Systematisk oversikt
Primærforebygging av hjerte- og karsykdom, med hovedvekt på medikamentelle tiltak
Systematisk oversikt
|Oppdatert
Vi har foretatt en systematisk og kritisk gjennomgang av forskningsresultater fra randomiserte kontrollerte forsøk av tiltak for forebygging av hjerte- og karsykdom.
Hovedbudskap
Vi har foretatt en systematisk og kritisk gjennomgang av forskningsresultater fra randomiserte kontrollerte forsøk av tiltak for forebygging av hjerte- og karsykdom. Målgruppen for tiltakene skulle være personer uten etablert hjerte- og karsykdom med hypertensjon, hyperlipidemi diabetes mellitus, eller som var vurdert å være særlig utsatt for å utvikle hjerte- og karsykdom. De effektstudiene vi fant som oppfylte våre inklusjonskriterier dreide seg i all hovedsak om legemiddelbruk. Kvaliteten på dokumentasjonen varierte mye.
Resultatene tyder på at acetylsalisylsyre muligens forebygger hjerteinfarkt, men kvaliteten på dokumentasjonen var lav og en eventuell gevinst må veies mot risikoen for blødning.
Vi fant dokumentasjon av høy kvalitet for at behandling med blodtrykkssenkende og lipidsenkende legemidler reduserer risikoen for hjerte- og karsykdom. Statiner er de best dokumenterte medikamentene blant de lipidsenkende legemidlene. Dokumentasjonen fra sammenliknende studier av forskjellige blodtrykksmedisiner var ikke overbevisende med tanke på å vise at enkelte legemidler eller medikamentgrupper er bedre enn de andre. Dette gjaldt også for personer med diabetes. Dokumentasjonen til støtte for beta-blokkere og alfa-blokkere var noe svakere enn for de andre medikamentgruppene.
Når det gjelder glukosesenkende legemidler var resultatene blandete og kvaliteten på dokumentasjonen gjennomgående lav. Resultatene peker i retning av at metformin og akarbose kan forebygge hjerte- og karsykdom. Resultatene for akarbose var fra en studie av personer med nedsatt glukosetoleranse. Vi fant ikke holdepunkter for at sulfonylurea eller rosiglitazon reduserer risikoen for hjerte- og karsykdom.
Vi fant flere studier av sammensatte tiltak, som vanligvis dreide seg om kombinasjoner av livsstilsråd og medikamentell behandling. Resultatene sprikte mye og det er vanskelig å forutsi hvorvidt, og eventuelt i hvilken grad, slike tiltak er effektive. Vi inkluderte to studier av kosttilskudd, (omega-3-fettsyrer og E-vitamin). Resultatene var ikke overbevisende med tanke på forebygging av hjerte- og karsykdommer.
Det er behov for mer kunnskap om virkningene av ikke-medikamentelle tiltak.
Sammendrag
Bakgrunn
Kunnskapssenteret ble av Sosial- og helsedirektoratet (nå Helsedirektoratet) bedt om å gjennomføre en systematisk kunnskapsoppsummering om effekten av tiltak for primærforebygging av hjerte- og karsykdom. Arbeidet skulle benyttes som grunnlagsdokument for utarbeiding av nye nasjonale retningslinjer på feltet.
Metode
Vi søkte etter randomiserte kontrollerte forsøk i flere databaser (opp til november 2007). Studiene skulle omfatte personer uten diagnostisert hjerte- og karsykdom med hypertensjon, hyperlipidemi, diabetes mellitus, eller som var vurdert å være særlig utsatt for å utvikle hjerte- og karsykdom. Vi inkluderte både studier av medikamentelle og ikke-medikamentelle tiltak. Studier der effekter på sykelighet eller død ikke ble rapportert, ekskluderte vi. Alle referanser ble vurdert med tanke på relevans, og aktuelle artikler ble deretter kvalitetsvurdert. Der det ble funnet hensiktsmessig ble resultatene slått sammen i metaanalyser. Gradering av den samlede dokumentasjonen ble gjort ved hjelp av GRADE-verktøyet.
Resultater
De effektstudiene vi fant som oppfylte vår inklusjonskriterier dreide seg i all hovedsak om medikamentbruk. Kvaliteten på dokumentasjonen varierte mye.
Resultatene tyder på at acetylsalisylsyre (ASA) muligens reduserer risikoen for hjerteinfarkt (22 % relativ risikoreduksjon, 95 % KI: 3 % til 38 %) og for død (6 % relativ risikoreduksjon, 95 % KI 0 % til 13 %). Det kan se ut til at virkningen med hensyn på hjerteinfarkt bare gjelder for menn. Samtidig tyder resultatene på at ASA kan beskytte kvinner, men ikke menn, mot å få hjerneslag (18 % relativ risikoreduksjon, 95 % KI 4 % til 30 % blant kvinner). Effekten av warfarin, eller ASA i kombinasjon med warfarin, har bare vært prøvet ut i én studie, der kun menn deltok. Resultatene tyder på liknende effektstørrelser som for ASA aleine. Bruk av antitrombotiske legemidler er forbundet med økt risiko for blødninger, også ved lav dosering.
Statinbehandling reduserer risikoen for hjerteinfarkt (23 % relativ risikoreduksjon, 95 % KI 18 % til 28 %). Hjerneslaghyppigheten ser også ut til å gå ned blant dem som får disse medikamentene (relativ risikoreduksjon 17 %, 95 % KI 10 % til 24 %). Det samme gjelder den totale dødeligheten selv om resultatene her er mindre overbevisende (relativ risikoreduksjon 7 %, 95 % KI 1 % til 14 %). For andre lipidsenkere er resultatene mindre overbevisende, men det ser ut til at også disse legemidlene gir gevinst med tanke på risiko for hjerteinfarkt (relativ risikoreduksjon 16 %, 95 % KI 6 % til 26 %).
Blodtrykkssenkende behandling reduserer risikoen for hjerneslag (relativ risikoreduksjon 40 %, 95 % KI 33 % til 46 %), hjerteinfarkt (relativ risikoreduksjon 15 %, 95 % KI 6 % til 23 %), utvikling av hjertesvikt (relativ risikoreduksjon 48 %, 95 % KI 37 % til 57 %) og død (relativ risikoreduksjon 11 %, 95 % KI 5 % til 16 %). Når det gjelder direkte sammenlikninger mellom forskjellige medikamenttyper, eller mellom medikamentkombinasjoner, kom ingen klart best ut. For de fleste av sammenlikningene fant vi ikke sikre forskjeller, hvilket tyder på at det viktigste er å senke blodtrykket. I noen tilfeller kom det ene medikamentet litt bedre ut med tanke på ett utfallsmål mens det andre medikamentet kom bedre ut for et annet. Beta-blokkere og alfa-blokkere kom ikke statistisk signifikant best ut i en eneste av sammenlikningene, og dokumentasjonen til støtte for disse medikamentgruppene kan derfor ses på som noe svakere enn for de andre. Resultatene for undergruppa av personer med diabetes overlappet i stor grad med hovedresultatene fra disse studiene.
Når det gjelder bruk av blodtrykkssenkende legemidler som tilleggsbehandling for personer med diabetes, enten pasienten har hypertensjon eller ei, tyder resultatene på at dette har liten eller ingen effekt verken på total dødelighet, risiko for hjerneslag eller for hjertesvikt, men at det kan redusere risikoen for hjerteinfarkt (14 % relativ risikoreduksjon, 95 % KI 1 % til 25 %) og for å utvikle nyresvikt (17 % relativ risikoreduksjon, 95 % KI 4 % til 28 %). Heller ikke for personer med diabetes har vi funnet klare holdepunkter for at enkelte blodtrykkssenkende legemidler peker seg ut som bedre enn andre.
Resultatene fra én studie med sylfonylurea viste ingen klar effekt på forekomst av hjerte- og karsykdom. Basert på resultater fra én studie ser det ut til at metformin muligens har en effekt på total dødelighet (relativ risikoreduksjon 32 %, 95 % KI 7 % til 51 %) og risiko for hjerteinfarkt (relativ risikoreduksjon 36 %, 95 % KI 8 % til 55 %). Basert på resultater fra én studie hvor deltakerne hadde nedsatt glukosetoleranse, ser det ut til at akarbose trolig har en effekt på risiko for hjerteinfarkt (relativ risikoreduksjon 92 %, 95 % KI 36 % til 99 %). Resultatene fra de to rosiglitazon-studiene vi har inkludert, gir mistanke om at risikoen for hjerte- og karsykdommer øker ved bruk av dette medikamentet, selv om forskjellen ikke var statistisk signifikant (p>0,05) for de fleste utfallene.
Sett under ett gir ikke resultatene fra studiene vi har identifisert noe entydig svar på hvorvidt, og eventuelt i hvilken grad, sammensatte tiltak for å redusere risiko for hjerte- og karsykdom har en effekt. Resultatene fra én studie tyder på at omega-3-fettsyre (EPA) ikke har noen effekt, verken når det gjelder total dødelighet eller hjerneslagrisiko, men muligens kan beskytte mot hjerteinfarkt (22 % relativ risiko-reduksjon, 95 % KI -3 % til 41 %). Basert på resultater fra én studie ser det ikke ut til at E-vitamin har noen som helst virkning når det gjelder å forebygge hjerte- og karsykdom.
Diskusjon
Den viktigste styrken ved dette arbeidet er vår systematiske tilnærming til innhenting, vurdering og oppsummering av forskningslitteratur. Når det gjelder vurderingen av relevans og kvalitet på studiene vi har identifisert, er det i noen grad basert på skjønn. Ved at alle vurderinger er gjort av minst to fagpersoner har vi søkt å unngå feilvurderinger. Det er godt samsvar mellom våre resultater og andre systematiske oversikter som er publisert på dette feltet.
Grunnen til at vi knapt nok omtaler tiltak som kostholdsendring, røykeslutt, og økt fysisk aktivitet, er at det er gjennomført svært få studier av denne type intervensjoner hvor man har målt effekt med tanke på sykelighet og total dødelighet.
For lipidsenkende og blodtrykkssenkende medikamenter fant vi at resultatene i form av relativ risikoreduksjon var svært sammenfallende på tvers av studiene. Kvinner som menn, og gamle som unge ser ut til å ha omtrent like mye å hente på bruken av slike legemidler når det er snakk om gevinst i relativ forstand. Det er et vesentlig poeng at selv om effekten i form av relativ risikoreduksjon er lik, er den absolutte gevinsten dramatisk forskjellig for grupper som er lite utsatt for å rammes av hjerte- og karsykdom sammenliknet med dem med høy risiko for å bli syke.
Konklusjon
En rekke medikamentelle tiltak kan være effektive med tanke på primærforebygging av hjerte- og karsykdom. Når det gjelder sammensatte tiltakspakker gir ikke den tilgjengelige dokumentasjonen noe entydig svar på hvorvidt disse er effektive for å forebygge hjerte- og karsykdom. For kosttilskudd fant vi få studier, og resultatene var lite overbevisende med tanke på forebygging av sykdom eller død.
Behov for videre forskning
Det er behov for mer kunnskap om virkningene av ikke-medikamentelle tiltak på sykelighet og dødelighet.