Luftforurensning i Norge
Oppdatert
|Svevestøv, nitrogendioksid og ozon er de luftforurensende komponentene som bidrar mest til sykdom og død. For å redusere luftforurensning, er det særlig viktig å sette inn tiltak mot trafikk og vedfyring.
Hovedpunkter
- Nivåene av luftforurensning i Norge har gått ned de siste 10-20 årene.
- Luftforurensning fører til at luftveissykdommer og hjerte- og karsykdommer blir forverret. Langvarig eksponering kan også føre til utvikling av sykdom.
- Det er først og fremst sårbare grupper som personer med astma og andre luftveissykdommer, sykdommer i hjerte- og karsystemet og diabetes som får forverret sykdom og dør for tidlig av luftforurensning.
- Luftforurensning bidrar betydelig til sykdomsbyrden i Norge i form av økt dødelighet og sykelighet.
- Selv om nivåene av luftforurensning er lavere i Norge enn i andre europeiske land, viser en norsk studie en sammenheng mellom disse lave nivåene av luftforurensning og dødelighet.
- For å kunne redusere luftforurensningen er det særlig viktig å ha oppdatert kunnskap og regelverk, og sette inn tiltak mot trafikk og vedfyring.
Om luftforurensning
Luftforurensning er blant de miljøfaktorene som bidrar mest til sykdom og død, både i Norge og i resten av verden. For 2019 ble det beregnet at langvarig eksponering for finkornet svevestøv (PM2,5) i uteluft bidro til ca. 4,1 millioner dødsfall på verdensbasis, og var på 6. plass når det gjelder risikofaktorer til for tidlig død (IHME, 2020).
Hva er luftforurensning?
Luftforurensningen består av en rekke ulike komponenter, avhengig av hva slags kilder som bidrar til forurensningen:
- svevestøv (PM; particulate matter)
- nitrogendioksid (NO2)
- bakkenær ozon (O3)
- svoveldioksid (SO2)
- karbonmonoksid (CO)
- metaller som aluminium, arsen, bly, jern, kadmium, kobber, krom, mangan, nikkel, sink og vanadium som finnes i lufta bundet til svevestøv
- polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) og andre organiske forbindelser som er dannet ved ufullstendig forbrenning og kan være bundet til svevestøv
- benzen og andre flyktige organiske forbindelser (VOC; volatile organic compounds)
I dette kapittelet omtaler vi svevestøv, NO2 og ozon. Disse blir regnet for å være de viktigste luftforurensende komponentene som fører til plager, sykdom og død i vår del av verden.
- Sjekk nivået av ulike typer luftforurensning på Luftkvalitet i Norge.
Regelverk og anbefalinger
Vi har forskjellige anbefalinger og juridisk bindende grenser for luftforurensningsnivåene i Norge. Dette inkluderer de helsebaserte luftkvalitetskriteriene og nasjonalt mål for luftforurensning, samt spesifikke grenser i forurensningsforskriften.
Luftkvalitetskriterier
Luftkvalitetskriteriene er fastsatt av Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet, og er basert på forskning på uønskede helseeffekter av de ulike luftforurensende komponentene. Kriteriene angir et nivå av luftforurensning som de aller fleste kan utsettes for uten at det oppstår helseskade. Overskridelser av luftkvalitetskriterier betyr ikke nødvendigvis at det vil inntreffe negative helseeffekter, men at sannsynligheten for at noen vil oppleve slike effekter, vil øke.
Nasjonalt mål
Regjeringen har også fastsatt et nasjonalt mål for trygg luft (Miljøstatus, 2021). Dette målet er helsebasert og tilsvarer utvalgte luftkvalitetskriterier for svevestøv og NO2. Det nasjonale målet er ikke rettslig bindende, men viser ambisjonsnivået for luftkvaliteten.
Grenseverdier
Grenseverdier er minimumskrav for utendørs luftkvalitet som er forankret i loven. Grenseverdiene for de ulike komponentene er fastsatt i forurensningsforskriften. I tillegg til å ta hensyn til helseeffekter, er det også tatt økonomiske og praktiske hensyn når grenseverdiene fastsettes. Grenseverdiene for svevestøv er nylig revidert, og nye grenseverdier gjelder fra 1. januar 2022, se forskrift om begrensning av forurensning (Lovdata).
Slik måles befolkningens eksponering
Både grenseverdier, luftkvalitetskriterier og nasjonalt mål angis med en bestemt midlingstid, det vil si gjennomsnittskonsentrasjonen av luftforurensingskomponenten i et gitt tidsrom. Mange komponenter gir negative helseeffekter ved langvarig eksponering. For disse komponentene oppgis et årsmiddel, det vil si gjennomsnittlig konsentrasjon over et år. Noen komponenter gir også negative helseeffekter allerede ved kortvarig eksponering. For disse komponentene oppgis korte midlingstider, for eksempel timesmiddel eller døgnmiddel. Grenseverdier for årsmidlet eksponering gjenspeiler et bestemt forurensningsnivå som ikke skal overskrides, mens grenseverdier for døgnmiddel ofte angir et tillatt antall overskridelser i løpet av et kalenderår.
Helserisiko av luftforurensning
Luftforurensning utendørs kan utløse og forverre sykdommer, først og fremst i luftveiene og i hjerte- og karsystemet (Folkehelseinstituttet, 2020; WHO, 2021a). Helseeffektene ser ut til å oppstå ved lavere konsentrasjoner enn man tidligere har regnet med. For å beskytte verdens befolkning mot helseeffekter av luftforurensning, kommer Verdens helseorganisasjon (WHO) med anbefalinger om luftkvalitet, såkalte «Air Quality Guidelines». Flere av disse ble revidert i 2021, og for enkelte komponenter ble de nye anbefalingene langt strengere enn tidligere. Basert på de nye WHO-anbefalingene, vil også enkelte av luftkvalitetskriteriene revideres i løpet av 2022.
Noen grupper i befolkningen er mer følsomme for helseeffekter av luftforurensing:
- Personer med luftveissykdommer (astma, KOLS, infeksjoner) og hjerte- og karsykdommer er spesielt utsatt for å få helseeffekter av luftforurensning.
- Personer med diabetes og fedme ser også ut til å ha økt risiko for uønskede effekter av luftforurensning.
- Foster og små barn som ennå ikke har ferdig utviklede luftveier, er også utsatt.
- Eldre personer har oftere dårligere lungefunksjon og har flere underliggende sykdommer enn yngre.
Grupper med lav sosioøkonomisk status blir oftere enn andre rammet av helseplager som følge av luftforurensning.
Svevestøv
Svevestøv er små, luftbårne partikler som kan pustes inn. Mange steder er veitrafikk den viktigste kilden til svevestøv. Vedfyring bidrar også til høye nivå om vinteren, og utslipp fra industrien bidrar i noen byer og tettsteder (Folkehelseinstituttet, 2020). Mange steder i Norge er imidlertid såkalt langtransportert forurensning den viktigste kilden til luftforurensning. Svevestøv kan altså transporteres fra området rundt en kommune, eller komme med luftstrømmene fra andre land.
Svevestøv deles inn i ulike størrelser ut fra diameteren til partiklene i mikrometer (µm):
- PM0,1 (ultrafint svevestøv, partikler mindre enn 0,1 µm)
- PM2,5 (finkornet svevestøv, partikler mindre enn 2,5 µm)
- PM2,5-10 (grovt svevestøv, partikler mellom 2,5 og 10 µm)
- PM10 (finkornet + grovt svevestøv, partikler mindre enn 10 µm)
Nivåer av PM2,5 og PM10
Nivåene av PM2.5 i norske byer har sunket de siste ti-årene, se figur 1a. I starten av den siste tiårsperioden lå de fleste byene over luftkvalitetskriteriet, men siden 2017 har de fleste byene ligget under. Selv om nivåene også har sunket i Oslo, har årsmiddelet likevel ligget over luftkvalitetskriteriet i mesteparten av perioden. I 2020 var nivåene som ble målt i norske byer under den nye grenseverdien og luftkvalitetskriteriet, se figur 1a. Det er viktig å merke seg at både grenseverdiene og luftkvalitetskriteriet har blitt senket i løpet av perioden som vises i figuren.
Den befolkningsvektede gjennomsnittsverdien for PM2,5 i norske byer var mellom 3 og 8 µg/m3 for 2019 og 2020, se figur 1b. De befolkningsvektede verdiene er lavere enn verdiene fra målestasjonene fordi de reflekterer gjennomsnittet for hele befolkningen. Det vil derfor være personer som har både høyere og lavere eksponering enn gjennomsnittet. De befolkningsvektede verdiene er også under luftkvalitetskriteriet, bortsett fra beregninger for Porsgrunn i 2019. Det er imidlertid mange i disse byene som utsettes for mye høyere nivåer enn gjennomsnittet, også for nivåer over luftkvalitetskriteriene.
Hva er befolkningsvektet gjennomsnittsverdi?
Befolkningsvektet gjennomsnitt er et vektet gjennomsnitt av befolkningens eksponering for en luftforurensningskomponent som for eksempel svevestøv. Dette beregnes ved å gange hver svevestøvkonsentrasjon med antall personer som eksponeres for denne konsentrasjonen, deretter summeres alle produktene, før man deler på totalt antall personer i befolkningen. Resultatet av divisjonen er det befolkningsvektede gjennomsnittet.
Det årlige gjennomsnittsnivået av PM10 på målestasjonene i figur 2a lå mellom 10 og 30 µg/m3 i perioden fra 2005 til 2020, og nivåene av PM10 i norske byer har blitt lavere de siste 10 årene. De fleste byene ligger nå under luftkvalitetskriteriene og den nye grenseverdien (Figur 2a).
De befolkningsvektede gjennomsnittsverdiene for PM10 i norske byer var mellom 5 og 15 µg/m3 for 2019 og 2020, se figur 2b. Verdiene var altså godt under luftkvalitetskriteriet og den nye grenseverdien. Siden de reflekterer gjennomsnittet for hele befolkningen, er verdiene lavere enn verdiene fra målestasjonene.
Helserisiko ved svevestøveksponering
Helseeffekter av svevestøv har blitt observert både i kliniske studier og i befolkningsstudier. Det er godt dokumentert at svevestøv, spesielt finkornet svevestøv (PM2,5) forverrer sykdommer i luftveiene og hjerte- og karsystemet. Både korttids- og langtidseksponering viser sammenhenger med økt dødelighet og dårligere helse. Dette er beskrevet i Håndbok for uteluft, luftkvalitetskriteriene (Folkehelseinstituttet, 2020):
- Kortvarig opphold (timer eller døgn) i forurenset luft kan medføre forverring av lungesykdommer, for eksempel kan personer med astma få flere og alvorligere anfall. Dessuten kan svevestøv gi forverring av hjerte- og karsykdommer.
- Det er holdepunkter for at svevestøveksponering bidrar til at barn med astma er mer utsatte for å få kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) i voksen alder.
- Eksponering under svangerskapet kan forårsake for tidlig fødsel og lavere fødselsvekt.
- Langvarig eksponering for svevestøv, altså i måneder eller år, ser også ut til å bidra direkte til utvikling av sykdom. Risikoen for sykdom og død er høyere ved langvarig enn ved kortvarig eksponering.
- Det er også holdepunkter for at eksponering for svevestøv kan føre til sykdommer og utviklingsforstyrrelse i nervesystemet.
Når det gjelder nye norske studier, var en norsk kohort inkludert i den europeiske multisenterstudien ELAPSE («Effects of Low-Level Air Pollution: A Study in Europe»). Denne består av alle nordmenn over 30 år i 2001, altså ca. 2,6 millioner individer. Studien viste en sammenheng mellom langvarig eksponering for PM2,5 og dødelighet i Norge, også for de aller laveste konsentrasjonene. Det ble funnet en sammenheng mellom eksponering for PM2,5 og død som følge av hjerte og -karsykdom og lungesykdom, og for naturlig død, altså alle dødsårsaker bortsett fra ulykker og selvmord (Stafoggia m.fl., 2022).
Andre størrelser og typer svevestøv enn PM10 og PM2,5 er også forbundet med helseeffekter:
- Grovt svevestøv (PM2,5-10), som omfatter slitasjepartikler fra asfalt, ser ut til å ha sammenheng med dødelighet og dårlig helse.
- Støv fra sandstormer kan også bidra til helseeffekter, men omfanget er usikkert.
- Når det gjelder ultrafint svevestøv (PM0,1) er datagrunnlaget for tynt til at vi kan si noe om årsakssammenheng, selv om man regner med at denne fraksjonen også bidrar til negative helseeffekter.
- Svarte karbonpartikler dannes ved ufullstendig forbrenning av fossile brensler, og kan påvirke klimaet ved å bidra til oppvarming (Miljøstatus, 2019). Risikoestimatene for dødelighet og dårlig helse ved eksponering for svarte karbonpartikler er høyere enn for PM2,5 og PM10. Dette gjelder både ved kortvarig og langvarig eksponering.
- Mange steder i Norge bidrar sjøsalt til svevestøvnivåer, men det er ingen studier som tyder på at det bidrar til helseeffekter.
Det er mindre klart hvilke svevestøvkilder og komponenter som bidrar mest til de observerte helseeffektene:
- Studier viser at både forurensning fra trafikk (eksos og veistøv) og vedfyring er viktig.
- Metall som er bundet til svevestøv, kan medvirke til helseeffekter.
- Organiske forbindelser som PAH finnes særlig på forbrenningspartikler, og kan medvirke til utvikling av kreft, og også til andre helseeffekter i luftveiene og hjerte- og karsystemet (WHO, 2021b). En av komponentene (benzo[a]pyren) blir brukt som en indikator for kreftfremkallende effekter av PAH.
Nitrogendioksid (NO2)
Den lokale hovedkilden til NO2 er eksos fra veitrafikk, og det er spesielt dieselbiler som har høye utslipp.
Nivåer av NO2
Nivåene av NO2 i uteluft varierer i stor grad i løpet av dagen, ved ulike årstider og steder (Miljødirektoratet m.fl., 2022). Årsmiddel av NO2 økte noe i mange norske byer eller holdt seg forholdsvis stabilt fra 2005 til 2012, mens det i de siste 5 årene har det vært en reduksjon av nivåene (figur 3a). NO2-nivåene de siste 15 årene har stort sett ligget over de nåværende luftkvalitetskriteriene. Etter 2017 har nivåene imidlertid ligget under grenseverdien i alle byene (figur 3a).
Den befolkningsvektede gjennomsnittsverdien for NO2 i norske byer var mellom 6 og 18 µg/m3 for 2019 og 2020, se figur 3b. Verdiene var altså godt under luftkvalitetskriteriet og grenseverdien. Siden de reflekterer gjennomsnittet for hele befolkningen, er verdiene mye lavere enn de fra målestasjonene med høyest konsentrasjon.
Helserisiko ved eksponering for NO2
Det er observert helseeffekter ved kortvarig eksponering for NO2 både i kliniske studier og befolkningsstudier. Effektene av langvarig eksponering er bare undersøkt i befolkningsstudier.
De viktigste helseeffektene som er knyttet til kortvarig NO2-eksponering, er nedsatt lungefunksjon og forverring av astma og bronkitt, samt høyere dødelighet. Resultat fra befolkningsundersøkelser har også vist at det er høyere sykelighet og dødelighet av lungesykdom og hjerte- og karlidelser ved eksponering for døgn, uker og år med høye nivåer av NO2.
Den norske kohorten som inngikk i den europeiske studien ELAPSE viste en sammenheng mellom langvarig eksponering for NO2 og dødelighet i Norge også for de aller laveste konsentrasjonene. Det ble funnet en sammenheng mellom NO2-eksponering og all naturlig død (unntatt ulykker og selvmord), samt for død som følge av hjerte- og karsykdom og lungesykdom (Stafoggia m.fl., 2022).
Ozon
Ozon er en gass som finnes både nær bakken og høyere opp i atmosfæren. Det er bakkenær ozon som man puster inn, og som fører til negative helseeffekter. Ozon blir dannet dersom nitrogenoksider (NOx), flyktige organiske forbindelser (VOC) og sollys er til stede. Mengden NOx og flyktige organiske forbindelser vil i stor grad bestemme ozonkonsentrasjonen. Direkte utslipp av ozon har liten betydning for konsentrasjonen av bakkenær ozon.
Ozon, samt forløpere til ozondannelse, transporteres fra kontinentet, og bidrar mest til ozonnivåene i Norge. De lokale utslippene bidrar også noe, men i mindre grad.
Nivåer av bakkenær ozon
Ozonnivåene varierer fra årstid til årstid og fra sted til sted, og er like høye på landsbygda som i byer (Folkehelseinstituttet, 2020). De årlige maksimale 8-timers nivåene ligger mellom 80 og 150 μg/m3 på bystasjonene, og nivåene er forholdsvis like på bakgrunnsstasjonene (se figur 4). Nivåene fra målestasjonene de siste 15 årene ligger over luftkvalitetskriteriet. I forurensningsforskriften er det et mål at 8-timersmiddel av ozon ikke skal overskride 120 µg/m3 mer enn 25 ganger per kalenderår i gjennomsnitt over de tre siste årene. I tillegg er det et langsiktig mål for 8-timers gjennomsnittsverdi av ozon på 120 μg/m3.
Når gjennomsnittlig 1-times-konsentrasjon ligger over 180 μg/m3, skal befolkningen informeres om hvilke befolkningsgrupper som er følsomme, beskrivelse av mulige symptomer, anbefalte forholdsregler og angi hvor ytterligere informasjon finnes, ifølge forurensningsforskriften.
Helserisiko ved eksponering for ozon
Høye nivåer av bakkenært ozon kan være et helseproblem. En betydelig del av ozonet tas opp i øvre luftveier, men noe ozon vil også trenge dypt ned i luftveiene, spesielt når den fysiske aktiviteten er høy (Folkehelseinstituttet, 2020).
Ved kortvarig eksponering for ozon er det observert betennelsesreaksjoner, redusert lungefunksjon og økte luftveissymptomer. Ozon kan først og fremst gi høyere sykelighet av luftveissykdommer, mens dødeligheten er assosiert med både luftveis- og hjerte- og karsykdommer. Det er store individuelle forskjeller når det gjelder hvor følsom den enkelte er for helseeffekter av ozoneksponering.
Sykdomsbyrde av luftforurensning
Det internasjonale sykdomsbyrdeprosjektet (Global Burden of Disease; GBD) beregner hvert år sykdomsbyrde for Norge i form av helsetapsjusterte leveår (DALY). For 2019 ble det beregnet at mellom ca. 170 og 800 dødsfall kan tilskrives eksponering for PM2,5 og ozon, (IHME, 2022). For PM2,5 er det seks sykdommer som bidrar til sykdomsbyrden, nemlig hjerteinfarkt, hjerneslag, kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS), lungekreft, luftveisinfeksjon i nedre del av lungene og diabetes, mens det kun er KOLS som inkluderes i beregningene for ozon (IHME, 2020). For 2019 ble det beregnet at PM2,5 medvirker til tap av inntil 15 000 DALY, noe som tilsvarer omtrent 5 prosent av den totale sykdomsbyrden i Norge på grunn av disse sykdommene (inntil 335 000 DALY).
Det europeiske miljøbyrået (European Environmental Agency, EEA) beregner også hvert år sykdomsbyrden som kan tilskrives luftforurensning, men ser kun på for tidlig død. De inkluderer svevestøv, NO2 og ozon i beregningene sine, og anslår at disse eksponeringene fører til henholdsvis 1200, 30 og 80 for tidlige dødsfall i Norge. Disse estimatene er høyere enn GBD sine beregninger. Dette skyldes hovedsakelig at EEA antar at alle svevestøvkonsentrasjoner, også de aller laveste, medfører en økt helserisiko (EEA, 2021b).
Folkehelseinstituttet beregnet nylig sykdomsbyrden som kan tilskrives eksponering for PM2,5 og PM10 i en rekke norske byer (Miljødirektoratet m.fl. 2020). Antallet helsetapsjusterte leveår som er forbundet med PM10 varierte fra omtrent 100 til 400 DALY per 100 000 innbyggere i henholdsvis Tromsø og Fredrikstad, som illustrert i figur 5 (Miljødirektoratet, 2020). Forskjellen mellom de ulike byene skyldes forskjeller i PM10 eksponeringen (se figur 2b).
Flere typer forurensning virker sammen
Mange luftforurensende komponenter utløser de samme helseeffektene og virker trolig sammen. Siden befolkningen blir utsatt for en rekke ulike komponenter samtidig, vil helseeffektene som blir observert, være et resultat av den samlede eksponeringen for luftforurensning. Dette kan være noe av grunnen til at helseeffekter blir observert ved lavere forurensningsnivåer i befolkningsstudier enn i mange eksperimentelle studier. Vi har derimot lite kunnskap om interaksjonene og mekanismene for hvordan ulike forurensningskomponenter virker sammen, spesielt mangler det kunnskap ved lave konsentrasjoner.
I byer og langs større veier utsettes man ofte for støy fra veitrafikk i tillegg til høye nivåer av luftforurensning. Støy er en stressfaktor, og det er blant annet funnet en sammenheng mellom veitrafikkstøy og økt risiko for hjerte- og karsykdom (WHO, 2018). Siden veitrafikken bidrar til både luftforurensning og støy kan det være samspillseffekter mellom disse miljørisikofaktorene som bidrar til økt plage og helserisiko. Det er behov for mer kunnskap om hvordan luftforurensning og støy eventuelt kan forsterke hverandre med tanke på sykdomsutvikling.
Les også: Støy, helseplager og hørselstap i Folkehelserapporten
Sammenheng mellom luftforurensning og covid-19
Det er i flere studier rapportert om en sammenheng mellom nivåer av luftforurensing og forekomst samt dødelighet av covid-19 (Holme et al. 2020). Det er enkelte studier som indikerer at partikkelforurensning kan fungere som bærer av selve viruset (Maleki et al. 2021). Denne muligheten, og betydningen av været (ulike meteorologiske forhold) for økt virusspredning, er fremdeles uavklart.
Det som er klart, er at langvarig eksponering for luftforurensning er assosiert med høyt blodtrykk, hjerte- og karsykdom, kronisk lungesykdom og diabetes. Dette er også velkjente risikofaktorer for et alvorlig forløp av covid-19. Luftforurensning kan på denne måten indirekte øke mottagelighet for infeksjoner i luftveiene. Samlet sett ser det derfor ut til at luftforurensning kan være medvirkende årsak til økt forekomst og risiko for covid-19 i de mest forurensede byene i verden.
Geografiske forskjeller
Svevestøv- og NO2-nivåene er betydelig høyere på steder med mye trafikk, som byer og tettsteder, enn på landsbygda. Svevestøvnivåene kan bli høye i områder med mye vedfyring, gjerne i byer og tettsteder. Det er store forskjeller mellom kommuner, og det kan også være store variasjoner innenfor kvar enkelt by og tettsted, avhengig av trafikk og andre utslipp. Figur 1 til 3 viser geografiske forskjeller for noen av landets kommuner for PM2,5, PM10 og NO2 for både de høyeste målte verdiene og gjennomsnittlig eksponering i befolkningen. Ozonnivåene er jevnere fordelt utover landet. Nivåene på bakgrunnsstasjonene og i byer er forholdsvis like (se figur 4).
For finkornet svevestøv (PM2,5) viser tall fra alle landets kommuner store geografiske forskjeller for de befolkningsvektede gjennomsnittsverdiene i 2020; fra de laveste nivåene på 1,5 μg/m3 for flere kommuner i Troms og Finnmark fylke, til verdier på over 6 μg/m3 i f.eks. Porsgrunn og Skien (Folkehelseinstituttet, 2021).
Internasjonale forskjeller
Globalt sett blir luftforurensning (ute og inne) sett på som den miljøfaktoren som gir mest helseeffekter. I Norge er luftforurensningen i de største byene på samme nivå som i andre skandinaviske byer, men lavere enn i de fleste større byene ellers i Europa (Eeftens, 2012; EEA, 2021a).
Utvikling over tid og effekten av tiltak
Nivåene av svevestøv har blitt redusert i de fleste kommunene de siste ti til femten årene, både for årsmidlet PM2,5 og PM10. Årsmidlet nivå av NO2 er også redusert, særlig de siste fem til ti årene (se figur 1a til 3a). I motsetning har nivåene av ozon vært ganske stabile i den samme tidsperioden (se figur 4). Reduksjonen i nivåene av svevestøv og NO2 er hovedsakelig en konsekvens av innføring av effektive tiltak både nasjonalt og internasjonalt. Til sammenlikning er ozonnivåene i mindre grad påvirket av lokale utslipp og avhenger i stor grad av utslipp på kontinentet. Merk at konsentrasjonene av bakkenært ozon har blitt fordoblet de siste hundre årene.
Utfordringen med helseskadelige nivåer av luftforurensning løses mest effektivt når vi har tiltak som virker sammen på lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt nivå. Eksempler på dette er internasjonale avtaler for regulering av utslipp fra industri og biler, samt nasjonale tiltak i form av piggdekkavgift, bompenger, og miljøfartsgrense for å redusere svevestøv fra biltrafikk, eller renseanlegg i industrien. For reduksjon av svevestøv og NO2 er tiltak i transportsektoren spesielt viktig. I tillegg er tiltak mot vedfyring og utslipp fra industrien viktig for å redusere svevestøv, i områder der disse to kildene bidrar til høye nivåer. Reduksjon av ozonnivåene krever strengere internasjonale avtaler og tiltak for å minske utslipp av flyktige organiske forbindelser og nitrogenoksider.
I forbindelse med innskjerpingen av grenseverdiene for svevestøv, som ble innført fra 1. januar 2022, ble det gjennomført en kunnskapsoppsummering som inkluderte framskrivning av svevestøvnivåene til 2025, samt en vurdering av hvilke tiltak som var nødvendige for å redusere svevestøvnivåene til de nye grenseverdiene (Miljødirektoratet m.fl. 2020). I dette arbeidet ble svevestøvnivåene beregnet ved hjelp av luftkvalitetsmodellen som benyttes i Fagbrukertjenesten for luftkvalitet. Figur 7 viser nivåene av svevestøv for 2016 og 2025 for utvalgte målestasjoner, og viser at nivåene av svevestøv vil reduseres for de fleste målestasjonene som følge av dagens politikk.
For å nå de nye grenseverdiene, vil det være behov for å gjennomføre ytterligere tiltak i flere kommuner. Beregningene viste at disse tiltakene var effektive når det gjaldt å redusere befolkningens eksponering for svevestøv:
- driftstiltak på vei (renhold og støvdemping)
- økt bruk av piggfrie vinterdekk
- miljøfartsgrense
- reduserte utslipp fra tunnelmunninger
- reduserte utslipp fra vedfyring
I nytte-kostnadsanalysen ble helsegevinstene av å senke nivåene av svevestøv kvantifisert ved hjelp av sykdomsbyrdeberegninger, og resultatene viste at tiltakene var svært samfunnsøkonomisk lønnsomme (figur 8). Dette skyldtes at helsegevinstene som vil oppnås ved å redusere svevestøvnivåene er langt større enn kostnadene ved å gjennomføre nødvendige tiltak.
Mer kunnskap om helseeffekter av luftforurensning ved lave konsentrasjoner har ført til revisjon av WHOs anbefalinger (‘Air Quality Guidelines’) og luftkvalitetskriteriene, samt skjerping av grenseverdier. Slike endringer i kriterier og regelverk vil føre til en bevisstgjøring om nødvendigheten av tiltak. Man regner med at de nye grenseverdiene for svevestøv vil bidra til innføring av tiltak som reduserer befolkningens eksponering (Miljødirektoratet, 2020). Tilsvarende vil bruken av det helsebaserte nasjonale målet (Miljøstatus 2021) og luftkvalitetskriterier (Folkehelseinstituttet, 2020) i plansammenheng bidra til redusert eksponering. Dermed kommer også luftforurensningen til å få mindre helsemessige effekter.