Hopp til hovedinnhold
FHI logo

Publikasjoner

839 treff
  1. Livsstilstiltak kan endre helseatferd hos personer med kroniske sykdommer

    Livsstilstiltak kan endre helseatferd hos personer med kroniske sykdommer

    Sist endret

    Tiltak for å endre flere livsstilsvaner samtidig kan gi sunnere helseatferd hos voksne med kroniske sykdommer, sammenlignet med vanlig behandling eller ingen tiltak. Det viser en systematisk oversikt med meta-analyse fra 2024.
    Forskningsomtale
    Foskningsomtalens forside. Bilde.
  2. Hva foreldre sier om sin egen involvering i barnas digitale aktiviteter i hverdagen

    Hva foreldre sier om sin egen involvering i barnas digitale aktiviteter i hverdagen

    Sist endret

    Hensikten med dette arbeidet var å utarbeide en flermetodisk systematisk oversikt over norske, svenske og danske studier som undersøker hva foreldre sier om deres tilnærming til barns digitale aktiviteter i hverdagen, utenom skole- og barnehagetiden.
    Systematisk oversikt
    Rapportens forside. Bilde.
  3. Hvilke forebyggingstiltak av spiseforstyrrelser viser best effekt?

    Hvilke forebyggingstiltak av spiseforstyrrelser viser best effekt?

    Sist endret

    Dissonansbaserte tiltak har størst effekt for å forebygge utvikling av spiseforstyrrelser, særlig hvis ledet av jevnaldrende. Tiltak basert på livsstilsendring gir en viss effekt, men usikkerheten rundt begge tiltakene er høy viser en systematisk oversikt fra 2021.
    Forskningsomtale
    Forskningsomralens forside. Bilde.
  4. Hva er effekten av skolebaserte tiltak for å forebygge spiseforstyrrelsessymptomer?

    Hva er effekten av skolebaserte tiltak for å forebygge spiseforstyrrelsessymptomer?

    Sist endret

    Forebyggende tiltak for skoleelever gir trolig noe færre spiseforstyrrelsessymptomer. Det viser en systematisk oversikt fra 2024.
    Forskningsomtale
    Forskningsomtalens forside. Bilde
  5. Pasienters erfaringer med behandling av langvarig utmattelse av uklar årsak

    Pasienters erfaringer med behandling av langvarig utmattelse av uklar årsak

    Sist endret

    Hensikten med denne systematiske oversikten over kvalitative studier (QES) var å utforske pasienters erfaringer med behandlingstiltak for langvarig utmattelse av uklar årsak.
    Systematisk oversikt
    Rapportens forside. Bilde.
  6. Er integrerte helsetjenestemodeller effektive for eldre brukere med store behov?

    Er integrerte helsetjenestemodeller effektive for eldre brukere med store behov?

    Sist endret

    Integrerte helsetjenester kan muligens forbedre eldres funksjonsnivå, samt selvopplevde og mentale helse. Tiltaket kan muligens også redusere sykehusinnleggelser for eldre med store behov for helsetjenester, men samtidig øke bruken av primærhelsetjenester. Det er imidlertid usikkert om integrerte helsetjenester er kostnadseffektivt. Dette viser en systematisk oversikt fra 2018.
    Forskningsomtale
    Forside av pdf av forskningsomtalen. Tekst og bilde. Bilde.
  7. Kommunale tverrfaglige team med allmennlege: Hvilken effekt har de på eldre hjemmeboendes helse?

    Kommunale tverrfaglige team med allmennlege: Hvilken effekt har de på eldre hjemmeboendes helse?

    Sist endret

    Tverrfaglige team med allmennlege kan muligens forbedre helsen til eldre med store behov for helsetjenester, ved å øke brukertilfredshet, øke funksjonsnivå og redusere sykehusinnleggelser. Det er derimot usikkert om det har noen effekt på antall besøk ved legevakt, helserelatert livskvalitet eller sykehjemsopphold. Dette viser en systematisk oversikt fra 2024.
    Forskningsomtale
    Førsteside av pdf. Viser tekst og bilde. Bilde
  8. Hva er effekten av digitalt tilsyn for eldre med funksjonsnedsettelse?

    Hva er effekten av digitalt tilsyn for eldre med funksjonsnedsettelse?

    Sist endret

    Det er usikkert om nattlig digitalt tilsyn sammenlignet med fysisk tilsyn endrer effekten på trygghet, helse eller velferd for eldre personer med funksjonsnedsettelse. Det viser en systematisk oversikt fra 2021.
    Forskningsomtale
    Forside av pdf. Bilde.
  9. Bedrer videoobservert medisininntak hos pasienter med tuberkulose etterlevelse av behandling?

    Bedrer videoobservert medisininntak hos pasienter med tuberkulose etterlevelse av behandling?

    Sist endret

    Det er usikkert om videoobservert medisininntak (VOT) hos pasienter med tuberkulose gir bedre etterlevelse av medisininntak, flere observerte medisindoser eller flere pasienter som fullfører behandlingen, enn direkte observert behandling (DOT).
    Forskningsomtale
    Faksimile av førsteside av pdf av omtalen. Bilde.
  10. Avstandsmonitorering for personer med KOLS

    Avstandsmonitorering for personer med KOLS

    Sist endret

    Avstandsmonitorering er et trygt tiltak i behandling av kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS), men det er usikkert om det er effektivt på flere pasient- og helsetjenesterelaterte utfallsmål. Dette viser en systematisk oversikt fra 2022.
    Forskningsomtale
    Faksimile av første side av pdf-fil. Bilde
  11. Digital hjemmeoppfølging av pasienter med diabetes og/eller høyt blodtrykk

    Digital hjemmeoppfølging av pasienter med diabetes og/eller høyt blodtrykk

    Sist endret

    Digital hjemmeoppfølging av pasienter med diabetes og/eller høyt blodtrykk er like effektivt som vanlig oppfølging uten DHO i primærhelsetjenesten viser en oversikt over systematiske oversikter fra 2022.
    Forskningsomtale
    Faksimile første side av pdf av omtalen. Bilde
  12. Prehabilitering for pasienter med kolorektalkreft

    Prehabilitering for pasienter med kolorektalkreft

    Sist endret

    Multimodal prehabilitering av pasienter med kolorektalkreft gir trolig 25 meter lengre gangdistanse på seks minutter gangtest før operasjonen enn ingen prehabilitering. Det viser en systematisk oversikt fra 2022.
    Forskningsomtale
    Faksimile første side av pdf. Bilde.
  13. Helseeffekter av fjerning av amalgamfyllinger hos personer med subjektive helseplager

    Helseeffekter av fjerning av amalgamfyllinger hos personer med subjektive helseplager

    Sist endret

    Denne systematiske oversikten oppsummerer forskning om helseeffektene av å fjerne amalgamfyllinger (trekke tann eller erstatte fylling) sammenlignet med ingen fjerning hos personer med subjektive helseplager som de selv tilskriver amalgamfyllinger.
    Systematisk oversikt
    Rapportens forside
  14. Robotassistert hysterektomi

    Robotassistert hysterektomi

    Sist endret

    Hensikten med denne fullstendige metodevurderingen var å undersøke klinisk effekt, samt å gjøre en helseøkonomisk evaluering av robotassistert hysterektomi, for personer med endometriekreft eller benigne gynekologiske tilstander.
    Metodevurdering
    Rapportens forside. Bilde
  15. Robotassistert hysterektomi ved benigne indikasjoner

    Robotassistert hysterektomi ved benigne indikasjoner

    Sist endret

    Hensikten med denne forenklede metodevurderingen er å undersøke klinisk effekt av robotassistert hysterektomi, sammenliknet med laparoskopisk og åpen hysterektomi, ved benigne indikasjoner.
    Metodevurdering
    Rapportens forside. Bilde.
  16. Robotassistert rektumreseksjon ved endetarmskreft

    Robotassistert rektumreseksjon ved endetarmskreft

    Sist endret

    Hensikten med denne metodevurderingen var å oppsummere klinisk effekt og vurdere helseøkonomiske aspekter av robotassistert rektumreseksjon for endetarmskreft. Robotassistert kirurgi ble sammenlignet med tradisjonell laparoskopi og åpen kirurgi.
    Metodevurdering
    Rapportens forside. bilde.
  17. Robotassistert prostatektomi ved prostatakreft

    Robotassistert prostatektomi ved prostatakreft

    Sist endret

    Hensikten med denne metodevurderingen var å undersøke klinisk effekt og sikkerhet for robotassistert prostatektomi for pasienter med prostatakreft. Tiltaket ble sammenlignet med åpen prostatektomi.
    Metodevurdering
    Rapportens forside. Bilde.
  18. Informasjons- og hjelpetjenester for barn 9-12 år. En flermetodisk systematisk oversikt

    Informasjons- og hjelpetjenester for barn 9-12 år. En flermetodisk systematisk oversikt

    Sist endret

    Formålet med kunnskapsoppsummeringen var å sammenstille norske og internasjonale studier som kunne belyse ønsker og behov for og erfaringer med informasjons- og hjelpetjenester for barn i alderen 9 til 12 år.
    Systematisk oversikt
    Bilde av rapportens forside. Bilde.
  19. Digital oppfølging av pasienter med kroniske sår

    Digital oppfølging av pasienter med kroniske sår

    Sist endret

    Folkehelseinstituttet har i samarbeid med Helse Fonna (Stord sjukehus), Kvinnherad og Ullensvang kommuner, utført en mini-metodevurdering (MMV) av digital oppfølging av pasienter med kroniske sår.
    Metodevurdering
    Forside til rapporten om digital sårbehandling
  20. Skjermbruks påvirkning på barn og ungdoms emosjonelle, kognitive og motoriske utvikling

    Skjermbruks påvirkning på barn og ungdoms emosjonelle, kognitive og motoriske utvikling

    Sist endret

    Vi utførte en paraplyoversikt der vi gjennomførte et systematisk litteratursøk i fem databaser. Vi baserte oss på systematiske oversikter som har oppsummert effekter og konsekvenser av skjermbruk hos barn og ungdoms emosjonelle, kognitive og motorisk utvikling.
    Systematisk oversikt
    Forside til rapporten om skjermbruks påvirkning av barn og unges utvikling. Bilde.
  21. Skjermbruks påvirkning på barn og ungdoms fysiske helse

    Skjermbruks påvirkning på barn og ungdoms fysiske helse

    Sist endret

    Vi utarbeidet en paraplyoversikt som undersøkte assosiasjonen mellom skjermtid og fysisk helse målt som muskel-skjelettsmerter, hodepine og øyehelse hos barn og ungdom i alderen 0 til 19 år.
    Systematisk oversikt
    Forside til rapporten om fysiske utfall av skjermbruk for barn og unge
  22. Stockholm3-test til beregning av risiko for prostatakreft

    Stockholm3-test til beregning av risiko for prostatakreft

    Sist endret

    Målet med denne metodevurderingen var å vurdere dokumentasjonen fra A3P Biomedical (innsender) angående bruken av Stockholm3-testen for å estimere risikoen for prostatakreft sammenlignet med bruk av kun prostataspesifikt antigen (PSA).
    Metodevurdering
    Rapportens forside
  23. Bedres kommunikasjon for mennesker med alvorlig traumatisk hjerneskade hvis kommunikasjonspartner får opplæring?

    Bedres kommunikasjon for mennesker med alvorlig traumatisk hjerneskade hvis kommunikasjonspartner får opplæring?

    Sist endret

    Det er ikke nok forskning av god metodisk kvalitet for å si om kommunikasjonstiltak bedrer kommunikasjon for personer med alvorlig traumatisk hjerneskade (TBI) eller deres kommunikasjonspartnere. Det viser en systematisk oversikt fra 2021.
    Forskningsomtale
    Faksimile av forsiden til forskningsomtalen
  24. Kunnskapsgrunnlaget om effekten av kommunikasjonstrening for å bedre livskvalitet for personer med demens er mangelfull

    Kunnskapsgrunnlaget om effekten av kommunikasjonstrening for å bedre livskvalitet for personer med demens er mangelfull

    Sist endret

    Det er ikke nok forskning av god metodisk kvalitet for å si om kommunikasjonstrening bedrer livskvalitet for personer med demens. Det viser en systematisk oversikt fra 2021.
    Forskningsomtale
    Forskningomtalens forside. Bilde.
  25. Kunnskapsgrunnlaget om effekten av kommunikasjonstrening for voksne med alvorlig utviklingshemming er mangelfullt

    Kunnskapsgrunnlaget om effekten av kommunikasjonstrening for voksne med alvorlig utviklingshemming er mangelfullt

    Sist endret

    Det er ikke nok forskning av god metodisk kvalitet for å si om kommunikasjonstrening bedrer kommunikasjon for voksne med alvorlig utviklingshemming. Det viser en systematisk oversikt fra 2012.
    Forskningsomtale
    Omtalens forside. Bilde.