Innføring av tilbud om gratis kikhostevaksine til gravide
Artikkel
|Oppdatert
Fra 2. mai 2024 tilbys kikhostevaksine til gravide for å beskytte det nyfødte barnet. Vaksinen tilbys i svangerskapsuke 24, som en del av barnevaksinasjonsprogrammet.
Bakgrunn for anbefalingen
Kikhoste (pertussis) er en langvarig (6 til 12 uker) luftveisinfeksjon med kraftige hosteanfall. Sykdommen er svært smittsom og er farligst for de yngste barna. Spedbarn med kikhoste kan få pustestopp, ernæringsvansker og hjerneskade, og det er ofte nødvendig med sykehusinnleggelse. I sjeldne tilfeller fører sykdommen til dødsfall hos spedbarn.
Under pandemien falt forekomsten av kikhoste drastisk, sannsynligvis på grunn av smitteverntiltakene i samfunnet. Dette kan ha bidratt til redusert immunitet i befolkningen, med økt risiko for utbrudd av kikhoste. I årene før pandemien var det 27 – 81 barn under 1 år som fikk påvist kikhoste årlig, hvorav mellom 25 – 60 % blir innlagt. I år med utbrudd har det vært opptil 137 tilfeller og 73 % innleggelse i denne aldersgruppen.
Erfaringer fra andre høyinntektsland de siste 10 årene viser at utbrudd av kikhoste kan komme raskt. Utbruddene kan bli store, med flere alvorlige sykdomstilfeller og dødsfall blant spedbarn, senest i Danmark i 2023. De fleste høyinntektsland har innført kikhostevaksine til gravide som et tiltak mot dette, i flere tilfeller hasteinnført som en akutt respons på dødsfall blant spedbarn. Barn av mødre som blir vaksinert i svangerskapet får svært god beskyttelse mot alvorlig kikhostesykdom de første tre levemåneder, frem til de selv kan vaksineres.
Etter anbefaling fra Folkehelseinstituttet, ble innføring av kikhostevaksine til gravide vedtatt i Statsbudsjettet 2024 av Stortinget i desember 2023. Fra 2.mai 2024 tilbys vaksinen til gravide som en del av den ordinære svangerskapsomsorgen. Vaksinen inngår i barnevaksinasjonsprogrammet og skal være helt gratis for den gravide. Kommunene har ansvar for gjennomføringen. Vaksinen bør kunne tilbys av både jordmor og fastlege som en del av den ordinære svangerskapsomsorgen, og tilbudet er ikke begrenset til helsestasjonstjenesten. Nødvendige forskriftsendringer for innføring av tilbud om kikhostevaksine til gravide ble gjort gjeldende fra 2.mai 2024. FHIs målsetning for programmet er at alle gravide skal få et lett tilgjengelig tilbud.
- Forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram (lovdata)
- Forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler m.m. (lovdata)
- Forskrift om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjon- og skolehelsetjenesten (lovdata)
Indikasjoner
Fra 2.mai 2024 tilbys kikhostevaksine til alle gravide for å beskytte det nyfødte barnet. Tilbudet gis som kombinasjonsvaksine mot difteri, stivkrampe og kikhoste (dTp).
Vaksinasjon av gravide mot kikhoste i Norge er organisert som en del av barnevaksinasjonsprogrammet og dermed har alle i den forhåndsdefinerte målgruppen (gravide) indikasjon for vaksinen. Alle gravide skal få et tilbud, og informasjon skal nå hele målgruppen. Dette skiller seg fra vurderingen om vaksiner som ikke gis gjennom program, der lege gjør individuell vurdering av indikasjon.
Kontraindikasjoner
De samme kontraindikasjoner for vaksinasjon av gravide som for dTp-vaksine for øvrig:
- Alvorlig reaksjon på tidligere dose av samme vaksine. Det kan tilfeller likevel være aktuelt å gi vaksinen under utvidet beredskap etter individuell vurdering.
- Akutt infeksjonssykdom med feber over 38 °C
Bivirkninger
Studier har vist at gravide får de samme bivirkninger av dTp-vaksine som ikke-gravide kvinner i samme alder. Enkelte studier tyder på at gravide har mindre tendens til feber og sykdomsfølelse i dagene etter vaksinasjon enn kvinner som er vaksinert før eller etter svangerskapet. Dette kan skyldes at immunsystemet er endret i svangerskapet. Det er ikke sett alvorlige bivirkninger for den gravide eller fosteret ved vaksinering i svangerskapet.
Bivirkninger til ikke-levende vaksiner pleier å begynne i løpet av 1-2 døgn etter vaksinasjon og være kortvarige. Blant de vanligste bivirkningene er:
- Lokalreaksjon i form av rødhet, hevelse og smerter ved injeksjonsstedet forekommer hos mer enn 10% av de vaksinerte.
- Kortvarig, forbigående hodepine
- Feber, svimmelhet, kvalme og uvelhet er vanlige bivirkninger og forekommer hos mellom 1 og 10% av de vaksinerte.
Straksallergiske reaksjoner kan forekomme i sjeldne tilfeller.
Personer som vaksineres med mindre enn 2 års mellomrom siden forrige vaksinedose mot de samme sykdommene kan få mer lokalreaksjoner i form av rødhet, hevelse og smerter på innstikksted. Dette kan også medføre høyere sannsynlighet for feber og sykdomsfølelse av kort varighet (1-2 dager). Dette bør likevel ikke være til hinder for vaksinasjon i svangerskapet.
Se ellers preparatomtalen (legemiddelsok.no) for fullstendig omtale av mulige bivirkninger etter dTp-vaksine.
Anbefalt vaksinasjonsregime
Kombinasjonsvaksinen Boostrix (GSK) vil benyttes til kikhostevaksinering av gravide i Norge. Vaksinen er en oppfriskningsvaksine som beskytter mot difteri, stivkrampe og kikhoste (dTp). Én vaksinedose er anbefalt i den planlagte kontrollen rundt svangerskapsuke 24, og gis i hvert svangerskap. Ved oppstart av programmet bør også gravide som har kommet lengre i svangerskapet få tilbud om vaksine (opphentingsvaksinasjon). Vaksinen er nyttig selv om fødselen skjer mindre enn to uker etter vaksinasjon. Dette fordi mor får frisket opp sin beskyttelse mot kikhoste og har mindre sannsynlighet for å bli syk og smitte barnet (indirekte beskyttelse). Vaksine bør derfor tilbys helt frem til fødsel for de som ikke mottar vaksine i svangerskapsuke 24.
Etter vaksinasjon tar det 1-2 uker før mor danner beskyttende antistoffer. Disse overføres deretter til fosteret gjennom morkaken. Dersom vaksinen er gitt minst to uker før fødsel, vil det dermed gi en direkte beskyttelse av barnet. Ved vaksinasjon i svangerskapsuke 24 vil det være god tid til at mor danner antistoffer og overfører disse til barnet før fødsel, også for de fleste som føder prematurt.
Vaksinasjon av mor før graviditet gir ikke barnet like høy beskyttelse som når vaksinen gis i svangerskapet. Derfor anbefales kikhostevaksine til gravide selv om det har gått kort tid siden forrige vaksinedose.
Uavhengig av tidligere vaksinasjonshistorikk skal alle gravide få tilbud om en dose dTp-vaksine i svangerskapet. Oppfriskningsvaksinen som benyttes til gravide er beregnet på personer som er tidligere grunnvaksinert. Hvis det er mistanke om at den gravide ikke er grunnvaksinert (da hun var barn), kan grunnvaksinasjon fullføres etter fullgått svangerskap. Da bør kvinnen opplyses om dette og at hun kan ta kontakt etter fødsel for å få fullført grunnvaksinasjon.
Oversikt over den gravides vaksinasjonshistorikk
Tidligere vaksinasjoner som er registrert i Nasjonalt vaksinasjonsregister SYSVAK kan gjenfinnes av helsepersonell ved søk mot SYSVAK fra journalsystemet. På vaksinetjenesten på helsenorge.no kan også enkeltpersoner logge seg inn med en elektronisk ID, og finne oversikt over hvilke vaksiner som er registrert på seg selv.
SYSVAK ble et nasjonalt vaksinasjonsregister fra 1995, selv om registrering for noen fylker startet i 1976. Meldeplikt til SYSVAK for alle vaksiner, også utenom barnevaksinasjonsprogrammet, ble først innført i 2011. Mange voksne vil derfor ikke ha registrert når de sist fikk påfyllingsdose med kikhostevaksine. Også mødre født utenfor Norge vil ikke nødvendigvis ha fått etterregistrert vaksinedoser gitt i utlandet.
Registrering i Nasjonalt vaksinasjonsregister SYSVAK
Det er meldeplikt til det nasjonale vaksinasjonsregisteret SYSVAK for all vaksinasjon, uten krav om samtykke fra den som vaksineres.
Fra 1. juli 2024 ble SYSVAK-registerforskriften endret for å inkludere graviditet som årsak til vaksinasjon. Ved registrering av dTp-vaksine (Boostrix) til gravide, benyttes SYSVAK-kode DTP52, og årsak til vaksinasjon kan angis som "Graviditet 2. trimester (GR2)" eller "Graviditet 3. trimester (GR3)" under feltet "Årsak til vaksinasjon".
Dersom DTP52-vaksine registreres uten å angi årsak til vaksinasjon vil et varsel vises: «For denne vaksinen skal årsak til vaksinering angis». Dette er kun et varsel, ikke en feilmelding, og registreringen vil bli godkjent uten videre tiltak.
Det er ikke krav om å registrere årsak til vaksinasjon, men vi oppfordrer til dette for å få bedre oversikt over vaksinasjonsdekningen blant gravide.
Samvaksinasjon
Effekt og sikkerhet ved samtidig bruk av dTp-vaksine og influensavaksine er undersøkt og disse kan gis samtidig. Det er også god erfaring ved samtidig bruk av dTp-vaksine og rhesusprofylakse for gravide der det er indisert. Vaksinasjonsprogrammet er likevel lagt opp til at kikhostevaksinasjon anbefales i uke 24, og rhesusprofylakse etter gjeldende retningslinje i uke 28. Vaksiner og rhesusimmunisering som gis på samme konsultasjon, bør ha ulike injeksjonssteder. Samtidig vaksinasjon med dTp-vaksine og koronavaksine til gravide er ikke godt undersøkt, og anbefales i utgangspunktet ikke. For vaksinering samtidig med andre vaksiner, se Vaksinasjon av gravide og ammende.
Påvirkning av barnets vaksinerespons (blunting)
Kombinasjonsvaksinen som skal tilbys gravide beskytter mot difteri, stivkrampe og kikhoste, men ikke polio. Alle land som anbefaler kikhostevaksine til gravide benytter denne vaksinen, med unntak av Storbritannia som benytter vaksine mot difteri, stivkrampe, kikhoste og polio. I Storbritannia er det vist at spedbarn av mødre som har fått vaksine i svangerskapet, får noe lavere respons på poliovaksine når barnet selv vaksineres etter fødsel. Det er imidlertid ikke vist at dette fører til økt risiko for poliosykdom.
Det er også sett at kikhostevaksinasjon av mor kan påvirke barnets egen respons på vaksine. Barn av kikhostevaksinerte mødre oppnår ikke alltid like høye antistoffnivåer når de selv vaksineres som barn av uvaksinerte mødre. Dette fenomenet kalles "blunting". Antistoffnivået er likevel høyt nok til å gi god beskyttelse mot sykdom. Så langt har nedsatt vaksinerespons/blunting ikke vist å ha kliniske konsekvenser da barn av vaksinerte mødre sjeldnere blir syke, ikke motsatt.
Blunting-effekten er mindre når første vaksinedose til barnet gis ved 3-månedersalder (slik vi gjør i Norge, i motsetning til 2-månedersalder i mange andre land), og oppheves ved dosen som gis ved 12-månedersalder. Premature barn har lavere nivå av antistoffer fra mor ved fødsel og blunting-effekt antas å være av mindre betydning hos disse barna. Det er lite sannsynlig at blunting-effekten får kliniske konsekvenser for barn i Norge. Det er likevel bakgrunnen for at man ønsker å benytte en kikhostevaksine til gravide med få vaksinekomponenter (dTp).
Behov for poliobeskyttelse
Kvinner som nylig har fått kikhostevaksine i svangerskapet og som skal reise til land der polio forekommer, anbefales poliovaksine på lik linje med andre reisende. Polio er utryddet i Norge og store deler av verden, men enkelte land i Midtøsten, Asia og Afrika i tillegg til Ukraina har fortsatt tilfeller grunnet lav vaksinasjonsdekning. Ved reise til disse landene anbefales alle en vaksine mot polio siste 12 måneder.
Bestilling og utlevering av vaksine
Kikhostevaksine til gravide inngår i barnevaksinasjonsprogrammet i form av kombinasjonsvaksiner som finansieres over statsbudsjettet og utleveres fra Folkehelseinstituttet. Vaksinen Boostrix (GSK) skal benyttes.Vaksinen leveres i enkeltpakninger. På lik linje med andre vaksiner i vaksinasjonsprogrammene er den tilgjengelig for bestilling fra Folkehelseinstituttet:
Andre vaksinetyper som brukes til gravide dekkes ikke av vaksinasjonsprogrammet.
Informasjonsmateriell
Det er utarbeidet er informasjonsark for gravide på språkene bokmål, nynorsk, nord-samisk, engelsk, polsk, litauisk, russisk (kommer), tigrinja (kommer) og ukrainsk (kommer). Informasjonsarket kan lastes ned og skrives ut for utdeling til gravide som for eksempel kommer til svangerskapskontroll på helsestasjon eller legekontor.
