Miljøgifter og helse i Norge

Hovedpunkter

• Befolkningen blir eksponert for miljøgifter gjennom mat, luft, drikkevann og forbrukerprodukter. Mat er hovedkilden til mange miljøgifter i mennesker. 

• I blod- og urinprøver fra mennesker er det funnet målbare mengder av mange miljøgifter. 

• Mengden av flere miljøgifter i mennesker og miljø er redusert betydelig siden 1970-tallet som følge av tiltak. 

• Eksponering av foster og spedbarn kan medføre økt risiko for helseskader som først kommer til syne senere i livet. 

• Flere tusen stoffer med særlig problematiske og helseskadelige egenskaper finnes på det europeiske markedet, men for de fleste har vi ikke nok kunnskap til å kunne tallfeste helseskader. 

Hva er miljøgifter og helseskadelige stoffer?

Uttrykket «helseskadelige stoffer» er en samlebetegnelse for alle menneskeskapte og naturlig forekommende stoffer som kan skade mennesker. Helseskadelige stoffer omfatter blant annet miljøgifter, men inkluderer også naturlige gifter, som for eksempel muggsoppgifter og algegifter. Dessuten dannes helseskadelige stoffer ved bearbeiding og tilberedning av mat. Miljøgifter er stoffer eller stoffgrupper som kan utgjøre en alvorlig trussel mot helse og/eller miljø (NOU 2010:9, 2010). Miljøgifter kan deles i to hovedgrupper:

1. De «klassiske» miljøgiftene og tungmetaller som er tungt nedbrytbare (persistente) og oppkonsentreres i mennesker og dyr over tid. Eksempler er dioksiner, polyklorerte bifenyler (PCB), bly, kvikksølv, kadmium og poly- og perfluoralkylstoffer (PFAS). 
2. Stoffer som brytes raskere ned (ikke-persistente), og som skilles raskere ut av kroppen. Eksempler er ftalater, bisfenoler, parabener, muggsoppgifter og akrylamid.

For å forenkle så har vi i dette dokumentet kalt alle helseskadelige stoffer for miljøgifter.

Hvordan får vi i oss miljøgifter?

Noen miljøgifter tilsettes eller har tidligere blitt tilsatt produkter fordi de har gunstige egenskaper (se eksempler i tabell 1), mens andre miljøgifter dannes utilsiktet i ulike prosesser (for eksempel dioksiner under forbrenningsprosesser og akrylamid ved varmebehandling av mat).

Miljøgifter slippes ut både gjennom produksjon og bruk. Utslipp av miljøgifter kommer blant annet fra industri, produkter, transport, oppvarming, landbruk, forbrenningsanlegg, søppelfyllinger og andre avfallsanlegg.  En del av miljøgiftene vi utsettes for kommer fra virksomhet innenfor landets grenser, mens en del skyldes utslipp fra kilder i Europa, og ellers i verden som transporteres til Norge via hav- og luftstrømmer og med mat- og forbrukerprodukter. Miljøgifter er vidt spredt i miljøet, både i vann, jord, luft, planter, dyr og mennesker.

Vi får i oss (eksponeres for) miljøgifter gjennom mat og drikke, luften vi puster inn og gjennom huden. Dette er ulike eksponeringsveier, og det varierer hvilken eksponeringsvei som er den dominerende for hver miljøgift.

Barn har høyere eksponering

Barn har ofte høyere eksponering per kg kroppsvekt for miljøgifter enn voksne (figur 1), særlig for stoffer vi hovedsakelig får i oss via mat og luft. Det er blant annet fordi barn trenger mer mat og luft enn voksne per kilo kroppsvekt. De har i tillegg større hudoverflate i forhold til vekt. Dessuten utforsker de yngste omgivelsene sine ved å putte ulike ting i munnen. For stoffer vi i stor grad får i oss via kroppspleieprodukter og kosmetikk er det ofte høyere eksponering hos voksne enn hos barn, som for metyl paraben i figur 1.

Figur 1. Konsentrasjon av utvalgte miljøgifter i morgenurin hos norskemødre og barn

En rapport fra Folkehelseinstituttet (Paulsen et al., 2023) viser at norske barn og ungdommer har en lang rekke miljøgifter i kroppen (figur 2). Funnene er gjort i urin- og blodprøver fra barn i alderen 7-14 år i Miljøbiobanken, som er en delstudie av Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa). Nivåene var for de fleste stoffene under det som kan utløse helseskade og anses derfor som trygt. Nesten alle barna i undersøkelsen hadde høyere nivåer av bisfenol A i urin enn det som anses som trygt, og i underkant av 30 prosent hadde høyere blodverdier av PFAS (Paulsen et al., 2023; Paulsen et al., 2025). Nivåene av de fleste miljøgiftene var stort sett tilsvarende de som er funnet i andre sammenlignbare europeiske undersøkelser (Paulsen et al., 2023; Paulsen et al., 2025).

Figur 2: Andel av barn som overskrider det som anses som trygt for ulike miljøgifter i blod eller urin

Kostholdet påvirker eksponeringen

Et sunt og variert kosthold sørger for et balansert inntak av viktige næringsstoffer som fremmer god fysisk og psykisk helse. Samtidig inneholder mat også miljøgifter. Dette skyldes at når naturen blir forurenset, ender miljøgiftene opp i jord og vann (også drikkevann). De tas opp i matplanter og kan via fôrplanter komme inn i matproduserende dyr (kjøtt, melk og egg). Et variert kosthold der en unngår ensidig konsum av matvarer med høye nivåer kan redusere risiko for å få i seg mye av enkelte miljøgifter, samtidig som det kan dekke behovet for næringsstoffer.

• Les også: kapittel om kosthold i Folkehelserapporten

Fordi mat er den viktigste kilden til en rekke miljøgifter er ulikt kosthold en viktig årsak til at inntaket av miljøgifter  varierer mellom ulike personer. Eksempler fra Norge:

• Personer som spiser fiskelever og måkeegg, er mer eksponert for dioksiner og PCB enn de som ikke spiser slike matvarer fordi PCB og dioksiner oppkonsentreres i næringskjeden som gir høye konsentrasjoner i fiskelever (Birgisdottir et al., 2012; Caspersen et al., 2013; Kvalem et al., 2009);
• De som spiser mye fisk, og spesielt stor rovfisk, får i seg mer kvikksølv (som oppkonsentreres i næringskjeden) enn de som spiser lite fisk (Birgisdottir et al., 2012; Caspersen et al., 2019; Jenssen et al., 2012).
• Personer som spiser mye kjøtt fra elg og hjort som er skutt med blyammunisjon, har høyere blynivå i blodet enn andre (Birgisdottir et al., 2012; Meltzer et al., 2013).

For noen stoffer, slik som PFAS, kan det være relativt stor variasjon fra person til person hvor mye av eksponeringen som kommer fra ulike kilder. I Norge får de fleste i seg mest PFAS fra mat, men noen får også i seg betydelige mengder fra støv, luft og kroppspleieprodukter (Haug et al., 2011; Husøy et al., 2023; Poothong et al., 2020).

Opptak av miljøgifter gjennom luftveier og hud

I motsetning til mange av de klassiske miljøgiftene, der mat er viktigste kilde, varierer det hva som er den dominerende eksponeringsveien for flere av de andre miljøgiftene som for eksempel ftalater. Figur 3 viser at det er stor forskjell på hva som er hovedkilden til tre ulike ftalater.

Figur 3. Fordeling av inntak av ftalater fra luft, støv og mat hos voksne

Figur 3 viser at vi får i oss mest DEP fra luft, omtrent like mye DnBP fra luft og mat og mest DEHP fra mat. Dette stemmer godt overens med hva man kan forvente ut fra hvilke produkter de ulike ftalatene finnes i. DEHP er hovedsakelig funnet i mat fordi dette stoffet brukes i matemballasje og i utstyr til prosessering av mat (Sakhi et al., 2014; Sakhi et al., 2017; Sakhi et al., 2019).

Som man kan se av figur 3, bidrar støv lite til eksponering for de tre ftalatene i voksne, og dette er også tilfelle for flere andre ikke-persistente miljøgifter som for eksempel bisfenol A. Men støv kan være en betydelig kilde til eksponering for små barn fordi de leker på gulvet og derved kan få i seg større mengder støv enn voksne.

Kosmetikk og kroppspleieprodukter kan også være viktige kilder til eksponering for miljøgifter, for eksempel for parabener, ftalatene DEP og DnBP og PFAS (Gkrillas et al., 2021; Sakhi et al., 2017; Sakhi et al., 2018; Thépaut et al., 2021).

Tobakksrøyking innebærer en kraftig eksponering for helsefarlige stoffer i tillegg til nikotin, som f. eks. akrylamid og kadmium. Forurenset luft (kapittel i Folkehelserapporten) kan være en eksponeringskilde for miljøgifter. Bosted, f. eks. mengden biltrafikk i nærområdet, og levevaner påvirker eksponeringen både via ute- og inneluft.

I arbeidsmiljøet vil opptak via luft og hud som hovedregel være de viktigste eksponeringsveiene. Arbeidstakere kan ha mye høyere luftveiseksponering for partikler og miljøgifter enn andre.

Utvikling over tid

På 1970-tallet hadde vi et relativt høyt inntak av mange klassiske persistente miljøgifter som for eksempel dioksiner, PCB, klorerte plantevernmidler og bly. Disse er nå regulert i EU og globalt under Stockholmkonvensjonen. Stockholmkonvensjonen ble vedtatt i 2001 i Stockholm og trådte i kraft i 2004. Den retter seg spesielt mot såkalte «POPs», «Persistent Organic Pollutants».

Nivåene av dioksiner, PCB og klorerte plantevernmidler i mennesker (som f. eks. DDT) er drastisk redusert de siste årtiene (Nøst et al., 2019; Nøst et al., 2013; Xu et al., 2021). Det viser at tiltakene har hatt effekt.

For tungmetaller som metylkvikksølv og kadmium har eksponeringen vært relativt konstant over flere tiår.

Når det gjelder PFAS, er utviklingen over tid avhengig av hvilken PFAS man snakker om. For eksempel økte nivåene av en rekke PFAS målt i mennesker fram til 2000. Siden har nivåene av noen gått tydelig ned, sannsynligvis på grunn av forbud og andre tiltak som er satt i verk. Derimot har nivåene av andre PFAS fortsatt å øke. Se figur 4.

Figur 4: Konsentrasjon av to PFAS i blodprøver fra Norge

Miljøgifter og virkninger på helsen

Miljøgifter kan påvirke helsen på flere måter. Noen eksempler er at de kan:

• virke kreftfremkallende
• endre DNA (være mutagent)
• skade utviklingen av foster under svangerskapet
• påvirke evnen til å få barn
• påvirke hormonbalansen
• påvirke immunsystemet
• virke inn på nervesystemet og hjernen
• skade lever eller nyre

Det finnes også en rekke andre måter miljøgifter kan skade kroppen på, både ved akutt eksponering og ved eksponering over tid. Én miljøgift kan ha flere effekter.

I tillegg til stoffenes iboende egenskaper, er det også blant annet mengden vi får i oss, som avgjør om de kan skade helsen. For å vurdere om miljøgifter utgjør en helsefare (risikovurdering), må vi se på:

• potensielle helseeffekter (iboende egenskaper)
• mengden vi utsettes for
• hvordan vi får dem i oss, for eksempel gjennom mat eller luft
• hvor lang tid påvirkningen varer
• helsetilstanden til den eller de som utsettes for stoffet
• om eksponeringen skjer i følsomme stadier i livet som fosterliv og spedbarnsalder
• om stoffet akkumulerer i kroppen og kan overføres til fosteret ved graviditet eller under amming

For enkelte miljøgifter, som bly og polysykliske aromatiske hydrokarboner (tjærestoffer) foreligger det omfattende kunnskap om helseeffekter og sammenhenger mellom eksponering og sykdom. For de fleste miljøgifter har vi imidlertid ikke nok kunnskap til å kunne tallfeste helseskader og sykdomsbyrde. For mange stoffer mangler vi også grunnleggende kunnskap om deres mulige helseskadelige egenskaper. Dette er en betydelig utfordring både for helserisikovurdering og for forebyggende tiltak, se videre omtale og figur 4 i avsnittet "Norge i det internasjonale bildet».

Helst skulle vi unngå eksponering for miljøgifter og andre helseskadelig stoffer fra miljøet. Siden eksponering nærmest ikke er til å unngå, har vi fastsatt øvre grenser for hva vi i det lange løp kan tåle uten at det skal utløse helseskade. Slike tålegrenser kalles med en fellesbetegnelse «Health Based Guidance Values (HBGV)» eller på norsk helsebaserte referanseverdier.

For noen miljøgifter vet vi at eksponeringen er høyere enn fastsatte tålegrenser.

For stoffene der eksponeringen er høyere enn tålegrensen, er det spesielt viktig å redusere eksponeringen. Blant disse er dioksiner og dioksinliknende PCB, som reduserer sædkvalitet. PFAS hemmer immunresponser og kan gjøre oss mer mottakelige for infeksjoner. Bly hemmer kognitiv utvikling hos barn, og det samme gjør kvikksølv i organisk form. Kadmium, og kvikksølv i uorganisk form, skader nyrene. Akrylamid er kreftfremkallende. Bisfenol A har østrogenlignende effekt.

Hormonforstyrrende stoffer

Det er stor oppmerksomhet rundt mulige helseeffekter av stoffer som kan forstyrre kroppens hormonbalanse (for eksempel kjønnshormoner og stoffskiftehormoner). Stoffene kan enten være hormonlignende og binde seg til hormonreseptorer eller de kan forstyrre omsetning av hormoner. Slike hormonforstyrrende stoffer kan bidra til økt forekomst av hormonrelaterte sykdommer i befolkningen. Blant stoffer med effekt på kjønnshormoner, finner vi bisfenol A og ftalater. Eksempler på stoffer som kan påvirke stoffskiftehormoner, er PCB og PFAS. En nettside som driftes av et utvalg nasjonale myndigheter viser hvilke stoffer som er identifisert som hormonforstyrrende i EU/EØS (Liste 1; Endocrine Disruptor List).

Mye av forskningen på hormonforstyrrende stoffer er gjort på dyr, og det er foreløpig begrenset kunnskap om hvilke helseeffekter stoffene kan ha på mennesker og om de nivåene som den vanlige befolkningen eksponeres for kan utløse hormonbetingede helseskader (WHO/UNEP, 2013).

Mikro- og nanoplast (MNP)

Vi ser en økt bekymring rundt mulig fare gjennom eksponering for mikro- og nanoplast i befolkningen. FHI leder og deltar i flere nasjonale og internasjonale forskningsprosjekter for å drive fagfeltet framover. Mikro- og nanoplast (MNP) (mikroplast 1 µm - 5 mm, nanoplast < 1 µm) forårsakes av at små plastbiter smuldres opp i mindre og mindre biter, ofte i størrelser som er mindre enn noen mikrometer.  MNP er funnet i forskjellige vevstyper og organer og dette tyder på at MNP blir tatt opp i mennesker. Likevel er det vanskelig å si noe konkret om hvor mye MNP vi blir utsatt for, hvor mye som blir tatt opp i kroppen og om det hoper seg opp i kroppene våre over tid. Det kommer bl.a. av at dagens målemetoder ikke er gode nok. Dette er et forskningsområde der mye forskning og utvikling fortsatt gjenstår. Det er foreløpig lite kunnskap om hvilke helseeffekter MNP har på mennesker i de nivåene som den vanlige befolkningen eksponeres for.

Siden MNP kommer fra alle slags plastprodukter og syntetiske tekstiler, inneholder de også et stort antall ulike kjemikalier som gir plastproduktene sin funksjonalitet. Dette er bla kjemikalier som mykgjørere (ftalater), UV stabilisatorer, flammehemmere osv. Disse stoffene er ofte ikke sterk bundet til plastmaterialet og kan derfor lekke ut. En del av disse kjemikaliene er regulert og noen er også beskrevet i denne rapporten, mens andre vet vi lite om.

Kombinasjonseffekter av miljøgifter

Helserisiko ved eksponering for miljøgifter har ofte blitt vurdert for ett og ett stoff om gangen. I det virkelige liv blir vi derimot eksponert for mange miljøgifter samtidig, og ofte over lang tid. Det er vanlig at liknende stoffer kan virke på samme måte. De kan forsterke hverandre eller motvirke hverandre. Slike kombinasjonseffekter kalles noen ganger «cocktaileffekten».

Den europeiske myndigheten for næringsmiddeltrygghet (European Food Safety Authority; EFSA) jobber med å utvikle metoder og verktøy for å beregne risikoen ved eksponering for blandinger av flere miljøgifter. En veiledning for risikovurdering av kombinert eksponering for kjemiske blandinger ble publisert av EFSA i 2019 og brukes ved vurdering av miljøgifter. EFSA har også ferdigstilt de første trinnene som skal til for å gjøre en samlet risikovurdering av plantevernmiddelrester. EFSAs mål er å være ferdig med samlet risikovurdering av plantevernmiddelrester i 2030 (Chemical mixtures | EFSA).

Helseeffekter i ulike aldersgrupper

Barn og fostre er mer utsatt enn voksne

I tillegg til at barn ofte har høyere eksponering enn voksne (se over), kan fostre og barn under utvikling være mer følsomme for miljøgifter enn voksne (Selevan, Kimmel, & Mendola, 2000):

• Eksponering for miljøgifter i forskjellige stadier i fosterlivet kan gi misdannelser eller føre til andre negative helseeffekter relatert til for eksempel hjerneutvikling og hjernefunksjon, og stoffskifteproblemer senere i livet. Blant kjente eksempler er bly, metylkvikksølv og noen typer bromerte flammehemmere som alle kan skade hjerneutvikling og gi nedsatt kognitiv funksjon.
• Eksponering i årene før graviditet kan ha større betydning for mengden i mor og dermed for fosteret enn det mor får i seg under graviditeten. Dette gjelder spesielt stoffer som PCB, dioksiner og PFAS som hoper seg opp i kroppen over tid.

Helseeffekter hos eldre

Helseeffekter av langvarig eksponering for miljøgifter kan i noen tilfeller vise seg først sent i livet. Det kan skyldes at eldre har redusert funksjon og kapasitet i visse organer, men også at noen miljøgifter hoper seg opp over tid. Nyrefunksjonen hos eldre mennesker er ofte svekket, og eldre er dermed mer utsatt for nyreskader som er forårsaket av miljøgifter, som for eksempel kadmium og bly (EFSA, 2009, 2010).

Immunsystemet er også svekket hos eldre personer (Bruunsgaard, 2013; Lee, 2022). Derfor er de mer utsatt for sykdommer som kan oppstå som følge av eksponering for miljøgifter, for eksempel kreft og autoimmune sykdommer.

Norge i det internasjonale bildet

De skadelige helseeffektene av forurensninger og miljøgifter er sterkt undervurdert ifølge Lancet-kommisjonen for forurensning og helse (Landrigan et al., 2018).

Globalt sett er eksponering for miljøgifter og forurensninger en viktig årsak til mange dødsfall og ikke-smittsomme sykdommer. Det gjelder for eksempel astma, kreft, skade på utvikling av hjerne- og nervesystemet og fosterskader hos barn, samt hjerte- og karsykdom, lungesykdom og kreft hos voksne.

Lancet kommisjonen konkluderte med at forurensning er den viktigste miljørelaterte årsaken til sykdom og for tidlig død globalt. I en senere oppdatering rapporteres det om en markant økning i dødsfall som kan tilskrives eksponering for utendørs luftforurensning og miljøgifter (bly), siden år 2000 - en økning på om lag 66 prosent (Fuller et al., 2022). Denne sykdomsbyrden rammer i hovedsak befolkninger i lav- og mellominntektsland.

I rike land som Norge er vi mindre berørt på grunn av en rekke tiltak og oppmerksomhet rettet mot folkehelse, se nedenfor.

Verdens helseorganisasjon (WHO) sitt estimat av sykdomsbyrde fra miljøgifter og naturlige gifter i mat for 2021 viste at slike stoffer stod for 1,12 millioner dødsfall og 29,8 millioner helsetapsjusterte leveår på verdensbasis. Hjerte-karsykdommer på grunn av metaller (inkludert bly) forårsaket nær 90 % av dødsfallene. Til tross for at kjemisk forurensing i mat var årsak til bare 0,7 prosent av matbåren sykdom i verden, så stod det for 73 prosent av dødsfallene. Europa har vesentlig lavere sykdomsbyrde fra forurensing enn andre verdensregioner (Jakobsen, 2026; Lake, 2026). For Norge i 2021 beregnet WHO 3286 helsetapsjusterte leveår og 167 dødsfall på grunn av kjemikalier i mat. Mange av stoffene som er omtalt over, blant annet PFAS, plantevernmiddelrester og de fleste muggsoppgifter, var ikke med i beregningene, og effekten av miljøgifter på sykdomsbyrde er derfor undervurdert. Hovedårsakene til dette er at vi ikke har gode data på eksponering, og at vi mangler kunnskap om forholdet mellom eksponering og sykdomsutvikling.

Overvåking, vurderinger og forebyggende tiltak

Mattilsynet har programmer for å overvåke plantevernmidler i mat. Nivåene av plantevernmiddelrester er generelt lave, og det er få overskridelser av grenseverdier (Mattilsynet.no). Mattilsynet overvåker også ulike miljøgifter og naturlige gifter i mat. Resultatene rapporteres til EU-kommisjonen der de inngår i grunnlaget for eksponeringsberegninger for Europa. 

Mattilsynet gir advarsler mot noen typer mat til hele befolkningen eller grupper av befolkningen for å hindre for høy eksponering av enkelte miljøgifter. Blant annet er det på Mattilsynets sider en oversikt over havner og fjorder i Norge med spesielt høy forurensing, med advarsel mot å spise fisk eller skalldyr fra disse områdene. Dessuten har Mattilsynet gitt advarsel mot å spise fisk og drikke vann fra ferskvann nær flyplasser, fordi fisken og vannet kan være forurenset av PFAS fra brannslukningsskum brukt ved brannøvelser på flyplasser. Effekten av slike forebyggende tiltak og informasjon er avhengig av at befolkningen kjenner til og følger advarslene.

Overvåkning av miljøgifter i den norske befolkningen kan gjøres ved å måle nivåer i blod- og urinprøver (som vist i figur 1 og 2). Folkehelseinstituttet har ansvar for denne overvåkningen og har opprettet Miljøbiobanken (fhi.no). Så langt har det vært gjennomført to prøveinnsamlinger, en i 2016-2017 og en i 2024-2025. Den største delen av prøvene som samles inn skal langtidslagres som såkalte tidskapsler, slik at vi kan studere endringer av eksponering for miljøgifter over tid. En liten andel av prøvene fra barna i 2016-2017 har blitt brukt til analyse av en rekke kjente miljøgifter (se informasjon over) og analyse av de ny-innsamlende prøvene pågår.

EUs ministerråd har vedtatt en lovpakke kalt "One substance, one assessment (OSOA)" (eur-lex.europa.eu), som skal gjøre EUs vurderinger av kjemikaliesikkerhet mer samordnet og raskere. Som del av dette arbeidet legger EU opp til en felles biomonitoreringsstudie (måling i prøver fra mennesker) som skal gjennomføres innen fire år. Studien skal gi et mer oppdatert og sammenlignbart bilde av befolkningens eksponering for utvalgte kjemikalier på tvers av land, og dermed styrke kunnskapsgrunnlaget for risikovurderinger. Innen to år etter at studien er fullført, skal EU-kommisjonen vurdere om det er hensiktsmessig å kreve regelmessige biomonitoreringsstudier og eventuelt fremme et lovforslag knytte til dette.

Et nytt globalt kunnskapspanel om kjemikalier, avfall og forurensning (Intergovernmental Science Policy Panel on Chemicals, Waste and Pollution (ISP-CWP) ble etablert i 2025 og har som målsetning å beskytte human helse og miljø for nåværende og fremtidige generasjoner. Panelet skal gi uavhengige og vitenskapelige vurderinger og slik bidra til et best mulig kunnskaps- og beslutningsgrunnlag globalt, nasjonalt og regionalt for å forebygge forurensning.

Miljøgifter og klimaendringer

Som følge av varmere og våtere klima er det fare for at også forekomsten av naturlige gifter kan øke, for eksempel muggsoppgifter i korn og naturlige gifter fra ugras (VKM.no). Klimaendringer og bærekraftstiltak kan påvirke kostholdet, mattryggheten og eksponering for miljøgifter. Som følge av klimaendringer kan fordelingen av miljøgifter mellom luft, vann og jord endres, og dermed påvirke hva vi blir utsatt for.

Arbeidet med å identifisere miljøgifter og å redusere forekomsten i miljøet er svært viktig for å sikre god folkehelse.

• Les mer i kapitlet om klimaendringer og helse i Folkehelserapporten

Fremtidige utfordringer og målsettinger

Forbruket av stoffer med kjente helsefarlige egenskaper i EU har gått ned med omtrent 30 % over de siste 20 årene (Eurostat, 2026). Imidlertid er det, som omtalt nedenfor, stadig slik at det er begrenset informasjon tilgjengelig om helsefarlige egenskaper for mange av stoffene i bruk. Hvor stor del av sykdomsbyrden som skyldes mikroplast og kjemikaliene som fins i plast er fortsatt uklart. Forståelsen av denne komplekse forurensingen er per i dag begrenset, fordi vi mangler standardisert metodikk.

Lovverk, reguleringer, politiske tiltak, forskning og overvåking er nødvendig for å begrense helseskader som skyldes forurensning med miljøgifter. Det fins gode eksempler på at dette virker.  For eksempel er bly fjernet fra bensin, og asbest og insektbekjempningsmiddelet DDT er forbudt i Norge. Tiltak mot disse stoffene har både medført bedre folkehelse og spart samfunnet for økonomiske tap (Landrigan et al., 2018).

EU tilrettelegger for tettere samarbeid og koordinering mellom ECHA, EFSA og EEA gjennom «one substance, one assessment» lover (environment.ec.europa.eu), som trådte i kraft 1. januar 2026.

For mange nyere stoffer kjenner vi ikke omfanget av eksponering eller risiko for helseskader og for noen stoffer har vi heller ikke nok kunnskap til å fastsette tålegrense. Lancet-kommisjonen for forurensning og helse viser ved kunnskapstrappen (figur 5) at kjente helseeffekter kan være toppen av et isfjell. Figuren viser en pyramide som er delt inn i tre soner som representerer ulike nivåer av kunnskap om helseeffekter av forurensende stoffer. Sone 1, øverst i pyramiden, omfatter «gamle» miljøgifter der helseskadene er godt dokumentert. Eksempler som nevnes er bly i bensin, luftforurensning og asbest. Disse er knyttet til blant annet hjerte- og karsykdommer, kreft, astma, kols, asbestose og andre ikke-smittsomme sykdommer. Sone 2 omfatter kjente forurensende stoffer der det finnes kunnskap om helseskadene, men hvor det fortsatt er usikkerhet om hvor mange som blir syke eller skadet som følge av eksponeringen. Sone 3, nederst i pyramiden, omfatter nyere forurensende stoffer der kunnskapen om helseeffektene fortsatt er utilstrekkelig.

Den globale kjemikalieproduksjon er anslått å skulle doble seg fra 2017 til 2030, og bruk av stadig flere stoffer og stoffblandinger fører til store utfordringer når det gjelder å beskytte mennesker og miljø mot mulige skadevirkninger (UN, 2019).

Fremtidige målsetninger:

• En reduksjon i eksponering for miljøgifter er helt nødvendig for å oppnå de globale bærekraftsmålene som FNs medlemsland har sluttet seg til Agenda 2030 (Regjeringen.no). Når det gjelder miljøgifter, er målet at vi innen 2030 har fått en betydelig reduksjon i sykdom og død som følge av skadelige stoffer i forurenset luft, vann og jord (WHO, 2016)
• EUs kjemikaliestrategi for bærekraft inneholder en omfattende og ambisiøs samling av handlingspunkter som skal bidra til målsettingen om nullforurensning og et giftfritt miljø.  Regjeringens handlingsplan for et giftfritt miljø (2025) gir en prioritering for Norge for det videre arbeidet med miljøgifter hvor et overordnet mål om at forurensning ikke skal skade helse og miljø, og et spisset mål om at bruk og utslipp av stoffer på prioritetslista (se nedenfor) skal stanses. Norge jobber spesielt med å få forbud mot bruk av flere miljøgifter raskere, hvor PFAS og stoffer i plast har en høy prioritering. Norge har nylig nominert DBDPE under Stockholmkonvensjonen (miljødirektoratet.no). Norge, Sverige, Danmark, Nederland og Tyskland har i 2023 utarbeidet et forslag om å forby hele gruppen av PFAS i EU/EØS (echa.europa.eu). EU-kommisjonen har også innført grenseverdier for innhold av enkelte PFAS i utvalgte matvarer og i drikkevann. Grenseverdiene i mat gjelder også i Norge (regjeringen.no). Fra 1. januar 2026 ble det innført grenseverdi for 4 PFAS i drikkevann i Norge (mattilsynet.no).
• Kjemikalier som regnes for å utgjøre en alvorlig trussel mot helse og miljø, er satt på en nasjonal prioriteringsliste (miljodirektoratet.no). Norge har et nasjonalt mål om at bruk og utslipp av stoffene på prioritetslista skal fases ut. Utslipp av flere av disse miljøgiftene har blitt betydelig redusert som følge av strengere regulering, men mange miljøgifter forblir likevel i miljø og mennesker som følge av svært lange nedbrytningstider. I EU regelverket REACH er det en liste (kandidatlista - echa.europa.eu) over særlig problematiske kjemikalier. Stoffene på denne listen er kandidater til videre regulering under REACH.