Bisfenol A (BPA) og helserisiko

Hva er BPA?

BPA er et industriframstilt kjemisk stoff som er mye brukt både som ‘byggestein’ og tilsetningsstoff i produksjon av polykarbonatplast.

Polykarbonat er en type hardplast som er stiv, gjennomsiktig og motstandsdyktig, og er derfor godt egnet til bruk i beholdere for mat, vann og annen drikke, tallerkener og kopper, samt beholdere for bruk i mikrobølgeovn. I tillegg brukes polykarbonatplast i en del leker, den harde delen av tåtesmokker og emballasje brukt til kosmetiske produkter.

BPA brukes også i produksjon av epoksybelegg som benyttes på metaller for å hindre korrosjon, for eksempel på innsiden av metallbokser for mat og drikke, og i kontakt med drikkevann.

BPA brukes også i enkelte papirprodukter som for eksempel kassakvitteringer.

Les mer i Store norske leksikon:

• plast
• epoksyharpikser 

Kilder til BPA

Vi får i oss små mengder bisfenol BPA fra:

• mat og drikke som har vært oppbevart i plastbeholdere og bokser med innvendig plastbelegg
• kosmetikk
• kassalapper av papir som er tilsatt BPA
• støv
• medisinsk utstyr som benyttes på sykehus

Hvor farlig er BPA for helsen?

BPA ser ut til å kunne ha samme effekter som hormoner i mennesker og dyr, men BPA vil først kunne ha hormoneffekter hvis stoffet kommer inn i kroppen i høye nok konsentrasjoner.

BPA har vært mistenkt for å ha helseskadelige effekter på blant annet nervesystemet, reproduksjonen (fruktbarhet og svangerskap) og adferd. I tillegg er det mulig at stoffet har effekter på overvekt og regulering av blodsukkeret.

Når BPA tas opp fra tarmen, blir det transportert direkte til leveren. Her omdannes det til et mindre farlig stoff som deretter skilles ut i urin. BPA som tas opp via huden, transporteres rundt i kroppen før det går til leveren. Det er viktig å ta hensyn til dette når helsefaren ved BPA vurderes. Når man ser på totalmengden ikke-omdannet BPA i kroppen, det vil si fritt BPA, vil man i mange tilfeller se at det er BPA fra huden som utgjør hoveddelen av fritt BPA. Men dette bildet vil variere mellom de ulike aldersgruppene, fordi eksponeringen fra de ulike kildene er forskjellig.

Til tross for at det er publisert et stort antall vitenskapelige artikler, er ikke alle helseeffektene av BPA fullstendig klarlagt. EUs mattrygghetsorgan (European Food Safety Authority (EFSA)) offentliggjorde i januar 2015 en risikovurdering som fastsatte en verdi for tolerabelt daglig inntak (TDI), dvs. den dosen man kan få i seg daglig hele livet uten at det har en helseskadelig effekt, på 4 mikrogram (µg) per kg kroppsvekt av BPA (EFSA, 2015).

Men selv etter denne vurderingen i 2015 var det ubesvarte spørsmål, og arbeidet med en ny vurdering startet i juli 2018. Den nye vurderingen inkluderte all publisert litteratur fra 1. januar 2013 til 15. oktober 2018 om diverse helseskadelige effekter, bortsett fra for effekter på DNA hvor publisert litteratur ble inkludert helt fram til juli 2021. Denne vurderingen fra EFSA ble publisert 19. april 2023 etter å ha vært på offentlig høring (EFSA, 2023).

Vurderingen tok for seg effekten av BPA på generell helseskade, reproduksjon og fosterutvikling, nervesystemet og adferd, immunsystemet, hjerte og blodkar, metabolske effekter inkludert diabetes og overvekt, cellevekst og kreftutvikling i bryst, samt skader på DNA.

Den skadelige effekten som ble observert ved den laveste dosen av BPA var økning i andelen av en type immunceller (Th17 celler) i milten som er involvert i allergi, betennelse og autoimmunitet, vist i dyreforsøk. Denne effekten ble brukt som utgangspunkt for etablering av en ny verdi for TDI på 0,2 nanogram (ng) per kg kroppsvekt for BPA. Det ble også utført en omfattende usikkerhetsanalyse, hvor den mulige betydningen av andre helseeffekter ble inkludert i en usikkerhetsfaktor i beregningen av TDI. De skadelige effektene som ble observert i de nest laveste dosene etter effekten på immunceller var nedgang i fordelingen mellom umodne og totale egg-follikler i eggstokkene, som kan påvirke fruktbarheten, og økning i urinsyre i serum og lever, også vist i dyreforsøk.

1 milligram (mg) er 0,001 gram.

1 mikrogram (µg) er 0,001 milligram.

1 nanogram (1 ng) er 0,000001 milligram.

Hvor mye BPA får vi i oss?

I risikovurderingen i 2015 beregnet EFSA hvor mye BPA vi får i oss fra kosten og andre kilder, som for eksempel kosmetikk, kassalapper og støv. Det var første gang det ble beregnet en kombinert eksponering av BPA fra mange ulike kilder. Gjennomsnittlig og høy kronisk eksponering (dvs. hos de 5 prosent som får i seg mest) for BPA ble beregnet for ulike aldersgrupper, og med spesielt fokus på sårbare grupper som spedbarn, barn og kvinner i fertil alder.

Kombinert eksponering for fritt BPA fra alle kilder var ifølge EFSA i 2015 høyest hos barn i alderen 3-10 år og hos tenåringer, med høyt inntak (se forklaring på høyt inntak ovenfor) på henholdsvis 1,26 og 1,45 mikrogram per kg kroppsvekt per dag. For barna var bidraget fra kostholdet viktigst (ca. 80 prosent). For tenåringene var bidraget fra andre kilder viktigst (ca. 70 prosent). BPA fra boksemat bidro mest til inntaket fra kosten, mens kassakviteringer bidro mest når det gjaldt inntak fra andre kilder.

For risikovurderingen som EFSA publiserte i 2023 var det ikke en del av oppdraget fra EU-kommisjonen å oppdatere vurderingen av hvor mye BPA befolkningen i EU får i seg, men man skulle bruke de samme tallene for eksponering for BPA som ble brukt i 2015.

Selv om man vet at eksponeringen sannsynligvis er lavere i 2023 enn i 2015, vil likevel både gjennomsnittlig og høy eksponering i alle aldersgrupper være høyere enn den nye fastsatte TDI-verdien. Så på tross av stor usikkerhet når det gjelder eksponeringen, er uansett overskridelsen av TDI-verdien så stor at det er til bekymring for negative helseeffekter.

Det er EU-kommisjonen som er ansvarlig for risikohåndtering, og som vil bestemme hva slags tiltak man skal igangsette for å hindre helseskadelige effekter av BPA.

Godkjenningsordning

Alle plastmaterialer som skal brukes til emballasje av mat og drikke, må gjennomgå en risikovurdering hos EFSA og godkjennes for bruk av EU-kommisjonen.

BPA som byggestein i plast ble første gang godkjent for bruk i materiale til emballasje av mat og drikke i 2002 i henhold til ‘Commission Regulation (EU) No 10/2011/EU on plastic materials and articles intended to come into contact with foodstuffs’ (EU-kommisjonen, 2011a). Det ble da satt en spesifikk migrasjonsgrense (SML) for BPA til mat og drikke på 0,6 milligram (mg) per kg mat.

I 2011 endret EU kommisjonen direktivet og forbød BPA i plast til bruk i tåteflasker. Vurderingen var basert på føre-var-prinsippet (EU-kommisjonen, 2011b). Senere har flere land innført restriksjoner for ulike typer bruk av BPA, noe som gjør den totale eksponeringen lavere. På bakgrunn av EFSAs vurdering i 2015 ble SML-verdien redusert til 0,05 mg BPA per kg mat (EU-kommisjonen, 2018).