone og Liberia. Det ble også rapportert enkelte tilfeller i Nigeria. WHO erklærte 8.8.2014 at den raske spredningen av ebolaviruset i Vest-Afrika var alvorlig hendelse av betydning for internasjonal folkehelse. Den internasjonale innsatsen for å stoppe utbruddet kom sent i gang, men var massiv. Lokale helsemyndigheter i utbruddslandene, Verdens helseorganisasjon, og flere hjelpeorganisasjoner samt FN bidro i arbeidet med å stoppe utbruddet. Under dette utbruddet i de tre landene ble det rapportert 28610 bekreftede og mistenke tilfeller med 11308 rapporterte dødsfall. Liberia ble erklært fritt for ebolasmitteoverføring 9.5.2015, Sierra Leone 7.11. 2015 og Guinea 29.12. 2015. Det ble under utbruddet rapportert om flere hjelpearbeidere som ble smittet i Vest-Afrika og deretter fraktet til hjemlandet for behandling, inkludert en norsk feltarbeider som jobbet for Leger Uten Grenser i Sierra Leone. De fleste av disse ble friske. I Europa (Spania) og i USA så man noen få tilfeller av ebolasmitte til helsepersonell som arbeidet med hjemkomne ebolapasienter. De jobbet alle med pasienter som har vært i sene stadier av sykdomsforløpet og var svært syke. Mulige nærkontakter til helsearbeiderne ble fulgt opp, og ingen av disse ble syke. Som følge av det store, ebolautbruddet i Vest-Afrika frarådet Utenriksdepartementet fra 26.8.2014 alle reiser og opphold i Guinea, Sierra Leone og Liberia. Disse reiserådene ble opphevet etter at de berørte landene ble erklært fri for ebolasmitteoverføring. WHO erklærte 29.3.2016 at ebolasitusjonen i Vest-Afrika ikke lenger utgjorde en alvorlig hendelse av betydning for internasjonal folkehelse.
Utbruddet i Dem. rep. Kongo 2018-19
I august 2018 startet et større utbrudd av ebolavirus-sykdom i provinsen Nord- Kivu som ligger øst i landet mot grensen til Uganda. Tilfeller ble også rapportert i Ituri og Sør-Kivu provinsene. Utbruddet var i et område som er preget av politisk uro, og enkelte deler av av befolkningen har motsatt seg tiltak som er igangsatt, bla. utbredt vaksinasjon. Implementering av kontrolltiltak i utbruddsområdet er utfordrende på grunn av den langvarige humanitære krisen og den ustabile sikkerhetssituasjonen i området. Mens utbruddet mesteparten av tiden har holdt seg lokalt på landsbygden, ble det i juli 2019 rapport tilfelle i millionbyen Goma i provinsen Nord-Kivu. Totalt ble det rapportert 3470 tilfeller hvorav 2287 dødsfall. Dette er det tiende utbruddet av ebola påvist i Dem.rep.Kongo og det neste største utbruddet rapportert i verden. WHO erklærte 17.7.2019 at utbruddet med ebolaviruset i Demokratiske republikk Kongo var en alvorlig hendelse av betydning for internasjonal folkehelse. Utbruddet ble erklært over 25.06.2020Smittemåte
Viruset smitter gjennom direkte eller indirekte kontakt med blod eller andre kroppsvæsker fra en syk og smittet person. Viruset kan også overføres via dråper (ved sprut av kroppsvæsker). Det er ingen dokumentasjon på at ebolavirus smitter via dråpekjerner i luften (luftsmitte). Også døde kan være smitteførende, og begravelsesritualer har vist seg å være en årsak til smitte. Kontakt med syke eller døde dyr som har blitt smittet, er også en mulig smittekilde.
Ebolasykdom smitter ikke i inkubasjonstiden. Smittefaren øker utover i sykdomsforløpet og er størst i blødningsstadiet på grunn av økt mulighet for å komme i kontakt med blod og andre kroppsvæsker fra pasienten. Virus-RNA er påvist i sæd i lang tid (måneder - år) etter gjennomgått sykdom og WHO anbefaler bruk av kondom i 12 måneder etter å ha blitt frisk, med mindre pasienten har to sædprøver negative for ebolavirus, tatt på to forskjellige tidspunkt. Man er smitteførende så lenge man skiller ut virus. Det er ukjent om gjennomgått sykdom gir immunitet.
Ved utbrudd rammes særlig familiemedlemmer til syke, helsepersonell som har behandlet syke og personer som steller døde. Turister som ikke har kontakt med ebolasyke er lite utsatt for smitte ved slike utbrudd.
Inkubasjonstid
Tiden fra smitte til symptomer (inkubasjonstiden) er mellom 2-21 dager, vanligvis 8-10 dager.
Symptomer og forløp
Tidlige symptomer på ebolasykdom er feber, slapphet, oppkast, diaré, hodepine, magesmerter, muskel- og leddsmerter. I tillegg er det rapporter om konjunktivitt, sår hals og utslett. Etter cirka en uke kan det oppstå svikt i nyre- og leverfunksjon, eventuelt annen organsvikt. Noen pasienter får indre og ytre blødninger. Dødeligheten ved ebolasykdom er oppgitt til 40–90 prosent.
Forløpet ved ebolasykdom avhenger av mange faktorer, blant annet immunforsvar, smittevei, smittedose og genetiske faktorer hos den smittede. Etter at virus har kommet inn i kroppen via hud eller slimhinner starter det å formere seg i blodet. Hovedmålcellene ser ut til å være immunceller og det er de som infiseres først. Etter hvert angriper viruset også andre celler i kroppen. Leveren er det organet hvor celleskaden er mest utbredt, men også milt, lunger og nyrer blir skadet.
Ved alvorlig forløp utvikles multiorgansvikt og sjokk. Økt produksjon av ulike signalstoffer mellom celler trigger deler av immunforsvaret samtidig som viruset hemmer andre deler av det. Skader i blodkapillærene gir lekkasje av plasma og blødninger, som etter hvert kan føre til sirkulasjonskollaps. Nedsatt produksjon av faktorer som er nødvendig for blodkoagulasjon, samt økt forbruk av blodplater, kan forverre blødningstendensen.
Diagnostikk
Ebolavirus er definert som risikogruppe 4 og kan påvises ved nukleinsyreamplifiseringstester (PCR). Laboratoriepåvisning skjer etter avtale med beredskapsvakten på Folkehelseinstituttet, se Veileder for mikrobiologiske laboratorieanalyser. Symptomene på ebola er tidlig i forløpet ikke spesifikke nok til at diagnosen kan stilles uten laboratorietester. En lang rekke sykdommer som er mye vanligere enn ebola kan ha liknende symptomer, bl.a. malaria.
Det er ikke hensiktsmessig å teste personer som ikke har symptomer på ebolasykdom. Hvis man har vært på reise til land hvor det er utbrudd av ebola og blir syk etter hjemkomst, må man snarest ta kontakt med helsepersonell for videre diagnostikk. Det anbefales at man i slike tilfeller først tar telefonisk kontakt med legen og informerer om hvor man har vært.
Forekomst i Norge
Hemoragisk feber har vært nominativt meldingspliktig i MSIS siden 1991 (fra 1.7.2012 viral hemoragisk feber). I forbindelse med ebolautbruddet i Vest-Afrika 2014 ble en norsk helsearbeider som arbeidet i området smittet med ebolaviruset i Sierra Leone og overført til Norge. Pasienten ble frisk etter vellykket behandling.
Behandling
Det er ikke etablert noen spesifikk behandling, men man gir symptomatisk behandling. Det er utviklet medikamenter som er godkjent i USA, men foreløpig ikke i Europa.
Hemoragisk feber er i smittevernloven definert som en allmennfarlig smittsom sykdom. Det betyr at Folketrygden yter full godtgjørelse av utgifter til legehjelp ved undersøkelse, behandling og kontroll, dvs. pasienten skal ikke betale egenandel. Dette gjelder også ved undersøkelse som ledd i smitteoppsporing, men ikke ved rutinemessige undersøkelser.
Det foreligger en nasjonal beredskapsplan mot smittsomme sykdommer fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet i 2019. Responsen på et mistenkt ebolatilfelle vil deles i en behandlingssøyle og en smittevernssøyle. Det er lagt opp til sentralisert behandling av høyrisikosmittesykdom ved CBRNE-senteret ved OUS.
Forebyggende tiltak
Personer som oppholder seg i et område med utbrudd av ebola bør:
- Følge lokale myndigheters råd
- Unngå kontakt med syke personer
- Ikke delta i begravelsesritualer som inkluderer direkte kontakt med den døde
- Unngå nær kontakt med ville dyr, både levende og døde (inkludert aper, antiloper, gnagere og flaggermus)
- Ikke oppsøke huler og andre typiske tilholdssted for flaggermus
- Ikke spise såkalt bushmeat, det vil si kjøtt fra ville dyr
God håndhygiene er som alltid viktig for å unngå smitte.
Ebolavaksine
Det finnes vaksiner godkjent til bruk mot Zaire ebolavirus. Merck har en endosevaksine som heter Ervebo, og Janssen har en todosevaksine der første dose heter Zabdeno og andre dose Mvabea. Vaksinene anbefales foreløpig kun brukt ved ringvaksinasjon rundt et tilfelle og til helsepersonell som behandler ebolasyke. Den er ikke allment tilgjengelig for reisende til ebolautbruddsområder. Vaksiner for andre varianter er under utvikling og utprøvning, men de er foreløpig ikke tilgjengelige utenfor studier.
Reiser og opphold i utbruddsområder
Det er svært sjeldent at andre enn pårørende av pasienter og helsepersonell blir smittet under et utbrudd. WHO anbefaler derfor vanligvis ingen restriksjoner for reisende til eller fra områdene hvor det er blitt påvist ebolatilfeller. Ved avgrensete, lokaliserte utbrudd bør man likevel vurdere å ikke reise inn i utbruddsområdet dersom det ikke er strengt nødvendig. Det kan også være andre forhold som har betydning for den samlete vurderingen av sikkerhetsrisiko for reisende, så før man reiser må man sette seg inn i de oppdaterte reiserådene som til enhver tid finnes på UD sine nettsider: UDs reiseinformasjon
Folkehelseinstituttet har utarbeidet prosedyrer for oppfølging av personer som har vært i utbruddsområder og har hatt ulik grad av kontakt med ebolapasienter.
Ebolaveilederen
Folkehelseinstituttet har publisert en egen Ebolaveileder som har som formål å gi helsepersonell i Norge tilstrekkelig bakgrunnsinformasjon og råd til at de kan finne løsninger for å håndtere smittevernaspektene rundt tilfeller av ebola lokalt.
Meldings- og varslingsplikt
Meldingspliktig til MSIS, gruppe A-sykdom. Kriterier for melding er et klinisk forenlig tilfelle med epidemiologisk tilknytning eller laboratoriepåvisning av virus som forårsaker ebolasykdom ved isolering eller nukleinsyreundersøkelse.
Kliniske kriterier er minst én av følgende symptomer: feber, blødningsmanifestasjoner i ulike former som kan medføre multiorgansvikt.
Med epidemiologisk tilknytning menes reise siste 21 dager til område hvor viral hemoragisk feber er kjent å ha forekommet eller eksponering siste 21 dager til et tilfelle av kjent viral hemoragisk feber som hadde sykdomsdebut de siste 6 måneder.
I tillegg skal lege, sykepleier, jordmor eller helsesykepleier som mistenker eller påviser et tilfelle, umiddelbart varsle kommuneoverlegen, som skal varsle videre til Folkehelseinstituttet. Dersom kommuneoverlegen ikke nås, varsles Folkehelseinstituttets døgnåpne Smittevernvakt direkte (tlf. 21076348).
Varsling til kommuneoverlege, Folkehelseinstituttet og andre instanser ved utbrudd, se Varsling av smittsomme sykdommer
Latin: filo (tråd), Ebola - elv i Den demokratiske republikk Kongo, Bundibugyo - distrikt i Uganda, Thai Forest - nasjonalpark Elfenbenskysten, Reston - by i Virginia, USA