Nålefrie koblinger
Publisert
Alle kraner eller porter representerer potensielle inngangsporter for mikroorganismer inn til det intravaskulære systemet.
Oppsummering av anbefalinger
- Desinfiser den nålefrie koblingen grundig før bruk, hovedsaklig brukes ≥70% alkohol, men det kan også brukes klorheksidinsprit 5 mg/ml. Alternativt kan det brukes desinfeksjonshetter inneholdende ≥70% alkohol hos voksne og barn over 2 måneder, som bør skiftes etter hver frakobling. IB
- Skift nålefrie koblinger minst hver 7. dag, men ikke oftere enn hver 4. dag. 1A
- Når nålefrie koblinger er en del av et infusjonssystem, skiftes disse samtidig med skifte av infusjonssettet. IA
Nålefrie koblinger, "needleless connectors" er lukkede koblinger som festes til enden av et intravaskulært kateter. Lekkasjefri tilgang til kateteret, og dermed venen, oppnås via koblingens gummimembran ved at sprøyter og/eller infusjonssett med gjenger (luer-lock) kobles til.
Nålefrie koblinger ble utviklet for å redusere risiko for stikkuhell hos helsepersonell.
Den første typen nålefrie koblinger som kom på markedet hadde delt septumkobling som medførte risiko for undertrykk når sprøyten ble fjernet. Undertrykket medførte at blod ble aspirert til den distale enden av kateteret, med økt risiko for kateterokklusjon eller trombosering. De fleste nålefrie koblinger som brukes i dag er utviklet med en ventil som hindrer tilbakestrøm av blod og væske (1).
Desinfeksjon av koblinger
Nålefrie koblinger kan fungere som en mikrobiologisk sperre til kateteret, avhengig av hvor grundig koblingen blir desinfisert før bruk (2). I en del studier ble det påvist økt forekomst av kateterassosierte blodbaneinfeksjoner ved bruk av nålefrie koblinger (2,3,4). Utbrudd av kateterassosierte blodbaneinfeksjoner oppstod fordi helsepersonell ikke desinfiserte koblingen grundig nok før bruk.
Alle kraner eller porter representerer potensielle inngangsporter for mikroorganismer inn til det intravaskulære systemet (5). Det er sterke anbefalinger for at nålefrie koblinger bør desinfiseres grundig før legemidler, intravenøse væsker eller blod administreres via den nåleløse koblingen (5,6,7). Venøs tilgang gjøres kun via en grundig desinfisert membran (2,8,9). Den vanligste desinfiseringsmetoden er ved bruk av desinfeksjonstørk, hvor en aktivt gnir desinfeksjonsmiddel på koblingen for å drepe alle overflatebakterier. En tilleggsmetode er bruk av desinfeksjonshetter som passivt desinfiserer den nålefrie koblingen kontinuerlig (2). Studier viser at forekomsten av blodbaneinfeksjoner er signifikant redusert ved bruk av desinfeksjonshetter (4,10,11-13). Desinfeksjonshetten bør kastes når den fjernes.
Hvilket desinfeksjonsmiddel som er best egnet for aktiv desinfeksjon av nålefrie koblinger er ikke besvart ved hjelp av RCT-studier, men epic3 henviser til en konsensusbeslutning om at klorheksidinsprit (5 mg/ml) er best egnet med en desinfeksjonstid på minst 15 sekunder. Dette støttes også i andre retningslinjer (4,5,6,7,8,10,14). I tillegg må det beregnes tørketid på minst 5 sekunder (8).
Bruk av nålefrie koblinger
Arbeidsgruppen for denne veilederen finner ingen indikasjoner for når nålefrie koblinger skal brukes. ASA anbefaler at bruken skal vurderes i hvert enkelt tilfelle (15). Andre publikasjoner henviser til at indikasjoner for bruk av nålefrie koblinger må etableres av den enkelte enhet (10,15).
Kilderetningslinjen til CDC anbefaler at nålefrie koblinger ikke skiftes systematisk oftere enn etter 72 timers bruk ved infusjon av klare væsker, eller når infusjonssettet skiftes. Infeksjonsforekomsten reduseres ikke ytterligere ved hyppigere skifte (5). I oppdaterte retningslinjer er anbefalingen om skifte av nålefrie koblinger utvidet til 96 timer, eller når infusjonssettet skiftes. Det vektlegges at ved å skifte oftere kan en øke risikoen for kateterassosiert blodbaneinfeksjon (10).