Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Flyktninger fra Ukraina: Informasjon om helse- og smittevernhensyn»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Flyktninger fra Ukraina: Informasjon om helse- og smittevernhensyn

Artikkel

Flyktninger fra Ukraina: Informasjon om helse- og smittevernhensyn

Det har kommet mange flyktninger til Norge fra Ukraina og det er også ventet mange flere i tiden fremover. Sikring av primærbehov, gode basale smittevernrutiner og tilbud om vaksinering er viktig for å ivareta helsen og forebygge smitte og sykdom.

ukraine-flag-small.png

Det har kommet mange flyktninger til Norge fra Ukraina og det er også ventet mange flere i tiden fremover. Sikring av primærbehov, gode basale smittevernrutiner og tilbud om vaksinering er viktig for å ivareta helsen og forebygge smitte og sykdom.


Innhold på denne siden

Generelt om flyktningenes helsebehov

Behovene på helsesiden vil til dels avhenge av alderssammensetningen blant de som ankommer. De vil også kunne endre seg avhengig av ankomsttidspunkt. Blant de som kommer er det en høy andel kvinner, barn og eldre.

Erfaring fra tidligere kriger og konflikter viser at helsebehovene til flyktninger og asylsøkere i ankomstsituasjonen ofte endres og øker med tid. De første som flykter er ofte friskere enn de som kommer på et senere tidspunkt. Dette er en konsekvens av at flere vil ha opplevd redusert tilgang til helsetjenester (inkl. mangel på medisiner) over en periode, dårlige sanitære forhold under opphold i flyktningleire eller andre uformelle innkvarteringer, eller direkte skader og traumer som følge av krigshandlinger i landet de forlot.

Psykososiale og fysiske behov

De som kommer til et ankomstsenter/mottak vil ha ulike psykososiale og fysiske utfordringer og behov. Dette inkluderer behov for informasjon rundt ankomstprosessen, informasjon om og fra hjemlandet og informasjon om hvordan de kan holde kontakt med familiemedlemmer. Tilgang til internett er derfor viktig. Trygge rammer med gode innkvarteringsfasiliteter og forutsigbare rutiner bør sikres.

Se også:

Basale smittevernrutiner

Gode sanitærforhold og tilrettelegging for enkel gjennomføring av håndhygiene og andre vanlige hygieniske prinsipper er særlig viktig når mange er samlet og bor tett. Innkvarteringssentre må sikre at ansatte er godt kjent med gjennomføring av basale smittevernrutiner.  

Se også:

Helsetjenester til nyankomne flyktninger fra Ukraina

Når svært mange mennesker ankommer Norge er det sikring av primærbehovene som må prioriteres først. Fokus på smittevernhensyn i ankomstprosessen må ikke komme i veien for tiltak for å sikre primærbehov, og heller ikke bidra til stigmatisering.

Mange ukrainske flyktninger har måttet forlate hjemmene sine på kort varsel. Kontakten med mottaksapparatet i Norge kan være første mulighet for et helsetilbud etter at de forlot Ukraina. Det er derfor viktig med et synlig og lett tilgjengelig helsetilbud. Dette inkluderer tilpasset informasjon om hvordan de kan få hjelp for ulike tilstander (akutt eller kronisk) og hvordan de kan skaffe seg nødvendige medisiner.  Avbrutt behandling av kroniske sykdommer kan føre til alvorlig forverring av helsetilstanden. Når behandling for infeksjonssykdommer som tuberkulose og hiv blir avbrutt kan det i tillegg føre til videre smitte, og resistentutvikling.

I en situasjon med stort press på mottakssystemet og helsetjenestene vil det kunne bli nødvendig å gjøre prioriteringer av helsetilbud. Dette inkluderer prioriteringer innen vaksinasjon, og ulike typer helseundersøkelser i ankomstprosessen. Slike tilpasninger og prioriteringer vil i første rekke måtte gjøres på lokalt nivå. Før man igangsetter undersøkelser og kartlegginger bør man, som alltid ellers, vurdere nytteverdien og mulighet for å sikre videre ivaretakelse av behov som fremmes, samt oppfølging av funn og prøveresultater. På smittevernsiden kan informasjonsbrevet som ble sendt ut til alle landets kommuner 10. mars understøtte slike prioriteringsbeslutninger.

Helsedirektoratets veileder for Helsetjenester til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente beskriver hvilke helserettigheter denne gruppen har, organisering og finansiering av tjenestene, samt bruk av tolk. Veilederen inkluderer et kapittel om tidlig identifisering av oppfølgingsbehov.

Informasjon på ukrainsk

Generell informasjon om helsehjelp til flyktninger og asylsøkere, inkludert rettigheter, finnes oversatt til ukrainsk på sidene til Helsenorge. Folkehelseinstituttet har i tillegg en felles samleside, med oversatt informasjonsmateriell til ukrainsk. Nye oversettelser publiseres fortløpende.

Medikamenter

Vurderinger rundt videreføring eller endring av medikamentbehandling som er startet opp i Ukraina kan være krevende. Det er utarbeidet lister over medisiner brukt i Ukraina:

Ikke-smittsomme sykdommer

Flyktninger fra Ukraina har de samme helseutfordringer som den norske befolkningen, men fordelingen av helseplager og risikofaktorer kan være ulik. WHO har i sin situasjonsbeskrivelse vist at ikke-smittsomme sykdommer er ledende dødsårsak for de mellom 30-69 år. Hjerte- og karsykdommer dominerer klart blant disse. Dødelighet på grunn av hjerte- og karsykdommer er mer enn fem ganger høyere i Ukraina sammenlignet med Norge. Som kjent avhenger risikoen for hjerte- og karsykdom av en rekke faktorer, og både europeiske og norske retningslinjer anbefaler at man foretar en samlet risikovurdering av pasienter med tanke på forebygging. Norske verktøy for beregning av risiko for akutte hjerte-karhendelser, NORRISK2, er tilpasset norske forhold og vil underestimere reell risiko for pasienter med ukrainsk bakgrunn.

Gravide, fødende og barselkvinner

Gravide, fødende og barselkvinner som er flyktninger er i behov for å raskt etablere kontakt med helsetjenesten for oppfølging. Alle kvinner har rett på kommunale helse- og omsorgstjenester og spesialisttjenester under og etter svangerskapet.

Folkehelseinstituttet anbefaler at lungerøntgen gjennomføres hos gravide som en del av tuberkuloseundersøkelsen ved ankomst. Røntgenundersøkelse av lungene til gravide kvinner er trygt med tanke på stråleskade på fosteret.

Sped- og småbarnsernæring

Kvinner og barn utgjør majoriteten av flyktningene fra Ukraina. I krisesituasjoner har sped- og småbarn den høyeste risikoen for sykdom.

Psykisk helse

Det må forventes at mange flyktninger har psykiske reaksjoner på opplevelser før og under flukten. Det vil gi økt forekomst av angst, stress- og sorgreaksjoner, samt forverring av kjent psykisk sykdom. Psykiske lidelser er utbredt i Ukraina, men behandlingstilbudet har vært mangelfullt, og det er mye stigma forbundet med psykisk helse.

Se også:

Smittsomme sykdommer

Sammenlignet med norske forhold har Ukraina høy forekomst av enkelte smittsomme sykdommer som tuberkulose, hiv, hepatitt B, hepatitt C og meslinger. I tillegg har landet fortsatt høy forekomst av covid-19. I oktober 2021 var det et utbrudd av vaksinederivert polio i landet. Bare litt over halvparten av personer med tuberkulose i Ukraina får behandling og forekomst av multiresistent tuberkulose er høy. Drøyt halvparten av de som lever med hiv i landet får behandling.

Det er viktig med en årvåkenhet for slike sykdommer for å sikre at de som trenger det får rask diagnostikk og behandling etter gjeldende prosedyrer. Smittevernveilederen gir en beskrivelse av aktuelle sykdommer, og kan fungere som inngangsport for informasjon om symptomer, diagnostikk og behandling.

Når det gjelder helseundersøkelse for smittsomme sykdommer i ankomstfasen, er det kun undersøkelse for tuberkulose som er lovfestet. Undersøkelse for andre smittsomme sykdommer tilbys vanligvis ved helseundersøkelse ved tre måneder. For personer fra Ukraina er dette særlig aktuelt for hiv og hepatitt B og hepatitt C.

Det er ikke nødvendig å avvente prøvesvar av undersøkelser tatt som ledd i screening før oppstart i skole/barnehage eller annen aktivitet verken for barn eller voksne.

Se også:

Antibiotikaresistens

Som for de fleste land utenfor Norden er det rapportert høy forekomst av antibotikaresistens i Ukraina, særlig for gram negative bakterier. Norge har god erfaring med gjeldende råd for personer som har vært i kontakt med helsetjeneste i utlandet og nå trenger hjelp her i Norge.  Det er derfor de samme råd og retningslinjer for bærerskap av resistente mikrober som gjelder for ankomne fra Ukraina som for andre som kommer til Norge fra land med høy forekomst av antibiotikaresistens. Testing av nyankomne for MRSA, eller andre resistente organismer, skal kun gjøres på klinisk indikasjon eller som ledd i gjeldende screeninganbefalinger.

Se også:

Vaksinasjon 

Til tross for at vaksinasjonsdekningen har vært økende i Ukraina de siste årene, er ikke WHOs målsettinger for barnevaksinasjonsprogrammet nådd. Offisielle dekningstall for vaksinasjon er usikre, og pandemien har ført til ytterligere etterslep på rutinevaksinering.   

Vaksinering av nyankomne i tidlig fase er aktuelt for å forhindre utbrudd av smittsomme sykdommer i ankomstsituasjoner der mennesker lever og bor tett sammen. Særlig meslinger, influensa og covid-19 kan utgjøre en utbruddsfare. Ettersom det er god oppslutning om det norske barnevaksinasjonsprogrammet, er det liten fare for at sykdommer som meslinger og polio vil spre seg i befolkningen. I neste fase tilbys oppvaksinering av barn i henhold til det norske barnevaksinasjonsprogrammet. Det er viktig å sikre god informasjon, samt understreke at all vaksinering er frivillig i Norge. 

Se også:  

Innhente vaksinasjonsdokumentasjon og vurdering av vaksinasjonsstatus

WHO viser til at ukrainske helsemyndigheter har laget en løsning for å kunne utstede vaksinasjonsdokumentasjon dersom man henvender seg til tidligere vaksinasjonssted. Vaksinasjonsbeviset kan utstedes og sendes per post eller digitalt. Hvorvidt tjenesten fungere kan nok variere. Det kan være nyttig å informere om denne muligheten, dersom man mangler vaksinasjonsdokumentasjon med tanke på etterregistrering i SYSVAK og tilpasning til det norske barnevaksinasjonsprogrammet.

Dersom man ikke har tilgang til tolk og oversetting av vaksinasjonskort med kyrillisk skrift er utilgjengelig, kan man benytte WHOs retningslinje for hjelp til vurdering av vaksinasjonsdokumentasjon for flyktninger fra Ukraina. FHI vil understreke at man må bruke denne malen med skjønn ettersom det aldri er en garanti for at programmet er fulgt i henhold til anbefalingene i hjemlandet.

I hovedsak kreves skriftlig dokumentasjon for å etterregistrere vaksiner i SYSVAK, men det er særskilt viktig for MMR- og koronavaksine. Dersom man kun har koronasertifikat som dokumentasjon på koronavaksinasjon, er ikke dette tilstrekkelig for å registrere andre vaksiner enn den siste vaksinen som er gitt i serien ettersom det kun er siste dose som er synlig i koronasertifikatet. Dersom man mangler dokumentasjon på MMR, anses man som uvaksinert. For de som ikke ønsker ytterligere vaksiner, men mangler skriftlig dokumentasjon, skal vaksinasjonen ikke etterregistreres i SYSVAK.

Etterregistrering i SYSVAK av vaksiner gitt til barn i Ukraina

Alle barn og ungdom opptil 20 år som bor eller midlertidig oppholder seg i Norge har rett til gratis vaksine gjennom barnevaksinasjonsprogrammet. Helsestasjonen må vurdere vaksinasjonsbehov hos barn som har begynt sitt vaksinasjonsprogram i Ukraina, og etterregistrere tidligere gitte doser i SYSVAK. Dersom dokumentasjonen er usikker, vil vurderingen innebære et visst skjønn. Etterregistreringen kan være tidkrevende og vanskelig, men dette legger grunnlag for videre vaksinering. Det er viktig å avvente etterregistrering til fødsels- eller d-nummer foreligger.

For mer hjelp til vurdering av tidligere vaksinasjonsstatus, se

Under finnes en oversikt over hvilke SYSVAK-koder som kan benyttes i henhold til det ukrainske barnevaksinasjonsprogrammet. Merk at ikke alle barn nødvendigvis har fulgt programmet slik det er skissert i denne tabellen.

Vaksine 1 dag 3-5 dager 2 mnd 4 mnd 6 mnd 12 mnd 18 mnd 6 år 14 år 16 år
Hepatitt B 1 dose   2 dose   3 dose          
BCG   1 dose                
MMR           1 dose   2 dose    
Difteri, Tetanus     1 dose 2 dose 3 dose   4 dose 5 dose   6 dose
Kikhoste     1 dose 2 dose 3 dose   4 dose      
Poliomyelitt     1 dose* 2 dose* 3 dose **   4 dose ** 5 dose ** 6 dose **  
HIB     1 dose 2 dose   3 dose        
SYSVAK-koder HEP01 BCG01 KOM09 KOM02 HEP01 MMR52
***
DTP51 MMR52
***
POL04 DT51
        HIB01 DTP51 HIB01 POL04 DT51    
          POL04     POL04    

*IPV -polio, inaktivert, injeksjon
**OPV -polio, levende svekket, oral
***Krever dokumentasjon for å etterregistreres i SYSVAK

Klær og bagasje trenger ikke fryse-/varmebehandles

FHIs vurdering er at det ikke er nødvendig å fryse/varmebehandle klær eller bagasje i denne situasjonen med tanke på eventuelle skadedyr. Utfordringer med f.eks. veggedyr er et større problem i andre deler av verden enn øst i Europa. I tillegg har de som ankommer Norge fra Ukraina i den nærmeste tiden tilbakelagt en relativt kort reise uten lengre opphold i flyktningleire med dårlige hygieniske forhold.  

Ingen spesielle smitteverntiltak for personer som er i kontakt med asylsøkere og flyktninger

FHI anbefaler ingen spesielle vaksiner eller andre smitteverntiltak for personer som er i kontakt med ukrainske asylsøkere og flyktninger i og utenfor mottak. Det er de generelle rådene om basalt smittevern og yrkesvaksinasjon som gjelder.

Se også:

Kjæledyr og smittevern

Flere av flyktningene har med seg kjæledyr, og Mattilsynet har publisert oppdatert informasjon om hvilke regler som gjelder for slik innførsel. FHIs smittevernveileder inneholder oppdaterte råd om preeksponeringsvaksinasjon og posteksponeringsprofylakse for rabies i denne sammenheng.

Se også:

Om oppfølging og ankomst Norge

Historikk

09.05.2022: 09.05.2022: Lagt inn avsnitt om «gravide, fødende og barselkvinner». Løftet opp avsnittet «Sped- og småbarnsernæring»

19.04.2022: Oppdatering med relevante lenker til eksterne instanser.

06.04.2022: Omstrukturering av kapittel. Nye avsnitt om Psykososiale og fysiske behov, Medikamenter, Ikke-smittsomme sykdommer, Psykisk helse, Klær og bagasje trenger ikke fryse-/varmebehandles, Ingen spesielle smitteverntiltak for personer som er i kontakt med asylsøkere og flyktninger og om kjæledyr og smittevern.

28.03.2022: La til liste av legemidler brukt i Ukraine

31.03.2022: Lagt inn hjelpetabell om etterregistrering i SYSVAK.

29.04.2022: Lagt til avsnitt om å "Innhente vaksinasjonsdokumentasjon og vurdering av vaksinasjonsstatus"