Meslinger (morbilli) – håndbok for helsepersonell

Om meslinger

Meslingviruset, som tilhører familien paramyxoviridae, kan deles inn i åtte grupper (A-H) med totalt 24 genotyper. Mennesket er eneste reservoar for viruset.

Epidemiologisk situasjon

Global forekomst

I perioden 2000-2024 falt den globale forekomsten av meslinger med 71 % i følge WHO (1). Antall døde av meslinger ble i samme periode redusert med 88 %, fra 777 000 dødsfall i 2000 til 95 000 i 2024. Dette har vært mulig på grunn av store vaksinasjonsinnsatser, særlig i lavinntektsland. Global dekning med første dose av meslingholdig vaksine økte fra 71 % i 2000 til 84 % i 2024, og dekningen med andre dose økte fra 17 % i 2000 til 76 % i 2024. Vaksinasjonsdekningen for andre vaksinedose er imidlertid fremdeles i mange land under terskelen på 95 %, som er nødvendig for å stoppe smittespredning i en befolkning.Covid-19-pandemien førte til forsinkelser i barnevaksinasjon i mange land på grunn av økt belastning på helsevesenet og omprioritering av ressurser, og etter pandemien har lavere vaksinasjonsdekning bidratt til en økning i antall tilfeller og utbrudd (1,2).

Flere lav- og mellominntektsland, særlig i konfliktområder, er hardt rammet. Samtidig sees en økning også i høyinntektsland som tidligere hadde eliminert sykdommen. Den amerikanske WHO-regionen mistet sin status som meslingfri i 2019 etter å ha vært den første og eneste regionen med slik status. I Europa-regionen hadde 62 % av landene eliminert meslinger i 2024, mens i den afrikanske regionen hadde ingen land slik status. Målet er at alle land skal eliminere meslinger, men den globale utviklingen tyder på at fremgangen mot eliminasjon er truet (3,4).

Utbrudd i europeiske land forekommer ofte i befolkningsgrupper som av ulike grunner har lav vaksinasjonsdekning, som romfolket og andre reisende befolkningsgrupper, antroposofiske miljøer og grupper av ortodokse trossamfunn. Det er forholdsvis vanlig med smittespredning over landegrenser i slike grupper.

Forekomst i Norge

Meslinger regnes ikke lenger å være endemisk i Norge, men kan unntaksvis opptre som sporadiske importtilfeller gjennom personer smittet i utlandet, og som av og til fører til mindre utbrudd i lokalmiljøer med ”lommer” av uvaksinerte barn. Vaksinasjon har gjort meslinger til en sjelden sykdom i Norge, og vi oppfyller WHOs kriterier for eliminasjon av sykdommen.

I 2007 var det i Norge et meslingutbrudd blant barn i reisende familier fra England med 18 tilfeller i flere deler av landet. Utbruddet startet på en campingplass i Rogaland, og smitten bredte seg innad i gruppen til campingplasser både i Malvik, Bergen og Ringsaker. I 2011 var det et utbrudd med tilfeller hos uvaksinerte barn i flere bydeler i Oslo.

Meslingeencefalitt har vært nominativt meldingspliktig i MSIS siden 1975, fra 1988 har alle tilfeller av meslinger vært nominativt meldingspliktig.

Figur 1. Tilfeller av meslinger 1900-2025

Det siste tilfellet av meslingencefalitt meldt til MSIS i Norge var i 1994. I 2000 og 2013 ble det meldt tilfeller av antatt subakutt skleroserende panencefalitt (SSPE).

Smittemåte og smitteførende periode

Luftsmitte (fjerndråpesmitte) og kontaktsmitte med sekret fra luftveier. Den smitteførende perioden regnes fra 4 dager før til 4 dager etter opptreden av utslett. Svært smittsomt. Meslingviruset kan forbli levedyktig i luften eller på overflater i opptil 2 timer, så smitte kan forekomme til personer som ikke har vært i direkte kontakt med et tilfelle.

Inkubasjonstid

Tiden fra smitte til de første symptomene oppstår kan variere fra 7 til 23 dager, vanligvis 10-14 dager. 

Symptomer og forløp

Normalt forløp er prodromalstadium med feber, hoste, tett/rennende nese, lysskyhet. I løpet av et par dager enantem i munnen (Koplikske flekker). Deretter fallende feber som så stiger samtidig med begynnende meslingeutslett. Utslettet kommer oftest 2-4 dager etter de første symptomene har oppstått, begynner vanligvis bak ørene og sprer seg raskt til hele kroppen. Utslettet varer vanligvis 2 til 5 dager. Feber utover utslettstadiet kan være tegn på komplikasjon. Komplikasjoner som mellomøre-, bihule- og lungebetennelse, samt diaré, oppstår hos en betydelig andel, avhengig av alder og underliggende risikofaktorer.  Meslingeinfeksjon fører til et betydelig nedsatt immunforsvar, og risiko for infeksjonssykdommer kan være økt i lang tid, ettersom gjenoppretting av immunsystemet kan ta måneder til år (5,6).

Hjernebetennelse (encefalitt) er en sjelden (1 av 1000-2000 tilfeller), men alvorlig komplikasjon som oftest opptrer 1-2 uker etter utslettet. 20-40 % av disse pasientene får varig hjerneskade. Dødeligheten ved meslingeinfeksjon er vanligvis 0,01-0,1 % i industrialiserte land, men er som regel 3-6 % i utviklingsland, og i enkelte sårbare grupper så høy som 30-50 %. Risikoen for komplikasjoner er høyere for barn under fem år (særlig spedbarn), tenåringer og voksne. Også personer med redusert immunforsvar og gravide er særlig utsatt. Mange utslettsykdommer kan ha klinisk bilde som ligner meslinger.

En spesiell type encefalitt, kalt subakutt skleroserende panencefalitt (SSPE), kan svært sjeldent opptre år etter primærinfeksjonen. 1 av 10 000-100 000 meslingesmittede utvikler senere subakutt skleroserende panencefalitt.

Graviditet 

Meslinger i graviditeten kan ha spesiell skadelig effekt på både mor og barn. Den gravide har økt risiko for komplikasjoner som f.eks. pneumoni. Smitteoverføring til fosteret kan forårsake prematuritet og i enkelte tilfeller spontanabort. Fosterskader er aldri påvist. Hvis den gravide blir smittet med meslinger like før fødselen, kan den nyfødte utvikle alvorlig infeksjon.

Normalt immunglobulin bør vurderes gitt til en gravid som ikke har hatt meslinger eller som ikke er vaksinert mot meslinger og som har vært eksponert for meslinger dersom det er mindre enn 6 dager siden eksponering. MMR- og meslingvaksine er kontraindisert til gravide og den siste måneden før planlagt graviditet.

Diagnostikk 

Det er utenom utbruddssituasjoner svært vanskelig å stille sikker diagnose uten støtte i laboratoriebekreftelse. Febril utslettsykdom kan ha mange etiologier, både infeksiøse og ikke-infeksiøse, og vurdering av relevant differensialdiagnostikk er viktig. Andre infeksiøse årsaker kan være gruppe A-streptokokker (skarlagensfeber) og virale agens som rubellavirus, parvovirus B19 (erythema infectiosum eller femte barnesykdom), humant herpesvirus 6 og 7 (hhv exanthema subitum som også kalles tre-dagers feber, og sjette barnesykdom), Epstein-Barr-virus, cytomegalovirus, enterovirus og ulike importvirus.

Det er høy vaksinasjonsdekning for rubella og meslinger i Norge, og som regel er andre virussykdommer mer sannsynlig årsak. Meslingsykdom bør spesielt vurderes hos pasienter med feber og utslett som har kjent eksponering for annet meslingtilfelle, eller har vært på reise i områder med høy forekomst av meslinger, spesielt hos uvaksinerte pasienter. Diagnostikk utføres ved flere av landets laboratorier. Det anbefales at følgende to meslingprøver alltid tas ved mistanke om akutt sykdom ved første kontakt:

• Serumprøve til antistoffundersøkelse 
• Prøve fra øvre luftveier til PCR-undersøkelse (nukleinsyrepåvisning) 

Prøve til PCR tas som penselprøve og sendes på virustransportmedium. Halsprøve er anbefalt, alternativt nasofarynksprøve. Prøve fra munnsekret kan være enklere å utføre hos små barn, roter penselen langs innsiden av begge kinn nær tannkjøttskanten og under tungen.  Prøven oppbevares i kjøleskap til den sendes til mikrobiologisk laboratorium.  

Prøve til nukleinsyrepåvisning er mest sensitiv de første 3 dagene etter debut av utslett, men kan være positiv så lenge som 10-14 dager. Også serumprøve bør tas ved første kontakt, men IgM-testen kan være falsk negativ hvis prøven er tatt ≤ 3 dager etter utslettdebut. IgM-antistoffer kan som regel påvises i ca. 1-2 måneder. IgG-antistoffer er ofte påvisbart fra dag 7-10 etter debut av utslett.

Dersom et mistenkt tilfelle blir negativt ved nukleinsyrepåvisning kombinert med positiv IgM-antistoffanalyse, vil det vanligvis være nødvendig med en serumkontrollprøve etter 1-2 ukers tid. Dette er for å undersøke om tilfellet kan bekreftes ut ifra serokonversjon dvs. at det tilkommer IgG-antistoffer, eller avkreftes ved manglende antistoffutvikling. Noen ganger kan IgM-testen bli falsk positiv.   

Infeksjon hos tidligere vaksinerte kan forekomme ved betydelig eksponering. IgM uteblir ofte, mens pre-eksisterende IgG kan stige raskt og bli sterk positiv i akuttprøven, det kan da være nyttig å sammenligne med IgG-nivå i blodprøve tatt før eksponering, hvis tilgjengelig. Det anbefales også ny prøve etter 5-7 dager for å vurdere IgG-titerstigning.  

Dersom et tilfelle med klassiske symptomer er epidemiologisk tilknyttet et laboratoriebekreftet tilfelle, skal tilfellet meldes MSIS selv om det ikke er laboratoriebekreftet. 

Folkehelseinstituttet har nasjonal referansefunksjon og er nasjonalt WHO referanselaboratorium for meslinger, se veileder for mikrobiologiske laboratorieanalyser.

Behandling

Ingen spesifikk behandling. Bakterielle superinfeksjoner behandles med antibiotika. Ved innleggelse i sykehus anbefales luftsmitteregime dersom det er mottakelige pasienter eller personale i avdelingen. Ikke-immune bør benytte åndedrettsvern.

Meslinger er definert som en allmennfarlig smittsom sykdom. Folketrygden yter full godtgjørelse av utgifter til legehjelp ved undersøkelse, behandling og kontroll for allmennfarlige smittsomme sykdommer, dvs. pasienten skal ikke betale egenandel. Dette gjelder også ved undersøkelse som ledd i smittesporing, men ikke ved rutinemessige undersøkelser.

Forebyggende tiltak

Meslingevaksine ble introdusert i barnevaksinasjonsprogrammet i 1969. Fra 1983 brukes kombinert vaksine mot meslinger, kusma og røde hunder (MMR-vaksine) ved 15 måneders og 6. klasse (11-12 år). Vaksinasjonsdekningen for MMR-vaksine i 2025 var 96 % hos 2-åringer (en dose) og 95 % hos 16-åringer (to doser).

Vaksinasjon gir beskyttelse hos ca.  95 % av de vaksinerte. Andre dose anbefales først og fremst for å immunisere de 5 % som av forskjellige grunner ikke responderer på første dose. MMR-vaksinen er godkjent fra 9 måneders alder. På spesiell indikasjon, f.eks. ved reise til områder med pågående utbrudd og stor risiko for at barnet kan smittes, kan lege forordne vaksine fra 6-måneders alder (off-label bruk). Ved vaksinasjon i første leveår anbefales en tilleggsdose ved 15-måneders alder.

• Meslinger - hvem bør ta MMR-vaksine tidligere?

Les mer om vaksinen i vaksinasjonshåndboka:

• Meslingvaksinasjon - håndbok for helsepersonell  

Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd

Mistenkte og bekreftede meslingetilfeller bør isoleres i smittsom periode.

Ved ethvert bekreftet tilfelle bør det undersøkes hvordan pasienten kan ha blitt smittet (f.eks. utenlandsreise), om vedkommende kan ha smittet andre og om det er ikke-immune nærkontakter som trenger posteksponeringsprofylakse. Personer som har vært i kontakt med meslingetilfellet i løpet av perioden fra 4 dager før til 4 dager etter opptreden av utslett er potensielt eksponert. Meslingviruset kan forbli levedyktig i luften i opptil to timer, og det bør vurderes å spore opp også de som har vært i samme rom i løpet av to timer etter at det smittsomme tilfellet var der.

MMR-vaksine eller immunglobulin kan brukes som posteksponeringsprofylakse for nærkontakter.

MMR-vaksine

Hos uvaksinerte nærkontakter som ikke har gjennomgått meslinger anbefales MMR-vaksine innen 72 timer etter antatt smittetidspunkt. Anbefalingen gjelder for personer fra 9 måneders alder som ikke har noen kontraindikasjon mot vaksinen. Det kan forhindre sykdom, mildne symptomer og forkorte sykdomsforløpet. 

• Meslingvaksine - FHI

Immunglobulin

Hos uvaksinerte nærkontakter som ikke har gjennomgått meslinger, men der meslingevaksine er kontraindisert, kan det være aktuelt å gi normalt immunglobulin inntil 6 dager etter antatt smittetidspunkt. 

• Om immunglobulin i vaksinasjonshåndboka

Videre håndtering av nærkontakter

I tillegg til eventuelt tilbud om posteksponeringsprofylakse, bør nærkontakter bes om å kontakte lege (per telefon) ved typiske symptomer. Det er spesielt ikke-immune personer som bør være oppmerksomme på symptomer, men også vaksinerte personer kan få meslinger. De får vanligvis et mildere symptombilde og er betydelig mindre smittsomme enn de som er uvaksinerte og ikke har hatt meslinger før (7).  

I en utbruddssituasjon kan tilfeller forekomme blant nylig vaksinerte personer hvis de ble smittet før eller kort tid etter vaksinasjon. Det er viktig å skille mellom infeksjoner med villtypevirus og vaksinasjonsreaksjoner. Vanligvis er en vaksinasjonsreaksjon (utslett/feber) forårsaket av meslingkomponenten i MMR-vaksinen, og det er ingen luftveissymptomer. Mistenkte tilfeller av meslinger som oppstår hos vaksinerte personer 7–14 dager etter vaksinasjon, bør undersøkes med hensyn til mulig kontakt med et bekreftet tilfelle, og prøver for virusdeteksjon bør tas for å skille mellom villtypevirus og vaksinevirus. Hvis utslettet kan tilskrives vaksinevirus, er ingen ytterligere undersøkelser nødvendige, og det mistenkte tilfellet kan avkreftes.

Barnehager

Barnet kan vende tilbake til barnehagen tidligst 4 dager etter opptreden av utslett dersom allmenntilstanden ellers er god.

Tiltak i helseinstitusjoner

Basale smittevernrutiner. Luftsmitteregime er anbefalt til 5 døgn etter debut av utslett hvis det er mottakelige pasienter eller personale i avdelingen. Immunsupprimerte kan være smittsomme i en lengre periode. Helsearbeidere med usikker immunitet mot meslinger bør unngå kontakt, ev. bruke åndedrettsvern.

Meldings- og varslingsplikt for meslinger

Meldingskriterier

Kriterier for melding er et klinisk forenlig tilfelle med epidemiologisk tilknytning eller l
aboratoriepåvisning, i fravær av nylig vaksinasjon, av:

• meslingevirus ved isolering, nukleinsyre- eller antigenundersøkelse (ved nylig vaksinasjon: påvisning av villtypevirus) eller
• meslingevirus-antistoff (IgM eller IgG serokonvertering eller signifikant antistofføkning i serum eller spyttprøve.

Kliniske kriterier er feber og makulopapuløst utslett og minst ett av følgende symptomer: hoste, snue, konjunktivitt.

Med epidemiologisk tilknytning menes kjent kontakt med bekreftet tilfelle.

Meslinger er varslingspliktig

Sykdommen er varslingspliktig etter MSIS-forskriften § 3-1. Lege, sykepleier, jordmor eller tannlege som mistenker eller påviser et tilfelle, skal umiddelbart varsle kommuneoverlegen, som skal varsle videre til Folkehelseinstituttet. Dersom kommuneoverlegen ikke nås, varsles Folkehelseinstituttets døgnåpne Smittevernvakt direkte (tlf. 21076348).  

Det er ønskelig at melding og varsling inneholder opplysninger om dato for opptreden av utslett, da dette er nødvendig for å vurdere når pasienten kan ha vært smitteførende.

Varsling til kommuneoverlege, Folkehelseinstituttet og andre instanser ved utbrudd, se Varsling av smittsomme sykdommer.