Vaksinasjon av gravide og ammende - veileder for helsepersonell
Oppdatert
|Om vurderinger knyttet til vaksinasjon av gravide og ammende og hvilke vaksiner de kan få.
Vaksinasjon av gravide
Vaksinasjon i svangerskap krever spesielle vurderinger, fordi kvinnen og fosteret er i en sårbar fase i livet. Tidligere har det vært en noe restriktiv holdning til vaksinasjon i svangerskapet, men de siste tiårene har det tilkommet mer kunnskap rundt bruk av ulike vaksiner hos gravide. Noen vaksiner blir nå spesielt anbefalt til gravide. Globalt er det vaksinasjonsprogram for gravide mot influensa (WHO anbefaling fra 2005), mot stivkrampe i lav- og mellominntektsland (WHO anbefaling fra 2006) og mot kikhoste (WHO anbefaling fra 2015). I tillegg blir flere både inaktiverte og enkelte levende, svekkede vaksiner anbefalt til gravide dersom de er utsatt for smitte.
Ut fra teoretiske betraktninger kan det være risiko for at levende vaksiner kan gi fosterskade hvis den sykdommen det vaksineres mot medfører slik risiko. Teoretisk kan også en ikke-levende vaksine ha teratogen effekt. Eventuell vaksinasjon av gravide bør derfor som hovedregel ikke gjøres i svangerskapets første trimester. Unntak kan være aktuelt ved stor smitterisiko, siden sykdommen det kan vaksineres mot oftest medfører høyere risiko enn vaksinasjonen.
For vaksinasjon av kvinner i fertil alder (før graviditet) med MMR-vaksine, se kapittel om vaksinasjon av tidligere uvaksinerte voksne i Vaksinasjonsveilederen for helsepersonell (FHI).
Noen vaksiner vurderes som sikre i svangerskapet
For enkelte vaksiner har det vært gjort systematiske studier av barn etter vaksinasjon i svangerskapet. Det har vært i forbindelse med vaksinasjon av gravide i utbruddssituasjoner, vaksinasjon før svangerskap var erkjent og som oppfølging av vaksinasjonsprogram for gravide. Det har ikke vært funnet økt forekomst av fostermisdannelser etter noen av de undersøkte vaksinene.
Difteri-, tetanus- kikhoste- og poliovaksine er godt undersøkt hos gravide. Tetanusvaksine gis i program til gravide i en rekke land for å forebygge stivkrampe hos nyfødte [1]. Acellulær kikhostevaksine ansees som trygg i svangerskapet og er nå tatt inn i program til gravide i noen land [2;3]. Det er ingen holdepunkter for at noen av disse vaksinene skader fosteret.
Hepatitt B i svangerskapet er en svært alvorlig sykdom, både for mor og barn. Ved høy smitterisiko innebærer derfor vaksinasjon mindre risiko enn å være uvaksinert.
Hepatitt A er også en sykdom som bør unngås i svangerskapet, selv om alvorlig forløp hos gravide ikke er vanlig. Erfaringen med bruk av hepatitt A-vaksine til gravide er økende. Det foreligger ingen mistanke om at vaksinen er teratogen. Risikoen for eventuell smitte bør veies mot den teoretiske risikoen ved vaksinasjon.
Influensavaksine anbefales til gravide fordi de har høyere risiko enn ikke-gravide for alvorlig sykdom og komplikasjoner som følge av influensasykdom. Risikoen øker mot slutten av svangerskapet. Inaktivert influensavaksine anbefales derfor til alle gravide i 2. og 3. trimester når sesongens vaksine blir tilgjengelig på høsten. Gravide som tilhører en av de andre risikogruppene for alvorlig influensa, eller en av de øvrige målgruppene for vaksinasjon (husstandskontakt, svinerøkter, helsepersonell) anbefales vaksine også i 1. trimester. Formålet med anbefalingene er både å beskytte mor og å beskytte barnet de første levemånedene.
For oversikt over målgrupper for influensavaksinasjon, se kapittel om influensavaksine i Vaksinasjoneveileder for helsepersonell (FHI) .
For utdypende informasjon om influensavaksine til gravide, se Kunnskapsgrunnlag for
influensavaksinasjon.
Koronavaksine: Gravide kvinner har en høyere risiko enn ikke-gravide kvinner på samme alder for å utvikle et alvorlig forløp av covid-19, selv om den absolutte risikoen er lav. Det anbefales at alle gravide er grunnvaksinert mot covid-19 med mRNA-vaksine, slik at de blir godt beskyttet mot alvorlig sykdomsforløp. Ut fra tilgjengelige data er det ikke noe som tyder på at koronavaksine har negativ effekt på graviditeten eller foster. Les mer i Vaksinasjonsveilederens kapittel om koronavaksine
Se også informasjonsmateriell til gravide: Koronavaksine til gravide - kort informasjon på flere språk
Andre vaksiner
Meningokokkvaksiner er sjelden indisert til gravide. Ved stor smittefare (epidemisituasjon) kan likevel vaksinasjon være aktuelt.
BCG-vaksine er sjelden indisert til gravide. Det er ikke rapportert fosterskader i forbindelse med BCG-vaksinasjon i svangerskap, men det kan tenkes at effekten er redusert. Under svangerskap er det økt sannsynlighet for falsk negativ tuberkulintest.
Levende virusvaksiner kan gi viremi hos mor og barn, og er derfor som hovedregel kontraindisert. Det er imidlertid ikke beskrevet fosterskade etter MMR- eller rubellavaksine til gravide [4]. Rubella- eller MMR-vaksinasjon like før eller i begynnelsen av et svangerskap er derfor ikke indikasjon for abort.
Gulfebervaksine er aktuelt til gravide som må oppholde seg i gulfeberområde. Det er få systematiske studier som kan være til hjelp for å vurdere om gulfebervaksinasjon i svangerskapet er trygt, men noen økt forekomst av misdannelser er ikke observert i de få studiene som er gjort [5-7]. Det er visse holdepunkter for redusert vaksinerespons hos gravide [8]. På teoretisk grunnlag bør vaksinasjon om mulig utsettes til etter første trimester.
Andre reisevaksiner (tyfoidvaksine, japansk encefalitt-vaksine m.fl.) bør som hovedregel unngås i svangerskapet. Ved stor smittefare kan vaksinasjon likevel være aktuelt. I hvert enkelt tilfelle bør den reelle smitterisikoen – og nødvendigheten av å reise - veies mot den teoretiske risikoen en vaksinasjon innebærer.
Vaksinasjon og amming
For de fleste vaksiner foreligger det lite dokumentasjon om overgang til morsmelk. Det er imidlertid svært vanskelig å tenke seg at små mengder vaksine i morsmelken skulle kunne skade barnet på noen måte. Et mulig unntak er gulfebervaksinasjon, se kapittel om gulfebervaksine i Vaksinasjonsveilederen for helsepersonell (FHI). Som hovedregel er amming ikke kontraindikasjon mot noen vaksine til mor. Vaksinasjon av mor kan medføre noe økt antistoffnivå i morsmelken, men ikke nok til å beskytte barnet.