Er integrerte helsetjenestemodeller effektive for eldre brukere med store behov?
Forskningsomtale
|Publisert
Integrerte helsetjenester kan muligens forbedre eldres funksjonsnivå, samt selvopplevde og mentale helse. Tiltaket kan muligens også redusere sykehusinnleggelser for eldre med store behov for helsetjenester, men samtidig øke bruken av primærhelsetjenester. Det er imidlertid usikkert om integrerte helsetjenester er kostnadseffektivt. Dette viser en systematisk oversikt fra 2018.
Sykehuset Østfold og kommunene Fredrikstad og Sarpsborg ønsket å vurdere effekten av integrerte helsetjenester. Denne forskningsomtalen er en av to forskningsomtaler som er en del av en mini- metodevurdering om innføring av integrerte helsetjenester for eldre.
Hovedbudskap
Den systematiske oversikten av Marino og kollegaer fra 2018 vurderer effektiviteten og kostnadseffektiviteten av ulike integrerte helsetjenestemodeller rettet mot eldre pasienter med komplekse helseutfordringer.
- integrerte helsetjenestemodeller kan muligens ha god effekt på skrøpelige eldre sitt funksjonsnivå, og deres selvopplevde og mentale helse.
- integrerte helsetjenestemodeller kan muligens medføre en reduksjon i sykehusinnleggelser.
- integrerte helsetjenestemodeller kan muligens medføre en økt bruk av primærhelsetjenester.
- det er usikkert om integrerte helsetjenester er kostnadseffektivt.
Bakgrunn
Norge har en aldrende befolkning og det er en økning i antallet personer med komplekse, kroniske helseplager. Mange har flere sykdommer samtidig, noe som gjør det krevende for helsepersonell å prioritere og koordinere riktig behandling. For å møte behovene med en aldrende befolkning på en helhetlig måte, har Nasjonal helse og sykehusplan 2020-2023, samt Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024-2027 fremhevet viktigheten av integrerte tjenester og tverrfaglig samarbeid. Integrerte helsetjenester er en modell med personsentrert tilnærming der ulike aktører på tvers av nivåer og sektorer i helse- og omsorgstjenestene arbeider sammen for å møte pasientens behov.
Dette innebærer koordinering av tjenester og økt tverrfaglig samarbeid innen forebygging, behandling, rehabilitering og oppfølging, slik at pasienten opplever kontinuitet og helhet. En modell for integrerte helsetjenester er etablert som et samhandlingsprosjekt siden 2020 mellom Akershus universitetssykehus, Lillestrøm, Lørenskog- Nordre Follo, Ullensaker og Nes kommune og fastleger. I denne modellen gjøres en bred geriatrisk kartlegging i pasientens hjem, der pasientens mål, ressurser, risiko og behovet for helsehjelp vurderes. Basert på kartleggingen utvikles en individuell behandlingsplan og følges opp av en kommunal koordinator. Teamet evaluerer planen minimum hver sjette måned for å vurdere måloppnåelse, helsetilstand og behov for oppdatering av behandlingsplan. Det er denne modellen Sykehuset Østfold og kommunene Fredrikstad og Sarpsborg ønsket å vurdere effekten av. Flere andre modeller finnes også, som Vitality i Vestfold og Pasientsentrert helsetjeneste i Tromsø og UNN.
|
Effekten av de 13 Integrerte helsetjenestemodellene beskrevet i Marino et al. |
|||||||||||||
|
Utfallsmål |
1 |
2 |
3 |
4 |
5 |
6 |
7 |
8 |
9 |
10 |
11 |
12 |
13 |
|
Funksjonsnivå |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Selvopplevd helse |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Mental helse |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Sykehusinnleggelse |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Kostnadseffektivitet |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Grønne celler viser statistisk signifikant forbedring for intervensjonsgruppen sammenlignet med kontrollgruppen, røde celler viser forverring, grå celler viser ingen signifikant forskjell, og blanke celler betyr at utfallsmålet ikke var spesifisert i studiene.
Hva er denne informasjonen basert på?
Den systematiske oversikten fra Marino 2018 inkluderer 30 studier fra høyinntektsland. Syv av studiene var randomiserte kontrollerte studier, mens resten var i hovedsak kvasi-eksperimentelle eller observasjonsstudier. Antall deltakere varierte mellom 70 og 23 241. Studiene var publisert fra 1997 til 2018. Deltakerne i studiene bestod i hovedsak av eldre personer med komplekse helseutfordringer. Syv av studiene vurderte utfallene mot en kontrollgruppe.
Marino og kollegaer identifiserte 13 ulike modeller for integrerte helsetjenester, med mellom en og seks studier som undersøkte hver modell. De fleste modellene fokuserte på tverrfaglige team, geriatrisk vurdering og koordinator. I 11 av de identifiserte modellene var koordinator en viktig del av tiltaket, hvorav koordinator som regel var sykepleier eller sosialarbeider, og i noen modeller spesialist i geriatri. 12 av modellene hadde tverrfaglige team, og de fleste modellene inkluderte en kombinasjon av sykepleiere, fastleger og sosialarbeidere. Flere av teamene inkluderte også fysioterapeuter og ergoterapeuter. Modellene fokuserte på skreddersydde individuelle behandlingsplaner, og syv vektla vurderinger av pasientens medisinske og funksjonsnivå. Av de tretten integrerte helsetjenestemodellene viste flere positive effekter: fire modeller forbedret brukernes funksjonsnivå, fem økte selvopplevd helse og tre forbedret mental helse. Seks modeller reduserte sykehusinnleggelser, mens andre viste ingen signifikant forskjell. Modellene medførte økt bruk av primærhelsetjenester, i hovedsak som en konsekvens av reduserte sykehusinnleggelser. Når det gjelder kostnadseffektivitet var resultatene blandende: tre modeller var kostnadseffektive, mens to ikke var det.
Tillit til resultatene
Marino og kollegaer 2018 presenterer en oversikt over ulike integrerte helsetjenestemodeller, og resultatene kan tyde på at integrerte helsetjenester har god effekt hos eldre brukere med omfattende behov for helsetjenester. Det er derimot ikke blitt utført noen meta-analyse i studiene. Det vil si at man i den systematiske oversikten ikke har hatt mulighet til å sammenligne resultatene på tvers av studiene. I tillegg har studiene ulike studiedesign og er gjort i ulike helsesystem/land. Det var mange deltakere involvert i studiene, og antallet deltakere i intervensjonsgruppen sammenlignet med kontrollgruppen var relativt like. Vi har vurdert utfallene i Marino 2018 til å ha lav tillit. Årsaken til dette er manglende meta-analyser og høy risiko for skjevhet.
Om denne forskningsomtalen
Bibliotekaren gjennomførte søk etter systematiske oversikter i september 2024. Søket ble utført i tre helsefaglige litteraturdatabaser, og forskere og oppdragsgivere var med i planleggingen av søket. I søket bruke vi søkeord for integrerte helsetjenester og eldre (for eksempel integrated healthcare, coordinated healthcare, elderly eller older adults). Vi gjennomgikk 924 unike referanser og leste 20 av dem i fulltekst. Vi vurderte metodisk kvalitet på de mest relevante oversiktene ved bruk av sjekklisten for metodisk kvalitet. I samråd med oppdragsgiver valgte vi to av oversiktene, hvor begge er presentert med egne forskningsomtaler. Når vi oppsummerer studier og presenterer resultatene, er det viktig å si noe om hvor mye tillit vi kan ha til dette. Det handler om hvor trygge vi kan være på at resultatet gjenspeiler virkeligheten. Tilliten til resultatene kan være høy, middels, lav, eller svært lav. Jo høyere tillit, jo sikrere kan vi være på at effekten av et tiltak er presist anslått. Hvis vi har svært lav tillit til resultatene, kan vi ikke si om tiltaket er effektivt eller ikke.
