Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Skylling av intravaskulære katetre»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Skylling av intravaskulære katetre

Skylling av intravaskulære katetre

Skylling av intravaskulære katetre gjennomføres før, mellom og etter infusjoner. Det er en nær sammenheng mellom katetertrombose og infeksjon.

Skylling av intravaskulære katetre gjennomføres før, mellom og etter infusjoner. Det er en nær sammenheng mellom katetertrombose og infeksjon.


  • Skyll kateter hos voksne og barn med natriumklorid-løsning 9 mg/ml. 1A

    • før infusjoner administreres for å kontrollere at kateteret fungerer
    • mellom infusjoner for hindre blanding av uforlikelige væsker
    • etter infusjoner for å rense kateterlumen for legemiddelrester eller blod
  • Benytt pulserende teknikk og avslutt skyllingen med positivt-trykk-teknikk. Væskevolum bestemmes ut fra kateterstørrelse og pasient. 1A
  • Rutinemessig bruk av systemisk antikoagulasjonsbehandling for å redusere kateterassosiert infeksjon anbefales ikke. II

Kliniske data tyder på en nær sammenheng mellom katetertrombose og infeksjon, spesielt dersom kateteret er innlagt i vena cava superior. Diagnostisert katetertrombose bør øke mistanken om kateterassosiert blodbaneinfeksjon. Kateterrelaterte tromboser kan også oppstå som følge av en forutgående kateterassosiert blodbaneinfeksjon (1,2).

Anbefalingen er tilpasset fra to kilderetningslinjer og støttes av oppdatert forskning (3,4,5,6,7,8). Skyllevolum bør fastsettes ut fra kateterstørrelse og pasientens alder (5,6). Det er ikke funnet studier som fastsetter hvor mye saltvann kateteret skal skylles med eller hvor ofte, men vanlig praksis er å bruke fra 2 ml til 10 ml isotonisk saltvann etter at infusjoner er administrert (9,10).

Heparin har trombosereduserende effekt og kan forlenge varigheten av SVK og PVK. Det er imidlertid viktig å redusere bivirkninger av Heparin, som autoimmun-mediert heparinindusert trombocytopeni, allergiske reaksjoner og potensielle kompliserende blødninger (4) . Effekten av heparinskyll for å opprettholde kateterets varighet, samt om heparinlås resulterer i færre okklusjoner enn intermitterende låsing med natriumklorid-løsning 9 mg/ml, er omdiskutert (8,11). Heparin er dyrere enn natriumklorid. Gitt potensielle problemer og kostnader med Heparin, er natriumklorid-løsning 9 mg/ml anbefalt fremfor Heparin for kortvarig SVK vedlikehold (7,10,12,13).

Heparinimpregnerte katetre til barn anbefales ikke brukt rutinemessig, selv om disse reduserer forekomsten av katetertromboser og kan være forbundet med færre kateterrelaterte infeksjoner (1,14). Det er ikke nok forskning til å bestemme effekten av intermitterende skylling med Heparin versus natriumklorid-løsning 9 mg/ml for å forhindre okklusjon av SVK hos spebarn og barn (13,14).

Begrepene pulserende og positiv-trykk-skyllemetode brukes av flere (5,10,12,13,15). Det anbefales å bruke prefylte sprøyter med natriumklorid-løsning 9 mg/ml for ytterligere å forebygge forurensning av infusjonsvæske, utstyr og feil teknikk ved skyllerutiner (15).

Anbefalingen om systematisk antikoagulasjonsbehandling er tilpasset fra tre kilderetningslinjer samt oppdatert forskning (2,4,16,17,18,19,20). Begrenset forskningsgrunnlag og motstridende funn gjør at anbefalingen er lavt gradert, bortsett fra "UpToDate" som graderer anbefalingen som sterk.

Arbeidsgruppen besluttet å tilpasse kilderetningslinjenes sammenfallende anbefalinger ettersom det ikke er funnet ny forskning som tilfører eller endrer denne. Det ble av samme årsak besluttet at man beholder den samme lave graderingen av anbefalingen.

Referanser

  1. Jacob JT, Gaynes R. Intravascular catheter-related infection: Prevention. UpToDate [database]. Waltham, MA: UpToDate, Inc. [oppdatert 10. oktober 2019; lest 10. juli 2020]. Tilgjengelig fra: https://www.uptodate.com/contents/intravascular-catheter-related-infection-prevention
  2. Chopra V. Catheter-related upper extremity venous thrombosis. UpToDate [database]. Waltham, MA: UpToDate, Inc. [oppdatert 11. mai 2020; lest 10. juli 2020]. Tilgjengelig fra: https://www.uptodate.com/contents/catheter-related-upper-extremity-venous-thrombosis
  3. National Institute for Health and Care Excellence (NICE). Healthcare-associated infections: prevention and control in Primary and Community Care. London: NICE; 2012. Clinical guideline [CG139]. Tilgjengelig fra: https://www.nice.org.uk/guidance/cg139
  4. Loveday HP, Wilson JA, Pratt RJ, Golsorkhi M, Tingle A, Bak A, et al. epic3: National Evidence-Based Guidelines for Preventing Healthcare-Associated Infections in NHS Hospitals in England. Journal of Hospital Infection 2014;86, Supplement 1:S1-S70.
  5. Infusion Nurses Society. Infusion Nursing Standards of Practice. J Infus Nurs 2011;34(1S).
  6. Department of Health Queensland. Guideline for Peripheral intravenous catheter (PIVC). Brisbane Queensland: Department of Health; 2018. Tilgjengelig fra: https://www.health.qld.gov.au/__data/assets/pdf_file/0025/444490/icare-pivc-guideline.pdf
  7. Bradford NK, Edwards RM, Chan RJ. Heparin versus 0.9% sodium chloride intermittent flushing for the prevention of occlusion in long term central venous catheters in infants and children. Cochrane Database Syst Rev 2015;23(11):CD010996.
  8. Lopez-Briz E, Ruiz Garcia V, Cabello JB, Bort-Marti S, Carbonell Sanchis R, Burls A. Heparin versus 0.9% sodium chloride intermittent flushing for prevention of occlusion in central venous catheters in adults. Cochrane Database Syst Rev 2014;(10):CD008462.
  9. Frank RL. Peripheral venous access in adults. UpToDate [database]. Waltham, MA: UpToDate, Inc. [oppdatert 14. mai 2020.; lest 10. juli 2020]. Tilgjengelig fra: https://www.uptodate.com/contents/peripheral-venous-access-in-adults
  10. Alliance for Vascular Access Teaching And Reasearch (AVATAR GROUP). Frequently asked questions: What rate is best to keep vein open? [nettdokument]. Queensland Australia: AVATAR Group [oppdatert 2019; lest 10. juli 2020]. Tilgjengelig fra: https://www.avatargroup.org.au/faq---pivc-patency.html
  11. Pittiruti M, Bertoglio S, Scoppettuolo G, Biffi R, Lamperti M, Dal Molin A, et al. Evidence-based criteria for the choice and the clinical use of the most appropriate lock solutions for central venous catheters (excluding dialysis catheters): a GAVeCeLT consensus. J Vasc Access 2016;17(6):453-64.
  12. Alliance for Vascular Access Teaching And Reasearch (AVATAR GROUP). Heparin or saline for flushing CVAD´s [nettdokument]. Queensland Australia: AVATAR group [oppdatert 2019; lest 10. juli 2020]. Tilgjengelig fra: https://www.avatargroup.org.au/faq---cvad-patency.html
  13. Alliance for Vascular Access Teaching And Reasearch (AVATAR GROUP). Heparin or saline for flushing pediatric CVAD´s? [nettdokument]. Queensland Australia: AVATAR Group [oppdatert 2019; lest 10. juli 2020]. Tilgjengelig fra: https://www.avatargroup.org.au/faq---cvad-patency.html
  14. Holte HH, Underland V, Hafstad E. Forebygging av infeksjoner ved bruk av sentralt venekateter. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten; 2015. Rapport fra Kunnskapssenteret nr 19–2015. Tilgjengelig fra: https://www.fhi.no/publ/2015/forebygging-av-infeksjoner-ved-bruk-av-sentralt-venekateter/
  15. Alliance for Vascular Access Teaching And Reasearch (AVATAR GROUP). Frequently asked questions: What's the recommendation for flushing practice? [nettdokument]. Queensland Australia: AVATAR Group [oppdatert 2019; lest 10. juli 2020]. Tilgjengelig fra: https://www.avatargroup.org.au/faq---flushing.html
  16. O'Grady NP, Alexander M, Burns LA, Dellinger EP, Garland J, Heard SO, et al. Guidelines for the Prevention of Intravascular Catheter -Related Infections. Atlanta: Centers for Disease Control and Prevention,; 2011. Tilgjengelig fra: https://www.cdc.gov/hai/pdfs/bsi-guidelines-2011.pdf
  17. Timsit JF, Rupp M, Bouza E, Chopra V, Karpanen T, Laupland K, et al. A state of the art review on optimal practices to prevent, recognize, and manage complications associated with intravascular devices in the critically ill. Intensive Care Med 2018;44(6):742-59.
  18. The Nebraska Medical Center. Standardizing central venous catheter care: hospital to home. utg. Omaha, NE: Nebraska Medicine; 2012. Tilgjengelig fra: https://www.nebraskamed.com/sites/default/files/documents/scorch-guidelines.pdf
  19. Heffner AC, Androes MP. Overview of central venous access in adults. UpToDate [database]. Waltham, MA: UpToDate, Inc. [oppdatert 24. Oktober 2017; lest 24. Oktober 2018]. Tilgjengelig fra: https://www.uptodate.com/contents/overview-of-central-venous-access-in-adults
  20. Barco S, Atema JJ, Coppens M, Serlie MJ, Middeldorp S. Anticoagulants for the prevention and treatment of catheter-related thrombosis in adults and children on parenteral nutrition: a systematic review and critical appraisal. Blood Transfus 2017;15(4):369-77.