Råd til sykehjem under covid-19-pandemien - arkivert
Sist endret
Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Rådene på denne siden er et supplement til lokale infeksjonskontrollprogram og annet gjeldene plan- og regelverk under covid-19-pandemien.
Med bakgrunn i økende vaksinasjonsdekning i helsetjenesten og i samfunnet samt i henhold til Regjeringens plan for gradvis gjenåpning anbefales det at kommunen og sykehjemmene utarbeider planer for gradvis nedtrapping av covid-19-relaterte smitteverntiltak med mål om å komme tilbake til normal drift. Samtidig bør det være beredskap for rask opptrapping av tiltak ved behov. Dette innebærer bl.a. å vedlikeholde nødvendig kompetanse for håndtering av covid-19 og utbrudd. Det kan i tillegg være lurt å begynne forberedelsene for håndtering av influensa- og andre luftveisagens.
Smitterisiko under pandemien vil variere geografisk. Smitteverntiltak i helsetjenesten er ikke omtalt i kapittel 5 i covid-19-forskriften. Helsetjenesten bør forholde seg til det risikonivå som er definert lokalt. Håndbok for oppdaging, vurdering og håndtering av covid-19-utbrudd i kommunen. Folkehelseinstituttets anbefalinger om forsterkede smitteverntiltak i sykehjem ved økt smitterisiko, er beskrevet nederst i dokumentet.
I sykehjem hvor mange beboere har høy alder, underliggende sykdom og kognitiv svikt, er risiko for alvorlig forløp av covid-19 og smittespredning i institusjonen høy. Beboere i sykehjem er derfor prioritert med hensyn til vaksine mot covid-19 , og mange beboere er fullvaksinerte. Vaksinene gir meget god beskyttelse mot covid-19 hos personer under 75 år i minst 6 måneder, og ser også ut til å beskytte personer over 75 år godt mot sykdom. Vaksiner og gjennomgått infeksjon reduserer risiko for både covid-19 og smittespredning, men det vil aldri være nullrisiko for smitte. Uvaksinerte beboere og ansatte i sykehjem må spesielt beskyttes.
For å redusere risikoen for smitte inn og spredning i sykehjem bør det fortsatt være økt årvåkenhet for symptomer på covid-19. For ansatte og beboere i helse- og omsorgstjenesten bør det alltid testes ved symptomer, og etter eksponering bør det alltiv være lav terskel for testing uavhengig av vaksinasjonsstatus. Sykehjemmene bør gjennomgå og iverksette tiltak, rutiner og organisering anbefalt nedenfor.
Varianter av SARS-CoV-2
Kunnskap om varianter og vurderinger av disse kan føre til oppdatering av råd om smitteverntiltak i helse- og omsorgstjenesten. De nasjonale anbefalingene tar høyde for dagens situasjon.
Sykehjemledelsens ansvar
Alle helseinstitusjoner er pålagt å ha et infeksjonskontrollprogram. Ledelsen i sykehjemmet bør sørge for at dette er oppdatert, kjent og etterlevd av ansatte. Også rådene i FHIs koronaveileder bør være kjent og etterleves i institusjonen.
Opplæring
Se Undervisnings- og informasjonsmateriell til helsetjenesten. Ledelsen i sykehjemmet bør sikre at alle ansatte (inkl. nyansatte, vikarer, studenter, renholdspersonell m.fl.), også de som er beskyttet mot covid-19, kjenner til:
- symptomer på covid-19, og atypiske infeksjonssymptomer hos eldre
- smittemåte for SARS-CoV-2
- nasjonale og lokale covid-19-råd, inkludert:
- viktigheten av ikke å gå på jobb når en er syk
- god hoste- og håndhygiene
- viktigheten av å holde minst 1 meters avstand til andre, når det er mulig
- basale smittevernrutiner og riktig bruk av personlig beskyttelsesutstyr (dvs. når det skal brukes, hvordan utstyret tas på, samt kritiske punkter under bruk og avkledning), og at det øves på bruk av beskyttelsesutstyr.
Smittevernkontakt
Det anbefales at ledelsen ved sykehjemmet utpeker en smittevernkontakt ved institusjonen, dersom det ikke allerede er gjort. Opplæring av smittevernkontakten bør gis av et kommunalt team med god smittevernkompetanse. Smittevernkontakten i institusjonen bør bistå ledelsen med å:
- organisere opplæring til ansatte om rutiner i lokalt infeksjonskontrollprogram, basale smittevernrutiner og smittevernrutiner i forbindelse med covid-19
- sørge for informasjon til beboere og pårørende om hvordan man kan beskytte seg selv og andre mot covid-19, inkl. effekt av vaksine og gjennomgått covid-19, samt behov for skjerming av ubeskyttede beboere
- legge til rette for god håndhygiene blant beboere, inkl. bistand fra ansatte ved behov
- regelmessig undersøke etterlevelse og gi tilbakemelding til ansatte om hoste- og håndhygiene, bruk av beskyttelsesutstyr og lignende
- gi ledelsen informasjon om ev. mangler med hensyn til smittevernressurser og -utstyr, som f.eks. hånddesinfeksjonsmiddel og -såpe
- bidra til at ansatte får tilbud om influensavaksine, og beboere om influensa- og pneumokokkvaksine
- sørge for at ansatte har fokus på å oppdage og forebygge andre infeksjonssykdommer enn covid-19
Organisering
Ledelsen i sykehjemmet bør:
- innhente informasjon om status mht. vaksinasjon blant ansatte og beboere, for å skjerme beboere som ikke er beskyttet mot covid-19 best mulig. Det er frivillig å oppgi vaksinasjonsstatus. Helsedirektoratet har mer informasjon om innhenting av opplysninger om vaksinasjonsstatus
- etablere rutiner for oppfølging og tilrettelegging for ansatte som er gravide
- vurdere å innføre bruk av munnbind for ubeskyttede ansatte ved pasientkontakt
- innhente informasjon om eventuell smitteeksponering og symptomer på covid-19 for nye beboere før de kommer til sykehjemmet (se avsnitt om «Årvåkenhet for symptomer på covid-19» under). Pårørende og eventuelt personer fra annen helse- og omsorgstjeneste bør involveres for å sikre riktig informasjon dersom beboeren ikke selv kan redegjøre for dette
- sørge for at ubeskyttede beboere følges opp av færrest mulige, og gjerne av fullvaksinerte ansatte
- tilrettelegge fellesrom for ansatte (f.eks. garderober, spiserom og møterom) slik at det kan være mulig å holde minst 1 meters avstand for ansatte som ikke er beskyttet.
- ansatte som er fullvaksinerte trenger ikke å holde avstand til andre på arbeidsplassen, men bør ta spesielt hensyn til ubeskyttede i risikogrupper
- tilrettelegge for at beboere i samme avdeling/enhet eller på tvers av avdelinger, kan ha felles måltider og andre aktiviteter av betydning for deres psykososiale helse. Det bør da være mulig for ubeskyttede å holde minst 1 meters avstand
- tilrettelegge for at kurs og møter kan gjennomføres i henhold til regler for kursaktivitet og faglige arrangementer.
- sørge for at felles berøringspunkter (f.eks. dørhåndtak, armlener, brytere, toalett) rengjøres eller desinfiseres etter gjeldende renholdsplan. Renholdsplanen bør inneholde rutiner for økt renhold når det er mange som bruker oppholdsrom for ansatte og fellesrom for beboere
- sørge for at ansatte får tilbud om influensavaksine, og beboere om influensa- og pneumokokkvaksine
Besøk og gaver
- Det bør legges til rette for besøk hvor Smittevernråd ved besøk i kommunale helse- og omsorgsinstitusjoner følges.
- Beboere kan ta imot gaver, blomster og lignende. Det er ikke behov for spesielle forholdsregler, men viktig å følge generelle råd for håndhygiene, da dette vil forebygge indirekte kontaktsmitte.
Forebygging – råd til ansatte
I kontakt med beboere bør ubeskyttede ansatte unngå fysisk kontakt så langt det er mulig, spesielt nær ansikt-til-ansikt-kontakt. Overfor kolleger er det viktig å være oppmerksom på å holde avstand også i vaktrom, garderober, ved spisepauser og lignende. Dette gjelder særlig for ubeskyttede ansatte.
Alle ansatte (inkl. nyansatte, vikarer, studenter, renholdspersonell m.fl.), også de som er beskyttet mot covid-19
- bør vurdere om de har symptomer på akutt luftveisinfeksjon eller andre symptomer forenelige med covid-19 før de går på jobb. Ved symptomer (selv milde) bør de holde seg hjemme og testes snarest mulig
- som får symptomer på jobb, bør straks forlate arbeidsstedet. Hvis de før avreise eller på vei hjem, er nærmere andre enn 2 meter, bør de ha på munnbind
- bør på jobb alltid følge basale smittevernrutiner, som inkluderer god hoste- og håndhygiene (håndvask med såpe og vann eller hånddesinfeksjon) og riktig bruk av personlig beskyttelsesutstyr
- må være kjent med og følge råd for Oppfølging av nærkontakter, karantene og hjemmeisolering
Skjerming av ubeskyttede beboere
Ubeskyttede beboere har betydelig høyere risiko for covid-19 enn beskyttede beboere. Det bør derfor vurderes hvilket behov den enkelte ubeskyttede beboer har for skjerming. Vaksinasjon er frivillig. Ubeskyttede beboere (ev. også pårørende) bør få informasjon om risiko for smitte, så de kan ta et informert valg med hensyn til skjerming. Vaksinasjon bidrar til å begrense smittespredning. I avdelinger/enheter med mange beskyttede beboere, ev. også ansatte, vil risiko for rask smittespredning og utbrudd med SARS-CoV-2 være betydelig redusert. Det kan påvirke ubeskyttede beboeres behov for skjerming.
De ubeskyttede kan være:
- beboere som av medisinske årsaker ikke kan vaksineres (kontraindikasjoner), f.eks. beboere med kort forventet levetid, som ikke vil tåle vaksinasjon eller som tidligere har hatt alvorlig allergisk reaksjon
- beboere som ikke ønsker å la seg vaksinere
Mer om skjerming
Med skjerming menes i hovedsak at det må legges til rette for at ubeskyttede kan holde minst 1 meters avstand til:
- andre beboere – også i fellesarealer
- besøkende – Smittevernråd ved besøk i kommunale helse- og omsorgsinstitusjoner bør følges
- ansatte
Dersom det er besluttet at ubeskyttede beboere skal skjermes, bør en i prioritert rekkefølge vurdere (ev. i samråd med kommunelegen):
- å kun skjerme de ubeskyttede beboerne
- å skjerme alle beboerne i sykehjemmet eller i en avdeling/enhet, for å ivareta de ubeskyttede
Det bør tilstrebes å kun skjerme de ubeskyttede beboerne. For beboere som ikke vaksineres på grunn av kort forventet levetid, er det ofte viktig å ha kontakt med pårørende. Det bør legges til rette for besøk og fysisk kontakt i livets sluttfase.
Om det er mulig å kun skjerme de ubeskyttede beboerne (prioritet 1), vil være avhengig av:
- andel ubeskyttede beboere i avdelingen/enheten
- kognitiv funksjon og mobilitet hos beboerne
- Er de ubeskyttede beboerne i stand til å holde avstand til andre?
- Er de beskyttede beboerne i stand til å holde avstand til andre?
- om fellesrom er store nok til å ivareta avstandsanbefalingen
- om det er nok ansatte til å følge opp egne smittevernrutiner for de ubeskyttede, f.eks. fastvakt der beboere ikke er i stand til å holde avstand
- om ubeskyttede kan skjermes uten for store negative psykososiale konsekvenser
- om det er mulig å begrense antall ansatte som har kontakt med den ubeskyttede til noen få og gjerne beskyttede ansatte
- om det er mulig å flytte ubeskyttede beboere til en annen enhet/avdeling hvor det er lettere å skjerme dem. Flytting kan være en stor belastning for beboeren. Det må derfor vurderes nøye om dette er en god løsning.
Årvåkenhet for symptomer på covid-19
Årvåkenhet for symptomer på covid-19 hos både ubeskyttede og beskyttede beboere og ansatte samt rask testing, er fortsatt viktig for å begrense smitte. Det bør som alltid gjøres en helhetlig vurdering av differensial diagnostikk, da symptomene kan ha annen årsak enn covid-19.
I tillegg til symptomer på akutt luftveisinfeksjon og andre symptomer forenelige med covid-19 (også milde), bør covid-19 også mistenkes hos beboere ved atypiske infeksjonssymptomer (nyoppståtte eller forverring) som delirium (endret bevissthet, mental endring, oppmerksomhetssvikt), forvirring, falltendens, slapphet og svakhet, generelt dårligere funksjonsnivå, vekttap eller nedsatt matlyst. Beboere i sykehjem kan ha vanskelig for å uttrykke seg. Hvis endringer skal oppdages raskt, er det viktig at symptomvurdering av beboere gjøres av ansatte med kjennskap til deres normale funksjonsnivå.
Ved symptomer bør lege kontaktes for klinisk vurdering av beboeren, inkludert om det er behov for sykehusinnleggelse.
Transport av beboere
Ved behov for innleggelse i sykehus, kontaktes vakthavende lege og det opplyses om covid-19. For transport av beboer til sykehus se kapittelet Råd for transport av pasienter/brukere under covid-19.
Koronavaksinasjon
For informasjon om koronavaksinasjon, se Koronavaksine - informasjon til helsepersonell
Oppfølging av beboere med symptomer på covid-19 (mistenkte tilfeller)
Rådene gjelder også dersom den ansatte og/eller beboeren er beskyttet mot covid-19.
Ansatte bør som alltid følge basale smittevernrutiner. I tillegg følges råd for Bruk av personlig beskyttelsesutstyr ved undersøkelse, stell og pleie.
Oppfølging
- Beboeren bør plasseres på enerom, helst med eget bad og toalett. For beboere som ikke er i stand til å holde seg på rommet, f.eks. demente som vandrer, bør det vurderes om kontinuerlig tilsyn (fastvakt) i rommet er mulig.
- Beboeren bør unngå fellesarealer.
- Beboeren bør få informasjon om viktigheten av god hoste- og håndhygiene, og personalet legge til rette for etterlevelse.
- Beboeren bør testes for SARS-CoV-2. Prøvetaking inkludert bruk av beskyttelsesutstyr, er beskrevet i kapittelet Prøvetaking.
- Ved positiv prøve bør rådene for bekreftet tilfelle med covid-19 følges.
- Ved negativ prøve bør beboeren holdes på rommet til feberfri og ved god allmenntilstand, eller lege vurderer annen årsak til symptomer.
Oppfølging av beboere hvor covid-19 er bekreftet
Rådene gjelder også dersom den ansatte og/eller beboeren er beskyttet mot covid-19. Om veiledning for frivillige eller tvungne smitteverntiltak.
Ansatte bør som alltid følge basale smittevernrutiner. I tillegg følges råd for Bruk av personlig beskyttelsesutstyr ved undersøkelse, stell og pleie av isolerte pasienter med covid-19.
Det anbefales å ha en observatør som kan gi tilbakemelding om feil under prosedyren for på- og avkledning av beskyttelsesutstyr. På- og avkledning av beskyttelsesutstyr bør skje i forgang til enerommet. Ved bruk av enerom uten forgang, må det gjøres en vurdering av om på- og avkledning bør gjennomføres like innenfor, eller rett utenfor, døren til rommet.
Følg lokale rutiner for isolering med dråpesmitte.
- Beboeren bør isoleres på enerom, helst med eget bad og toalett. For beboere som ikke er i stand til å holde seg på rommet, f.eks. demente som vandrer, bør det vurderes om kontinuerlig tilsyn (fastvakt) i rommet er mulig.
- Det må tydelig markeres smitteregime på døren til enerommet.
- Isolerte beboere skal i minst mulig grad forlate isolatet. Må de ut, skal de ha på munnbind.
- Kun ansatte som er direkte involvert i pasientbehandlingen bør ha adgang til beboer-rommet, i tillegg til annet nødvendig personell.
- Isolerte beboere må observeres, og lege kontaktes ved behov. Les mer om dette på Helsedirektoratets nettsider.
- Varighet av isolering er beskrevet i kapittelet Opphevelse av isolasjon.
Kohortisolering
En kan vurdere å samle beboere hvor covid-19 er bekreftet i en avskjermet del av sykehjemmet, eller flytte dem til covid-dedikerte sykehjem. Det er viktig å følge basale smittevernrutiner også ved kohortisolering, for å unngå å overføre smitte av annet agens enn SARS-CoV-2. Dette gjelder f.eks. håndhygiene, skifte av hansker og annet personlig beskyttelsesutstyr etter urene prosedyrer og mellom kontakt med beboerne. Ved kohortisolering i flersengsrom, er det viktig at det ikke er flere beboere i rommet enn at de kan motta forsvarlig behandling. I tillegg til rådene om isolering ovenfor, må det ved kohortisolering:
- være tydelige grenser mellom rene og urene områder. Hvis sykehjemmet ikke har avskjermete områder, kan midlertidige skiller (f.eks. plastvegger) settes opp
- være ekstra søkelys på korrekt utført håndhygiene og hanskebruk
- finnes desinfeksjonsrom/skyllerom (urent) og lagerrom (rent) nært isoleringsrom
- kun oppbevares utstyr som er strengt nødvendig i behandlingen i isoleringsrom. Øvrig utstyr bør lagres i tilstøtende lagerrom, fortrinnsvis i lukkede skap. Vurder lagerkapasitet og arealer for rent/sterilt gods, medikamenter, tekstiler og medisinsk teknisk utstyr
- urent gods bør fortrinnsvis lagres i eget avfallsrom, og transporteres i lukkede containere eller traller
- vurderes behov for hyppigere renhold i kohortisolatet (støvforekomsten vil øke med et større antall personer i et avgrenset areal), og ansvarfordeling mellom helse- og renholdspersonell mht. renhold, må avklares
- tilberedes medikamenter i et skjermet område av isolatet
Oppfølging av beboere som er definert nærkontakt
Ansatte bør som alltid følge basale smittevernrutiner. I tillegg følges råd for Bruk av personlig beskyttelsesutstyr ved undersøkelse, stell og pleie.
Beboere som er definert nærkontakt utenfor utbrudd i institusjonen bør følges opp i tråd med testing og oppfølging i helsetjenesten, se Tabell 2.
Utbruddshåndtering
Tidlig identifisering av tilfeller med SARS-CoV-2 og nærkontakter blant ansatte eller beboere er avgjørende for å begrense omfang av et utbrudd. For å unngå eller begrense et utbrudd, er det viktig at rådene om utbruddshåndtering iverksettes raskt etter at første tilfelle av covid-19 er bekreftet hos ansatt eller beboer.
For detaljerte råd for håndtering av utbrudd, se Utbrudd i kommunale helse- og omsorgsinstitusjoner.
Renhold, desinfeksjon og avfallshåndtering ved covid-19
Rengjøring, desinfeksjon og avfallshåndtering skal skje iht. lokale rutiner og infeksjonskontrollprogram. Ved avfallshåndtering henvises til lokale rutiner for avfall fra pasient isolert med dråpesmitteregime. De lokale rutinene bør være basert på forskrift om smittefarlig avfall fra helsetjeneste og dyrehelsetjeneste mv.
SARS-CoV-2 er følsomt for høye temperaturer og kjemisk desinfeksjon. Oksidative desinfeksjonsmidler (hydrogenperoksid, pereddiksyre), klorpreparater eller alkohol >70 % bør benyttes ved covid-19. De ikke-alkoholbaserte desinfeksjonsmidlene, bør benyttes i konsentrasjonen anbefalt av leverandør. For mer informasjon henvises til Legemiddelverket.
Stell og transport av døde med bekreftet covid-19
Ved stell av døde med bekreftet covid-19, følges sykehjemmets ordinære rutiner for beboere som har vært isolert med dråpesmitteregime.
- Alle ansatte som steller og/eller forflytter den døde skal ha på beskyttelsesutstyr som beskrevet i avsnittet «Oppfølging av beboere hvor covid-19 er bekreftet».
- Ved lekkasje fra kroppsåpninger bør bruk av morspose (likpose) vurderes.
- Det må tilrettelegges for at pårørende kan ta farvel med den døde, se Smittevernråd ved besøk i kommunale helse- og omsorgsinstitusjoner.
- Hvis pårørende skal delta i stell av den døde, må de benytte beskyttelsesutstyr som for ansatte. Skal de kun se (ikke berøre) den døde, er det ikke behov for beskyttelsesutstyr.
Se også Råd til begravelsesbyråer og gravferdsetater for håndtering av døde med covid-19
Forsterkede smitteverntiltak ved økt smitterisiko
Smitterisiko under pandemien vil variere geografisk. Helsetjenesten bør som normalt forholde seg til det smitterisikonivå som er definert lokalt og ha økt årvåkenhet, inkludert lav terskel for testing. Vurdering av smitterisikonivå er beskrevet i:
Økt spredning av SARS-CoV-2 i samfunnet medfører økt risiko for smitte inn i sykehjem. For å redusere denne risikoen kan utvidet bruk av personlig beskyttelsesutstyr være aktuelt når det ikke er mulig å holde anbefalt avstand til andre. De generelle/forebyggende tiltakene beskrevet ovenfor, gjelder uavhengig smitterisiko.
Smitteverntiltak i sykehjem ved økt smitterisiko
Ledelsen bør iverksette følgende tiltak, i angitt rekkefølge:
- Sikre at alle uvaksinerte ansatte og beboere har fått tilbud om koronavaksine.
- Informere om viktigheten av at alle ansatte, uavhengig av vaksinasjonsstatus, skal holde seg hjemme ved symptomer og viktighet av å observere beboere ift infeksjonssymptomer.
- Tilrettelegge for økt testing og oppfølging av ansatte: Testing og oppfølging i helsetjenesten
- Gjenta systematisk opplæring i bruk av personlig beskyttelsesutstyr for å sikre god etterlevelse av gjeldene råd.
- Gjennomgå rutiner og sikre at det holdes minst 1 meters avstand i alle situasjoner hvor det er mulig.
- Vurdere mulighet for å etablere arbeidskohorter (grupper).
- Kartlegge om ansatte, inkludert vikarer og studenter, har flere arbeidssteder. Vurdere behovet for å innføre råd om at ansatte bør ha færrest mulig arbeidssteder, fortrinnsvis ett.
- Vurdere innskjerping av besøksrutiner.
- Vurdere om ansatte ved all kontakt nærmere enn 1 meter bør benytte munnbind og øyebeskyttelse.
- Vurdere behovet for regelmessig testing av uvaksinerte ansatte; Kan arbeidsgivere kreve vaksinering eller koronatesting av arbeidstakere? (Arbeidstilsynet.no)
- Ved utbrudd, se om håndtering av utbrudd.
- Sikre testing av nye ubeskyttede beboere 24-72 timer før innleggelse. Retesting etter 3-5 dager etter innleggelse bør vurderes. Prøver bør analyseres med PCR. Hvis lang svartid er forventet, kan en benytte antigen hurtigtest i tillegg. Smitteverntiltak og smittesporing bør settes i gang basert på svar fra antigen-hurtigtestene2, men endelig PCR-prøvesvar, vil være gjeldende for videre tiltak. Beboere behøver ikke oppholde seg på enerom før testsvar foreligger.
- Sikre at ansatte som oppholder seg i rom hvor det gjennomføres aerosolgenerende prosedyrer uavhengig av covid-19 status følger råd for aerosolgenererende prosedyrer under covid-19.
Begrunnelse for råd om bruk av munnbind og øyebeskyttelse utover basale smittevernrutiner
Munnbind vil:
- stanse dråper fra nese og munn hos den som bruker det, og dermed beskytte andre mot smitte
- kombinert med øyebeskyttelse hindre dråper i å komme inn via nese, munn og øyne, og dermed beskytte den som bruker det mot smitte fra andre
Det er rapportert at omtrent 30 % av de smittede med SARS-CoV-2, er uten symptomer. Ved lav forekomst av covid-19 i samfunnet og kjent smittekilde for de fleste tilfellene (smitterisikonivå 1 og 2), er sannsynligheten for å møte en smittet person liten og sannsynligheten for å møte en smittet uten symptomer, desto mindre. Utvidet bruk av munnbind og øyebeskyttelse som et supplement til andre smitteverntiltak, er derfor ikke nødvendig.
Sannsynligheten for å møte en smittet person uten symptomer, øker med økt forekomst av covid-19 i samfunnet, og når smittekilde i liten grad er kjent. Ved økende spredning (smitterisikonivå 3), kan utvidet bruk av munnbind og øyebeskyttelse på ubeskyttede ansatte vurderes når det ikke er mulig å holde minst 1 meters avstand til andre, og på smitterisikonivå 4 og 5 anbefales dette. Bruk av munnbind og øyebeskyttelse vil ikke kunne erstatte, kun supplere de andre smitteverntiltakene beskrevet.
Du kan lese mer om SAR-CoV-2, covid-19 og eldre her: