Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Tiltak for implementering»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Tiltak for implementering

Tiltak for implementering

Publisert

Alle institusjoner som behandler pasienter med intravaskulære katetre skal påse at anbefalingene i veilederen blir implementert. Implementeringsstrategien bør være tverrfaglig med systematisk og gjentatt opplæring.

Alle institusjoner som behandler pasienter med intravaskulære katetre skal påse at anbefalingene i veilederen blir implementert. Implementeringsstrategien bør være tverrfaglig med systematisk og gjentatt opplæring.


  • Alle institusjoner som behandler pasienter med intravaskulære katetre bør påse at anbefalingene i veilederen implementeres. Implementeringsstrategien bør være tverrfaglig. 1A

Implementeringsstrategien bør omfatte flere tiltak som;

  • forankring i ledelsen
  • dedikert arbeidsgruppe
  • systemer for opplæring av ansatte
  • utarbeidelse av egnet sammensatt infeksjonsforebyggende tiltakspakke
  • internrevisjon
  • observasjon (audit – tilbakemelding) av etterlevelse
  • evaluering av tiltak ut fra resultater ved infeksjonsovervåking

Selv om retningslinjer er utarbeidet, er det ikke ensbetydende med at de tas i bruk. En må derfor benytte effektive strategier for implementering i målgruppen (1). Forskning viser at implementering krever systematisk og langvarig innsats med engasjerte og deltagende ledere, en dedikert arbeidsgruppe, tilstrekkelig med økonomiske og personellressurser, sammensatte og tverrfaglige implementeringsstrategier samt systemer for kontroll av etterlevelse av anbefalingene (2).

Som regel vil det oppfattes positivt å gjøre et felles løft for kvalitetssikring og fagutvikling i tråd med gjeldende nasjonale retningslinjer på et viktig og stort helseproblem (1). Norsk helsetjeneste har gjennom ulike nasjonale satsninger innenfor kvalitet og pasientsikkerhet hatt fokus på dette i flere år (3). Pasientsikkerhetsprogrammet har utarbeidet sjekkliste og plan for implementering som fungerer som en huskeliste for de oppgaver og aktiviteter som bør være på plass før, eller som skal gjennomføres i løpet av, implementeringsprosessen (4).

Vurdering av helsesettingen som skal implementere ny kunnskap

Nasjonal handlingsplan for pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring 2019–2023 pålegger helseforetakene å videreføre Pasientsikkerhetsprogrammets innsatsområder, der nå forebygging av infeksjoner ved sentrale venekatetre ivaretas av denne veilederen (3,5). Innsatsområdet «Forebygging av infeksjon ved SVK» identifiserer forbedringsområder, ansvarsfordeling, ressursbruk, tidsplan og hvordan prosesser kommuniseres underveis.

Holdninger til endringer i miljøet bør kartlegges, spesielt bør ansatte som er positive til endringer identifiseres. Disse kan fungere som rollemodeller og bidra til å fremme endringene. Før implementering bør en kartlegging gjennomføres for å identifisere hvor man bør sette inn ekstra tiltak. For å komme i gang med endringsprosesser må det jobbes systematisk (6,7,8).

Det vanligste motargumentet til implementering av retningslinjer er økt bruk av ressurser i en allerede travel hverdag. Det er derfor viktig å ha med seg ledelsen i enhver endringsprosess (9). Dersom endringsprosessen medfører innkjøp av materiell, nytt utstyr og opplæringsbehov må dette forberedes før implementeringen iverksettes.

Effektive implementeringsstrategier

Folkehelseinstituttet er utgiver av denne veilederen og vil publisere den via sine nettsider. En kunnskaps støttende kontekst er viktig for at fagutviklingsprosjekt skal kunne implementeres effektivt (5,10).

Multiple implementeringsstrategier er mer effektive enn strategier med kun én komponent (11,12). Tverrfaglig samarbeid i målgruppen som skal ta i bruk veilederen, er en styrke som bidrar til fellesskapsfølelse, økt respekt for hverandres arbeid og felles innsats i implementeringsarbeidet (1). Refleksjon og diskusjon i tverrfaglige grupper medfører at oppgaver knyttet til organisering av arbeidet, økonomi og bruk av personell effektiviseres, og at alle får et eierskap til kunnskapen. Nye løsninger og lokal enighet er viktig når man skal endre praksis (13,14).

Besøk på arbeidsplassen av trenet personell med kunnskap om temaet, undervisning, møter eller en kombinasjon av disse er effektiv ved praksisendring for både leger og annet helsepersonell. Effekten er liten per tiltak, men øker dersom tiltakene kombineres (11,15,16). Evaluering, bruk av respekterte kolleger i opplæring og tverrfaglig diskusjon ansees også som effektivt. Forelesninger, undervisningsmateriell, gjentatte påminnelser i kollegiet og utlevering av retningslinjer er derimot ikke effektivt (9,17,18).

Plan for implementering og evaluering av retningslinjens implementeringsresultat

Det er viktig å engasjere lokale ledere og kolleger med stor faglig tyngde, som respekteres i den lokale målgruppen (9). Fokuser på de man vet er positive, og forbered svar/løsninger på motargumenter. En tverrfaglig systematisk og gjentatt opplæring styrker fellesskapet, samtidig som det øker den samlede kompetansen i tverrfaglige helseteam (19).

Det anbefales å gjøre en evaluering/audit av dagens tilstand på området før implementering av retningslinjen (17). En slik evaluering vil belyse hvor den lokale helsesetting har størst forbedringspotensiale, og man kan sette sammen en tverrfaglig tiltakspakke som skreddersys til det enkelte helseforetak eller avdeling.

Resultatet av den første evalueringen sammenlignes med evaluering av retningslinjens implementeringsresultat noen måneder etter implementering av tiltakene. Store forbedringer i evaluering nr. 2, kan påvirke videre bruk av retningslinjen og stimulere fremtidig kvalitetsforbedring. Det er derfor viktig med tilbakemelding til praksisfeltet. Gjentatt evaluering og justering av tiltakene i tett samarbeid med praksisfeltet er deretter en avgjørende faktor for vellykket implementering (20).

Referanser

  1. Fischer F, Lange K, Klose K, Greiner W, Kraemer A. Barriers and Strategies in Guideline Implementation-A Scoping Review. Healthcare (Basel) 2016;4(3).
  2. Håndhygieneveilederen [nettdokument]. Oslo: Folkehelseinstituttet [oppdatert Februar 2017; lest 14. juli 2020]. Tilgjengelig fra: https://www.fhi.no/nettpub/handhygiene/
  3. Forebygging av infeksjon ved SVK [nettdokument]. Oslo: I trygge hender 24-7 [oppdatert mai 2020; lest 15. juli 2020]. Tilgjengelig fra: https://www.pasientsikkerhetsprogrammet.no/om-oss/innsatsområder/forebygging-av-infeksjon-ved-svk
  4. Sjekkliste og plan for implementering [nettdokument]. [oppdatert 2020; lest 15. juli 2020]. Tilgjengelig fra: https://pasientsikkerhetsprogrammet.no/aktuelt/nyheter/sjekkliste-og-plan-for-implementering
  5. Nasjonal handlingsplan for pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring 2019-2023. Oslo: Helsedirektoratet; 2019. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/ledelse-og-kvalitetsforbedring-i-helse-og-omsorgstjenesten/Nasjonal%20handlingsplan%20for%20pasientsikkerhet%20og%20kvalitetsforbedring%202019-2023.pdf/_/attachment/inline/79c83e08-c6ef-4adc-a29a-4de1fc1fc0ef:94a7c49bf505dd36d59d9bf3de16769bad6c32d5/Nasjonal%20handlingsplan%20for%20pasientsikkerhet%20og%20kvalitetsforbedring%202019-2023.pdf
  6. Forbedringsguiden: Teorier, tips og verktøy for forbedringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten. Oslo: I trygge hender 24-7; 2018. Tilgjengelig fra: https://pasientsikkerhetsprogrammet.no/forbedringskunnskap/forbedringsarbeid/her-kan-du-laste-ned-forbedringsguiden/_/attachment/inline/c4726dfa-407b-49c8-b141-6ee3ff384871:c32236efd604d926b9803254ff6ca25121108570/forbedringsguiden-juli-2018-lavoppl.pdf
  7. Shekelle P. Overview of clinical pratictice guidelines. UpToDate [database]. Waltham, MA: UpToDate, Inc. [oppdatert 8. april 2020; lest 10. juli 2020]. Tilgjengelig fra: https://www.uptodate.com/contents/overview-of-clinical-practice-guidelines
  8. The ADAPTE Collaboration. The ADAPTE Process: Resource Toolkit for Guideline Adaptation. Version 2.0. Perthshire: Guideline International Network; 2009. Tilgjengelig fra: https://www.g-i-n.net/document-store/working-groups-documents/adaptation/adapte-resource-toolkit-guideline-adaptation-2-0.pdf
  9. Forsetlund L, Bjorndal A, Rashidian A, Jamtvedt G, O'Brien MA, Wolf F, et al. Continuing education meetings and workshops: effects on professional practice and health care outcomes. Cochrane Database Syst Rev 2009;(2):CD003030.
  10. von Krogh G, Ichijo K, Nonaka I. Slik skapes kunnskap: hvordan frigjøre taus kunnskap og inspirere til nytenkning i organisasjoner. Oslo: NKS forlaget; 2007.
  11. Flodgren G, Conterno LO, Mayhew A, Omar O, Pereira CR, Shepperd S. Interventions to improve professional adherence to guidelines for prevention of device-related infections. Cochrane Database Syst Rev 2013;(3):CD006559.
  12. Francke AL, Smit MC, de Veer AJ, Mistiaen P. Factors influencing the implementation of clinical guidelines for health care professionals: a systematic meta-review. BMC Med Inform Decis Mak 2008;8:38.
  13. Birgand G, Johansson A, Szilagyi E, Lucet JC. Overcoming the obstacles of implementing infection prevention and control guidelines. Clin Microbiol Infect 2015;21(12):1067-71.
  14. DiCenco A, Guyatt G, Ciliska D. Evidene-Based Nursing. A Guide to Clinical Practice. St. Louis: Elsevier Mosby; 2005.
  15. O'Brien MA, Rogers S, Jamtvedt G, Oxman AD, Odgaard-Jensen J, Kristoffersen DT, et al. Educational outreach visits: effects on professional practice and health care outcomes. Cochrane Database Syst Rev 2007;(4):CD000409.
  16. Doumit G, Gattellari M, Grimshaw J, O'Brien MA. Local opinion leaders: effects on professional practice and health care outcomes. Cochrane Database Syst Rev 2007;(1):CD000125.
  17. Chan WV, Pearson TA, Bennett GC, Cushman WC, Gaziano TA, Gorman PN, et al. ACC/AHA Special Report: Clinical Practice Guideline Implementation Strategies: A Summary of Systematic Reviews by the NHLBI Implementation Science Work Group: A Report of the American College of Cardiology/American Heart Association Task Force on Clinical Practice Guidelines. J Am Coll Cardiol 2017;69(8):1076-92.
  18. Flodgren G, Parmelli E, Doumit G, Gattellari M, O'Brien MA, Grimshaw J, et al. Local opinion leaders: effects on professional practice and health care outcomes. Cochrane Database Syst Rev 2011;(8):CD000125.
  19. Grol R, Wensing M, Bosch M, Hulscher M, Eccles MP, red. Improving Patient Care: The Implementation of Change in Health Care. 2. utg. Chichester: Wiley-Blackwell; 2013.
  20. Ivers N, Jamtvedt G, Flottorp S, Young JM, Odgaard-Jensen J, French SD, et al. Audit and feedback: effects on professional practice and healthcare outcomes. Cochrane Database Syst Rev 2012;(6):CD000259.

Historikk

13.07.2021: Endret i anbefaling fra "skal" til "bør", i første setning i første kulepunkt.