Helseøkonomisk evaluering
Kostnadseffektiviteten av vareniklin, bupropion og nikotinerstatningspreparater for røykeslutt
Metodevurdering
|Oppdatert
Helsedirektoratet har bedt oss om å vurdere kostnadseffektiviteten av legemidler til røykeslutt under norske forhold. Den økonomiske evalueringen er tenkt brukt som en del av dokumentasjonsgrunnlaget for nye nasjonale faglige retningslinjer for røykeavvenning i primærhelsetjenesten.
Hovedbudskap
Bakgrunn
Røyking er en sterk risikofaktor for en rekke sykdommer, blant annet ulike typer kreft, lungesykdommer og hjerte- og karsykdommer. I Norge er det ca 21 % av befolkningen som røyker daglig. Tiltak for røykeslutt deles vanligvis inn i veiledning og medikamentell støttebehandling. I Norge finnes det to reseptpliktige legemidler til bruk ved røykeslutt, vareniklin (Champix® eller Chantix®) og bupropion (Zyban®). I tillegg finnes det flere nikotinerstatningspreparater, som tyggegummi, plaster og sugetabletter.
Oppdrag
Helsedirektoratet har bedt oss om å vurdere kostnadseffektiviteten av legemidler til røykeslutt under norske forhold. Den økonomiske evalueringen er tenkt brukt som en del av dokumentasjonsgrunnlaget for nye nasjonale faglige retningslinjer for røykeavvenning i primærhelsetjenesten.
Hovedfunn
- Sammenlignet med ingen behandling kan både nikotinerstatningspreparater, bupropion og vareniklin ansees som kostnadseffektive.
- Når legemidlene sammenlignes med hverandre, kommer vareniklin ut som det mest kostnadseffektive alternativet.
Sammendrag
Bakgrunn
Røyking er en risikofaktor for en rekke sykdommer, blant annet kreft, lungesykdommer og hjerte- og karsykdommer. I Norge røyker ca 21 % av befolkningen daglig. Tiltak for røykeslutt deles vanligvis inn i veiledning og medikamentell støttebehandling. I Norge finnes det to reseptpliktige legemidler til bruk ved røykeslutt, vareniklin (Champix® eller Chantix®) og bupropion (Zyban®). I tillegg finnes det en rekke nikotinerstatningspreparater (NEP) i form av tyggegummi, sugetabletter, sublingvaltabletter, plaster og inhalator som ikke er reseptbelagt.
På oppdrag fra Helsedirektoratet har vi vurdert kostnadseffektiviteten av legemidler til røykeslutt. Rapporten er tenkt brukt som en del av dokumentasjonsgrunnlaget for nye faglige retningslinjer for røykeavvenning i primærhelsetjenesten.
Metode
Vi utførte en modellbasert økonomisk evaluering av legemidler til røykeslutt. Legemidlene som ble evaluert var vareniklin, bupropion og nikotinerstatningspreparater (NEP). Legemidlene ble sammenlignet med ingen behandling og med hverandre.
Vi utviklet en Markov-modell med helsetilstandene ”røyker”, ”røykfri i mer enn fem år (eksrøyker)”, ”røykfri mindre enn fem år”, ”begynt å røyke igjen for mindre enn fem år siden” og ”død”. En Markov-modell følger en tenkt kohort over tid, i vår modell fulgte vi individene fra en tenkt startalder og til alle personene var enten døde eller hundre år gamle. I første år av modellen mottok individene behandling med vareniklin, bupropion, nikotinerstatningspreparater eller ingen behandling. Effekter av behandlingene som gikk inn i modellen ble hentet fra vår systematiske kunnskapsoppsummering.
Modellen beregner leveårsgevinsten og kostnadene ved å gi medikamentell støtte til røykeslutt.
Resultater
Resultatene presentert under er for en mann på 50 år. Sensitivitetsanalysene indikerer at røykeslutt er noe mer kostnadseffektivt for menn enn for kvinner og for yngre sammenlignet med eldre, men forskjellene er så små at konklusjonene ikke påvirkes.
Sammenlignet med ingen behandling gir nikotinerstatningspreparater, bupropion og vareniklin henholdsvis 0,02, 0,09 og 0,14 ekstra leveår per person til en merkostnad på henholdsvis kr 4 141, 5 729 og 9 672. Netto helsenytte av henholdsvis nikotinerstatningspreparater, bupropion og vareniklin blir da 0,012, 0,079 og 0,121.
Sammenlignet med ingen behandling, kan alle intervensjonene ansees som kostnadseffektive ettersom de gir en positiv netto helsenytte, gitt at vi antar at samfunnets betalingsvilje per leveår er kr 500 000. Nikotinerstatningspreparatene blir imidlertid eksternt dominert av bupropion, hvilket vil si at man ved å velge nikotinerstatning vil kjøpe ekstra leveår til en høyere merkostnad enn nødvendig, nikotinerstatningspreparater bør derfor ekskluderes fra videre analyse av kostnadseffektivitet.
Når flere alternativer er tilgjengelige og de er gjensidig utelukkende, bør legemidlene sammenlignes med hverandre og ikke med ingen behandling. Vi rangerte derfor legemidlene etter økende effekt og rekalkulerte mereffektene og merkostnadene. Siden nikotinerstatningspreparatene ble ekskludert, ble bupropion sammenlignet med ingen behandling og vareniklin sammenlignet med bupropion. Sammenlignet med bupropion vil vareniklin gi 0,05 ekstra leveår til en merkostnad på kr 3 944, dette gir en inkrementell kostnad-effekt brøk på 78 880 kr per leveår og en netto helsenytte på 0,042 leveår. Vareniklin ble det mest kostnadseffektive alternativet når legemidlene ble sammenlignet med hverandre.
En-veis sensitivitetsanalysene indikerte at base case resultatene var mest følsomme for endringer i intervensjonsalder, prisen av vareniklin, gjennomsnittlig årlig helsekostnad per innbygger og valg av diskonteringsrate. Å endre disse parametrene en og en, ga ikke tilstrekkelig utslag på kostnad-effektbrøken til at denne kom over den antatte grensen på NOK 500 000 per leveår.
I den probabilistiske (stokastiske) sensitivitetsanalysen, ble vareniklin det optimale i form av kostnadseffektivitet så lenge betalingsviljen per leveår var høyere enn kr 116 000. For en betalingsvilje mellom kr 100 000 og kr 116 000 var bupropion det optimale valget. Dersom betalingsviljen per leveår var mindre enn kr 100 000, var ingen av legemidlene kostnadseffektive sammenlignet med ingen behandling.
I hovedanalysen antok vi at røykerne og eksrøykerne hadde like store årlige helsekostnader. Dette er sannsynligvis ikke en realistisk forutsetning. Vi utførte derfor en senarioanalyse basert på danske data, hvor røykerne hadde høyere årlige helsekostnader enn eks-røykerne og hvor de årlige helsekostnadene varierte med alder. I dette scenarioet ble alle behandlingene mer effektive og kostnadsbesparende sammenlignet med ingen behandling. Behandling med vareniklin ga størst gevinst i form av leveår og førte også til de største besparelsene.
Analysen på verdien av videre forskning indikerte at perfekt informasjon på parametrene i modellen ikke ville minke usikkerheten i beslutningen hvis vi antar en betalingsvilje per leveår på kr 500 000.
Sensitivitetsanalysene indikerer at konklusjonene er robuste.
Diskusjon
Alle modeller er forenklinger av virkeligheten og det er derfor usikkerhet knyttet til resultatene. Usikkerheten er delvis knyttet til modellstrukturen og delvis til verdien av de ulike modellparametrene. De ulike parameterverdiene brukt i denne analysen kommer fra en rekke kilder og er ikke nødvendigvis representative for norsk praksis.
Vi har imidlertid utført en rekke sensitivitetsanalyser for å kvantifisere effekten av usikkerheten i modellparametrene og konklusjonene synes robuste.
Et annet aspekt av usikkerhet er forbundet med modellstrukturen. Denne modellen ble bygd for å fange opp leveårsgevinsten ved røykeslutt. Modellen inneholder derfor kun de helsetilstandene som er nødvendige for å fange opp kostnader og helseeffekter av å være levende eller død. I virkeligheten vil røyking øke risikoen for en rekke sykdommer, først og fremst ulike krefttyper, lungesykdommer og kardiovaskulære sykdommer. Disse sykdommene kan føre til store tap i helserelatert livskvalitet. Det er derfor mulig at vi i hovedanalysen har underestimert kostnadseffektiviteten av disse legemidlene.
Andre publiserte økonomiske evalueringer vi har identifisert har den samme konklusjon som vi finner i vår analyse. Noen av studiene finner imidlertid at vareniklin er dominant (gir større helsegevinster og lavere kostnader) sammenlignet med bupropion. Dette er resultatet vi også kommer til i scenarioanalysen når vi lar røykerne pådra seg større kostnader i sine leveår enn eks-røykerne.
Konklusjon
Både nikotinerstatningspreparater, bupropion og vareniklin ansees som kostnadseffektive sammenlignet med ingen behandling. Når legemidlene sammenlignes med hverandre, kommer vareniklin ut som det mest kostnadseffektive alternativet.