Om Håndbok: virale hemoragiske febersykdommer (tidligere Ebolaveilederen)
Publisert
Håndbok for virale hemoragiske febersykdommer er et supplement til Smittevernhåndboka med konkrete smittevernråd ved mistenkt eller bekreftet viral hemoragisk feber som smitter mellom mennesker. De viktigste sykdommene er ebola, marburg, lassa og Krim-Kongo hemoragisk feber.
Håndboken er en videreutvikling av Ebolaveilederen som først ble publisert i 2014, og erstatter denne.
En rekke virus kan forårsake hemoragiske febersykdommer (blødningsfebre), og noen av disse kan også smitte mellom mennesker. Reservoar for hemoragiske febervirus er vanligvis ulike dyrearter og/eller insekter/flått, og smitterisikoen er derfor stort sett begrenset til områder der vertsdyrene lever.
De viktigste virale hemoragiske febersykdommene som smitter mellom mennesker er:
Disse er omtalt i egne kapitler i smittevernveilederen. Smittevernrådene for disse fire sykdommene er like, og omtales i Håndbok: Virale hemoragiske febersykdommer (tidligere Ebolaveilederen).
Virus som forårsaker hemoragiske febersykdommer tilhører fire familier RNA-virus, men kun noen av disse kan smitte mellom mennesker:
- Arenaviridae som forårsaker lassafeber, argentinsk hemoragisk feber, boliviansk hemoragisk feber, venezuelansk hemoragisk feber, brasiliansk hemoragisk feber, Chapare hemoragisk feber og Lujo hemoragisk feber
- Bunyaviridae som forårsaker Rift Valley-feber, Krim-Kongo hemoragisk feber (CCHF), alvorlig feber med trombocytopeni-syndrom (SFTS), hemoragisk feber med renalt syndrom (HFRS), og hantavirus pulmonalt syndrom (HPS)
- Filoviridae som forårsaker ebolasykdom og marburgsykdom
- Flaviviridae som forårsaker gulfeber, denguefeber, Omsk hemoragisk feber og Kyasanur forest disease (disse smitter ikke mellom mennesker)
Formålet med håndboka er å gi helsepersonell i Norge tilstrekkelig informasjon for å håndtere smittevern ved viral hemoragisk feber. Anbefalingene er utarbeidet av Folkehelseinstituttet og baserer seg på internasjonal litteratur samt gjeldende regelverk nasjonalt og internasjonalt. Det er gjort tilpasninger for at rådene i størst mulig grad skal passe med norske forhold. Det kan likevel være nødvendig å gjøre tilpasninger lokalt.
Håndboka er skrevet for primær- og spesialisthelsetjenesten, men kan også være nyttig for andre som trenger smittevernfaglig informasjon (f.eks. flyplasspersonell, politi, tollvesen m.fl.).
CBRNE-senteret, Helsedirektoratet, de regionale kompetansesentrene for smittevern og Arbeidstilsynet har bidratt i arbeidet med håndboka.
For informasjon om hver enkelt av sykdommene, se Smittevernhåndboka: