Bruk av personlig beskyttelsesutstyr
Sist endret
Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Personlig beskyttelsesutstyr er et viktig tiltak for å hindre smittespredning. For å ha ønsket effekt må rett utstyr benyttes på riktig måte og til rett tid.
Opplæring i korrekt bruk av personlig beskyttelsesutstyr
Ansatte i helse- og omsorgstjenesten skal ha opplæring i korrekt bruk av personlig beskyttelsesutstyr. Dette omfatter ulike typer beskyttelsesutstyr, indikasjoner for bruk, hvordan utstyret tas på og av, samt kritiske punkter under bruk. Arbeidsgiver plikter å påse at tilstrekkelig opplæring gis, og at nødvendig utstyr er tilgjengelig.
Indikasjoner for bruk av personlig beskyttelsesutstyr
Riktig bruk av personlig beskyttelsesutstyr blant ansatte i helse- og omsorgstjenesten forebygger smitte mellom pasienter/beboere/ tjenestemottakere (i det videre omtalt som pasienter), fra omgivelsene/ansatte til pasienter og til ansatte fra pasienter.
Personlig beskyttelsesutstyr benyttes når det er økt risiko for å komme i kontakt med smittestoff, enten via kroppsvæsker eller forurensede gjenstander/væsker. Personlig beskyttelsesutstyr benyttes også for å hindre smitte til pasientene, eksempelvis ved aseptiske prosedyrer og kirurgiske inngrep. I tråd med de basale smittevernrutinene må helsepersonell og andre ansatte i helse- og omsorgstjenesten vurdere behovet for personlig beskyttelsesutstyr i enhver pasientsituasjon.
Bruk av beskyttelsesutstyr anbefales i henhold til de basale smittevernrutinene etter følgende indikasjoner:
- Hansker anbefales ved kontakt med kroppsvæsker, slimhinner, ikke-intakt hud, forurensede gjenstander, utstyr og overflater, samt ved sår eller eksem på hendene (sår dekkes med vanntett plaster).
- Munnbind anbefales ved kontakt < 2 meter med pasienter med luftveissymptomer, samt ved prosedyrer hvor det kan oppstå sprut av kroppsvæsker, inklusive blod, sekreter og ekskreter, eller annet flytende materiale som kan inneholde smittestoffer.
- Åndedrettsvern anbefales som ved luftsmitteregime. Det bør også vurderes ved aerosolgenererende prosedyrer i luftveiene, og i andre situasjoner med risiko for aerosoldannelse, spesielt ved kjent/mistenkt smitte.
- Øyebeskyttelse anbefales ved fare for sprut for å beskytte slimhinnene i øynene. Det bør også vurderes ved kontakt med pasienter med luftveissymtomer og ved undersøkelser i munn og luftveier.
- Beskyttelsesfrakk anbefales ved fare for sprut for å beskytte arbeidstøyet og huden.
Ved mistenkt eller kjent smitte anbefales i tillegg bruk av isoleringsregime (kontakt-, dråpe- eller luftsmitteregime) hvor type beskyttelsesutstyr som man bør benytte er beskrevet.
Munnbind anbefales også i noen tilfeller for personer med luftveissymptomer, for å hindre smitte til omgivelsene (kildekontroll).
Bruk av beskyttelsesutstyr for å hindre smitte til pasienten i forbindelse med kirurgiske inngrep og aseptiske prosedyrer omtales ikke videre i dette dokumentet.
Bruk av personlig beskyttelsesutstyr under covid-19 pandemien
Råd om bruk av personlig beskyttelsesutstyr har under pandemien i stor grad vært sammenfallende med rådene som gis i en normalsituasjon, som beskrevet i de basale smittevernrutinene og Isoleringsveilederen.
I en situasjon med økt smitterisiko i samfunnet bør bruk av munnbind og eventuelt øyebeskyttelse også vurderes i kontakt med øvrige pasienter som et føre var tiltak. På grunn av høy smitteforekomst i store deler av landet er det nasjonale rådet om å benytte munnbind ved nær pasientkontakt fortsatt gjeldende. Det åpnes imidlertid for lokale risikovurderinger.
Hvorvidt besøkende og ledsagere, samt pasienter som skal inn til poliklinisk kontroll, legebesøk, fysioterapeut, tannlege og lignende skal benytte munnbind i kontakt med helse- og omsorgstjenesten, må vurderes ut fra smitterisikoen lokalt.
Munnbind gir beskyttelse både mot smitte fra den som bærer det og fra andre personer til brukeren av munnbindet. Øyebeskyttelse benyttes som beskyttelse for den som bærer det. I situasjoner hvor alle tilstede benytter munnbind er det ikke nødvendig å benytte øyebeskyttelse i tillegg.
Erfaringene så langt viser at praksisen som har vært gjeldende (se tabell 1), med bruk av munnbind i kombinasjon med øyebeskyttelse, supplert med åndedrettsvern ved aerosolgenererende prosedyrer i luftveiene, ved langvarig pasientkontakt og ved annen kontakt med ekstra stor eksponering, gir ansatte i helsetjenesten god beskyttelse mot smitte ved kontakt med covid-19 pasienter.
Undervisningsmateriell og plakater om ulike typer beskyttelsesutstyr og hvordan det brukes:
- Del 5a: Personlig beskyttelsesutstyr (film)
- Påkledning av smittevernutstyr (YouTube, Vestre Viken)
- Håndhygiene på isoleringsrom, kortfilm (vimeo)
- Håndhygiene og hanskebruk på isoleringsrom, undervisningsfilm (vimeo)
Tabell 1. Bruk av personlig beskyttelsesutstyr ved pasientkontakt
|
Risikokategori |
Anbefalinger for bruk av beskyttelsesutstyr |
Pasientplassering |
|
Pasienter med bekreftet covid-19 |
Munnbind*, øyebeskyttelse, smittefrakk, hansker. |
Isoleringsrom/enerom. |
|
Pasienter med luftveissymptomer*** |
Tiltak vurderes ut fra symptombilde og sykehistorie. |
Isoleringsrom/enerom. |
|
Øvrige pasienter*** |
Basale smittevernrutiner***** |
|
- *Åndedrettsvern bør benyttes ved aerosolgenererende prosedyrer i luftveiene og ved klinisk arbeid på covid-19 intensivenheter hvor det gjennomføres AGP-prosedyrer.
-
*Åndedrettsvern bør også vurderes ved:
-
klinisk arbeid på covid-19 intensivenheter hvor det gjennomføres AGP-prosedyrer
-
langvarig kontakt (15 minutter) < 2 meter til pasienter smittet med covid-19
- kortere kontakt (< 15 min) med stor eksponering, eksempelvis ved tett kontakt med pasienter smittet med covid-19 med uttalte symptomer fra luftveiene
-
-
Dersom det er indiksjon for å bruke beskyttelsesutstyr er det som hovedregel kun behov for beskyttelsesutstyr dersom man er nærmere pasienten enn 2 meter. Unntaket er ved aerosolgenererende prosedyrer. Da bør alle som oppholder seg i samme rom benytte beskyttelsesutstyr.
-
Vurder bruk av hette (hårbeskyttelse) i situasjoner hvor det er fare for direkte tilsøling av håret som ved nær kontakt med pasienter som hoster kraftig, og ved prosedyrer som medfører fare for sprut av infeksiøst materiale.
-
**Bruk av munnbind på pasienten selv er et effektivt smitteverntiltak dersom pasientens helsetilstand tillater det. Dette kan blant annet være aktuelt på venterom/fellesrom, legekontor, poliklinikker, ved røntgen og under transport som et alternativ til at helsepersonellet benytter munnbind og øyebeskyttelse.
-
***Dersom annen kjent smitte er bekreftet (eksempel influensa eller RSV), må smitteregime anbefalt for gjeldende agens/sykdom iverksettes.
-
**** Ved kapasitetsutfordringer må behovet for isoleringsrom/enerom vurderes ut fra eksponering, vaksinasjonsstatus og testmuligheter. Testing kan erstatte bruk av enerom når man ikke har tilstrekkelig av disse.
-
*****I henhold til de basale smittevernrutinene skal bruk av personlig beskyttelsesutstyr vurderes i enhver pasientsituasjon, ut fra grad av risiko for å komme i kontakt med kroppsvæsker eller andre forurensede gjenstander.
Tabell 2. Bruk av personlig beskyttelsesutstyr for ansatte med vage luftveissymptomer/restsymptomer, ansatte som har smitte i husstanden og ansatte som nylig har gjennomgått covid-19
|
Grupper av ansatte |
Anbefalinger for bruk av beskyttelsesutstyr |
|
Ansatte med nyoppståtte luftveissymptomer uten kjent agens/smittestoff. |
Ansatte, uavhengig av vaksinasjonsstatus, skal ikke gå på jobb ved nyoppståtte infeksjonssymptomer. De kan gå på jobb når formen er fin og de har vært feberfri i 24 timer. |
|
Ansatte som har gjennomgått covid-19. |
Ansatte som har restsymptomer etter covid-19 eller andre luftveisinfeksjoner bør, i tråd med de basale smittevernrutinene, benytte munnbind ved nær kontakt med pasienter, kolleger eller andre. |