Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «5. Tiltaksvurdering»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • 5. Tiltaksvurdering

Kapittel 5. Tiltaksvurdering

Basert på risikovurderingen skal kommunelegen og kommunen vurdere tiltak for å håndtere risikoen.

Basert på risikovurderingen skal kommunelegen og kommunen vurdere tiltak for å håndtere risikoen.


Formål

Det skal vurderes hvilke tiltak som skal iverksettes for å redusere risikoen identifisert på forrige trinn.

Ansvar

Kommunen og kommunelegen har ansvar for tiltaksvurderingen og kan samarbeide med nabokommuner og Statsforvalteren. Folkehelseinstituttet kan gi veiledning og vil normalt innlede en løpende dialog med den aktuelle kommunen. Helsedirektoratet kan også bidra.

Arbeidet

Basert på risikovurderingen skal kommunen etter råd fra kommunelegen vurdere tiltak for å håndtere risikoen. I fasen “normal hverdag med økt beredskap” har vi gått fra hovedvekt på forebyggende kontaktreduserende tiltak til hovedvekt på høy vaksinasjonsdekning i befolkningen samt beredskap for tiltak for å begrense skade og hindre forverring dersom epidemien truer med å gi en betydelig sykdomsbyrde eller uhåndterlig belastning på helsetjenestenes behandlingskapasitet. Kommunen må ha evne til å respondere. Beredskapen består av ressurser, kapasiteter og forberedte og planlagte smitteverntiltak, skadebegrensende tiltak og tiltak som kompenserer for bivirkninger av smitteverntiltak.

Kommunene må ha smittevernfaglig og juridisk kompetanse til å vurdere om tiltak er nødvendig og hvilke tiltak som i så fall skal velges, herunder vurdere forholdsmessighet av tiltak, gjerne i samråd med FHI. Statsforvalteren og Helsedirektoratet kan også bidra. Det er nå høyere terskel enn tidligere i pandemien for å innføre inngripende tiltak. Med den høye befolkningsimmuniteten må vi tåle mer smitte, og det er sannsynligvis ikke nødvendig med like inngripende tiltak for å få snu en uheldig utvikling

Kommunene må fortsatt ha beredskap for å kunne gjeninnføre nedjustert eller full TISK og innføre generelle kontaktreduserende tiltak av den typen som har vært benyttet under epidemien (avstandskrav, antallsbegrensninger og stengninger). Kommunene må også vurdere behov for kompensatoriske tiltak for å redusere tiltaksbyrden i ulike sektorer og grupper dersom det blir behov for inngripende tiltak. Kommunen kan vedta lokale forskrifter dersom situasjonen lokalt tilsier det.

Nedenfor beskriver vi mulige smitteverntiltak ved tre illustrasjoner på videre utvikling, tatt fra regjeringens Strategi og beredskapsplan for håndteringen av covid-19-pandemien, og tilpasset en håndtering på kommunalt nivå.

Grunnleggende smitteverntiltak

Ved lavt nivå på innleggelser og ingen betydelige konsekvenser av smittespredning for samfunnet (illustrasjon 1)

De grunnleggende tiltakene som uansett gjelder ved “normal hverdag med økt beredskap” er følgende:

Se også generelle smittevernråd for befolkningen.

Når det er aktuelt å innføre tiltak utover grunnleggende smitteverntiltak

Kommunens valg av tiltak må være veloverveid og bygge på en god situasjonsforståelse og risikovurdering (se kapittel 4) og gjerne rådføring med Folkehelseinstituttet. Det er nyttig å samarbeide lokalt med nabokommuner, spesialisthelsetjenesten og Statsforvalteren, spesielt for regionale vurderinger av belastning på helsetjenestens behandlingskapasitet. Helsedirektoratet kan også bidra.

Siden hvert utbrudd og hver kommune er unik, må tiltakene være tilpasset slik at de er tilstrekkelige.

Med utbredt immunitet i befolkningen kan det være tilstrekkelig med mindre inngripende tiltak for å bremse eller snu en uheldig utvikling, for eksempel forsterkede råd og oppskalering av TISK. Kommunene kan, hvis de vurderer det nødvendig og forholdsmessig, innføre omfattende og kraftige tiltak. Tiltakene må være så målrettede og kortvarige som mulig. Tiltak kan i noen situasjoner være begrunnet i at man trenger litt tid til å skaffe en god situasjonsforståelse. Se nedenfor om de forhold som må vurderes før tiltak velges.

Et noe høyere nivå av innleggelser og smittespredning som påvirker samfunnet i noe grad (illustrasjon 2)

Det vil kunne bli aktuelt å iverksette enkelte moderate tiltak for å dempe det generelle smittepresset ved betydelig sykelighet i befolkningen, betydelig belastning på helse- og omsorgstjenester og sykefravær i viktige tjenester som følge av covid-19 og andre luftveisinfeksjoner.

Det vil da i første omgang være viktig å forsterke kommunikasjonen med befolkningen om smittesituasjonen, økt risiko, og at det nå er ekstra viktig at de må endre adferd for å redusere smitten i samfunnet. I tillegg kan det være aktuelt å oppfordre til å holde avstand og begrense kontakt, herunder økt bruk av hjemmekontor. Det er også aktuelt å vurdere oppskalering av gjeldende TISK-regime, først og fremst økt testing for å få bedre oversikt og få isolert smittede og øke årvåkenheten hos deres nærkontakter.

Høy grad av innleggelser og smittespredning som påvirker samfunnet i alvorlig grad (illustrasjon 3)

Ved en betydelig sykdomsbyrde eller uhåndterlig belastning på helsetjenesten (se kapittel 3) kan det bli aktuelt å skalere opp gjeldende TISK-regime, for eksempel ved å innføre lokal smittekarantene (vedtak eller smittevernloven § 4-1 første ledd bokstav d) for husstandsmedlemmer og tilsvarende nære som fortsatt eksponeres. Det kan også bli aktuelt å gjeninnføre kontaktreduserende tiltak av den typen som har vært benyttet tidligere under epidemien (avstandskrav, antallsbegrensninger og stengninger). Målrettede tiltak mot der smitten skjer bør brukes så langt det er mulig. Det kan være aktuelt å iverksette forsterkede tiltak i helsetjenesten for å beskytte dem med høyere risiko for alvorlig sykdom. Ved vurdering av smitteverntiltak prioriteres hensynet til barn og unge først, deretter hensynet til arbeidsplasser og næringsliv. Man må vurdere kompensatoriske tiltak for å redusere tiltaksbyrden i ulike sektorer og grupper.

Flere kontaktreduserende tiltak kan være aktuelle ved et slikt scenario, og må tilpasses den aktuelle smittesituasjonen. Det kan være tiltak som:

  • Avstandskrav
  • Antallsbegrensninger i private hjem
  • Råd om å utsette arrangementer. Antallsbegrensninger for arrangementer.
  • Avstand på serveringssteder. Begrenset skjenketid og innslippstid.
  • Krav om avstand, bruk av munnbind eller begge tiltak i kollektivtrafikk og andre steder der avstand ikke kan overholdes

Eksempler på tiltak som kan vurderes innført ved behov for målrettede tiltak på enkelte områder

Kommunikasjon

  • Forsterket kommunikasjon med befolkningen om smittesituasjonen, økt risiko, og viktigheten av at de må endre adferd for å redusere smittepresset i samfunnet

Privatlivet

  • Innføring av avstandsanbefaling
  • Antallsbegrensning

Arbeidslivet

  • Bruk av hjemmekontor og fleksibel arbeidstid
  • Digitale møter
  • Innføring av avstandsanbefaling/-krav

Arrangementer og sammenkomster:

  • Innføring av avstandsanbefaling/-krav
  • Antallsbegrensning
  • Vurdere kohortinndeling
  • Krav om registrering av deltakere
  • Vurdere utsettelse/avlysning

Serveringssteder:

  • Innføring av avstandsanbefaling/-krav
  • Oppfordring om registrering av gjester
  • Harmonisering mellom skjenketid for ute- og inneservering
  • Justering av lydnivået slik at det er mulig å prate sammen med 1 meters avstand
  • Krav om sitteplass til alle gjester
  • Kun bordservering
  • Begrensninger i innslippstid eller skjenketid

Underholdningstilbud:

  • Innføring av avstandsanbefaling/-krav
  • Antallsbegrensning
  • Oppfordring om registrering av gjester

Treningssentre og svømmehaller:

  • Innføring av avstandsanbefaling/-krav
  • Antallsbegrensning
  • Oppfordring om registrering av gjester

Universiteter og høyskoler:

  • Innføring av avstandsanbefaling/-krav
  • Undervisning i mindre grupper
  • Delvis digital undervisning
  • Unngå større arrangementer

Barnehager, grunnskole, videregående skole og SFO:

  • Unngå arrangementer der elever fra ulike klasser/klassetrinn blandes
  • Ta i bruk trafikklysmodellen igjen
  • Anbefaling om reduksjon av antall kontakter på fritiden

Organiserte fritidsaktiviteter:

  • Innføring av avstandsanbefaling/-krav
  • Redusert gruppestørrelse ved trening/øving
  • Anbefale kun utendørs aktivitet
  • Vurdere å redusere størrelse på eller utsettelse/avlysning av planlagte arrangementer
  • Vurdere midlertidig opphør av aktivitet

En-til-en-virksomheter utenfor helsetjenesten (frisører mv.):

  • Redusere eller midlertidig fjerne behandlingstilbud som innebærer nær ansikt-til-ansikt kontakt
  • Bruk av munnbind i situasjoner der det ikke er mulig å opprettholde 1 meters avstand
  • Unngå servering av mat og drikke til kundene

Kollektivtransport:

  • Innføring av avstandsanbefaling/-krav
  • Redusert kapasitetsutnyttelse
  • Bruk av munnbind på reisen dersom avstand ikke kan opprettholdes

Munnbindbruk i visse situasjoner

Jevnlig testing i enkelte grupper

Oppskalering av TISK

  • Innføring av lokal smittekarantene for uvaksinerte husstandsmedlemmer og tilsvarende nære

Tiltak ved utbrudd

Det vil i utgangspunktet ikke være nødvendig med ytterligere tiltak utover de grunnleggende smitteverntiltakene ved utbrudd. I noen situasjoner kan forsterket kommunikasjon og anbefalinger om testing rettet mot affiserte grupper vurderes (spesielt ved utbrudd i grupper med kommunikasjonsutfordringer eller grupper med lav vaksinedekning). Ved utbrudd med uventet, alvorlig utvikling (f.eks. høy andel tilfeller med alvorlig sykdom/innleggelser, vaksinesvikt, og/eller nye varianter) må kommunelegen sørge for å varsle til Folkehelseinstituttet og etterforske utbruddet (kapittel 3), om nødvendig med veiledning av Folkehelseinstituttet. Dersom utbruddet er knyttet til et sykehus, må kommunelegen samarbeide nært med sykehusets smittevernpersonell. Se også tabell 1 i kapittel 4.

Forsterkede tiltak for å beskytte sårbare grupper i helseinstitusjoner

Det kan være aktuelt å iverksette forsterkede tiltak i helsetjenesten både ved en generell økning i smitte og ved avgrensede utbrudd:

Innføring av tiltak

Tiltakene må som regel ledsages av kommunikasjon med befolkningene (se kapittel 7). God dialog med relevante bransjer og sektorer er viktig for planlegging og effektiv implementering av tiltak. Det kan være aktuelt å følge opp tiltak med intensivert tilsyn (se kapittel 9).

Tiltakene kan iverksettes som:

  • Interne regler gitt av virksomheter selv.
  • Pålegg fra kommunen overfor enkeltpersoner eller enkeltvirksomheter eller nærmere bestemte grupper av personer eller virksomheter, jf. smittevernloven § 4-1 (se kapittel 6).
  • Lokal forskrift gjeldende for alle personer eller virksomheter i en sektor, jf. smittevernloven § 4-1 (se kapittel 6).

Dersom det er nødvendig med samordning mellom flere kommuner, vil Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet bidra i statsforvalterens dialog med kommunene. Er det behov for rask og koordinert opptrapping av tiltak for hele eller deler av landet, kan regjeringen fatte vedtak om dette etter utredning og råd fra Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet.

Forhold som må vurderes ved valg av smitteverntiltak

Ved valg av ytterligere smitteverntiltak må følgende vurderes:

Grunnleggende krav: Etter smittevernlovens grunnleggende krav, jf. § 1-5, skal smitteverntiltak med hjemmel i loven være basert på en klar medisinskfaglig begrunnelse, være nødvendig av hensyn til smittevernet og fremstå tjenlig etter en helhetsvurdering. Ved iverksettelse av smitteverntiltak skal det legges vekt på frivillig medvirkning fra den eller de tiltaket gjelder.

Bestemmelsen inneholder blant annet krav til at det gjøres en forholdsmessighetsvurdering av tiltak etter loven, slik det er forutsatt i flere relevante menneskerettigheter. Tiltak med hjemmel i smittevernloven er straffbare jf. § 8-1, og dette må det tas hensyn til ved utforming av tiltakene.

Menneskerettigheter: Et tiltak som berører menneskerettighetene må være hjemlet i lov (som i smittevernloven), det må søke å nå de formålene som er nedfelt i bestemmelsen, og det må være nødvendige i et demokratisk samfunn.

Det må velges tiltak som er minst inngripende for enkeltindividet, det må etableres avhjelpende tiltak der det er mulig, og det må være forholdsmessighet mellom mål og middel.

Smitteverneffekt: Den forventede smitteverneffekten må vurderes. Generell kunnskap om smitteverntiltakenes effekt vil bli bedre etter hvert, basert på blant annet erfaringer fra den nasjonale håndteringen, erfaringer fra andre land og simuleringsmodeller.

Forventet oppslutning: Befolkningens og virksomhetenes forventede oppslutning om tiltakene må vurderes.

Målretting: Der trusselen er knyttet til en bestemt virksomhet eller institusjon, for eksempel et sykehjem, og det ikke er holdepunkter for mer vidtgående spredning, kan tiltak i første omgang iverksettes der.

Forholdsmessighet: Smitteverntiltakenes omfang må stå i forhold til trusselen, både i styrke og omfang. Tiltakene skal være tilstrekkelige, men ikke mer. Det må vurderes om formålet også kan oppnås ved tiltak som er mindre inngripende overfor den enkelte. Tiltaket må heller ikke gis lengre varighet enn nødvendig, og det må gjøres jevnlige vurderinger av behovet for å opprettholde det.

Tiltaksbyrden: Tiltakenes ringvirkninger for individer, virksomheter og samfunn, altså forhold som totaldødelighet, samfunnsøkonomiske forhold og sosiale og helsemessige konsekvenser, må vurderes. Det er særlig viktig å vurdere konsekvenser av tiltak som rammer tilbudene til sårbare grupper, som funksjonshemmede, pasienter med psykiske lidelser og rusmisbrukere. Kompenserende tiltak bør vurderes.

Kapasitet i helsetjenesten: Lav kapasitet i helse- og omsorgstjenesten i kommunen eller i sykehuset kan tilsi strengere tiltak.

Man kan også vurdere samarbeid med nabokommuner om interkommunale ordninger samt mobilisering av frivillige ressurser. Videre bør kommunen ha dialog med arbeidslivets organisasjoner, lokale trafikkselskap og politiet før tiltak besluttes.

Særlig om tiltak i skoler og barnehager

Covid-19 er generelt lite farlig for barn og unge. Barn og ungdom som smittes, får oftest svært milde symptomer, og minst 20-30 % får ingen symptomer i det hele tatt. Blant de som ikke får tilbud om vaksinasjon, må vi regne med at det blir en del smitte utover høsten og vinteren. Når en stor del av den voksne befolkningen er beskyttet mot alvorlig sykdom, vil utbrudd i barnehager og skoler ha mer beskjedne konsekvenser og kan håndteres med mer begrensede tiltak. Siden barn og unge har lav risiko for alvorlig sykdom, er det normalt ikke hensiktsmessig å opprettholde strenge tiltak rettet spesielt mot denne gruppen.

For best mulig samarbeid og ivaretagelse av smittevernet, er det vesentlig å ha tett og regelmessig dialog med de relevante aktørene for skoler og barnehager i kommunen. Bedre kunnskap om og forståelse av smittesituasjonen i kommunen bidrar erfaringsmessig til redusert frykt og mindre konflikter.

Smittevernveilederne i skoler og barnehager inneholder én generell del med de grunnleggende smitteverntiltakene og én del med kontaktreduserende tiltak. Kontaktreduserende tiltak kan justeres etter smittesituasjonen, det er dette som er grunnlaget for trafikklysmodellen. I en normal hverdag med økt beredskap bortfaller kontaktreduserende tiltak i samfunnet. Det er da normalt ikke hensiktsmessig med kontaktreduserende tiltak bare i skoler og barnehager. Det vil si at skoler og barnehager drives med de grunnleggende smittevernrådene, altså at syke personer ikke skal være i barnehagen eller skolen, alle skal ha god hånd- og hostehygiene og renholdet er godt.

Også i en normal hverdag, skal kommunene ha beredskap for oppjustering av tiltak ved utbrudd hvis covid-19 truer med å gi en betydelig sykdomsbyrde eller betydelig belastning på helse- og omsorgstjenestene. Denne beredskapen vil ivaretas primært med oppskalert testing. (Se artikkelen Råd for jevnlig testing).

Trafikklysmodellen skal fortsatt være et verktøy for kommunen ved behov for spesifikke tiltak i skoler og barnehager, og tiltak som er beskrevet der kan videreføres eller tas i bruk dersom den enkelte kommune mener at smittesituasjonen tilsier behov for tiltak som ikke allerede følger av gjeldende regelverk. Et eksempel kan være at helsevesenets kapasitet er truet. Tiltakene må da gå inn i en pakke hvor det også inngår tiltak rettet mot større deler av befolkningen og samfunnet som en helhet. Det må defineres en tydelig begrunnelse for innføring av tiltakene, og tiltakene må heves når begrunnelsen ikke lenger er til stede.

Dersom smitteverntiltak begrenser aktivitet i barnehager og skoler eller griper inn i barn og unges rettigheter, må det treffes lokalt vedtak om dette med hjemmel i smittevernloven § 4-1. Eventuelle tiltak må på vanlig måte også oppfylle grunnleggende krav for iverksetting av smitteverntiltak, jf. loven § 1-5. Den enkelte kommune må som lokal smittevernmyndighet derfor vurdere om de i en normal hverdag med økt beredskap vil ha behov for særskilte smitteverntiltak i skoler og barnehager.

Elever med særskilte behov og spesialskoler 

En normal skole-/barnehagehverdag er viktig for ivaretagelse av barns helse. I samråd med Norsk barnelegeforening vurderer Folkehelseinstituttet at de aller fleste barn og unge med kroniske sykdommer og tilstander kan gå i barnehage og på skole som normalt. Det er svært sjeldent grunnlag for at søsken til barn med alvorlige grunnsykdommer skal holdes hjemme fra skole og sosiale arenaer. Se Informasjon, veiledere og prosedyrer for barn og covid-19 (Norsk barnelegeforening)   

Også barn og unge med alvorlige og kroniske sykdommer eller tilstander er lite utsatt for alvorlig covid-19. Barn med svært alvorlige grunnsykdommer har noe høyere risiko for sykehusinnleggelse på grunn av covid-19 enn andre barn, men de har ikke økt risiko for å bli smittet og totalt antall innlagte er svært lavt. De har også god prognose. Vaksinene er effektive og hindrer smittespredning i stor grad. Selv én dose gir god beskyttelse mot alvorlig sykdom. 

Tilpasset smittevern  

For spesialskoler/-klasser kan det i noen tilfeller være behov for tilpassede smittevernråd ettersom flere av elevene kan være sårbare for infeksjonssykdommer generelt. I tillegg kan disse barna/elevene ha vanskelig for å overholde smittevernråd og de kan ha luftveissymptomer til vanlig, noe som vanskeligjør tolking av sykdom.

Smittevernrådgivning tilpasset elever med særskilte behov kan være utfordrende. Det er store variasjoner i elevsammensetning og organisering av skoler/spesialklasser, i tillegg til elevenes individuelle forutsetninger og sykdomsbilde. Helsetjenesten i kommunen bør samarbeide med skolen, for utforming av tilpasset smittevern til den enkelte skolen/ klassen.

Aktuelle forsterkede smitteverntiltak (lignende som for helsetjenesten):

  • Rådene om å holde seg hjemme når man er syk bør forsterkes. Selv ved milde symptomer bør man holde seg hjemme og teste seg uavhengig av vaksinasjonsstatus.
  • Alle elever og ansatte, uavhengig av vaksinasjonsstatus, som er definert som nærkontakter (enten de har smitte i husstanden eller er “øvrige nærkontakter») bør tilstrebe å holde avstand til elever. 
  • Både uvaksinerte og delvaksinerte som har smitte i husstanden eller blant tilsvarende nære bør enten testes daglig med antigen-hurtigtest i 7 dager, eller med PCR hver 2. dag i 7 dager. Hvis ikke testregimet følges, bør de ikke gå jobb/skole i 7 dager.  
  • Både uvaksinerte og delvaksinerte som defineres som «øvrige nærkontakter», anbefales én test så snart de får beskjed om at de er øvrig nærkontakt. 
  • Nærkontakter (både husstandsmedlemmer og øvrige nærkontakter) som er fullvaksinerte og som ikke har symptomer trenger ikke teste seg, og kan møte på skolen som normalt. I enkelte tilfeller vil det likevel være hensiktsmessig å oppfordre til lavere terskel for testing av nærkontakter i omgivelsene til sårbare og uvaksinerte personer/ gruppe.

Ved påvist smitte innad i en gruppe elever med alvorlig grunnsykdom, med høyere risiko for alvorlig covid-19 sykdom enn andre barn, kan en test av alle uansett vaksinestatus vurderes for å avdekke et mulig utbrudd. For veiledning ved utbrudd se «Utbrudd i kommunale helse- og omsorgsinstitusjoner»

Rådene vurderes fortløpende og vil oppdateres ved behov og ettersom ny kunnskap tilkommer.

Trafikklysmodellen (beredskapsverktøy)

I et samfunn som er åpnet er det mindre effekt av målrettede tiltak som kohortinndeling i skoler, ettersom det er mange kontaktpunkter utenfor skolen, både i fritidsaktiviteter, sosiale situasjoner og annet.

Ved smitte i skoler og barnehager anbefales det å avvente gjennomføring av arrangementer og større samlinger i regi av skolen på tvers av klasser/ trinn. Dette kan også anbefales uten å heve tiltaksnivå.

Gult nivå kan innføres ved vedvarende høyt smittetrykk, enten på enkeltinstitusjoner eller i kommunen. Gult nivå har mest effekt som kontaktreduserende tiltak på barne- og ungdomsskoler. Forsterkede tiltak i fritidsaktiviteter bør vurderes samtidig.

Rødt nivå anses som et svært inngripende tiltak som også får liten effekt så lenge resten av samfunnet er åpent. Det anbefales derfor ikke å innføre rødt nivå i skoler med mindre man samtidig innfører inngripende tiltak i samfunnet for øvrig.

Jevnlig testing kan erstatte behov for å heve tiltaksnivå, se nedenfor.

I skole- og barnehageveilederen er tiltakene beskrevet med trafikklys – grønt, gult og rødt. De grunnleggende smitteverntiltakene gjelder på alle nivå; ingen syke skal møte på skolen/barnehagen, god hånd- og hostehygiene og godt renhold. Den største forskjellen mellom de ulike nivåene gjelder primært kontaktreduserende tiltak, som både begrenser smittespredning og i tillegg hvor mange som må følges opp med testing eller karantene ved påviste tilfeller.

Barnehager og skoler må til enhver tid ha en beredskapsplan for rask oppskalering av tiltaksnivå. De må kunne bidra til å definere nærkontakter ved en eventuell smittesporing. Ansatte må også omfattes av en slik oversikt.

Grønt nivå

På grønt nivå kan elevene organiseres som vanlig uten kohorter. Skoler/ barnehager kan da ha normal drift og normale åpningstider. Barna/ elevene kan omgås fritt uten begrensende kohortorganisering og får et fullverdig pedagogisk og sosialt innhold. Grønt nivå innebærer lettere drift for skole- og barnehageeiere og lavere samfunnsøkonomiske omkostninger. Det er derfor en stor fordel for både barn, elever, ansatte, eiere og samfunnet generelt å kunne drive på grønt nivå når dette er forsvarlig.

Det presiseres at utenfor skolen og barnehagen gjelder fortsatt de generelle, nasjonale smittevernrådene for både barn og voksne. Voksne/ansatte må fortsatt følge smitteverntiltakene som gjelder ellers i arbeidslivet og samfunnet.

Gult nivå

Det overordnede målet ved gult og rødt nivå er at elever og ansatte har et begrenset antall kontakter og holder oversikt over disse. Gult nivå kan vurderes ved vedvarende høyt smittetrykk over tid. På gult nivå har man derfor kohortorganisering i barnehagen og grunnskolen, med begrenset kontakt mellom kohorter. Hele klassen eller barnehageavdelingen regnes som en kohort. SFO organiseres også utfra kohortene. På videregående skole kan man ikke organisere i kohorter og det er derfor strengere krav til avstand også mellom elevene. Hele klasser kan ha undervisning sammen, der elevene bør ha faste plasser eller faste samarbeidspartnere/-grupper. Alle barn/ elever skal ha fullt tilbud om fysisk tilstedeværelse. Av denne grunn har gult tiltaksnivå best effekt på barne- og ungdomsskoler.

På alle trinn må man på gult nivå være spesielt oppmerksom på fellesarealer og friminutt der elever fra ulike kohorter kan samles. Økt bruk av utetid og uteskole anbefales.

Rødt nivå

Rødt nivå kan vurderes ved scenario 3 ved en alvorlig belastning på helsetjenestene og når flere andre generelle kontaktreduserende tiltak er innført i samfunnet. Det innebærer strengere avstandskrav (avhengig av alder) og mindre grupper/kohorter. Målet er halvering av antall kontakter per uke sammenlignet med gult nivå. I tillegg skal man begrense eller unngå at ansatte veksler mellom grupper. Dette gjelder også på SFO.

Praktiske konsekvenser av rødt nivå:

  • Barnehage: Små kohorter kan medføre behov for redusert åpningstid. Ved redusert åpningstid er det fortsatt enkelte grupper som har rett på fulle dager i barnehagen. Konsekvensene av rødt nivå i barnehage er først og fremst samfunnsmessige idet foreldre ofte ikke får fulle arbeidsdager.
  • Barneskole: 1.-4. klasse skal fortsatt ha heldagstilbud. Det medfører behov for nok ansatte til å bemanne flere kohorter. Det kan også være behov for større lokaler for at kohortene skal kunne være adskilt. 5.-7. klasse skal i størst mulig grad ha et tilbud på skolen, men kohortorganiseringen kan medføre behov for delvis digital undervisning. Personale som normalt støtter enkeltelever, blir ofte brukt til å bemanne kohortene slik at elever kan miste tilbud om spesialundervisning.
  • Ungdomsskole: Elevene deles i kohorter, men bør også kunne holde avstand til hverandre. Alle skal ha tilbud om noe tilstedeværende undervisning, men kohortorganiseringen medfører behov for delvis digital undervisning.
  • Videregående: Elevene deles i mindre grupper og skal kunne holde avstand til hverandre i alle situasjoner, både i og utenfor klasserommet. Videregående skoler er krevende organisatorisk pga. stort spekter av programfag og spesialfag. Dette nødvendiggjør en kombinasjon av digital undervisning og oppmøte.

Skolenes fysiske forutsetninger (lokaler) vil også ha betydning for hvor mye tilstedeværende undervisning som er mulig å ha. Kvaliteten på undervisningen på rødt nivå vil ikke være like god som fullt tilstedeværende undervisning, og det røde nivået skal derfor kun benyttes i situasjoner hvor der er nødvendig ut fra en helhetlig smittevernfaglig vurdering.

Spesielt ved behov for overgang til rødt nivå

Tiltaket skal være forholdsmessig og mest mulig målrettet. Tiltaket skal være tidsbegrenset til 14 dager ved innføring, og skal etter denne perioden på nytt vurderes og begrunnes ved behov for forlengelse.

Tiltak i skoler/barnehager må alltid sees i sammenheng med andre tiltak i samfunnet. Man bør også vurdere om det kan være tilstrekkelig å forsterke etterlevelse av gult tiltaksnivå. 

Før heving av tiltaksnivå, må følgende være på plass:

  • Konsekvensvurdering for barn og ungdom som ikke får tilbud om tilstedeværende undervisning. Dette gjelder både utsatte/ sårbare barn og ungdom, men også alle barn og unge.
  • Kompenserende tiltak for å ivareta barn og unge i en periode hvor de ikke får fulle dager på skolen (tilgjengelig sosiallærer, helsesykepleier, lavterskel mulighet til å kontakte lærer) og oppsøkende virksomhet mot utsatte barn og unge

 

Historikk

15.10.2021: Nytt avsnitt "Elever med særskilte behov og spesialskoler".

09.10.2021: Enkelte presiseringer og endringer som følge av regjeringens nye strategi- og beredskapsplan og diverse innspill fra brukere.

28.09.2021: Omformulering testing i barnehage/barneskoler.

25.09.2021: Oppdatert i henhold til endringer ved overgang til normal hverdag med økt beredskap.

10.09.2021: Tabellen er oppdatert med presisering av begrep og mer detaljert informasjon om testing inkludert indikasjon for de forskjellige testregimene.

03.09.2021: Informasjon om effekt av målrettede tiltak i åpnere samfunn. Oppdatert råd om jevnlig testing. Erstattet tabeller om opp- og nedtrapping av tiltaksnivå med én tabell om vurdering av tiltak i skoler og barnehager.

11.08.2021: Mindre justeringer i teksten om TISK og nye lenker til kapitler om TISK i koronaveilederen. Justering av vurderingspunkter for opp- og nedtrapping av tiltaksnivå i skoler og barnehager. Satt inn informasjon om test som alternativ for karantene.

05.06.2021: Lagt inn ny versjon av vedlegg 1

04.06.2021: Lagt inn ny versjon av vedlegg 2

21.05.2021: Oppdatert hele kapittel 5 i kommunelegehåndboken.

06.04.2021: La til lenke til Norsk institusjon for menneskerettigheter

24.03.2021: Pdf for "Kommunelegehåndboka covid-19 vedlegg 1 og 2" er byttet. Kun små justeringer i teksten.

13.04.2021: Oppdatert informasjon under kapittelet "Særlig om tiltak i skoler".

04.03.2021: Beskrivelse av forsterket TISK. Beskrivelse av rutinene for statlig samordning og vedtak for kommunene.

08.02.2021: 
Presisert rutiner knyttet til nye virusvarianter.

29.01.2021: Vedlegg 2 om tiltakspakker for smittevern i helsetjenesten er oppdatert med anbefalinger om vurderinger rundt øyebeskyttelse på nivå 3-5.

06.01.2021: Under Smitteverntiltak som kan vurderes ved utbrudd lagt til nytt avsnitt om valg av tiltak fra neste tiltaksnivå.

18.12.2020: Kapittel 4 og 5 er endret med beskrivelse av nytt system for risikonivåer og tiltakspakker.

06.10.2020: Teksten om de ti trinnene i oppdaging, vurdering og håndtering av utbrudd er fordelt på ti kapitler i stedet for ett langt kapittel. Hele kapitlet om tiltaksvurdering er skrevet om.