Metode for utarbeidelse av håndboken
Publisert
Håndboken har fokus på infeksjonsforebygging.
Grunnlag for utarbeidelse av håndboken
Håndbokens anbefalinger er basert på oppsummert kunnskap fra tilgjengelige norske og internasjonale retningslinjer, oppslagsverk og systematiske oversikter. Forhold som naturlig hører inn under andre norske håndbøker som håndhygiene, inkludert farmakopé, blir referert til, men ikke behandlet utførlig i denne håndboken. Håndboken omfatter ikke forebygging av andre komplikasjoner enn de som kan medføre infeksjoner ved innleggelse og håndtering av ulike typer intravaskulære katetre. Håndboken fokuserer på infeksjonsforebygging, og inkluderer ikke medisinsk behandling av infeksjoner. Anbefalingene gir råd for god praksis, og inneholder ikke detaljerte prosedyreprotokoller.
Metode for utarbeidelse
ADAPTE-prosessen er benyttet som metode for utvikling av håndboken. Metoden er en validert og systematisk fremgangsmåte for utvikling og bruk av retningslinjer gjennom tilpassing av en eller flere eksisterende retningslinjer (1). Bruk av ADAPTE er tidsbesparende og et kvalitetssikkert alternativ til de novo-utvikling av retningslinjer. Metoden er publisert av Guidelines International Network (G-I-N) på deres nettsider (www.g-i-n.net), hvor den er gratis tilgjengelig. ADAPTE-prosessen består av tre faser; forberedelsesfasen (seks trinn), adapteringsfasen (tolv trinn) og ferdigstillingsfasen (seks trinn), og har tilhørende og fritt tilgjengelige verktøy for alle oppgaver underveis i arbeidet (1).
For å finne de beste og mest relevante retningslinjene, ble AGREE-verktøyet (Appraisal of Guidelines for Research and Evaluation Instrument) benyttet. Verktøyet brukes for å vurdere aktuelle retningslinjers metodologiske kvalitet innen seks hovedområder; avgrensing og formål, involvering av interessenter, metodisk nøyaktighet, klarhet og presentasjon, anvendbarhet og redaksjonell uavhengighet (2).
Litteratursøk etter retningslinjer for adapsjon
Litteratursøk ble utført i oppslagsverk, medisinske databaser, retningslinjedatabaser samt via relevante aktørers nettsider innen fagområdet. Det ble utarbeidet en individuell søkestrategi for hver retningslinjedatabase, fordi slike databaser er bygget opp forskjellig måte. I de fleste retningslinjedatabasene ble det søkt via medisinske tema. Noen databaser gav muligheten for å legge inn inklusjons- og eksklusjonskriterier samt tekstordsøk. Det er ikke gjennomført systematiske litteratursøk etter primærstudier. Oppdateringssøk etter oppsummert kunnskap ble gjennomført fortløpende i arbeidet med håndboken. Arbeidsgruppen avsluttet oppdateringssøk juni 2019. Følgende inklusjons- og eksklusjonskriterier ble benyttet ved søk der dette var mulig:
Inklusjonskriterier;
- nasjonale og internasjonale retningslinjer med anbefalinger om forebygging av intravaskulære kateterrelaterte infeksjoner som omfatter barn og voksne i primær- og / eller spesialisthelsetjenesten
- publisert etter 2010 og var tilgjengelig på skandinavisk språk eller engelsk og utarbeidet av multidisiplinære grupper.
Eksklusjonskriterier;
- retningslinjer uten referanser, dokumentert søkestrategi, metodebeskrivelse og utredning av kunnskapsgrunnlag ble ekskludert ettersom disse ikke kan AGREE-vurderes
- retningslinjer som kun omtaler intravaskulære katetre som del av en behandling av sykdom, men ikke med fokus på forebygging av infeksjoner
- retningslinjer under oppdatering
Alle søk ble utført av to personer. Det ble identifisert 155 mulige relevante retningslinjer og kunnskapsoversikter. Samtlige funn ble gjennomgått med tanke på tittel, dubletter, språk, helsesetting, publikasjonsdato/oppdateringsdato og tilgjengelighet i fulltekst. Etter gjennomgangen satt man igjen med ni retningslinjer (Figur. Flytskjema-seleksjon av retningslinjer).
AGREE og vurdering av faglig kvalitet og relevans
To personer uavhengig av hverandre, vurderte kritisk de ni retningslinjene ved hjelp av verktøyet AGREE II på metodisk kvalitet, avgrensing og formål, anvendbarhet og redaksjonell uavhengighet. På grunnlag av AGREE-resultatene med sammenstilling, interrater-reliabilitet og arbeidsgruppens vurdering av faglig kvalitet, relevans og anvendbarhet, resulterte i fire kilderetningslinjer.
|
|
Centers for Disease Control and Prevention (CDC) |
National Institute for Health and Care Excellence (NICE) |
EPIC3 |
The Asian Pacific Infection control (APSIC)
|
The Society for Healthcare Epidemio-logy of America (SHEA) |
Statens Serum Institutt Danmark (SSI)
|
The Infusion Nursing Society
|
The American Society of Anesthesio-logists Task Force (ASA)
|
American Society of Clinical Oncology (ASCO) |
|
Avgrensing og formål |
94 % |
100% |
100% |
50 % |
78 % |
58 % |
42 % |
97 % |
100% |
|
Involvering av interessenter |
67 % |
94 % |
97 % |
31 % |
58 % |
78 % |
81 % |
92 % |
89 % |
|
Metodisk nøyaktighet |
99 % |
99 % |
99 % |
50 % |
44 % |
74 % |
47 % |
79% |
93 % |
|
Klarhet og presentasjon |
100% |
100% |
100% |
69 % |
72 % |
97 % |
89 % |
92% |
100% |
|
Anvendbarhet
|
79% |
96 % |
63 % |
100% |
71 % |
6 % |
44 % |
85 % |
29 % |
|
Redaksjonell uavhengighet |
67 % |
92 % |
88 % |
8 % |
96 % |
75% |
0 % |
25 % |
100% |
Kilderetningslinjer for tilpassing til norsk håndbok
- Centers for Disease Control and Prevention (CDC), 2011, Guidelines for the Prevention of Intravascular Catheter-Related Infections (3), inkludert Recommendation updates 2017;(4).
- epic3, 2014, National Evidence-Based Guidelines for Preventing Healthcare-Associated Infections in NHS Hospitals in England (5), inkludert Revised recommendations 2016;(6).
- National Institute for Health and Care Excellence (NICE), 2012, Clinical guideline CG139: Healthcare-associated infections: prevention and control in primary and community care (7). Inkludert A summary of selected new evidence relevant to NICE clinical guideline 139 ‘Prevention and control of healthcare-associated infections in primary and community care’, 2014 (8) og Healthcare-associated infections: prevention and control in primary and community care. Last updated 2017 (9).
- The American Society of Anesthesiologists Task Force (ASA), 2012, Guidelines for Central Venous Access (10).
Kilderetningslinjene er publisert i tidsrommet 2011–2014 og er supplert med oppdatert kunnskap.
Centers for Disease Control and Prevention (CDC), 2011, Guidelines for the Prevention of Intravascular Catheter-Related Infections (3), inkludert Recommendation updates 2017; (4).
epic3, 2014, National Evidence-Based Guidelines for Preventing Healthcare-Associated Infections in NHS Hospitals in England (5), inkludert Revised recommendations 2016; (6).
National Institute for Health and Care Excellence (NICE), 2012, Clinical guideline CG139: Healthcare-associated infections: prevention and control in primary and community care (7). Inkludert A summary of selected new evidence relevant to NICE clinical guideline 139 ‘Prevention and control of healthcare-associated infections in primary and community care’, 2014 (11) og Healthcare-associated infections: prevention and control in primary and community care. Last updated 2017 (12).
The American Society of Anesthesiologists Task Force (ASA), 2012, Guidelines for Central Venous Access (10).
Gradering av anbefalinger
Anbefalingene som presenteres i retningslinjen er graderte. Gjennom gradering av anbefalingene er det et ønske å gjenspeile forventet effekt av tiltaket, samt graden av trygghet man har til kunnskapsgrunnlaget anbefalingene bygger på (13).
Som beskrevet bygger anbefalingene i denne håndboken i hovedsak på fire internasjonale, kunnskapsbaserte veiledere/retningslinjer av høy kvalitet, heretter benevnt som kilderetningslinjer (14,15,16,17).
Gradering av anbefalingene i denne håndboken er basert på graderingene som er oppgitt i kilderetningslinjene, på norsk lovverk, oppdatert og oppsummert kunnskap. Innenfor tema hvor det ikke har vært tilgjengelig oppsummert kunnskap, har vi inkludert primærstudier i kunnskapsgrunnlaget, uten at det er gjort systematiske litteratursøk.
Noen anbefalinger i håndboken støttes ikke av forskningsbasert kunnskap, men er utformet på bakgrunn av erfaringsbasert kunnskap og skjønn, og til slutt konsensus i referansegruppen. Disse anbefalingene er gradert med grad II.
Kilderetningslinjene benytter ulike graderingssystem. Felles er at det først er gjort en omfattende vurdering av kvaliteten på kunnskapsgrunnlaget for den enkelte problemstilling, og deretter utformet en gradering av anbefalingene som bygger på dette kunnskapsgrunnlaget.
Gradering av anbefalinger i denne håndboken følge samme graderingskriterier som brukt i Håndbok for håndhygiene i helsetjenesten og de fire kilderetningslinjene (13,14,15,16,18)