Håndtering av avfall og utstyr

Avfall relatert til behandling av pasienter med virale hemoragiske febersykdommer (VHF) klassifiseres som smittefarlig biologisk materiale kategori A, og skal håndteres, transporteres og destrueres i henhold til gjeldende regelverk for transport av farlig gods (1-4).

Dette inkluderer også smittefarlig avfall som oppstår utenfor helsetjenesten, for eksempel helsetjeneste hjemme hos pasienten (1). Det er krav om tre lags emballasje for transport av farlig gods (4). Avfall fra pasienter med mistenkt VHF håndteres og oppbevares som kategori A avfall inntil prøveresultat foreligger. Personell som håndterer og emballerer slikt avfall, bør benytte anbefalt personlig verneutstyr. 

Medisinsk avfall kan inkludere blod og andre kroppsvæsker, stikkende/skjærende gjenstander, tekstiler, personlig verneutstyr (PVU), medisinsk utstyr og annet utstyr/avfall (5). 

Ved behandling av VHF-pasienter bør fortrinnsvis engangsutstyr/tekstiler benyttes når det er mulig. Flergangsutstyr bør være rombundet og oppbevares i pasientrommet så lenge pasienten er isolert. Flergangsutstyr dekontamineres (rengjøres og desinfiseres) før det tas ut av rommet*, fortrinnsvis ved varmedesinfeksjon i vaskedekontaminator/ instrumentvaskemaskin. Hvis varmedesinfeksjon ikke er mulig, utføres kjemisk desinfeksjon med egnet desinfeksjonsmiddel godkjent av Direktoratet for medisinske produkter (DMP) (6) og i henhold til lokale rutiner. Utstyr som ikke kan dekontamineres kastes som smittefarlig avfall, kategori A.

*med unntak av ev. filtrerende åndedrettsvern – Powered Air-Purifying Respirator (PAPR) som taes av i slusen, legges i egen beholder og dekontamineres i henhold til lokale rutiner.

Krav til sikkerhetsrådgiver

Alle virksomheter som håndterer (sender, transporterer og mottar) smittefarlig biologisk materiale (farlig gods) skal ha en sikkerhetsrådgiver som blant annet kan veilede og gi råd om transport av farlig gods, utarbeide rutiner, sørge for opplæring av ansatte og kontrollere at bestemmelsene for transport av farlig gods overholdes (4).

• Sikkerhetsrådgiver for transport av farlig gods (DSB)
• Farlig gods i helseforetakene (DSB)

Planverk og opplæring

Behandling av pasienter med VHF genererer store mengder avfall som må håndteres etter gjeldende lovverk. Riktig håndtering av kategori A-avfall krever at virksomheten har gjennomført lokale risikovurderinger for håndteringen og lagt planer med tanke på hvordan avfallet skal emballeres, merkes, lagres og transporteres, både internt i sykehuset og eksternt. Virksomheten må sørge for at alle som håndterer farlig gods har fått tilstrekkelig opplæring. Tett dialog med sikkerhetsrådgiver, driftsavdeling og andre relevante aktører i virksomheten, samt eksterne aktører, er nødvendig. Avtale med godkjente transportører av avfallet og UN-godkjente beholdere for transport bør være på plass på forhånd hvis det er behov for at avfallet inaktiveres/destrueres utenfor virksomheten. Planene bør også beskrive hvordan man kan minimere mengden avfall, for eksempel ved å fjerne unødvendig utstyr før pasienten tas inn i rommet og bare ta inn nødvendig utstyr underveis i behandlingen (4,7).

Inaktivering av avfall

Hvis mulig, bør avfallet inaktiveres innenfor virksomheten. Når avfallet ikke lenger representerer smittefare, for eksempel etter inaktivering med autoklavering, kan det transporteres videre og håndteres som vanlig restavfall. Inaktivering i virksomheten bør skje så tidlig som mulig, slik at det ikke lenger er smittefarlig, og metoden som benyttes for inaktivering bør være validert (1).

Helsetjenester som autoklaverer eller desinfiserer avfallet selv trenger ikke tillatelse fra Statsforvalter. Hvis avfallet behandles på annen måte internt i virksomheten må imidlertid helsetjenesten søke om tillatelse i tråd med forskrift om smittefarlig avfall (1) eller etter avfallsforskriften (8) hvis avfallet skal forbrennes. Helsetjenester som behandler avfall på vegne av andre virksomheter må også søke tillatelse (1). 

Håndtering av avfall i isolasjonsområde

På isolatrommet kastes avfallet i lekkasjetette tykke gule plastsekker eller spesialbokser/beholdere (hvis stikkende/skjærende avfall eller flytende avfall). Væskeabsorberende oppsamlingsposer bør benyttes ved bruk av bekken/urinflaske (oppsamling av urin og avføring). Når sekk/boks/beholder er full (2/3) lukkes den, før den legges i ny lekkasjetett beholder (dobbeltemballering) i slusen like utenfor rommet. Sekundæremballasjens utside desinfiseres med egnet desinfeksjonsmiddel. Hvis avfallet i primæremballasjen inneholder væsker, skal det være absorberende materiale mellom primær- og sekundæremballasjen. 

Det bør være to personer som håndterer avfallet: én som håndterer avfallet og én som hjelper til med dobbeltemballeringen og sikrer riktig utførelse. Personell bør benytte anbefalt personlig verneutstyr inntil avfallet er ferdig dobbeltemballert. Den ytre emballasjen må merkes slik at det går klart frem hva den inneholder. Avfallet transporteres i henhold til lokale rutiner til et sikkert rom, atskilt fra annet avfall, inntil videre transport til destruksjon eller inaktivering. Hvis avfallet blandes med annet avfall på sykehuset, må alt avfall håndteres som kategori A-avfall (1). Rommet som velges til midlertidig oppbevaring av avfallet, bør være stort nok til å romme det volumet av avfall som genereres og i henhold til tømmefrekvens. 

Håndtering av avfall før transport 

Hvis det ikke er mulig å inaktivere avfallet i virksomheten må avfallet transporteres til et godkjent forbrenningsanlegg. Det er avsenders ansvar å påse at smittefarlig biologisk materiale er riktig klassifisert, pakket og merket før transport til destruksjon. Smittefarlig avfall som leveres til transport skal være emballert og merket i henhold til ADR/RID regelverket, og emballasjen som brukes må være testet og UN-godkjent for klasse 6.2 infeksjonsfremmende stoffer, kategori A. Kontrollorganer for emballasje, utpekt av DSB, skal godkjenne, kontrollere og prøve emballasje, tanker og bulkcontainere for lovlig transport av farlig gods (4).

For transport på landevei er det krav om tre lags (trippel) emballasje:

• Primæremballasje (lekkasjesikker)
• Sekundær emballasje (lekkasjesikker)
• Ytteremballasje (stiv)

Det dobbeltemballerte avfallet fra isolatet trippelemballeres før transport fra sykehuset til godkjent forbrenningsanlegg. Ytteremballasjen skal være UN godkjent og merkes med følgende UN-nummer:

• UN 2814 – «INFEKSJONASFREMMENDE STOFF, RAMMER MENNESKER»
  • Emballasjen skal tilfredsstille kravene i ADR/RID kapittel 6.3 og emballeringsbestemmelse P620 
    eller
• UN 3549 – «MEDISINSK AVFALL, KATEGORI A, RAMMER MENNESKER, i fast form»
  • Emballasjen skal tilfredsstille kravene i ADR/RID kapittel 6.1 og emballeringsbestemmelse P622

UN 3549 ble innført i ADR/RID i 2021 som en følge av ebolautbruddet i 2014-2016. Det var en utfordring at det ikke var godkjent ytteremballasje tilgjengelig som var egnet for transport av store mengder kategori A-avfall (for eksempel sengetøy og PVU). For fast medisinsk avfall benyttes UN 3549. Det stilles ikke like strenge krav til konstruksjon og prøving av emballasjen sammenliknet med UN 2814, feks kan primær- og/eller sekundæremballasjen være fleksibel, men må være godkjent etter ISO 7765-1:1988. For flytende avfall benyttes UN 2814. Avfall som inneholder små mengder væske kan tilordnes UN 3549 forutsatt at det er tilstrekkelig absorberende materiale i primær- eller sekundæremballasjen. Avsender gjør en vurdering av hvorvidt avfallet oppfyller kriteriet som fast avfall. Planverket bør definere dette.

Figur 1. Flytskjema for klassifisering av kategori A avfall for landtransport.

Se også:

• Forsendelse av smittefarlig biologisk materiale
• Kontrollorgan for emballasje, tanker og bulkcontainere

Merking av avfall

Ved landtransport skal ytteremballasjen merkes med (4):

• Aktuelt UN-nummer; UN 2814 (flytende avfall) eller UN 3549 (fast avfall)
• Koden som beskriver emballasjetypen (kap 6.1.2 i ADR/RID)
• Fareseddel for klasse 6.2 infeksjonsfremmende stoffer
• De to siste sifrene i emballasjens produksjonsår
• Den staten som har autorisert tildelingen av merket
• Produsentens navn eller annen identifikasjon av emballasjen som vedkommende myndighet har fastsatt
• Avsenders og mottakers navn og adresse
• Orienteringspiler på to motstående sider dersom ytteremballasjen inneholder primærbeholder som inneholder mer enn 50 ml væske
  

Det er krav om at en spesifisert liste over innholdet skal pakkes mellom sekundæremballasjen og ytteremballasjen. For UN 3549 skal ytteremballasjen tilfredsstille kravene for faste stoffer i emballasjegruppe I. Dersom en emballasje er prøvet og tilfredsstiller prøvekravene for emballasjegruppe I, vil merkingen på emballasjen inneholde koden X.

Figur 3: Eksempel på merking av ytteremballasje.

Figur 4. Symbol for infeksjonsfremmende stoffer (fareseddel).

Transport av farlig gods - regelverket

Transport av farlig gods er regulert i internasjonalt lovverk (2) og spesifisert ytterligere i ulike regelverk knyttet til transportmåte (luft, jernbane, vei, sjø) (10).

Landtransport av farlig gods i Norge er regulert i forskrift om landtransport av farlig gods (2). ADR og RID er det internasjonale regelverket for transport av farlig gods på veg (ADR) og jernbane (RID), og er en del av forskriften. Regelverket oppdateres annet hvert år og DSB oversetter ADR/RID regelverket til norsk (4).

Direktoratet for sikkerhet og beredskap (DSB) har utarbeidet en veileder for forsendelse av smittefarlig biologisk materiale (9). Verdens helseorganisasjon (WHO) har en tilsvarende veileder på engelsk (10). DSB fører tilsyn med at bestemmelsene i regelverket overholdes og kan gi veiledning knyttet til bestemmelser og tolkninger i regelverket. Emballasjeprodusenter og kontrollorganer for testing av emballasje kan gi informasjon om hvilke typer ytteremballasje som finnes tilgjengelig på markedet. 

Relaterte saker

• Isoleringsveilederen (Smittevern 9) 
• Kapittel om avfallshåndtering i Håndbok for basale smittevernrutiner