Hopp til innhold
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.

Få varsel ved oppdateringer av «Jevnlig testing»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Jevnlig testing

Artikkel i rapport/veileder

Jevnlig testing - arkivert

Ved høyt smittepress eller smitterisiko kan jevnlig testing av grupper være et godt tiltak. Her presenteres noen slike strategier, med fokus på jevnlig testing på skoler, universiteter/høyskoler og barnehager.

Ved høyt smittepress eller smitterisiko kan jevnlig testing av grupper være et godt tiltak. Her presenteres noen slike strategier, med fokus på jevnlig testing på skoler, universiteter/høyskoler og barnehager.


Innhold på denne siden

Regjeringen går bort fra jevnlig testing

Regjeringen meldte 28.01 om at smittetrykket er på et såpass høyt nivå at det ikke lenger er hensiktsmessig med råd om jevnlig testing. Det avvikles derfor, og justeres i teststrategien. Endringen gjelder umiddelbart.

Jevnlig testing

Jevnlig testing innebærer regelmessig testing av en definert gruppe for å redusere smitten innad i gruppen og ut i samfunnet rundt. Dette oppnås ved at smitteførende personer jevnlig oppdages og isoleres. Denne type testing kan foregå på to forskjellige måter:

  • målrettet midlertidig jevnlig testing der man begrenser testing til en skole eller mindre enheter (trinn, klasser), eller
  • utvidet jevnlig testing der hele aldersgrupper (for eksempel alle ungdomsskoler) innad i en kommune inkluderes.

Sammen med god symptomovervåkning bidrar metodene til å redusere smitte på en effektiv måte uten å innføre kraftige kontaktreduserende tiltak rettet mot barn og unge. For å få god effekt bør helst over 70% av gruppen delta, men testingen er frivillig og det er ikke nødvendig at samtlige personer i gruppen deltar for at effekten skal være god. Smittesporing innad i grupper som deltar i jevnlig testing er ikke nødvendig.

Jevnlig testing på skoler, barnehager og universiteter/høyskoler

Det forventes økende smitte i Norge i januar/februar 2022. Ved høy smitte i lokalsamfunnet vil man regelmessig få smitte inn på barnehager, skoler og universiteter. Jevnlig testing vil redusere smitteforekomsten innad i gruppen som testes og ut i samfunnet rundt, men både smitte og utbrudd vil forekomme. Dette betyr ikke nødvendigvis at det er behov for ytterligere tiltak, målet nå er å flate ut smittebølgen, ikke stoppe den.

Grupper aktuelle for jevnlig testing:

  • Universiteter/høyskoler: studenter og ansatte
  • Videregående skole: elever og ansatte
  • Ungdomsskolen: elever og ansatte
  • Mellomtrinnet (5-7): ansatte og elever
  • Småskolen (1-4): ansatte og elever eller foresatte (foresatte avgjør)
  • Barnehage (ansatte og foresatte)

Personer som unntas jevnlig testing:

  • Personer som har gjennomgått covid-19 siste 3 måneder
  • Personer som har mottatt dose 2 vaksine siste 3 måneder
  • Personer som har fått 3. dose (ingen tidsbegrensning)
  • Person som ikke ønsker å teste seg (testing er frivillig, og det skal ikke være krav om test for å slippe inn på skolen).

Oppstart av jevnlig testing i barnehager, skoler eller studiesteder:

Tiltak mot barn og unge bør ikke baseres på insidenstall alene, men ses i sammenheng med den totale smittebelastningen (på helsevesenet og andre samfunnssektorer) lokalt. Tiltak kan iverksettes når det både er høy smittebelastning i lokalsamfunnet og høy smitte i gruppen som vurderes. For veiledning i risikovurdering i forhold til ulike scenarier vises det til tabell 2 i kommunelegehåndboken. Jevnlig testing skal vurderes foran andre mer inngripende tiltak.

Når kan kommunen innføre utvidet jevnlig testing (2 ganger per uke):

Lokal smittespredning som påvirker samfunnet i alvorlig grad (Tilsvarende scenario 3 i tabell 2 kommunelegehåndboken.)

OG

Smitteforekomst i aktuelle aldersgrupper > 2500/100.000/14 dager. Det vil si mer enn 2,5 smittede per 100 elever over to uker. Kommunelegen må vurdere smittenivået i den aktuelle aldergruppen så lokalt som mulig. I små kommuner kan smittetallene fra et større bo- og arbeidsområde eller flere skoler benyttes som mal. Eksempler: Mer enn én ny smittet elev per uke (over flere uker)ver tilsier regelmessig testing. Mer enn 5 nye smittede i snitt per uke (over flere uker) på en skole med 500 elever.

  • Kommunen bør som hovedregel forsøke jevnlig testing i minst 4 uker før man vurderer mer inngripende tiltak som karantene, heving av trafikklysnivå over nasjonalt minimum eller begrensing av undervisningstilbud og fritidsaktiviteter.
  • Enkeltutbrudd kan ofte håndteres med målrettet testing av en enkelt klasse/trinn/skole.
  • Ved spesielt store og uoversiktlige utbrudd kan testhyppighet økes til 3 tester i uken i 2-3 uker.
  • Ved kontinuerlig høyt smittenivå som medfører vanskeligheter med gjennomføring av mer målrettet jevnlig testing eller test av nærkontakter, kan jevnlig testing også vurderes ved lavere risikoscenarier.

Prioritering av grupper for jevnlig testing:

  1. Erstatte mer inngripende tiltak
    1. Vurder om inngripende tiltak mot grupper, som går utover nasjonale minimumskrav, er nødvendig.
    2. Hvis fortsatt nødvendig, vurder å erstatte dem med jevnlig testing.
  2. Flate ut smittebølgen
    1. Effekten reduseres og byrden økes desto yngre personer som inkluderes. Det bør derfor være høyere terskel for å starte jevnlig testing av barn enn ungdom/unge voksne.
    2. For å flate ut smittebølgen i samfunnet er studenter sannsynligvis den mest effektive gruppen å inkludere i jevnlig testing (dersom høy forekomst i aldersgruppen).

Tabell 1: Jevnlig testing vil normalt erstatte behov for gult og rødt nivå, slik at barnehager/skolene kan følge grønt nivå i smittevernveilederne, og universiteter/høyskoler kan ha fysisk undervisning. Testhyppighet er oppgitt per uke. Risikovurdering for scenario 1, 2 og 3 er beskrevet i kommunelegehåndboka. Scenario 3 innebærer høy grad av innleggelser og smittespredning som påvirker samfunnet i alvorlig grad gjennom kapasitet i helsevesenet og sykdom i befolkningen.

Tabell 1: Jevnlig testing
  Barnehage 1.-4. 5.-7. 8.-10. VGS Univ./høysk.
Lokalt vurdert scenario 1-2

Symptombasert testing og anbefalt testregime for nærkontakter.

Ved kontinuerlig høyt smittenivå som medfører vanskeligheter med gjennomføring av mer målrettet jevnlig testing eller test av nærkontakter, kan utvidet jevnlig testing 1-2 ganger i uken vurderes.
Store utbrudd i barnehager/enkeltskoler/universiteter og lokalt vurdert scenario 1-2 Vurder å teste ansatte på aktuelle barnehager X 2 frem til 2 negative runder eller kontroll Vurder å teste elever/ foresatt og ansatte på aktuelle klasser/ skole X 2 frem til 2 negative runder eller kontroll Vurder å teste ansatte og elever på aktuelle klasser/ skole X 2 frem til 2 negative runder eller kontroll Vurder å teste ansatte og elever på aktuelle klasser/ skole X 2 frem til to negative runder eller kontroll Vurder å teste ansatte og elever på aktuelle klasser/ skole X 2 frem til to negative runder eller kontroll Vurder å teste ansatte og studenter på aktuelle avdeling/ institutt X 2 frem til to negative runder eller kontroll
Under 2500/100 000 i aktuelle aldersgruppe lokalt, men lokalt vurdert scenario 3 Normalt ikke indikasjon for utvidet jevnlig testing.
Over 2500/100 000 og lokalt vurdert scenario 3 Vurder å teste ansatte og foresatte X 1-2 Vurder å teste foresatte eller elev, og ansatte X 1-2 Vurder å teste ansatte og elever X 2 Vurder å teste ansatte og elever X 2 Vurder å teste ansatte og elever X 2 Vurder å teste ansatte og studenter X 2

Jevnlig testing av barn:

Selv om jevnlig testing anses mer effektivt og mindre inngripende enn redusert undervisning, karantene eller stengte skoler medfører det en byrde på den som tester seg. Denne byrden må veies opp mot nytten av tiltaket både på individ – og samfunnsnivå når det vurderes om tiltaket skal igangsettes. For jevnlig testing av barn blir kost/nytte verdien dårligere jo mindre barna er.

Nytten går ned fordi

  • risikoen for alvorlig sykdom faller med fallende alder (lavere individuell nytte).
  • yngre barn utgjør mindre smitterisiko enn eldre (lavere samfunnsmessig nytte).

Byrden går opp fordi

  • yngre barn syns det er mer ubehagelig/frustrerende å teste seg
  • det kan medføre økt motvilje mot fremtidige helserelaterte tester med større nytteverdi for barnet.
  • korrekt vurdering av risiko (bl.a. helserisiko) er vanskeligere jo mindre barnet er. Opplevd helserisiko i tidlige barneår kan påvirke fremtidig helseoppfatning og helseadferd på en uheldig måte.

FHI mener derfor det bør være høyere terskel for igangsetting av jevnlig testing desto mindre barnet er. 

Målrettet midlertidig jevnlig testing:   

Testing av barn/elever/studenter i klassen/trinnet/ev. skolen 1-2 ganger i uken, for detaljert anbefaling se tabell 2. Testingen bør primært forbeholdes klasser med påvist smitte, men kan også utvides til hele trinn eller evt. skoler ved spesielt store og uoversiktlige utbrudd. Testing avsluttes senest når alle tester negativt. Testingen kan utføres på faste dager hvis det er praktisk enklere.

Testing av hele skolen ved risikonivå tilsvarende scenario 1 og 2 bør kun benyttes ved større utbrudd som varer over tid (for eksempel mer enn 20 tilfeller på tvers av klasser og trinn, eller mer enn 25% av elevene i flere klasser/trinn i smittet innenfor få dager).

Utvidet jevnlig testing (for hele skolen eller aldersgruppen):   

Utvidet jevnlig testing, også kalt massetesting, er jevnlig testing av hele aldersgrupper innenfor en kommune/bydel uavhengig av om det for eksempel er smitte på den enkelte skole som deltar. 

Utvidet jevnlig testing bør igangsettes først etter en nøye totalvurdering der både antall smittede, hvor utbredt smitten er på ulike klasser, skoler og aldersgrupper, sannsynlig smitterisiko/sykdomsrisiko innad i aldersgruppen og smittebelastning på kommunen vurderes, se særlig om tiltak i skoler og barnehager i kommunelegehåndboka.

Testmetode

For overnevnte strategier anbefales det primært bruk av antigen hurtigtester utført hjemme enten av personen selv eller med hjelp av foreldre/foresatte. Kommunen kan bestille antigen selvtester fra Helsedirektoratet og sørger for gratis utdeling av tester via for eksempel teststasjoner eller skoler/barnehager. 

Bakgrunnsinformasjon

Jevnlig testing er innført som et effektivt alternativ til karantene og medfører mindre fravær for elevene/studentene. Det er mer effektivt for smittebegrensning enn kohortinndeling og hjemmeskole i et mer åpent samfunn. 

Jevnlig testing 1 gang i uken av en skole er høyst sannsynlig bedre enn tradisjonell TISK med karantene av skoleklasser og vil være et langt mindre inngripende tiltak i forhold til dager i karantene/isolasjon. Effekten kommer ved at smittede personer oppdages jevnlig og isoleres. Eventuell karantenering eller økt testing av «øvrige nærkontakter» som allerede deltar i jevnlig testing, vil ha liten effekt.  

Studier fra skoler og ulike modelleringsstudier tyder alle på at jevnlig testing vil være et bedre alternativ enn å stenge klasser/skoler. 

For at jevnlig testing skal ha god effekt, er det ønskelig med høy deltakelse i gruppen som testes, samtidig som det må sørges for at ingen barn skal føle seg sterkt presset til å testes. God effekt opprettholdes selv om et mindre antall ikke deltar.  

Teori

Ved jevnlig testing er målet å redusere smitten ved å oppdage, isolere og smittespore rundt smittede personer som ellers ville blitt oppdaget senere eller ikke i det hele tatt. Jevnlig testing vil også gi en oppdatert overvåkning av smittesituasjonen i gruppen som testes.

Ungdom og unge voksne som smittes med SARS-Cov-2 vil sjeldnere oppdages med symptombasert testing i forhold til eldre. Dette kommer i hovedsak av at en høyere andel har svært milde eller ingen symptomer på infeksjonen. Jevnlig testing er derfor et spesielt effektivt tiltak i for denne aldergruppen.

Ved jevnlig testing med antigen-hurtigtester tar man selv prøven enkelt og smertefritt fra fremre nese (neseboret). Svartiden på antigentestene er 15-20 minutter, så man får rask avklaring. Antigentestene er rimelige, kan tas hjemme, og testingen belaster ikke høyspesialiserte mikrobiologiske laboratorier.

Når man tar høyde for både testenes nøyaktighet og svartid, kommer PCR og antigentestene noenlunde likt ut i deres evne til å redusere smitte innad i en gruppe som testes jevnlig.

Jevnlig testing anbefales brukt i områder med relativ høy smitteforekomst og en høy risiko for smitteøkning. Jevnlig testing vil kunne bidra som et smitteverntiltak for å holde lokal Re under 1 (ved at smittsomme personer raskt identifiseres med påfølgende isolering) og for oppdatert overvåkning av smittesituasjonen i grupper med høy risiko for uoppdaget smitte.

Jevnlig testing kan fungere som et sikkerhetsnett mot større smitteutbrudd og generell smitteøkning i områder med relativt høy smitteforekomst og/eller smitterisiko. Ved utbrudd i enkelte miljøer der smittesituasjonen ellers er rolig, kan man også aktivere målrettet begrenset jevnlig testing til man har kontroll. Dette vil være mer hensiktsmessig og mindre inngripende enn for eksempel å begrense undervisning i skolen eller stenge fritidstilbud.

1. Antall smittede

  • Forsøk å bruk så presise smittetall for de ulike gruppene som mulig. Bruk tall for ulike aldersgrupper og bydeler hvis mulig. Hvis lokale tall på aldergrupper er utilgjengelig, kan man bruke tall på hele kommunen og korrigere for sannsynlig alderseffekt basert på tall fra landsdel eller hele Norge. 
  • Dersom tilgjengelig kan 7 dagers insidenstall gi et bedre mål på aktuell smitte i området og benyttes i avklaring av behov for jevnlig testing

2. Hva er smitterisikoen?

  • Områder som tidligere i pandemien har måtte bruke langvarige, kraftige tiltak for å holde smitten nede i aktuelle aldersgruppe. Det er sannsynlig at smitterisikoen (reproduksjonstallet) i disse områdene vil kunne øke under gjenåpningen.
  • Nylig eller pågående utbrudd i samme aldersgruppe i kommunen eller nærliggende sammenlignbare kommuner indikerer også sannsynlig høyt reproduksjonstall i aktuelle aldersgruppe.
Tabell 2: Estimert sannsynlighet for å fange opp minst 1 eller 4 smittede innad i en gruppe ved jevnlig testing. Sannsynlighet for å fange opp 1 person i den mest smittsomme fasen.
 

Smitte oppdages

Fanges opp i smittsom fase

1 smittet

4 smittet

1 test per uke

70-80 %

99,6 %

45-55 %

2 test per uke

90-99 %

99,99 %

70-80 %

Hva innebærer jevnlig testing?

Med jevnlig testing menes regelmessig testing av definerte grupper uavhengig av symptomer og kjent eksponering. Dette vil være mest aktuelt i områder med høyt smittetrykk eller smitterisiko. 

Ved kapasitet og ønske om signifikant effekt i lokalsamfunnet bør jevnlig testing brukes i større deler av personer med høy risiko for å bli smittet og spre smitten videre. Hvilke grupper dette er kan variere i ulike lokalsamfunn og en lokal tilpasning er derfor viktig for optimal effekt. Testhyppighet og andel av populasjonen som må testes avhenger av lokal Re i aktuell populasjon, prevalensen av covid-19 i samfunnet rundt, og nivå av ønsket sikkerhet i forbindelse med å hindre smitte. For at effekten av tiltaket skal være best mulig viser modelleringsforsøk at det bør tilstrebes en deltakelse på over 70% av personene i gruppen man tester, for eksempel elever på skolen. Men god effekt kan også oppnås ved deltakelse ned mot 50% og lav deltakelse kan til en viss grad kompenseres av økt testhyppighet.

Testmetoder

Jevnlig testing av større grupper kan være ressurskrevende å gjennomføre.  Kombinasjon av ulike testmetoder og prøvematerialer kan benyttes for å gjøre dette mer kostnadseffektivt og gjennomførbart. Eksempler på dette er antigen-hurtigtester (fremre neseprøve), Nukleinsyreamplifiseringstesting (f.eks PCR) av spyttprøver eller fremre neseprøve, og eventuelt sammenslåing (pooling) av prøver. 

Gjennomføringen må tilpasses lokale forhold. Valg av testmetode bør bestemmes ut ifra praktiske hensyn og forventet insidens i populasjonen som skal testes.

Spesifisiteten (testens evne til å skille friske fra smittede) til antigentestene er generelt svært god og det kan forventes under 4 falske positive per 10 000 tester. Både antigentestenes sensitivitet og spesifisitet er avhengig av korrekt gjennomføring og avlesning av testen. God opplæring er derfor viktig.

Det er flere alternative kombinasjoner av metoder for prøvetaking, prøvepreparering og analyse som kan være aktuelt i forbindelse med jevnlig massetesting. Hvilken kombinasjon som vil være mest egnet avhenger av en rekke faktorer, slik som alderen på gruppen som skal prøvetas, tilgang til personell/materiell/fasiliteter i forbindelse med gjennomføringen og tilgjengelig laboratoriekapasitet. Enkeltprøver til PCR vil være et svært ressurskrevende tiltak ved jevnlig testing og det anbefales at muligheten for sammenslåing av prøver (pooling) vurderes hvis PCR skal benyttes (se kollapsboks lenger ned).

Det er viktig å unngå ubehagelige prøvetakningsmetoder for å oppnå høy oppslutning over tid, og det bør benyttes selvprøvetaking. Les mer om prøvetaking:

Egnede testmetoder

Prøvetakning:

  • Fremre neseprøve:
    • Egnet for antigen hurtigtest og molekylære testmetoder (som PCR)
    • Prøven kan enten tas selv hjemme, selv under observasjon eller av andre
    • Tykk prøvepinne bør benyttes og for antigentester anbefales prøvepinner som ikke loer (ikke bomull eller lignende)
    • Muligheter for sammenslåing av prøver (pooling) både før innsending til laboratoriet og av laboratoriet selv (se eget avsnitt under)
  • Saliva
    • Kun etter avtale med mottagende laboratorium
    • Egnet for molekylære testmetoder (som PCR). Ikke egnet for antigen hurtigtest.
    • Det må inngås avtale med aktuelle laboratorium før prøvemetoden tas i bruk
    • Prøven kan enten tas selv hjemme eller selv under observasjon
    • Muligheter for sammenslåing av prøver (pooling) av laboratoriet.

Prøvepreparering:

  • I henhold til produktbeskrivelse eller avtale med laboratorium
  • Sammenslåing av prøver (pooling)
    • Kun etter avtale med mottagende laboratorium
    • Kun til molekylærbaserte tester, ikke antigen
    • Rutiner for bestilling og svar på gruppeprøver må være på plass
    • Kan gjøres lokalt før innsending ved at flere prøvepinner samles i samme beholder tilsatt egnet transportmedium.

Analyse:

  • Molekylære metoder (som PCR og LAMP)
    • Både laboratoriebaserte og molekylære hurtigtester kan benyttes (se Molekylær diagnostikk
    • Er ressurskrevende og ofte avhengig av en begrenset laboratoriekapasitet
    • Ofte lengre svartid
    • Svært sensitiv og spesifikk
    • Gir mulighet for sammenslåing av flere prøver.
  • Antigen hurtigtest
    • Belaster ikke laboratorier
    • Høy sensitivitet på å fange opp personer i smittsom fase av infeksjonen.
    • Testen er enkel å gjennomføre, trenger kun kort opplæring før bruk og ikke nødvendig med helsepersonell.
    • Kort svartid
    • Kan utføres som selvtest hjemme

Mer om sammenslåing av prøver til PCR (pooling)

Sammenslåing av prøver (ofte kalt pooling) går ut på at prøver fra flere enkeltpersoner slås sammen til en prøve før den testes. Dersom den sammenslåtte prøven er positiv vet man at minst en enkeltprøve er positiv. Prøver fra hver person som bidro til den sammenslåtte prøven testes da enkeltvis for å finne de smittede. Dette vil være en effektiv metode for jevnlig screening, særlig på skoler og andre steder med etablerte kohorter. Antall enkeltprøver som slås sammen avhenger av sannsynlig insidenstall i gruppen og praktiske hensyn.

Sammenslåing av prøver kan både gjøres ved prøveinnsamling før innsending til laboratoriet eller av laboratoriet selv.

Flere studier har dokumentert sensitivitet ved ulike strategier for prøvesammenslåing som er akseptabelt for jevnlig screening. Det er likevel viktig at strategien kun benyttes etter avtale med laboratoriet og at gode rutiner for prøvebestilling og svar er på plass.

Eksempel på strategi for sammenslåing av prøver ved skole:

14. dagers ukentlig insidens er 1000/100 000. Skole på rødt nivå (kohortstørrelse 15). Alle elever og ansatte testes en gang i uken.

  • Hver elev tar selv en fremre neseprøve under observasjon, penselen puttes så i beholder merket elevens kohort.
  • Når alle 15 har levert prøve tilsettes egnet transportmedium og beholder gjøres klar for sending
  • Medium analyseres for SARS-Cov-2 av laboratoriet på vanlig måte
  • Ved positivt svar testes alle individuelt.
  • Kohorten isoleres og husstandsmedlemmer i karantene frem til det foreligger svar på individuelle prøver

For å teste 1000 personer en gang vil det i angitte situasjon kreve 67 sammenslåtte prøver hvorav ca 5 vil være positive og må retestes. Totalt antall prøveanalyser for 1000 testede blir sannsynligvis rundt 130 (870 analyser spart i forhold til individuell testing). Tap i sensitivitet vil være liten og gjelde prøver med svært lave virusmengder (liten betydning for effekt av jevnlig testing).

 

Tabell 3. Sannsynlighet for falskt positive og negative prøvesvar ved ulik pretest sannsynlighet gitt en god antigen hurtigtest med klinisk sensitivitet på 80 % og spesifisitet på 99,96 %
Prevalens i befolkningen som testes 

30 %   

5 %   

1 % 

0,1 %  

0,01%  

Antall som må testes for å finne én sant positiv    

4   

25   

125 

   

1250 

12 500   

Sannsynlighet for at et positivt svar er sant (positiv prediktiv verdi)   

99,9 %   

99,1 %   

95,3 %   

66,7 %   

16,7 %   

Antall falskt positive forventet per sant positive 

0,001

0,01   

0,05

0,5  

5

Sannsynligheten for at et negativt svar er riktig (negativ prediktiv verdi) 

92,1 % 

99,0 % 

99,8 % 

99,98 % 

99,998 % 

Antall falskt negative forventet per sant negative 

0,09 

0,011 

0,002 

0,0002 

0,00002 

 

Historikk

12.02.2022: Arkivert

29.01.2022: Informasjonsboks om at regjeringen 28.01 melder om avvikling av jevnlig testing, og at endringene gjelder umiddelbart.

28.01.2022: Presisering av hvem som unntas jevnlig testing

14.01.2022: Oppdatert store deler av innhold i henhold til nye anbefalinger.

30.11.2021: Presisering av at jevnlig testing av barn på småskolen fortsatt bør vurderes fremfor kontaktreduserende tiltak i siste avsnitt under "Jevnlig testing av barn".

09.11.2021: Forenklet og forkortet innhold. Presisert råd rundt indikasjon for jevnlig testing, inkludert for delvaksinerte.

28.09.2021: Omformuleringer testing av barn.

25.09.2021: Gjeldende fra 25.09,16:00: Oppdatert på grunn av overgang til «normal hverdag med økt beredskap.

16.09.2021: Presiseringer rundt anbefalt bruk av jevnlig testing

13.09.2021: Omformulering og presisering knyttet til typer av jevnlig testing.

07.09.2021: Tatt bort jevnlig testing i barnehager

02.09.2021: Nytt avsnitt: Veileder for testingregimer. Revidering i henhold til nye råd om testregimer.

01.09.2021: Lagt inn avsnitt om jevnlig testing ved skoleutbrudd.

28.05.2021: Tekst er endret i henhold til oppdatert strategi om jevnlig testing.

27.04.2021: Lagt til lenke til informasjon til kommuner. Endret tekst i henhold til juridiske avklaringer.

24.03.2021: Endret noen tall i tabell 1

23.03.2021: Nærmere beskrivelse av jevnlig testing i ulike situasjoner. Mer utfyllende om aktuelle testmetoder. Sammenslåing av prøver fremhevet som alternativ.

17.03.2021: Lagt inn mer om jevnlig testing på skoler og prioriteringsrekkefølge og gjort noen språklige endringer.