Hopp til innhold
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.

Få varsel ved oppdateringer av «Sykehjem - arkivert»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Sykehjem - arkivert

Artikkel i nettpublikasjon

Råd til sykehjem under covid-19-pandemien - arkivert

Rådene på denne siden er et supplement til lokale infeksjonskontrollprogram og annet gjeldene plan- og regelverk under covid-19-pandemien.

Rådene på denne siden er et supplement til lokale infeksjonskontrollprogram og annet gjeldene plan- og regelverk under covid-19-pandemien.


Innhold på denne siden

Med bakgrunn i økende vaksinasjonsdekning i helsetjenesten og i samfunnet samt i henhold til Regjeringens plan for gradvis gjenåpning anbefales det at kommunen og sykehjemmene utarbeider planer for gradvis nedtrapping av covid-19-relaterte smitteverntiltak med mål om å komme tilbake til normal drift. Samtidig bør det være beredskap for rask opptrapping av tiltak ved behov. Dette innebærer bl.a. å vedlikeholde nødvendig kompetanse for håndtering av covid-19 og utbrudd. Det kan i tillegg være lurt å begynne forberedelsene for håndtering av influensa- og andre luftveisagens.

Smitterisiko under pandemien vil variere geografisk. Smitteverntiltak i helsetjenesten er ikke omtalt i kapittel 5 i covid-19-forskriften. Helsetjenesten bør forholde seg til det risikonivå som er definert lokalt. Håndbok for oppdaging, vurdering og håndtering av covid-19-utbrudd i kommunen. Folkehelseinstituttets anbefalinger om forsterkede smitteverntiltak i sykehjem ved økt smitterisiko, er beskrevet nederst i dokumentet.  

I sykehjem hvor mange beboere har høy alder, underliggende sykdom og kognitiv svikt, er risiko for alvorlig forløp av covid-19 og smittespredning i institusjonen høy. Beboere i sykehjem er derfor prioritert med hensyn til vaksine mot covid-19 , og mange beboere er fullvaksinerte. Vaksinene gir meget god beskyttelse mot covid-19 hos personer under 75 år i minst 6 måneder, og ser også ut til å beskytte personer over 75 år godt mot sykdom. Vaksiner og gjennomgått infeksjon reduserer risiko for både covid-19 og smittespredning, men det vil aldri være nullrisiko for smitte. Uvaksinerte beboere og ansatte i sykehjem må spesielt beskyttes.

For å redusere risikoen for smitte inn og spredning i sykehjem bør det fortsatt være økt årvåkenhet for symptomer på covid-19. For ansatte og beboere i helse- og omsorgstjenesten bør det alltid testes ved symptomer, og etter eksponering bør det alltiv være lav terskel for testing uavhengig av vaksinasjonsstatus. Sykehjemmene bør gjennomgå og iverksette tiltak, rutiner og organisering anbefalt nedenfor.

Varianter av SARS-CoV-2

Kunnskap om varianter og vurderinger av disse kan føre til oppdatering av råd om smitteverntiltak i helse- og omsorgstjenesten. De nasjonale anbefalingene tar høyde for dagens situasjon.

Sykehjemledelsens ansvar

Alle helseinstitusjoner er pålagt å ha et infeksjonskontrollprogram. Ledelsen i sykehjemmet bør sørge for at dette er oppdatert, kjent og etterlevd av ansatte. Også rådene i FHIs koronaveileder bør være kjent og etterleves i institusjonen.

Opplæring

Se Undervisnings- og informasjonsmateriell til helsetjenesten. Ledelsen i sykehjemmet bør sikre at alle ansatte (inkl. nyansatte, vikarer, studenter, renholdspersonell m.fl.), også de som er beskyttet mot covid-19, kjenner til:  

    • viktigheten av ikke å gå på jobb når en er syk
    • god hoste- og håndhygiene
    • viktigheten av å holde minst 1 meters avstand til andre, når det er mulig

Smittevernkontakt

Det anbefales at ledelsen ved sykehjemmet utpeker en smittevernkontakt ved institusjonen, dersom det ikke allerede er gjort. Opplæring av smittevernkontakten bør gis av et kommunalt team med god smittevernkompetanse. Smittevernkontakten i institusjonen bør bistå ledelsen med å:

  • organisere opplæring til ansatte om rutiner i lokalt infeksjonskontrollprogram, basale smittevernrutiner og smittevernrutiner i forbindelse med covid-19
  • sørge for informasjon til beboere og pårørende om hvordan man kan beskytte seg selv og andre mot covid-19, inkl. effekt av vaksine og gjennomgått covid-19, samt behov for skjerming av ubeskyttede beboere
  • legge til rette for god håndhygiene blant beboere, inkl. bistand fra ansatte ved behov
  • regelmessig undersøke etterlevelse og gi tilbakemelding til ansatte om hoste- og håndhygiene, bruk av beskyttelsesutstyr og lignende
  • gi ledelsen informasjon om ev. mangler med hensyn til smittevernressurser og -utstyr, som f.eks. hånddesinfeksjonsmiddel og -såpe
  • bidra til at ansatte får tilbud om influensavaksine, og beboere om influensa- og pneumokokkvaksine
  • sørge for at ansatte har fokus på å oppdage og forebygge andre infeksjonssykdommer enn covid-19

Organisering

Ledelsen i sykehjemmet bør:

  • innhente informasjon om status mht. vaksinasjon blant ansatte og beboere, for å skjerme beboere som ikke er beskyttet mot covid-19 best mulig. Det er frivillig å oppgi vaksinasjonsstatus. Helsedirektoratet har mer informasjon om innhenting av opplysninger om vaksinasjonsstatus
  • etablere rutiner for oppfølging og tilrettelegging for ansatte som er gravide
  • vurdere å innføre bruk av munnbind for ubeskyttede ansatte ved pasientkontakt
  • innhente informasjon om eventuell smitteeksponering og symptomer på covid-19 for nye beboere før de kommer til sykehjemmet (se avsnitt om «Årvåkenhet for symptomer på covid-19» under). Pårørende og eventuelt personer fra annen helse- og omsorgstjeneste bør involveres for å sikre riktig informasjon dersom beboeren ikke selv kan redegjøre for dette
  • sørge for at ubeskyttede beboere følges opp av færrest mulige, og gjerne av fullvaksinerte ansatte
  • tilrettelegge fellesrom for ansatte (f.eks. garderober, spiserom og møterom) slik at det kan være mulig å holde minst 1 meters avstand for ansatte som ikke er beskyttet.
  • ansatte som er fullvaksinerte trenger ikke å holde avstand til andre på arbeidsplassen, men bør ta spesielt hensyn til ubeskyttede i risikogrupper
  • tilrettelegge for at beboere i samme avdeling/enhet eller på tvers av avdelinger, kan ha felles måltider og andre aktiviteter av betydning for deres psykososiale helse. Det bør da være mulig for ubeskyttede å holde minst 1 meters avstand
  • tilrettelegge for at kurs og møter kan gjennomføres i henhold til regler for kursaktivitet og faglige arrangementer.
  • sørge for at felles berøringspunkter (f.eks. dørhåndtak, armlener, brytere, toalett) rengjøres eller desinfiseres etter gjeldende renholdsplan. Renholdsplanen bør inneholde rutiner for økt renhold når det er mange som bruker oppholdsrom for ansatte og fellesrom for beboere
  • sørge for at ansatte får tilbud om influensavaksine, og beboere om influensa- og pneumokokkvaksine

Besøk og gaver

Forebygging – råd til ansatte

I kontakt med beboere bør ubeskyttede ansatte unngå fysisk kontakt så langt det er mulig, spesielt nær ansikt-til-ansikt-kontakt. Overfor kolleger er det viktig å være oppmerksom på å holde avstand også i vaktrom, garderober, ved spisepauser og lignende. Dette gjelder særlig for ubeskyttede ansatte. 

Alle ansatte (inkl. nyansatte, vikarer, studenter, renholdspersonell m.fl.), også de som er beskyttet mot covid-19  

Skjerming av ubeskyttede beboere

Ubeskyttede beboere har betydelig høyere risiko for covid-19 enn beskyttede beboere. Det bør derfor vurderes hvilket behov den enkelte ubeskyttede beboer har for skjerming. Vaksinasjon er frivillig. Ubeskyttede beboere (ev. også pårørende) bør få informasjon om risiko for smitte, så de kan ta et informert valg med hensyn til skjerming. Vaksinasjon bidrar til å begrense smittespredning. I avdelinger/enheter med mange beskyttede beboere, ev. også ansatte, vil risiko for rask smittespredning og utbrudd med SARS-CoV-2 være betydelig redusert. Det kan påvirke ubeskyttede beboeres behov for skjerming. 

De ubeskyttede kan være:

  • beboere som av medisinske årsaker ikke kan vaksineres (kontraindikasjoner), f.eks. beboere med kort forventet levetid, som ikke vil tåle vaksinasjon eller som tidligere har hatt alvorlig allergisk reaksjon
  • beboere som ikke ønsker å la seg vaksinere

Mer om skjerming

Med skjerming menes i hovedsak at det må legges til rette for at ubeskyttede kan holde minst 1 meters avstand til:

Dersom det er besluttet at ubeskyttede beboere skal skjermes, bør en i prioritert rekkefølge vurdere (ev. i samråd med kommunelegen):

  1. å kun skjerme de ubeskyttede beboerne
  2. å skjerme alle beboerne i sykehjemmet eller i en avdeling/enhet, for å ivareta de ubeskyttede

Det bør tilstrebes å kun skjerme de ubeskyttede beboerne. For beboere som ikke vaksineres på grunn av kort forventet levetid, er det ofte viktig å ha kontakt med pårørende. Det bør legges til rette for besøk og fysisk kontakt i livets sluttfase.

Om det er mulig å kun skjerme de ubeskyttede beboerne (prioritet 1), vil være avhengig av:

  • andel ubeskyttede beboere i avdelingen/enheten
  • kognitiv funksjon og mobilitet hos beboerne
    • Er de ubeskyttede beboerne i stand til å holde avstand til andre?
    • Er de beskyttede beboerne i stand til å holde avstand til andre?
  • om fellesrom er store nok til å ivareta avstandsanbefalingen
  • om det er nok ansatte til å følge opp egne smittevernrutiner for de ubeskyttede, f.eks. fastvakt der beboere ikke er i stand til å holde avstand
  • om ubeskyttede kan skjermes uten for store negative psykososiale konsekvenser
  • om det er mulig å begrense antall ansatte som har kontakt med den ubeskyttede til noen få og gjerne beskyttede ansatte
  • om det er mulig å flytte ubeskyttede beboere til en annen enhet/avdeling hvor det er lettere å skjerme dem. Flytting kan være en stor belastning for beboeren. Det må derfor vurderes nøye om dette er en god løsning.

Årvåkenhet for symptomer på covid-19

Årvåkenhet for symptomer på covid-19 hos både ubeskyttede og beskyttede beboere og ansatte samt rask testing, er fortsatt viktig for å begrense smitte. Det bør som alltid gjøres en helhetlig vurdering av differensial diagnostikk, da symptomene kan ha annen årsak enn covid-19.

I tillegg til symptomer på akutt luftveisinfeksjon og andre symptomer forenelige med covid-19 (også milde), bør covid-19 også mistenkes hos beboere ved atypiske infeksjonssymptomer (nyoppståtte eller forverring) som delirium (endret bevissthet, mental endring, oppmerksomhetssvikt), forvirring, falltendens, slapphet og svakhet, generelt dårligere funksjonsnivå, vekttap eller nedsatt matlyst. Beboere i sykehjem kan ha vanskelig for å uttrykke seg. Hvis endringer skal oppdages raskt, er det viktig at symptomvurdering av beboere gjøres av ansatte med kjennskap til deres normale funksjonsnivå.

Ved symptomer bør lege kontaktes for klinisk vurdering av beboeren, inkludert om det er behov for sykehusinnleggelse.

Transport av beboere

Ved behov for innleggelse i sykehus, kontaktes vakthavende lege og det opplyses om covid-19. For transport av beboer til sykehus se kapittelet Råd for transport av pasienter/brukere under covid-19.

Koronavaksinasjon

For informasjon om koronavaksinasjon, se Koronavaksine - informasjon til helsepersonell

Oppfølging av beboere med symptomer på covid-19 (mistenkte tilfeller)

Rådene gjelder også dersom den ansatte og/eller beboeren er beskyttet mot covid-19.

Ansatte bør som alltid følge basale smittevernrutiner. I tillegg følges råd for Bruk av personlig beskyttelsesutstyr ved undersøkelse, stell og pleie.

Oppfølging

  • Beboeren bør plasseres på enerom, helst med eget bad og toalett. For beboere som ikke er i stand til å holde seg på rommet, f.eks. demente som vandrer, bør det vurderes om kontinuerlig tilsyn (fastvakt) i rommet er mulig.
  • Beboeren bør unngå fellesarealer.
  • Beboeren bør få informasjon om viktigheten av god hoste- og håndhygiene, og personalet legge til rette for etterlevelse.
  • Beboeren bør testes for SARS-CoV-2. Prøvetaking inkludert bruk av beskyttelsesutstyr, er beskrevet i kapittelet Prøvetaking.
  • Ved positiv prøve bør rådene for bekreftet tilfelle med covid-19 følges.
  • Ved negativ prøve bør beboeren holdes på rommet til feberfri og ved god allmenntilstand, eller lege vurderer annen årsak til symptomer.

Oppfølging av beboere hvor covid-19 er bekreftet

Rådene gjelder også dersom den ansatte og/eller beboeren er beskyttet mot covid-19Om veiledning for frivillige eller tvungne smitteverntiltak.

Ansatte bør som alltid følge basale smittevernrutiner. I tillegg følges råd for Bruk av personlig beskyttelsesutstyr ved undersøkelse, stell og pleie av isolerte pasienter  med covid-19.

Det anbefales å ha en observatør som kan gi tilbakemelding om feil under prosedyren for på- og avkledning av beskyttelsesutstyr. På- og avkledning av beskyttelsesutstyr bør skje i forgang til enerommet. Ved bruk av enerom uten forgang, må det gjøres en vurdering av om på- og avkledning bør gjennomføres like innenfor, eller rett utenfor, døren til rommet.

Følg lokale rutiner for isolering med dråpesmitte.

  • Beboeren bør isoleres på enerom, helst med eget bad og toalett. For beboere som ikke er i stand til å holde seg på rommet, f.eks. demente som vandrer, bør det vurderes om kontinuerlig tilsyn (fastvakt) i rommet er mulig.
  • Det må tydelig markeres smitteregime på døren til enerommet.
  • Isolerte beboere skal i minst mulig grad forlate isolatet. Må de ut, skal de ha på munnbind.
  • Kun ansatte som er direkte involvert i pasientbehandlingen bør ha adgang til beboer-rommet, i tillegg til annet nødvendig personell.
  • Isolerte beboere må observeres, og lege kontaktes ved behov. Les mer om dette på Helsedirektoratets nettsider.
  • Varighet av isolering er beskrevet i kapittelet Opphevelse av isolasjon.

Kohortisolering

En kan vurdere å samle beboere hvor covid-19 er bekreftet i en avskjermet del av sykehjemmet, eller flytte dem til covid-dedikerte sykehjem. Det er viktig å følge basale smittevernrutiner også ved kohortisolering, for å unngå å overføre smitte av annet agens enn SARS-CoV-2. Dette gjelder f.eks. håndhygiene, skifte av hansker og annet personlig beskyttelsesutstyr etter urene prosedyrer og mellom kontakt med beboerne. Ved kohortisolering i flersengsrom, er det viktig at det ikke er flere beboere i rommet enn at de kan motta forsvarlig behandling. I tillegg til rådene om isolering ovenfor, må det ved kohortisolering:

  • være tydelige grenser mellom rene og urene områder. Hvis sykehjemmet ikke har avskjermete områder, kan midlertidige skiller (f.eks. plastvegger) settes opp
  • være ekstra søkelys på korrekt utført håndhygiene og hanskebruk
  • finnes desinfeksjonsrom/skyllerom (urent) og lagerrom (rent) nært isoleringsrom
  • kun oppbevares utstyr som er strengt nødvendig i behandlingen i isoleringsrom. Øvrig utstyr bør lagres i tilstøtende lagerrom, fortrinnsvis i lukkede skap. Vurder lagerkapasitet og arealer for rent/sterilt gods, medikamenter, tekstiler og medisinsk teknisk utstyr
  • urent gods bør fortrinnsvis lagres i eget avfallsrom, og transporteres i lukkede containere eller traller
  • vurderes behov for hyppigere renhold i kohortisolatet (støvforekomsten vil øke med et større antall personer i et avgrenset areal), og ansvarfordeling mellom helse- og renholdspersonell mht. renhold, må avklares
  • tilberedes medikamenter i et skjermet område av isolatet

Oppfølging av beboere som er definert nærkontakt

Ansatte bør som alltid følge basale smittevernrutiner. I tillegg følges råd for Bruk av personlig beskyttelsesutstyr ved undersøkelse, stell og pleie.

Beboere som er definert nærkontakt utenfor utbrudd i institusjonen bør følges opp i tråd med testing og oppfølging i helsetjenesten, se Tabell 2.

Utbruddshåndtering

Tidlig identifisering av tilfeller med SARS-CoV-2 og nærkontakter blant ansatte eller beboere er avgjørende for å begrense omfang av et utbrudd. For å unngå eller begrense et utbrudd, er det viktig at rådene om utbruddshåndtering iverksettes raskt etter at første tilfelle av covid-19 er bekreftet hos ansatt eller beboer.

For detaljerte råd for håndtering av utbrudd, se Utbrudd i kommunale helse- og omsorgsinstitusjoner.

Renhold, desinfeksjon og avfallshåndtering ved covid-19

Rengjøring, desinfeksjon og avfallshåndtering skal skje iht. lokale rutiner og infeksjonskontrollprogram. Ved avfallshåndtering henvises til lokale rutiner for avfall fra pasient isolert med dråpesmitteregime. De lokale rutinene bør være basert på forskrift om smittefarlig avfall fra helsetjeneste og dyrehelsetjeneste mv.

SARS-CoV-2 er følsomt for høye temperaturer og kjemisk desinfeksjon. Oksidative desinfeksjonsmidler (hydrogenperoksid, pereddiksyre), klorpreparater eller alkohol >70 % bør benyttes ved covid-19. De ikke-alkoholbaserte desinfeksjonsmidlene, bør benyttes i konsentrasjonen anbefalt av leverandør. For mer informasjon henvises til Legemiddelverket.

Stell og transport av døde med bekreftet covid-19

Ved stell av døde med bekreftet covid-19, følges sykehjemmets ordinære rutiner for beboere som har vært isolert med dråpesmitteregime.

  • Alle ansatte som steller og/eller forflytter den døde skal ha på beskyttelsesutstyr som beskrevet i avsnittet «Oppfølging av beboere hvor covid-19 er bekreftet».
  • Ved lekkasje fra kroppsåpninger bør bruk av morspose (likpose) vurderes.
  • Det må tilrettelegges for at pårørende kan ta farvel med den døde, se Smittevernråd ved besøk i kommunale helse- og omsorgsinstitusjoner
  • Hvis pårørende skal delta i stell av den døde, må de benytte beskyttelsesutstyr som for ansatte. Skal de kun se (ikke berøre) den døde, er det ikke behov for beskyttelsesutstyr.

Se også Råd til begravelsesbyråer og gravferdsetater for håndtering av døde med covid-19

Forsterkede smitteverntiltak ved økt smitterisiko

Smitterisiko under pandemien vil variere geografisk. Helsetjenesten bør som normalt forholde seg til det smitterisikonivå som er definert lokalt og ha økt årvåkenhet, inkludert lav terskel for testing. Vurdering av smitterisikonivå er beskrevet i:

Økt spredning av SARS-CoV-2 i samfunnet medfører økt risiko for smitte inn i sykehjem. For å redusere denne risikoen kan utvidet bruk av personlig beskyttelsesutstyr være aktuelt når det ikke er mulig å holde anbefalt avstand til andre. De generelle/forebyggende tiltakene beskrevet ovenfor, gjelder uavhengig smitterisiko.

Smitteverntiltak i sykehjem ved økt smitterisiko

Ledelsen bør iverksette følgende tiltak, i angitt rekkefølge:

  • Sikre at alle uvaksinerte ansatte og beboere har fått tilbud om koronavaksine.
  • Informere om viktigheten av at alle ansatte, uavhengig av vaksinasjonsstatus, skal holde seg hjemme ved symptomer og viktighet av å observere beboere ift infeksjonssymptomer.
  • Tilrettelegge for økt testing og oppfølging av ansatte: Testing og oppfølging i helsetjenesten
  • Gjenta systematisk opplæring i bruk av personlig beskyttelsesutstyr for å sikre god etterlevelse av gjeldene råd.
  • Gjennomgå rutiner og sikre at det holdes minst 1 meters avstand i alle situasjoner hvor det er mulig.
  • Vurdere mulighet for å etablere arbeidskohorter (grupper).
  • Kartlegge om ansatte, inkludert vikarer og studenter, har flere arbeidssteder. Vurdere behovet for å innføre råd om at ansatte bør ha færrest mulig arbeidssteder, fortrinnsvis ett.
  • Vurdere innskjerping av besøksrutiner.
  • Vurdere om ansatte ved all kontakt nærmere enn 1 meter bør benytte munnbind og øyebeskyttelse.
  • Vurdere behovet for regelmessig testing av uvaksinerte ansatte; Kan arbeidsgivere kreve vaksinering eller koronatesting av arbeidstakere? (Arbeidstilsynet.no)
  • Ved utbrudd, se om håndtering av utbrudd.
  • Sikre testing av nye ubeskyttede beboere 24-72 timer før innleggelse. Retesting etter 3-5 dager etter innleggelse bør vurderes. Prøver bør analyseres med PCR. Hvis lang svartid er forventet, kan en benytte antigen hurtigtest i tillegg. Smitteverntiltak og smittesporing bør settes i gang basert på svar fra antigen-hurtigtestene2, men endelig PCR-prøvesvar, vil være gjeldende for videre tiltak. Beboere behøver ikke oppholde seg på enerom før testsvar foreligger.
  • Sikre at ansatte som oppholder seg i rom hvor det gjennomføres aerosolgenerende prosedyrer uavhengig av covid-19 status følger råd for aerosolgenererende prosedyrer under covid-19.

Begrunnelse for råd om bruk av munnbind og øyebeskyttelse utover basale smittevernrutiner

Munnbind vil:

  • stanse dråper fra nese og munn hos den som bruker det, og dermed beskytte andre mot smitte
  • kombinert med øyebeskyttelse hindre dråper i å komme inn via nese, munn og øyne, og dermed beskytte den som bruker det mot smitte fra andre

Det er rapportert at omtrent 30 % av de smittede med SARS-CoV-2, er uten symptomer. Ved lav forekomst av covid-19 i samfunnet og kjent smittekilde for de fleste tilfellene (smitterisikonivå 1 og 2), er sannsynligheten for å møte en smittet person liten og sannsynligheten for å møte en smittet uten symptomer, desto mindre. Utvidet bruk av munnbind og øyebeskyttelse som et supplement til andre smitteverntiltak, er derfor ikke nødvendig.

Sannsynligheten for å møte en smittet person uten symptomer, øker med økt forekomst av covid-19 i samfunnet, og når smittekilde i liten grad er kjent. Ved økende spredning (smitterisikonivå 3), kan utvidet bruk av munnbind og øyebeskyttelse på ubeskyttede ansatte vurderes når det ikke er mulig å holde minst 1 meters avstand til andre, og på smitterisikonivå 4 og 5 anbefales dette. Bruk av munnbind og øyebeskyttelse vil ikke kunne erstatte, kun supplere de andre smitteverntiltakene beskrevet.

Du kan lese mer om SAR-CoV-2, covid-19 og eldre her:

Historikk

25.09.2021: Arkivert.

13.09.2021: Konkretisering av råd. Nye lenker til planverk og Arbeidstilsynet. Oppdatert råd om Forsterkede smitteverntiltak ved økt smitterisiko, inkludert sikre at uvaksinerte ansatte og beboere har fått tilbud om vaksine, og at behovet for regelmessig testing av uvaksinerte ansatte kan vurderes.

30.08.2021: Presisering under avsnittet om Utbruddshåndtering, at rådene iverksettes raskt etter at første tilfelle av covid-19 er bekreftet hos ansatt eller beboer.

18.08.2021: Mindre endringer i tekst i innledning.

01.07.2021: Overordnet rydding av råd og kortet ned tekst for tydeligere budskap. Benytter flere lenker til oppdaterte kapitler andre steder i koronaveilederen. Merk spesielt lenke til kapittelet om «Bruk av personlig beskyttelsesutstyr og lettelser for vaksinerte» hvor det er gjort noen justeringer rundt personlig beskyttelsesutstyr ved håndtering av beboere med bekreftet eller sannsynlig covid-19. Råd for utbruddshåndtering er nå lagt i et eget kapittel som det lenkes til, «Utbruddshåndtering i kommunale helse- og omsorgsinstitusjoner» og i disse rådene er det gjort noen innstramminger i testregimet for å ta høyde for nye virusvarianter.

15.06.2021: Fjernet punkt om at ansatte i risikogrupper bør forholde seg til de råd som finnes i kapittelet Helsepersonell som selv er i risikogruppe for alvorlig forløp av covid-19, da nettsiden den lenket til er lagt passiv

07.06.2021: Råd er oppdatert i henhold til lettelser knyttet til vaksinasjon av helsepersonell og beboere, samt små justeringer i tekst

07.06.2021: Råd er oppdatert i henhold til lettelser knyttet til vaksinasjon av helsepersonell og beboere, samt små justeringer i tekst

04.06.2021: Råd er oppdatert i henhold til lettelser knyttet til vaksinasjon av helsepersonell og beboere.

30.04.2021: Endret fra begrepet "vaksinert" til "fullvaksinert".

14.04.2021: Lagt inn setning om testing ved gjennomgått Covid-19 nederst i avsnittet "Testregime for ansatte og beboere i berørte enheter ved bekreftet covid-19".

26.03.2020: Lagt til følgende avsnitt:

  • innhente informasjon om eventuell smitteeksponering og symptomer på covid-19 for nye beboere før de kommer til sykehjemmet (se avsnitt om «Årvåkenhet for symptomer på covid-19» under). Pårørende og eventuelt personer fra annen helse- og omsorgstjeneste bør involveres for å sikre riktig informasjon dersom beboeren ikke selv kan redegjøre for dette.

24.02.2021: Rådene er justert noe med henblikk på at mange beboere og eventuelt ansatte nå er vaksinert og oppnådd full beskyttelse. Men mange av anbefalingene består inntil mer kunnskap om vaksinenes effekt på smittespredning foreligger.

11.02.2021: Råd om jevnlig testing av ansatte i sykehjem ved «utbredt spredning» (smitterisikonivå 4) er fjernet.

09.02.2021: Avsnittet om "den engelske varianten av SARS-CoV-2" er endret til "nye varianter av SARS-CoV-2", og informasjon om forsterkede smitteverntiltak i covid-19-forskriften inkludert. Rådet om at helsepersonell kan tilbys testing ukentlig i forbindelse med nye virusvarianter, er fjernet. I rådene om utbruddshåndtering er det presisert at ansatte etter endt karantene, skal følge testregimet som er anbefalt ved utbrudd i sykehjem.

08.02.2021: 
Endring fra "den engelske varianten" til "de nye variantene"

06.02.2021: Lagt til nytt avsnitt: "Håndtering av potensielle symptom etter koronavaksinasjon".

05.02.2021: 
Informasjon om skjerming av uvaksinerte beboere er inkludert.

04.02.2021: Lagt til nettundervisningen "Nye varianter av sars-CoV-2 – implikasjoner for helsetjenesten".

31.01.2021: Lag til råd i forbindelse med engelske variant av sars-CoV-2 

29.01.2021: Lagt til verktøy (wordfil) til benyttelse ved utbrudd av covid-19-utbrudd i kommunal helseinstitusjon 

Karantene, som skal vare i 10 døgn etter siste smitteeksponering, kan nå forkortes dersom nærkontakten har negativt prøvesvar på PCR-test tatt tidligst 7 døgn etter siste smitteeksponering. Dette anses for likeverdig eller mer effektivt enn å være 10 døgn i karantene, fordi man også oppdager asymptomatiske tilfeller.

27.01.2021: Anbefalingen om bruk av munnbind for ansatte i helsetjenesten ved smitterisikonivå 3-5, er endret til en anbefaling om bruk av munnbind og øyebeskyttelse. Munnbind begrenser smitte både fra og til den som bruker det, men vil kombinert med øyebeskyttelse gi ytterligere beskyttelse mot smitte fra andre.

27.01.2021: Lagt til setning innledningsvis om at råd for vaksinerte beboere vil bli publisert innen uke 6.

19.01.2021: Kohortisolering av sykehjemsbeboere anbefales ikke lenger fremfor isolering av beboere på enerom.

05.01.2021: Viktigheten av at renholdspersonell får opplæring i smittevernrutiner er presisert. I tillegg er det spesifisert at rådene for bruk av beskyttelsesutstyr bør følges også etter vaksinasjon eller gjennomgått covid-19, inntil mer kunnskap om immunitet og smittespredning foreligger.

29.12.2020: "Kirurgisk munnbind" er endret til "Medisinsk munnbind" gjennomgående i artikkelen.

19.12.2020: Forsterkede smitteverntiltak som skal supplere de generelle/forebyggende rådene er inkludert, og det er spesifisert hvilke tiltak som bør vurderes/iverksettes ved de ulike smitterisikonivåene (jf. «Kommunehåndboka under covid-19-epedemien»). I tillegg er det gitt en begrunnelse for rådene om utvidet bruk av munnbind. Lagt inn lenke til artikkelen Smittestopp på jobb.

02.12.2020: Lagt inn lenke til webinar om sykehjemsutbrudd i Europa, avholdt 1. desember 2020. 

26.11.2020: Det er gjort språklig endringer for å fremheve rådene som vi har erfart at har påvirket introduksjon av og smitte i sykehjem, som økt oppmerksomhet på symptomer og rask testing og fokus på å holde avstand. Vi har lagt til råd om: 1) at maksimalt antall personer som kan være til stede i et rom tydelig fremkommer på døren og 2) I situasjoner der sykehjemmet ikke har fasiliteter til å avskjerme beboere i karantene fra andre beboere, bør andre fasiliteter i kommunen benyttes. Videre er sykehjemledelsens ansvar gjort tydeligere og råd til ansatte som har vært i «gule områder» er fjernet.

22.09.2020: Det er beskrevet smittesituasjoner hvor forsterkede smitteverntiltak i sykehjem i kommunen, bør vurderes av sykehjemledelsen i samråd med kommunelegen. Det er også presisert at det er frivillig å oppgi, og begrenset hvor lenge en kan lagre, personopplysninger med tanke på smittesporing.

04.09.2020: Tatt inn setning om at ansatte kan gå på jobb selv om de har husstandsmedlemmer med symptomer. Men hustandsmedlemmer må ikke være sannsynlig eller bekreftet tilfelle med covid-19.

14.08.2020: Presiseringer i forhold til oppdaterte råd for karantene av alle nærkontakter.

13.08.2020: Endret tekst slik at det ikke lenger er skille mellom hustandsmedlemmer og andre nærkontakter når det gjelder karantene, i tråd med forskriftsendring 12.08.20.

12.08.2020: Erstattet begrepet "grønne områder" med "gule områder"

06.08.2020: Oppdatering angående kartlegging og testing av ansatte i helsetjenesten som har vært i «grønne» områder utenfor Norge. Det anbefales at ansatte i pasientnært arbeid har en negativ test for SARS-CoV-2 før de begynner å jobbe igjen, mens testing kan vurderes lokalt for ansatte uten pasientnært arbeid. Der det er aktuelt at beboere har vært i «grønne» områder skal disse testes for SARS-coV-2 og oppholde seg på enerom til negativt svar foreligger.

17.07.2020: Arbeidsgiver bør ha et system for å kartlegge om ansatte, inkl. nyansatte og vikarer, med pasientnært arbeid har eller kan ha vært eksponert for SARS-CoV-2, eller har vært på utenlandsreise siste 10 dager. Dette gjelder også ved reise til land utenom Norden som ikke omfattes av karanteneplikt. Ansatte, inkl. nyansatte og vikarer, med pasientnært arbeid som i løpet av siste 10 dager har vært på reise i land utenom Norden som ikke er omfattet av karanteneplikt, bør informere arbeidsgiver før de skal gjeninntre/tiltre i jobb. Disse ansatte bør testet for SARS-CoV-2, og ikke ha pasientnært arbeid før negativ test foreligger. Hos beboere som har vært på utenlandsreise (også til land utenom Norden som ikke er omfattet av karanteneplikt), bør de ansatte være ekstra årvåkne for symptomer på covid-19.

 

05.07.2020: Det er gitt en mer utfyllende bakgrunn for rådene og beskrivelse av kohortisolering, og anbefalingene for bruk av personlig beskyttelsesutstyr blant ansatte er endret. For beboere anbefales det ikke lenger å skille nærkontakter i «husstandsmedlem eller tilsvarende nær kontakt» og «andre nærkontakter», men følge opp alle som «husstandsmedlem eller tilsvarende nær kontakt», dvs. plassere dem i karantene.

13.06.2020: Oppfølging av «nærkontakter» i «Råd til sykehjem og andre heldøgnsplasser» er endret, slik at den er i henhold til inndeling og oppfølging av «husstandsmedlemmer og tilsvarende nære» og «andre nærkontakter» publisert 02.06.2020. Hjemmekarantene er endret til karantene. Råd om å kartlegge eksponering for SARS-CoV-2 hos nyansatte, og om avholdelse av kurs og møter, er inkludert. Det er presisert hvilke asymptomatiske personer som bør testes når første tilfelle av covid-19 er bekreftet i sykehjemmet, samt åpnet for at ansatte da kan vurdere å bruke munnbind/visir ved nær kontakt med beboere uten kjent eksponering mens smittesituasjonen kartlegges. I tillegg er flere lenker lagt inn, og noen språklige endringer gjennomført.

27.05.2020: Oppdatert besøksråd.

25.05.2020: 
Tydeliggjøring av råd rund testing av nye beboere, samt noen språklige klargjøringer

13.05.2020: Rådene inkluderer nå en anbefaling om å opprette smittevernteam i kommunen, som skal sikre at ledere og ansatte i sykehjem får nødvendig opplæring i smittevern. Det anbefales også å utpeke en smittevernkontakt i det enkelte sykehjem og oppgavene vedkommende bør ivareta er beskrevet. Det oppfordres videre til å være oppmerksom på symptomer på covid-19, som hos eldre og skrøpelige ofte kan være atypiske, for å identifisere tilfeller raskt og dermed begrense smittespredning. I tillegg er det utarbeidet råd om tiltak som bør iverksettes når første tilfelle av covid-19 bekreftes i sykehjemmet.

08.05.2020: Endrete regler om karantene fra 14 til 10 dager. Teksten endret til "i karantenetiden" i stedet for å angi antall dager.

06.05.2020: Fjernet avsnittet "Unntak fra besøksforbud og erstattet det med "Smittevernråd ved besøk". Endret også ett av punktene under avsnittet "Generelle smittevernråd". Nye smittevernråd for besøk i sykehjem og andre heldøgnsplasser.

17.04.2020: Oppdatert avsnittene om generelle smittevernråd, organisering, renhold og unntak fra besøksforbud.

13.4.2020: I avsnittet "Råd om nærkontakter" - "Ved symptomer på akutt luftveisinfeksjon": Setningen "Følg rådene for bekreftet covid-19 inntil prøvesvar foreligger og ved positiv prøve" endret til: "Følg rådene for sannsynlig eller bekreftet covid-19".

I avsnittet om råd om beboere med symptomer på akutt luftveisinfeksjon uten kjent smitte med SARS-CoV-2: Ordene "i karantene" fjernet fra kulepunktet "Beboeren bør plasseres i karantene på enerom med eget bad og toalett". 

I avsnittet om kontaktsporing og oppfølging av nærkontakter: Ordet "høyrisikoeksponering" endret til "eksponering".

12.04.2020: Endret sidetittel med "og andre heldøgnsplasser"

11.04.2020: Vi har oppdatert råd for kohortisolering i sykehjem og gitt smittevernråd for de situasjoner der besøk vurderes nødvendig å gjennomføre. Videre er det gjort en del språkelige endinger, samt oppdatert råd i.f.t. råd ellers i koronaveilederen.

28.03.2020: I avsnittet om kontaktsporing: Satt inn lenke til materiale som kan benyttes.

17.03.2020: Flere språklige endringer, samt at det er lagt inn råd om håndtering av beboere uten symptomer på akutt luftveisinfeksjon som er definert som nærkontakt eller som har vært i utlandet, samt håndtering av beboere som har symptomer på akutt luftveisinfeksjon, men som ikke har vært utsatt for kjent smitte med covid-19. Vi har også lagt inn noe om matservering, beskrevet nærmere råd ved dødsfall. Rådene om besøkende er oppdatert til å være i tråd med Helsedirektoratets råd om dette.

09.03.20: Presisering av råd ved besøk av pårørende, besøkende og ansatte.

06.03.20: Presisering av begrep "andre kontakter" som nå betegnes "lavrisiko kontakter".

05.03.20: Oppdaterte råd om beskyttelsesutstyr, slik at de er i tråd med WHO sine anbefalinger, i tillegg til enkelte språklige klargjøringer.

03.03.20: Presisert om pårørende og besøk: "Vi anbefaler at personer som har vært i områder med vedvarende spredning i de siste 14 dagene, ikke besøker helseinstitusjoner dersom det ikke er helt nødvendig. Dersom besøk ikke kan unngås, må avdelingen hvor pasienten ligger først kontaktes per telefon, slik at nødvendige smitteverntiltak kan iverksettes".