Støy, helseplager og hørselstap i Norge
Oppdatert
|I overkant av to millioner nordmenn er utsatt for støy over anbefalt nivå der de bor. Støyforurensning øker, og kan gi ulike helseplager. Noen typer støy kan gi hørselstap og plager med øresus (tinnitus).
Hovedpunkter
- I overkant av 2 millioner nordmenn er utsatt for støy som er over anbefalt nivå der de bor.
- Veitrafikk er den klart største støykilden, men luftfart, skinnegående trafikk samt industri og næringsvirksomhet bidrar også til støy.
- Langvarig eksponering for støy øker risikoen for søvnforstyrrelser og hjerte- og karsykdom.
- Støyforurensning er et økende problem. Fortetting og urbanisering skaper utfordringer, spesielt når boliger etableres i områder med kollektivknutepunkter og mye trafikk.
- Støyeksponering er den vanligste årsaken til hørselstap, når vi ser bort fra aldring. Både plutselige, meget høye lyder, og langvarige kraftige støybelastninger kan gi permanent hørselstap.
- Støyreduserende tiltak på arbeidsplassen har bidratt til å redusere forekomsten av hørselstap. Det er likevel fortsatt for mange som utsettes for sterk støy både på arbeidsplasser og på fritiden.
- Hørselstap kan gi øresus og psykiske plager. Mellom 5 og 6 prosent av befolkningen rapporterer å ha vedvarende plagsom øresus (tinnitus).
Om støyforurensing og støyplager
Støy er definert som uønsket lyd og lyd som kan gi helseskade. Støy kan føre til søvnforstyrrelser, redusert livskvalitet og redusert helse. Noen typer støy kan også føre til hørseltap. Støy anses som forurensning etter forurensningsloven. De viktigste kildene til støy i samfunnet er veitrafikk og annen samferdsel, industri, tekniske installasjoner, naboaktiviteter og bygge- og anleggsvirksomhet.
Status og utvikling av støyforurensning i Norge
Støy er den miljøfaktoren som rammer flest mennesker i Norge, og antallet personer som er utsatt for støy øker. I 2019 var det om lag 2,1 millioner som var utsatt for utendørs støynivå over 55 dB i gjennomsnitt ved boligen (SSB, 2021).
Støy fra vegtrafikk er den klart dominerende kilden til støy i samfunnet (figur 1). Antall utsatte for veitrafikkstøy har også økt betydelig i løpet av de siste 20 årene. Jernbanestøy har vist en nedgang, unntatt i Oslo-området. I Oslo har antall støyutsatte fra trikk og T-bane økt med 23 prosent siden 2011, hovedsakelig pga. økt trafikk og fortetting nær støykildene (Oslo kommune, 2018). Antall utsatte for flystøy og fra industri og annen næring har økt noe. Andre kilder til støyplager er vindturbiner, ventilasjonsanlegg, skytebaner, havner og terminaler samt motorsport.
Rammer tett befolkede områder
Problemer knyttet til støy i bomiljøet er størst i tett befolkede områder, mens de som bor i spredtbygde strøk generelt i mindre grad er utsatt for støy. Fortetting og urbanisering skaper utfordringer, spesielt når boliger etableres i områder med mye trafikkstøy og luftforurensning, slik som i områder nær kollektivknutepunkter og mye trafikk.
Boligbygging i såkalte avvikssoner (avvik fra anbefalte støygrenser) anses som helsemessig problematisk. Det er behov for mer kunnskap for å komme frem til helhetlige og gode løsninger.
Sosiale forskjeller i støybelastning
Miljørisikofaktorer, inkludert støy, ser ut til å være ulikt fordelt mellom sosioøkonomiske grupper, også i Norge (WHO, 2012). Dette kan bidra til å forsterke sosial ulikhet i helse og livskvalitet. En rapport fra Statistisk Sentralbyrå om barn og unges miljø og helse (SSB, 2012) viser at en høyere andel av barn i familier med lav utdanning bodde i støyutsatte områder, sammenlignet med barn i familier med høy utdanning. Rapporten viste også at husholdningens inntekt utgjorde en forskjell. Andre norske undersøkelser har likevel avdekket at sammenhengen mellom støyeksponering og sosioøkonomisk status ikke er så entydig, men kan variere etter lokale forhold (Fyhri og Klæboe, 2006). For å kunne utjevne og forebygge slike forskjeller, er det derfor viktig å se nærmere på denne sammenhengen lokalt, for eksempel fra kommune til kommune.
Ulike typer støy
Veitrafikkstøy
I 1999 var om lag 1,2 millioner mennesker utsatt for veitrafikkstøy i nærhet av boligen som var over anbefalt nivå på 55 dB. Fram til 2019 økte antallet med ca. 800 000 til om lag 2 millioner, en økning på 67 prosent (figur 1). Dette til tross for at det i perioden 2007 til 2020 var en nasjonal handlingsplan mot støy, med mål om å redusere antall støyplagede med 10 prosent. Årsaken til den kraftige økningen i antall støyeksponerte er hovedsakelig befolkningsvekst i støyutsatte områder, i tillegg til trafikkvekst og økt andel tungtrafikk.
Folkehelseinstituttets beregninger fra 2012 viser at mellom 3 og 6 prosent av befolkningen opplever sterk støyplage fra veitrafikk, og mellom 2 og 3 prosent opplever sterk grad av søvnforstyrrelser som følge av veitrafikkstøy (FHI, 2012).
De senere årene har andelen elektriske biler, busser og lastebiler økt betydelig. Elektriske motorer avgir mindre støy enn bensin- og dieselmotorer, men det er ikke bare type motor som avgjør hvor mye støy trafikken skaper. For lette kjøretøy, som personbiler, er det rullestøy fra kontakt mellom bildekk og veidekke som er den dominerende støykilden når hastigheten kommer over 30 km/t. Sammenlignet med bensin- og dieseldrevne personbiler, er elbiler derfor bare mindre støyende når hastigheten er under 30 km/t. Økningen i elektriske personbiler bidrar derfor svært lite til å redusere trafikkstøy, bortsett fra i boligområder med lav fartsgrense. For tunge kjøretøy, der rullestøyen er dominerende fra ca. 60 km/t hastighet, er potensialet for støyreduksjon større. Elektrifisering av busser og lastebiler vil trolig være med på å redusere trafikkstøy, spesielt i byer og tettsteder der fartsgrensen er under 60 km/t.
Det er gjennomført forskning på støysvake dekk og veidekke. Foreløpig er det oppnådd svært lite støyreduksjon som følge av slike tiltak, og det er viktig at utviklingen av mer støysvak teknologi går hånd i hånd med tiltak som omhandler arealplanlegging.
Skinnegående trafikk
Støy fra skinnegående trafikk, hovedsakelig jernbane, er den nest største kilden til støy i Norge etter vegtrafikk. Antall støyutsatte fra skinnegående trafikk gikk samlet sett ned fra 1999 til 2019, fra cirka 90 000 til 62 000 (SSB, 2021). Ved samme støynivå er jernbanestøy mindre plagsomt enn støy fra fly, men noe mer plagsomt enn vegtrafikk når støynivåene er over 55 dB i gjennomsnittlig støynivå over døgnet (Guski m.fl., 2017).
Godstog på natt har gjerne høye maksimale støynivåer og øker sannsynligheten for oppvåkninger. I undersøkelser er det vist at togstøy generelt gir høyere andel selvrapporterte søvnforstyrrelser enn vegtrafikkstøy ved samme støynivå om natten (Basner og McGuire, 2018). Utfasing av bremseklosser i støpejern til mer støysvakt komposittmateriale, samt generelt vedlikehold av jernbaneskinner er viktige tiltak for å redusere støy fra skinnegående trafikk.
Flystøy
Om lag 8 000 flere var utsatt for flystøy i 2019 sammenlignet med 1999 (figur 1).
Innen luftfart er det en sterk teknologisk utvikling. Nye flytyper som sivile supersoniske fly, droner og air-taxis kan potensielt gi betydelige støynivåer i områder der det er lite støy i dag. Droner som erstatter mer støyende helikoptre samt innfasing av elektriske fly kan bidra til å redusere støynivået.
En rekke studier har vist at ved samme gjennomsnittlige støynivå (dB) fører flystøy til flere som er sterkt støyplaget enn støy fra veitrafikk og jernbane (Guski m.fl., 2017). Det er også indikasjoner på at befolkningen tolererer flystøy dårligere nå enn tidligere. Noe av forklaringen på dette kan være at støysituasjon rundt flyplasser er mer ustabile og uforutsigbare nå enn tidligere. Analyser foretatt av SINTEF viser at toleransenivået påvirkes relativt mye av den generelle støysituasjonen ved flyplassen (Gelderblom m.fl., 2016). Toleransenivået for støy er definert som det lydnivået hvor 50 prosent av befolkningen er svært plaget.
Befolkningen ved flyplasser i Norge som har en stabil støysituasjon (som Sola ved Stavanger, Langnes ved Tromsø, Værnes ved Trondheim samt Bodø) tolererte mer støy enn forventet ut ifra det som er funnet i internasjonale undersøkelser og det som er lagt til grunn i regelverket. Til sammenligning tolererte befolkningen ved Oslo lufthavn (OSL) mindre støy enn forventet. OSL er en flyplass hvor det har vært flere endringer i støysituasjonen, og hvor nye endringer stadig planlegges (Gelderblom m.fl., 2016). Dette illustrerer at opplevd støyplage påvirkes av flere forhold enn støynivået alene.
Industri og næringsvirksomhet
For industri og annen næringsvirksomhet har antallet støyutsatte samlet økt med om lag 12 000 i perioden fra 1999 til 2019, se figur 1 (SSB, 2021). Slik støy varierer med type industri og type aktiviteter samt at det også kan være sesongvariasjoner. Det er generelt lite forskningsbasert kunnskap om støyplager fra industrivirksomhet. Impulsstøy (brå, høye lyder) kan forekomme, og slik støy er mer plagsomt enn mer jevn støy.
Støy fra vindturbiner
Ifølge en oversikt fra Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) er det over 50 utbygde vindkraftverk i Norge i 2021 (NVE, 2021). Internasjonal litteratur viser at støy fra vindturbiner oppleves som mer plagsomt enn støy fra trafikk ved tilsvarende støynivåer (Guski m.fl., 2017). Kunnskapsgrunnlaget for vindturbinstøy er imidlertid langt svakere enn for støy fra transport. Det er gjennomført én undersøkelse av støyplage som følge av vindturbinstøy i Norge. Denne ble gjennomført i 2015 blant befolkningen rundt Lista vindkraftverk (Sundfør og Klæboe, 2015).
Hele 21 prosent av utvalget som bodde innenfor 2 km fra nærmeste vindturbin, oppga at de var mye eller voldsomt plaget av støy fra vindturbiner. Nesten 28 prosent var litt eller middels plaget av støyen. I likhet med hva man har funnet internasjonalt, viste studien sterk sammenheng mellom det å oppleve vindturbinene som visuelt skjemmende og ødeleggende for landskapet og graden av støyplage.
Utvalget var lite (n= 90, 38 prosent deltakelse), med noe skjevt frafall av de som bodde lengst unna vindkraftverket. Forfatterne understreker selv at resultatene derfor må tolkes med varsomhet, og det er behov for studier som inkluderer flere vindkraftverk for å få bedre kunnskap om betydningen av denne støykilden i Norge. I Norge er vindkraftanlegg ofte plassert i områder med store høydeforskjeller og komplekst terreng. Det er grunnlag for å anta at støyplager kan være større i slike områder hvor støybildet får en annen karakter enn hvis vindturbinene er lokalisert i et flatere landskap (NVE, 2017).
Støy fra skytebaner
Støy fra skytebaner kan også gi betydelig støyplage for de berørte, men det mangler nasjonale oversikter over antall støyutsatte.
I en befolkningsundersøkelse rundt fire skytebaner i Norge i 2014 (Amundsen og Klæboe, 2015) oppga om lag fire prosent at de var voldsomt eller meget plaget av støy fra skyteaktiviteten, mens rundt 30 prosent oppga litt eller moderat støyplage. Samlet sett økte andelen som var plaget med økende støynivå, men det var også andre faktorer utover støynivået som påvirket grad av støyplage.
Skyteaktivitet på kveldstid og i helger/helligdager opplevdes som mer plagsomt enn på dagtid og på hverdager. Ikke minst vil skytestøy i områder som ellers brukes mye til friluftsliv, kunne oppleves som særlig plagsomt fordi kontrasten mellom skytestøyen og bakgrunnslyden i slike områder kan bli stor.
Helseskader og –plager som følge av støyforurensning
Fysiske og psykiske virkninger av støy
Umiddelbare virkninger av støy som forstyrrelse av kommunikasjon, konsentrasjon, søvn og hvile er godt dokumentert. Dette bidrar til støyplage og mistrivsel for dem som er støyutsatt. Andelen som rapporterer å være plaget av støy og som opplever å få søvnen sin forstyrret øker med økende støynivå utenfor bolig (Guski m.fl., 2017; Basner og McGuire, 2018).
Hvorvidt det å være utsatt for støy over flere år er forbundet med sykdomsrisiko, er vanskeligere å påvise. De senere årene har det vært økende fokus på å undersøke mulige langtidsvirkninger av støy, blant annet risiko for hjerte- og karsykdommer, og kunnskapsgrunnlaget er økende. Blant annet har en systematisk gjennomgang av forskning i regi av WHO (WHO, 2018) avdekket styrket bevis for en sammenheng mellom støy fra veitrafikk og iskemisk hjertesykdom (van Kempen m.fl., 2018).
Høye nivåer av støy og luftforurensning har hver for seg vist å øke risiko for hjerte- og karsykdom (Münzel m.fl., 2017). Vegtrafikken bidrar med begge disse miljørisikofaktorene, og det kan være samspillseffekter mellom støy og luftforurensning som bidrar til økt plage og helserisiko. Det er behov for mer kunnskap om hvordan støy og luftforurensning eventuelt kan forsterke hverandre med tanke på sykdomsutvikling.
Mekanismene som er foreslått for mulig sykdomsutvikling som følge av støy, er basert på eksperimentelle funn. Her er det påvist at høye støynivåer kan utløse fysiologiske responser som er typiske for stress, som økt hjertefrekvens, økt blodtrykk samt utskillelse av stresshormoner (WHO, 2018; Münzel m.fl., 2020).
Det er holdepunkter for at støy om natta kan bidra til redusert helse (Münzel m.fl., 2020). Tilstrekkelig og uforstyrret søvn er avgjørende for god fysisk og psykisk helse, og for lite søvn er forbundet med utvikling av en rekke sykdommer og helsehelseplager.
Undersøkelser av skolebarn i nærheten av flere flyplasser i Europa har vist en sammenheng mellom flystøynivå utenfor skolen og reduserte leseferdigheter (Clark og Paunovic, 2018). Dette er basert på en gjennomgang av 14 studier som undersøkte sammenheng mellom eksponering for flystøy ved skolen og resultater fra standardiserte tester av lesing og muntlig forståelse. Støy utenfra er forstyrrende og kan derfor ha en negativ påvirkning på både kommunikasjon og konsentrasjon. Dette antas å bidra til de negative virkningene på skolepresentasjoner observert hos barn som er utsatt for høye nivåer av flystøy utenfor skolen.
I tillegg til støyens karakter (styrke, frekvens osv.) vil også personlige egenskaper (helsestatus, mestringsevne, støysensitivitet, holdninger) og andre faktorer, som miljøpåvirkninger, tid på døgnet, type aktivitet, virke inn på hvor plaget en person er av støy.
Det er store individuelle forskjeller i følsomhet og sårbarhet overfor støy, og virkningene av støy på helse og trivsel vil være avhengig av en rekke samvirkende og motvirkende faktorer.
Barn, eldre og kronisk syke er sårbare
Det er gjort lite målrettet forskning på ulike sårbare grupper, men en rapport fra WHO fremhever barn, eldre og kronisk syke som sårbare for støy (WHO, 2009).
En nyere gjennomgang av litteraturen viser at høye nivåer av flystøy ved skolen er forbundet med dårligere leseferdigheter og hukommelse hos barn (Clark og Paunovic, 2018). Barn er under stadig utvikling og har ikke ferdig utviklede mestringsstrategier; de har mindre kontroll over sine omgivelser enn voksne, og anses derfor som sårbare for støypåvirkning.
Det er fortsatt behov for mer kunnskap om langtidsvirkninger av støy på helsen og hvilke grupper som er mest utsatt.
Støy og hørseltap
Både vedvarende eksponering for støy, og å bli utsatt for plutselige, høye lyder fra for eksempel skytevåpen, kan gi permanent hørselstap. Hørseltap kan igjen henge sammen med øresus (tinnitus) og psykiske belastninger.
Forekomst
Forekomsten av permanent hørselstap øker med økende alder, men det er store individuelle forskjeller både når det gjelder alder ved debut, progresjon og alvorlighetsgrad. En ny hørselsundersøkelse gjennomført i forbindelse med helseundersøkelsen i Trøndelag, HUNT4, viser at hørselen til nyere generasjoner er blitt bedre (Engdahl m.fl., 2020), noe som blant annet skyldes at færre er utsatt for støy på arbeidsplassen, har hatt gjentatte ørebetennelser eller røyker (Engdahl m.fl. 2021). Antall hørselshemmede vil allikevel sannsynligvis øke i fremtiden fordi befolkningen blir stadig eldre. Den langt viktigste risikofaktoren for hørselstap, er økende alder.
Øresus (eller tinnitus) er hyppig forekommende i befolkningen, og kan være en følge av hørselstap. Opplevelsen av tinnitus varierer mye fra person til person. For noen er tinnitus svært plagsom, men er vanligvis ikke et tegn på en alvorlig underliggende sykdom.
I den første hørselsundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT2 hørsel 1996-1998) oppga om lag 15 prosent av befolkningen over 20 år at de var plaget av øresus (Krog m.fl, 2010). Data fra HUNT4-undersøkelsen (2017-2019) viser at om lag hver femte nordmann rapporter at de har hatt øresus de siste 12 måneder med perioder som varer minst fem minutter. Denne andelen kan ikke direkte sammenlignes med andelen plaget av tinnitus fra HUNT2 (1996-1998) da spørsmålene der ble stilt annerledes. De mest sammenlignbare tallene på forekomst som kan hentes ut av de to undersøkelsene er forekomsten av «vedvarende plagsom tinnitus» definert som tinnitus som oppleves daglig eller nesten alltid, med perioder som varer mer enn 5 minutter (HUNT4) eller 10 minutter (HUNT2) og som oppleves som plagsom. Med denne definisjonen var forekomsten i befolkningen 5,8 prosent i 2018 og 5,3 prosent 20 år tidligere, noe som tyder på en stabil forekomst.
Nedsatt hørsel er vanligere blant personer med lav utdanning og inntekt enn blant personer med høy utdanning og inntekt (Helvik, 2009).
Årsaker til hørseltap
Hørseltap oppstår dersom støy har skadet sneglehuset i det indre øret. Langvarige kraftige støybelastninger over 80-85 dB, eller veldig høye kortvarige lydimpulser, kan gi permanente hørselsskader.
Eksempler på impulslyder er smell fra eksplosjoner, slaglyd, skudd fra gevær, spikerpistol og lignende med toppverdier over 130-140 dB.
Langvarige kraftige støybelastninger eller meget høye kortvarige lydimpulser kan begge gi permanente hørselsskader.
Støy med lyse, høyfrekvente lyder skader hørselen mest.
Arbeidsmiljøstøy
Støy i arbeidslivet utgjør den største risikoen for hørseltap i befolkningen, spesielt for menn. Det er også hos menn det er registrert størst forbedring i hørselen i senere generasjoner. Forbedringen kan blant annet tilskrives en reduksjon i yrkesstøy (Engdahl m.fl. 2021). Det er imidlertid fortsatt for mange som utsettes for sterk støy på norske arbeidsplasser, og den positive utviklingen bør tolkes som at de støyforebyggende tiltakene virker og bør videreføres (STAMI, 2021). Tall fra Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse om arbeidsmiljø (LKU-A) viser at totalt i 2019 oppgir 9 prosent av sysselsatte at de i sitt daglige arbeid er utsatt for sterk støy, sammenlignet med 12 prosent 20 år tidligere (STAMI, 2021). Mistanke om arbeidsrelatert støyskade (øresus og nedsatt hørsel) topper Arbeidstilsynets og Petroleumstilsynets statistikk over meldte arbeidsrelaterte sykdommer, selv om antall meldte tilfeller har gått betydelig ned de siste ti årene. Nedgangen kan skyldes endret meldemønster, men den kan også gjenspeile resultatet av redusert forekomst av støy (STAMI, 2021). Tall fra Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse om arbeidsmiljø viser imidlertid at andelen sysselsatte som opplever å være plaget av nedsatt hørsel, har økt over tid, og at en større andel tilskriver plagene arbeidet. Ifølge STAMI (2021) kan imidlertid noe av økningen skyldes økt bevissthet rundt hørselstap og yrkesstøy og at flere får hørselen målt i dag enn tidligere.
En undersøkelse fra Folkehelseinstituttet viser at menn som er bygg- og anleggsarbeidere, verkstedsmekanikere, linjemontører, trearbeidere, gruvearbeidere, sjømenn (dekksmannskap), maskin- og motorreparatører og offiserer hadde dårligst hørsel (Engdahl, 2010). Det ble funnet små effekter av yrke på hørselen til kvinner, noe som kan bety at kvinner er mindre utsatt for støy i arbeidslivet enn det menn er. Yrkene som er hyppigst forbundet med hørselstap, er også for en stor del mannsdominerte. Også selvrapportert arbeidsrelatert øresus og nedsatt hørsel er hyppigst i næringer og yrker hvor det brukes støyende maskiner, verktøy, eller kjøretøy på̊ arbeidsplassene inkludert anleggsarbeidere, tømrere og mekanikere (STAMI, 2021). Men det rapporteres også̊ om arbeidsrelatert nedsatt hørsel blant ansatte i barnehager hvor nivået av sosial støy er høyt. Forekomsten er også̊ høy blant profesjonelle kunstnere, som blant annet utgjøres av musikere, og i denne yrkesgruppen er forekomsten av øresus spesielt høy (14 prosent) (STAMI, 2021).
Støy i fritiden
Av eksponering på fritiden er det sannsynligvis knyttet større risiko til støy fra skyting og annen impulslyd enn til støy fra musikk og bruk av øretelefoner (STAMI, 2013; Tambs m.fl., 2003). En studie fra Nord-Trøndelag i 1996-1998 viste at impulsstøy (smell), særlig fra skyting, hadde gjort nesten like mye skade på hørselen i befolkningen som arbeidsstøy (Tambs m.fl., 2006).
Musikk, bruk av øretelefoner, hobbyverktøy og annen fritidsstøy ser imidlertid ut til å ha mindre effekt på hørselen i befolkningen totalt, men kan gi skade hos enkeltindivider hvis eksponeringen er tilstrekkelig høy (STAMI, 2013; Engdahl og Aarhus 2021).
Konsekvenser av hørselstap
Både hørselstap og øresus kan medføre psykiske belastninger. Hørselstap kan føre til sosial isolasjon, gi vansker i jobb og fritid og påvirke livskvaliteten.
Nedsatt hørsel er også en risikofaktor for demens.
Forskning har vist at hørselstap imidlertid har en forholdsvis moderat betydning for opplevelsen av angst og depresjon, selvfølelse og livstilfredshet (Tambs, 2004).
I tillegg til at støy kan gi hørselstap, kan hørselstapet gi øresus, noe som ofte oppfattes som et like stort problem som selve hørselsnedsettelsen.
Støyplager i Europa
Med unntak av Europa er det ingen systematisk oversikt over antall støyutsatte og hvor mange som opplever støyplager internasjonalt. Ifølge WHO bidrar støy med minst 1 million helsetapsjusterte leveår (DALY) årlig i Vest-Europa (WHO, 2011). Veitrafikk er hovedkilden til støy, og det største bidraget til helsetap er fra støyrelaterte søvnforstyrrelser, se figur 2. Mange opplever også å være støyplaget. En lavere andel av helsetapet (61 000 DALYs) skyldes iskemisk hjertesykdom, det vil si hjerteinfarkt og angina pectoris, som kan tilskrives veitrafikkstøy. Videre har høye nivåer av flystøy utenfor skole konsekvenser for barns kognitive ferdigheter (lesing samt hukommelse), noe som bidrar med 45 000 DALYs i følge WHO. Beregnet helsetap som skyldes tinnitus (figur 2) er svært usikkert og her er det kun fritidstøy som er inkludert i beregningene.
I andre industrialiserte land ser man at andelen med hørselstap er redusert i senere generasjoner. Dette skyldes trolig redusert eksponering, bedre regelverk og mer bruk av verneutstyr. Men dette gjelder ikke utviklingsland, hvor hørselstapet som skyldes arbeidsrelatert støy fortsatt er betydelig (STAMI, 2013).
Forebygging og tiltak mot støyplager
Det er nå over 20 år siden Verdens helseorganisasjon (WHO) for første gang publiserte anbefalte støygrenser for å forebygge negative virkninger av støy (Berglund m.fl., 1999). Verdens helseorganisasjon har også utarbeidet egne anbefalinger for nattstøy (WHO, 2009). Siden de første anbefalingene kom i 1999, er det forskningsbaserte kunnskapsgrunnlaget på støy og helse økt betydelig. Verdens helseorganisasjon kom derfor med oppdaterte retningslinjer for miljøstøy i 2018 (WHO, 2018). De nye anbefalingene er basert på en grundig gjennomgang av nyere vitenskapelig kunnskap om sammenheng med støyplage, søvnforstyrrelser og en rekke andre helsevirkninger for ulike støykilder. Anbefalte støygrenser er gitt i form av gjennomsnittlig støynivå over døgnet vektet med 5 dB og 10 dB for henholdsvis kveld og natt (Lden) og gjennomsnittlig støynivå på natten (Lnight). Siden de ulike støykildene gir plager ved ulike nivåer er det gitt kildespesifikke anbefalinger. For vegtrafikk, som er den største kilden til støy, anbefaler WHO at støynivå ikke bør overstige Lden 53 dB utenfor bolig, mens støynivå på natten ikke bør overstige Lnight 45 dB. WHOs retningslinje anbefaler at flystøy ikke overstiger Lden 45 dB, mens nattstøy (Lnight) fra fly ikke bør være høyere enn 40 dB. Videre anbefales at banestøy ikke bør overstige Lden 54 dB og Lnight 44 dB.
WHOs anbefalinger er noe strengere enn de anbefalte grenseverdiene i Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) (se nedenfor om veiledere og regelverk). Spesielt for flystøy er de nye anbefalingene fra WHO vesentlig strengere enn i de norske anbefalingene i retningslinjen, som er på Lden 52 dB. For vindturbinstøy skiller ikke WHOs anbefalinger seg fra norske anbefalinger på Lden 45 dB.
I kommunenes arbeid med støy gir folkehelseloven og forskrift om miljørettet helsevern viktige føringer. Blant annet skal kommunen bidra til å sikre befolkningen mot faktorer i miljøet som kan ha negativ innvirkning på helsen. Det er svært viktig å vurdere mulige støyplager i planlegging av ny arealbruk, ved nybygging, nyetableringer, med mer.
God og helhetlig arealplanlegging er nødvendig for å unngå nye støykonflikter i boligområder, og for å forebygge helseplager som skyldes støy. Dette er spesielt viktig i pressområder med stor befolkningsvekst.
Mulige minimumstiltak er å sørge for at nye boliger har en stille side hvor soverom plasseres for å unngå søvnforstyrrelser. Dette er også fremhevet i retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442.
En stille side av bygningen, eller en stille bakgård, kan også bidra til å dempe støyplager på dagtid. Resultater fra en svensk studie viser at dette gjelder i særlig grad dersom den stille siden eller bakgården inneholder elementer av grønt, som plen, busker og trær (Gidlöf-Gunnarsson, 2010).
Plan- og bygningsloven understreker at det skal tas særlig hensyn til barns behov. I Veileder om barn og unge i plan og byggesak vises det til nasjonale forventninger knyttet spesielt til barns og unges oppvekstmiljø. Blant annet skal kommunene sikre trygge og helsefremmende bo- og oppvekstmiljøer, frie for skadelig støy og luftforurensning.
Forebygging av hørseltap
For å beskytte mot høye lydnivåer og impulslyd i arbeidslivet er grenseverdien for daglig støyeksponering 85 dB og toppverdi 130 dB (Lovdata: Forskrift om tiltaks- og grenseverdier). For å beskytte publikum ved musikkarrangementer er den veiledende grenseverdien for verste halvtime 99 dB og toppverdi 130 dB (Helsedirektoratet, 2011). I Helsedirektoratets rapport Musikkanlegg og helse – veileder til arrangører og kommuner (pdf) er det mer informasjon om musikkarrangement og støy.
Til tross for en rekke tiltak for å forebygge hørselsnedsettelse i befolkningen, er støyeksponering fortsatt den vanligste årsaken til hørselstap – når vi ser bort fra hørselstap som følge av aldring.
For å unngå støyinduserte hørselskader er det viktig å unngå eksponering for høye impulslyder og langvarig kraftig støybelastning, for eksempel ved å bruke hørselvern i arbeid og fritid. Det er imidlertid store individuelle variasjoner i menneskers følsomhet for å få støyskader.
For å forebygge hørselstap fra støy på fritiden, anbefaler WHO blant annet:
- å holde støynivået nede
- begrense bruken av øretelefoner til en time om dagen
- samt bruke øreplugger og begrense varigheten av besøk på støyende steder.
Veiledere og regelverk
I Norge er det en rekke lover, forskrifter og retningslinjer som regulerer støy fra ulike kilder. Miljødirektoratet har en samlet oversikt og flere nyttige veiledere.
Det viktigste regelverket med tanke på å forhindre fremtidige støyproblemer, er retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442). Denne benyttes ved planprosesser etter Plan- og bygningsloven. Støyretningslinjen inneholder anbefalte grenseverdier for utendørs støy fra ulike kilder.
Det er viktig at retningslinjene for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) legges til grunn i den enkelte kommune, og at reguleringsvedtak, byggesaksbehandling og kommunens oppfølging sikrer at hensyn til støy ivaretas. Vesentlige avvik fra retningslinjen i kommunale planer kan være grunnlag for innsigelse fra Statsforvalteren.
Når det gjelder innendørs støynivå viser T-1442 til kravene i byggteknisk forskrift. Byggteknisk forskrift (TEK) angir funksjonskrav til lydforhold i bygninger. For mer spesifikke innendørs lydkrav viser forskriften til NS 8175 Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper.
Blant relevante nasjonale veiledere kan nevnes: