Hopp til innhold

Systematisk oversikt

Legemidler til røykeslutt

Vi har oppsummert tilgjengelig forskning om effekt og sikkerhet av legemidler til røykeslutt.

Vi har oppsummert tilgjengelig forskning om effekt og sikkerhet av legemidler til røykeslutt.


Hovedbudskap

Røyking er en risikofaktor for en rekke sykdommer, blant annet kreft, lungesykdommer og hjerte- og karsykdommer. I Norge er det ca 21 % av befolkningen som røyker daglig. Tiltak for røykeslutt deles vanligvis inn i veiledning og medikamentell støttebehandling. I Norge finnes det to reseptpliktige legemidler til bruk ved røykeslutt, vareniklin (Champix® eller Chantix®) og bupropion (Zyban®). I tillegg finnes det en rekke nikotinerstatningspreparater som ikke er reseptbelagt.

Vi har oppsummert tilgjengelig forskning om effekt og sikkerhet av legemidler til røykeslutt. Vi har vurdert sammenligninger mellom ulike legemidler og mellom legemidler og placebo.  Kunnskapsoppsummeringen er tenkt brukt som en del av dokumentasjonsgrunnlaget for nye nasjonale faglige retningslinjer for røykeslutt i primærhelsetjenesten.

Vi har oppsummert resultater fra tre systematiske oversikter av høy kvalitet og 26 randomiserte kontrollerte studier. Våre endepunkt har vært røykfrihet (målt som 7-dagers punktprevalens eller kontinuerlig røykfrihet) etter 12, 24 og 52 uker samt bivirkninger (alvorlige bivirkninger, kvalme, vektøkning, søvnløshet, hodepine, unormale drømmer, tretthet, psykiske symptomer, angst og svimmelhet).

Konklusjon:   

  • Legemidler til røykeslutt fører trolig til at flere er røykfrie etter 52 uker sammenlignet med placebo.
  • Vareniklin fører til at flere er røykfrie etter 52 uker enn med bupropion.
  • Vi kan ikke avgjøre om det er forskjell mellom ulike nikotinerstatningspreparater når det gjelder oppnådd røykfrihet.
  • Kombinert bruk av to nikotinerstatningspreparat fører muligens til at flere slutter å røyke enn ved bruk av ett preparat.
  • Legemidlene synes å gi flere bivirkninger enn placebo.
  • Dokumentasjonen er for mangelfull til at vi kan avgjøre om legemidlene fører til alvorlige bivirkninger.

Sammendrag

Bakgrunn
Røyking er en risikofaktor for en rekke sykdommer, blant annet kreft, lungesykdommer og hjerte- og karsykdommer. I Norge er det ca 21 % av befolkningen som røyker daglig. Tiltak for røykeslutt deles vanligvis inn i veiledning og medikamentell støttebehandling. I Norge finnes det to reseptpliktige legemidler til bruk ved røykeslutt, vareniklin (Champix® eller Chantix®) og bupropion (Zyban®). I tillegg finnes det en rekke nikotinerstatningspreparater som ikke er reseptbelagt.

På oppdrag fra Helsedirektoratet har vi oppsummert tilgjengelig forskning om effekt og sikkerhet av legemidler til røykeslutt. Vi har vurdert sammenligninger mellom ulike legemidler og mellom legemidler og placebo. Kunnskapsoppsummeringen er tenkt brukt som en del av dokumentasjonsgrunnlaget for nye nasjonale faglige retningslinjer for røykeslutt i primærhelsetjenesten.

Metode
Vi søkte etter systematiske oversikter i relevante bibliografiske databaser i mai 2009. Søket ble begrenset til perioden fra 01. januar 2007 t.o.m. 14. mai 2009. I tillegg søkte vi systematisk etter randomiserte kontrollerte studier (RCT) i perioden fra 01. januar 1995 t.o.m. 28. april 2009. Legemiddelfirmaene som markedsfører de aktuelle legemidlene i Norge ble bedt om å sende inn litteratur relevant for vår problemstilling. To personer gjennomgikk alle titler og sammendrag (abstracts) og valgte ut artikler uavhengig av hverandre. Vi bestilte relevante systematiske oversikter og primærartikler i fulltekst, kvalitetsvurderte de etter sjekklister, sammenstilte resultatene og graderte den samlede dokumentasjonen.

Vi oppsummerte resultater for effekt og sikkerhet av legemidlene for følgende endepunkt:

  • Røykfri etter 12, 24 eller 52 uker (målt som 7 dagers punktprevalens og/eller kontinuerlig røykfrihet)
  • Alvorlige bivirkninger (for eksempel død, hendelser som fører til sykehusinnleggelse, uførhet, kreft, emosjonell labilitet, brystsmerter)
  • Bivirkninger (kvalme, vektøkning, søvnløshet, hodepine, unormale drømmer, tretthet, psykiske symptomer (for eksempel angst, uro, depresjon), svimmelhet)

Analysene for legemidlene sammenlignet med placebo hentet vi fra de inkluderte systematiske oversiktene. Vi utførte egne analyser for legemidlene sammenlignet med hverandre basert på resultater fra de randomiserte kontrollerte studiene.

Populasjonen var personer som røyker, og vi utførte også egne analyser for ungdommer og for personer med ulike sykdommer.

Resultat
Litteratursøket etter systematiske oversikter identifiserte 62 referanser. Tre av referansene oppfylte inklusjonskriteriene og er inkludert i rapporten. Litteratursøket etter randomiserte kontrollerte studier identifiserte 1932 referanser. Tjueto av referansene oppfylte inklusjonskriteriene og er inkludert i rapporten. Vi inkluderte to studier fra dokumentasjonen som vi mottok fra legemiddelfirmaene. Videre fant vi to studier ved gjennomgang av systematiske oversikter, slik at totalt antall inkluderte randomiserte kontrollerte studier ble 26. 

Legemidler til røykeslutt versus placebo

Røykfrihet etter 24 til 52 uker:

  • Nikotinerstatningspreparat fører trolig til at flere er røykfrie etter 24 til 52 uker enn med placebo.
  • Bupropion fører trolig til at flere er røykfrie etter 24 til 52 uker enn med placebo.
  • Vareniklin fører til at flere er røykfrie etter 24 til 52 uker enn med placebo.

Bivirkninger:

  • Oversiktene antyder at det er flere bivirkninger forbundet med legemidlene enn ved placebo. Det er uavklart om legemidlene fører til alvorlige bivirkninger.

Legemidler til røykeslutt direkte sammenlignet med hverandre

Kontinuerlig røykfrihet etter 52 uker:

  • Dokumentasjonen er av for lav kvalitet til at vi kan avgjøre om det er forskjeller mellom bupropion og nikotinerstatningspreparater.
  • Det er muligens flere som er røykfrie ved bruk av vareniklin enn ved nikotinplaster.
  • Vareniklin fører til at flere er røykfrie enn bupropion.

Bivirkninger:

  • Bupropion gir muligens lavere vektøkning enn nikotinerstatningspreparater, det er muligens færre som opplever unormale drømmer, men det muligens er flere som opplever søvnløshet.
  • Vareniklin fører muligens til mer kvalme, tretthet og svimmelhet enn nikotinplaster.
  • Vareniklin fører til mindre søvnløshet og trolig til større vektøkning enn bupropion, og trolig til mer kvalme. Det er muligens liten eller ingen forskjell når det gjelder hodepine, tretthet, angst og svimmelhet

Nikotinerstatningspreparater sammenlignet med hverandre

Kontinuerlig røykfrihet etter 52 uker:

  • Kun for nikotinplaster sammenlignet med nikotinplaster kombinert med nikotinnesespray har vi statistisk signifikante resultater i favør av kombinasjonen etter ett år. Andre sammenligninger viser ingen statistisk signifikante forskjeller etter ett år eller det mangler dokumentasjon for våre endepunkt i studiene. For noen sammenligninger har vi ikke funnet studier.

Bivirkninger:

  • Dokumentasjonen om bivirkninger er mangelfull. Vektøkning var den bivirkningen som de fleste av studiene har rapportert, men resultatene viser at det muligens er liten eller ingen forskjell mellom de ulike nikotinerstatningspreparatene.

Diskusjon
Selv om effektestimatene for røykfrihet viser at alle legemidlene er effektive,er det imidlertid viktig å merke seg at ca 10 % av deltakerne har sluttet å røyke etter 1 år ved å bruke placebo, mens henholdsvis ca 16 %, 18 % og 26 % har sluttet ved bruk av nikotinerstatningspreparater, bupropion og vareniklin. Dette betyr at ca 80 % fortsatt røyker selv etter bruk av legemiddel til røykeslutt.

Legemidlene synes å gi flere bivirkninger enn placebo. Imidlertid er dokumentasjonen for bivirkninger gjennomgående av lav eller veldig lav kvalitet, noe som gjør resultatene usikre. Det kan også være vanskelig å avgjøre om bivirkningene er en følge av legemidlene eller en følge av bortfall av nikotin (fysisk avhengighet). Det vil være behov for registrering av bivirkninger for å fange opp sjeldne bivirkninger.

Dersom legemidlene gir en tilnærmet lik effekt og bivirkningsprofil vil valg av legemiddel avhenge av pris, røykernes preferanser for reseptbelagte versus ikke-reseptbelagte legemidler og hvilke legemidler de evt. har prøvd tidligere. Det bør også undersøkes om legemidler til røykeslutt har bedre virkning enn for eksempel mosjon og samtaleterapi.

Konklusjon

  • Legemidler til røykeslutt fører trolig til at flere er røykfrie etter 52 uker sammenlignet med placebo.
  • Vareniklin fører til at flere er røykfrie etter 52 uker sammenlignet med bupropion.
  • Vi kan ikke avgjøre om det er forskjell mellom ulike nikotinerstatningspreparater når det gjelder oppnådd røykfrihet.
  • Kombinert bruk av to nikotinerstatningspreparat fører muligens til at flere slutter å røyke enn ved bruk av ett preparat.
  • Legemidlene synes å gi flere bivirkninger enn placebo.
  • Dokumentasjonen er for mangelfull til at vi kan avgjøre om legemidlene fører til alvorlige bivirkninger.

    Om publikasjonen

  • Utgitt: 2010
  • Forfattere: Sæterdal I, Ringerike T, Odgaard-Jensen J, Harboe I, Hagen G, Reikvam A, Klemp, M.
  • ISSN elektronisk: 1890-1298
  • ISBN elektronisk: 978-82-8121-336-4