Strakstiltak ved eksponering
Publisert
Personer som har vært utsatt for stikkskade eller har blitt eksponert for blod, kroppsvæsker, vev eller prøvemateriale på hud eller slimhinner fra en person med mistenkt eller bekreftet viral hemoragisk febersykdom (VHF), bør få hjelp til å skylle og desinfisere det eksponerte område raskt (1-3).
Den som hjelper til med å skylle og desinfisere, bør benytte anbefalt personlig verneutstyr og følge rutiner for på- og avkledning av dette.
Strakstiltak
Det er viktig at slike hendelser, kategorisert som høy risiko for smitte, følges opp raskt og på riktig måte (1-3).
- Det anbefales å stoppe arbeidet umiddelbart og å skylle/vaske/desinfisere det eksponerte område raskt.
- Kroppsvæsker på bar hel hud bør fjernes. Deretter bør huden desinfiseres med klorhexidinsprit 5 mg/ml eller etanol 70-85 %). Brukt materiale bør kastes som smittefarlig avfall.
- Kroppsvæsker på ikke-intakt hud og sår bør skylles umiddelbart med rikelig mengder vann og deretter desinfiseres med (vandig) klorhexidin 1mg/ml. Omliggende hudområder bør deretter desinfiseres med klorhexidinsprit 5 mg/ml eller etanol 70-85 %.
- Ved sprut av kroppsvæsker mot øyne, bør øynene umiddelbart skylles med rikelig mengder vann eller øyeskyllevann med lukket munn. Vann/slim som eventuelt samler seg i nesen fra tårekanalen, bør blåses ut i papir og kastes som smittefarlig avfall
- Dersom kroppsvæsker kommer inn i munnen, bør munnen skylles gjentatte ganger med vann, men uten at vannet svelges.
- Etter skylling/vask og desinfeksjon bør den eksponerte personen dusje med såpe og vann
- Dusjen bør desinfiseres med egnet desinfeksjonsmiddel før andre benytter den
- Alt avfall, inkludert verneutstyr legges direkte i gul pose og håndteres som smittefarlig avfall
- Ev. flergangsutstyr rengjøres og desinfiseres
- Klær og tekstiler kastes eller sendes vask som smittetøy
Underveis i strakstiltakene kan det være nødvendig å utføre håndhygiene flere ganger og bruke rent personlig verneutstyr for å unngå ny eksponering av hud og slimhinner.
Post-eksponeringsprofylakse (PEP)
Ved eksponering for lassafeber eller Krim‐Kongo hemoragisk feber bør personene vurderes for post-eksponeringsprofylakse med ribavirin. Ved eksponering for ebolavirussykdom bør personene vurderes for post-eksponeringsprofylakse med monoklonale antistoffer eller vaksine. For marburgsykdom finnes det ingen dokumentert behandling (4). Kontakt CBRNE-senteret eller infeksjonsmedisinsk bakvakt, OUS, Ullevål for råd.
Videre oppfølging
- Eksponert person følges opp i henhold til oppfølging av personer som har høy risiko for å være smittet.
- Stikkskader eller eksponering for kroppsvæsker på hud og slimhinner, kan også utgjøre en risiko for overføring av andre blodbårne virus som hiv og hepatitter og følges opp.
- Arbeidsgiver skal føre register over arbeidstakere som er eller har vært eksponert for biologiske faktorer i smitterisikogruppe 3 eller 4. Dette registeret skal oppbevares i minst 10 år etter at eksponeringen er opphørt (5) og være tilgjengelig for Arbeidstilsynet, verneombud, bedriftshelsetjeneste og arbeidsmiljøutvalg (6).