Undersøkelse for resistente bakterier – MRSA, KPB,VRE og ESBL-holdige bakterier i asylmottak
Artikkel
|Oppdatert
En mulig økning i tilstrømningen av flyktninger har nødvendiggjort en praktisk avklaring av enkelte spørsmål vedrørende resistente bakterier. Rådene kan oppdateres ettersom vi får mer erfaring og overblikk over situasjonen.
Generell screening anbefales ikke
FHI anbefaler ikke generell screening av flyktninger eller asylsøkere for resistente mikrober. Dette gjelder både MRSA, VRE, KPB og ESBL-holdige bakterier. Dette er i tråd med tidligere anbefalinger om ikke å teste alle flyktninger eller asylsøkere for resistente bakterier på generelt grunnlag.
Undersøkelse ved innleggelse i helseinstitusjon
I utgangspunktet følges de vanlige kriteriene for screening for resistente bakterier (MRSA/ VRE/ KPB/ESBL-holdige bakterier) (1, 2).
Man kan vurdere mer proaktiv praksis og teste alle som innlegges fra ankomstsenter/ mottak for MRSA/ VRE/ESBL-holdige bakterier ved innleggelse i helseinstitusjon. Dette begrunnes ut fra flere forhold:
- FHI regner ikke ankomstsentre i Norge som flyktningleir. Mange vil imidlertid ha vært innom flyktningleire på veien hit eller møter andre kriterier for testing.
- Det kan være vanskelig å gjøre en fullgod individuell vurdering av om kriteriene for screening er oppfylt. For eksempel om de har vært innlagt eller fått omfattende behandling på helseinstitusjoner i utland.
- I tillegg vil mange komme fra områder med antatt høyere forekomst av ESBL (3) og andre resistente mikrober, noe som i seg selv kan rettferdiggjøre screening.
Ved planlagte innleggelser, om det er behov for testing, er det i utgangspunktet ønskelig at de testes før innleggelse, men det er en fordel om dette gjøres først når personen er dratt videre fra ankomstsenteret og kommet til en kommune der de forventes å bo over lengre tid.
Undersøkelse før poliklinisk time
Som hovedprinsipp følges eksisterende anbefalinger om undersøkelse før poliklinisk time. Før den lovpålagte tuberkuloseundersøkelsen er det ikke nødvendig å teste rutinemessig for MRSA eller andre resistente mikrober. Dette er en endring fra nåværende MRSA-veileder og begrunnes ut fra en avveining av risiko for og konsekvens av smitte og spredning av MRSA versus nødvendigheten av en rask avklaring av tuberkulosestatus (4). En slik praksis forutsetter at basale smittevernrutiner følges (5). Ekstra smitteverntiltak vurderes overfor pasienter med spesielle risikofaktorer. Institusjonens smittevernlege bør vurdere om denne praksis er smittevernfaglig forsvarlig ut fra lokale forhold.
Hvis pasientvolumet tilsier det bør man benytte egne venteområder, toalettfasiliteter og utvidet dekontaminering av utstyr og kontaktpunkter.
Testing for MRSA hos helsearbeidere
Forskrift om forhåndsundersøkelse av arbeidstakere innen helsevesenet - antibiotikaresistente bakterier, har som formål å motvirke spredning av antibiotikaresistente bakterier i sykehus og andre helseinstitusjoner, jf. forskriften § 1. Som følge av økt risiko for eksponering for MRSA ved klinisk arbeid i mottaks-/ankomstsenter, anbefaler FHI at personell som jobber i mottaks-/ankomstsenter, bør testes før de tiltrer i pasientrettet arbeid i norsk helseinstitusjon. Helsearbeidere som arbeider ved både sykehus/helseinstitusjon og mottaks-/ankomstsenter bør testes jevnlig for MRSA. FHI foreslår at det testes i intervaller på to til fire uker, etter avtale med arbeidsgiver ved helseinstitusjonen.
Referanser
- MRSA-veilederen
- ESBL-holdige gramnegative stavbakterier - smitteverntiltak i helseinstitusjoner
- Expert Opinion on the public health needs of irregular migrants, refugees or asylum seekers across the EU's southern and south-eastern borders (ECDC 2015)
- Targeting TB or MRSA in Norwegian municipalities during ‘the refugee crisis’ of 2015: a framework for priority setting in screening
- 09. Basale smittevernrutiner i helsetjenesten - veileder for helsepersonell
- Forskrift om forhåndsundersøkelse av arbeidstakere innen helsevesenet - antibiotikaresistente bakterier
