Lovkrav om inneslutning
Publisert
Agensene som forårsaker virale hemoragiske febersykdommer (VHF) som smitter mellom mennesker er i henhold til forskrift om tiltaks- og grenseverdier (1) klassifisert under smitterisikogruppe 4 (jf. §6-1 og forskriftens vedlegg 2).
Levende biologiske faktorer klassifiseres i fire smitterisikogrupper etter hvilken infeksjonsfare de representerer. Agensene som forårsaker virale hemoragiske febersykdommer (VHF) som smitter mellom mennesker tilhører smitterisikogruppe 4.
Ifølge arbeidsplassforskriften (2) skal sykehus som behandler en pasient med VHF iverksette de inneslutningstiltak som nevnes i forskriften i tabell i § 8-4, og som de etter en lokal risikovurdering anser som nødvendige.
Alle sykehus som kan måtte isolere en pasient med mistenkt eller bekreftet VHF, skal i egen risikovurdering beskrive hvordan sykehusets isolater møter kravene i arbeidsplassforskriften.
Selv om sykehuset i utgangspunktet ikke møter alle krav i forskriften, kan en lokal risikovurdering konkludere med at visse inneslutningstiltak ikke er nødvendig. Dette kan være fordi risikoen for smitte (av dette viruset) ikke øker til tross for mangelen, eller at et inneslutningstiltak som er nevnt i forskriften kan erstattes med andre smitteverntiltak.
Eksempler:
- Det kan vurderes at luftregulering ikke er nødvendig når viruset ikke smitter via luft.
- Det kan vurderes at desinfeksjon av avløpsvann ikke er nødvendig når nasjonale og internasjonale smitteverninstitutter vurderer at dette ikke er et nødvendig tiltak, og det i tillegg ikke er lokale forhold ved sykehuset som gir økt risiko for smitte via avløpsvann.
- Det kan vurderes at manglende forgang/sluse kan kompenseres ved at man stenger av korridoren og etablerer en midlertidig forgang utenfor isolatrommet og/eller i tilstøtende rom.
Den lokale risikovurderingen og kompenserende tiltak må dokumenteres skriftlig.