Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Huddesinfeksjon»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Huddesinfeksjon

Huddesinfeksjon

Publisert

Bruk av ulike huddesinfeksjonsmidler før innleggelse av intravaskulære katetre etter alder og kontraindikasjoner.

Bruk av ulike huddesinfeksjonsmidler før innleggelse av intravaskulære katetre etter alder og kontraindikasjoner.


  • Desinfiser huden med klorheksidinsprit 5 mg/ml, alternativt 20 mg/ml, før innleggelse av alle intravaskulære katetre hos voksne og barn over to måneder.  La desinfeksjonsmiddelet lufttørke 30 sekunder før innleggelse. 1A
  • Desinfiser huden rundt innstikkstedet med klorheksidinsprit 5 mg/ml alternativt 20 mg/ml ved bandasjeskift hos voksne og barn over to måneder.  La desinfeksjonsmiddelet lufttørke 30 sekunder før ny bandasje legges på. 1A
  • For nyfødte og barn under to måneder bør bruk av klorheksidin til huddesinfeksjon baseres på klinisk vurdering. Benytt vandig klorheksidin 0,5 mg/ml, alternativt 1 mg/ml. Bruk av jod er kontraindisert til barn under to måneder. 1B
  • Ved mistenkt klorheksidinallergi hos voksne, kan sterilfiltret alkohol eller jod brukes. Med mindre kontraindisert, bør desinfeksjonsmiddelet inneholde alkohol. 1B
  • Ved vedvarende høy infeksjonsforekomst hos voksne pasienter og barn over 2 måneder inneliggende på intensivavdelinger og hvor dokumenterte infeksjonsforebyggende tiltak har vært forsøkt, bør daglig helkroppsvask med vaskekluter tilsatt klorheksidin 20 mg/ml vurderes. 1A
  • Desinfiser koblinger og treveiskraner ved å gni koblingene med klorheksidinsprit 5 mg/ml før og etter håndtering. Desinfeksjonsmiddelet skal lufttørke etter skrubbing. 1B

Det mest benyttete huddesinfeksjonsmiddelet i Norge er klorheksidinsprit 5 mg/ml. I internasjonal litteratur anbefales andre typer antiseptika som ikke brukes i Norge (1,2). I nordiske land har det vært lang tradisjon for å benytte klorheksidin i kombinasjon med alkohol. Oppsummert forskning viser at huddesinfeksjon med klorheksidinoppløsning kan redusere kateterassosierte blodbaneinfeksjoner og kateterkolonisering i større grad enn jod. Resultatene påvirkes av konsentrasjon av klorheksidin og om alkohol er tilsatt (3,4).

Bruk av aseptisk teknikk, inkludert huddesinfeksjon med klorheksidinsprit 5 mg/ml, ved innleggelse av intravaskulære katetre anbefales sterkt i samtlige kilderetningslinjer, og støttes av oppdatert forskning (5,6,7,8,9,10,11,12-14). I forskningslitteratur er det varierende anbefalinger mht. styrke på klorheksidinsprit, hvor enkelte anbefaler klorheksidinsprit 20 mg/ml til huddesinfeksjon både ved innleggelse av kateter og ved bandasjeskift (8,9). "UpToDate" anbefaler klorheksidinsprit til huddesinfeksjon, men angir ikke styrke på desinfeksjonsmiddelet (11). Timsit et al. anbefaler klorheksidinsprit 20 mg/ml til huddesinfeksjon, men hevder at den ideelle konsentrasjonen på klorheksidin og styrken på spritoppløsningen er usikker (9).

Alkohol har rask effekt og medfører en effektiv reduksjon av bakterietallet på huden, både permanent og temporær bakterieflora. Klorhexidin har bredspektret, hurtigvirkende antibakteriell effekt, men virker best på Gram-positive bakterier. Kombinasjonen alkohol og klorheksidin gir en langvarig effekt av desinfeksjonsmiddelet, fordi klorhexidin blir værende igjen på huden etter alkoholen har fordampet. Klorheksidin absorberes ikke fra huden, gir lite hudirritasjon og en sjelden gang allergiske reaksjoner (15). Unntaket er bruk på barn under to måneder der klorheksidin kan forårsake hudirritasjon og kjemiske brannskader (7,16,17,18). OBS! Klorheksidin kan forårsake døvhet ved kontakt med det indre øret.

Det har vært diskutert om huddesinfeksjonsmiddelet skal påføres huden på en bestemt måte, det vil si skrubbing fra innstikkstedet og utover, om påføringen av huddesinfeksjonen må gjentas, hvor stort område som må desinfiseres og hvor lenge huden må tørke før kateteret legges inn. Det foreligger ikke forskning som angir optimal metode. Det er konsensus om at huden må påføres huddesinfeksjonsmiddel til den er synlig fuktig, og at den må lufttørke minimum 30 sekunder før katetret legges inn (2,5,8,19-21).

Til huddesinfeksjon før innleggelse og stell av sentralvenøsekatetre anbefales klorheksidinsprit 5 mg/ml, alternativt klorheksidinsprit 20 mg/ml. Ved innleggelse av perifert venøst kateter kan man bruke klorheksidinsprit 5 mg/ml, alternativt enkeltpakkede desinfeksjonstørk tilsatt klorheksidin og alkohol. Jod brukes i liten grad i Norge hvor sterilfiltrert alkohol (minst 70 %) anbefales dersom klorheksidinsprit ikke kan brukes. Jod misfarger huden ved påføring, slik at rødme og andre infeksjonstegn lettere maskeres.

Anbefalingen om desinfeksjon av innstikksted ved stell og bandasjeskift er sammenfallende alle kilderetningslinjer (5,6,8,10). Klorheksidinsprit benyttes til pasienter over to måneder (16). Palpering av innstikkstedet bør ikke utføres etter påføring av desinfeksjonsmiddel med mindre en aseptisk teknikk kan opprettholde (6). Huddesinfeksjon forebygger ekstraluminal kontaminering. Aseptisk teknikk og desinfeksjon av koblinger forebygger intraluminal kontaminering (22). Enkelpakkete desinfeksjonstørkdesinfeksjonstørk tilsatt klorheksidin og alkohol 70 %, skal kun benyttes hvis disse er ordentlig fuktige når pakken åpnes. Desinfeksjonstørk kan inneholde bakteriesporer og anbefales derfor ikke brukt i tilfeller med krav om sterilitet.

Anbefalingen om bruk av klorheksidin til huddesinfeksjon til nyfødte og barn under to måneder er basert på to kilderetningslinjer (8,10).

Bruk av klorheksidin til premature, særlig barn født før 32. svangerskapsuke og barn under to måneder, er omdiskutert fordi klorheksidin kan medføre brannsår eller hudirritasjon (7,16,18). Risikofaktorer i barnets to første leveuker er umoden hud med økt permeabilitet, sårbare underutviklete nevrologiske systemer og begrensninger i stoffskiftet som resulterer i redusert legemiddeltoleranse. Klorheksidin kombinert med alkohol øker risikoen for slike bivirkninger. Også klorheksidin i vandig oppløsning kan medføre forbrenning eller ødelagt hud hos premature barn (7,11,16,23,24,25). Det foreligger ingen tydelige anbefalinger om alternativ huddesinfeksjon for denne pasientgruppen. Dersom bruk av klorheksidin er kontraindisert, kan bruk av 70 % sprit vurderes (23).

Samtlige kilderetningslinjer anbefaler at 70 % sterilfiltrert sprit erstatter klorheksidinsprit ved mistenkt klorheksidinallergi (5,6,8,10). Ved mistenkt eller kjent allergi for klorheksidin, kan også jod benyttes, fortrinnsvis i kombinasjon med sterilfiltrert alkohol 70 % (2,6,8,21). Hos personer som har hatt allergiske reaksjoner mot klorheksidin og for barn under 2 måneder kan 70 % sterilfiltrert alkohol 70 % vurderes basert på en klinisk vurdering i hvert enkelt tilfelle.

Anbefalingen er tilpasset fra sammenfallende anbefalinger fra to kilderetningslinjer, og støttes av oppdatert forskning (6,8,23,26-29). CDC anbefaler sterkt bruk av klorheksidinkluter til intensivpasienter. Oppdatert forskning viser at daglig helkroppsvask med klorheksidinholdig såpe/vaskeklut av kritisk syke pasienter innlagt i intensivavdelinger, kan redusere kolonisering med mikroorganismer på huden og muligens bidra til å forebygge kateterrelaterte infeksjoner, spesielt forårsaket av koagulase-negative stafylokokker, gram-positiv hudflora og sopp (7,9,11,30). Imidlertid støtter ikke forskningen rutinemessig bruk av helkroppsvask for å forebygge HAI (31). Ettersom klorheksidin kan gi hudirritasjoner og øke sjansen for allergi og resistens, anbefales klorheksidin helkroppsvask kun brukt dersom andre infeksjonsforebyggende tiltak ikke har vært effektive (21,23). Argumenter mot bruk av klorheksidin helkroppsvask har vært frykt for allergi, mulig resistensutvikling, økte kostnader og arbeidsbyrde (7). Selv om bruk av klorheksidin helkroppsvask bidrar til redusert kolonisering av mikroorganismer, er det ikke vist en reduksjon i forekomst av infeksjoner hos pasienter innlagt på intensivavdelinger (21).

Til barn yngre enn to måneder finnes det ikke forskning som støtter tiltaket helkroppsvask med klorheksidin. Det er behov for mer forskning før tiltaket kan anbefales (18).

Arbeidsgruppen anbefaler foreløpig ikke rutinemessig helkroppsvask med klorheksidin til pasienter med intravaskulære katetre på intensivavdelinger, men tiltaket kan vurderes for voksne og barn over 2 måneder dersom andre forebyggende tiltak ikke har redusert infeksjonsforekomsten.

Kilderetningslinjene NICE og epic3 påpeker nødvendigheten av å anbefale samme desinfeksjonsmiddel til desinfeksjon av hud, kateter og tilleggsutstyr. Helsepersonell må være sikre på at utstyret tåler desinfeksjonsmiddelet (5,8). Hvilket desinfeksjonsmiddel som anbefales og styrken på dette, varierer internasjonalt (9,11).

Referanser

  1. Central Enhed for Infektionshygiejne. Nationale infektionshygiejniske retningslinjer for desinfektion i sundhedssektoren. 1.3. utg. København: Statens Serum Institut; 2018. Tilgjengelig fra: https://hygiejne.ssi.dk/-/media/arkiv/subsites/infektionshygiejne/retningslinjer/nir/nir-desinfektion.pdf?la=da
  2. Hedin G, Kulbay A. Huddesinfeksjon. I: Vårdhandboken [nettdokument]. Stockholm: Inera AB [oppdatert 11. juni 2020; lest 14. juli 2020]. Tilgjengelig fra: https://www.vardhandboken.se/vardhygien-infektioner-och-smittspridning/vardhygien/huddesinfektion/
  3. Lai NM, Chaiyakunapruk N, Lai NA, O'Riordan E, Pau WS, Saint S. Catheter impregnation, coating or bonding for reducing central venous catheter-related infections in adults. Cochrane Database Syst Rev 2016;3:CD007878.
  4. Yasuda H, Sanui M, Abe T, Shime N, Komuro T, Hatakeyama J, et al. Comparison of the efficacy of three topical antiseptic solutions for the prevention of catheter colonization: a multicenter randomized controlled study. Crit Care 2017;21(1):320.
  5. National Institute for Health and Care Excellence (NICE). Healthcare-associated infections: prevention and control in Primary and Community Care. London: NICE; 2012. Clinical guideline [CG139]. Tilgjengelig fra: https://www.nice.org.uk/guidance/cg139
  6. O'Grady NP, Alexander M, Burns LA, Dellinger EP, Garland J, Heard SO, et al. Guidelines for the Prevention of Intravascular Catheter -Related Infections. Atlanta: Centers for Disease Control and Prevention,; 2011. Tilgjengelig fra: https://www.cdc.gov/hai/pdfs/bsi-guidelines-2011.pdf
  7. Central Enhet for Infeksjonshygiejne. Nationale infeksjonshygiejniske retningslinjer for brug af intravaskulære katetre. 2.1. utg. København: Statens serum institut; 2016. Tilgjengelig fra: https://hygiejne.ssi.dk/-/media/arkiv/subsites/infektionshygiejne/retningslinjer/nir/nir-iv-katetre.pdf?la=da
  8. Loveday HP, Wilson JA, Pratt RJ, Golsorkhi M, Tingle A, Bak A, et al. epic3: National Evidence-Based Guidelines for Preventing Healthcare-Associated Infections in NHS Hospitals in England. Journal of Hospital Infection 2014;86, Supplement 1:S1-S70.
  9. Timsit JF, Rupp M, Bouza E, Chopra V, Karpanen T, Laupland K, et al. A state of the art review on optimal practices to prevent, recognize, and manage complications associated with intravascular devices in the critically ill. Intensive Care Med 2018;44(6):742-59.
  10. American Society of Anesthesiologists, Task Force on Central Venous Access,. Practice guidelines for central venous access. Rockville, MD: Agency for Healthcare Research and Quality; 2012. NGC-8999.
  11. Jacob JT, Gaynes R. Intravascular catheter-related infection: Prevention. UpToDate [database]. Waltham, MA: UpToDate, Inc. [oppdatert 10. oktober 2019; lest 10. juli 2020]. Tilgjengelig fra: https://www.uptodate.com/contents/intravascular-catheter-related-infection-prevention
  12. Forebygging av infeksjon ved SVK [nettdokument]. Oslo: I trygge hender 24-7 [oppdatert mai 2020; lest 15. juli 2020]. Tilgjengelig fra: https://www.pasientsikkerhetsprogrammet.no/om-oss/innsatsområder/forebygging-av-infeksjon-ved-svk
  13. Basale smittevernrutiner i helsejenesten. Oslo: Folkehelseinstituttet; 2009. Tilgjengelig fra: https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/moba/pdf/basale-smittevernrutiner-i-helsetjenesten-pdf.pdf
  14. Att førebygga vårdrelaterade infektioner: ett kunskapsunderlag. Stockholm: Socialstyrelsen; 2006. Tilgjengelig fra: https://www.folkhalsomyndigheten.se/contentassets/3692c757601b40eda5e49f890c2d11ca/att-forebygga-vardrelaterade-infektioner-ett-kunskapsunderlag-2006-123-12.pdf
  15. Degré M, Hovig B, Rollag H, red. Medisinsk mikrobiologi. 3. utg. Oslo: Gyldendal; 2008.
  16. Assosiation for Professionals in Infection Control and Epidemiology (APIC). Guide to Preventing Central Line-assosiated Bloodstream Infections. Washington: APIC; 2015. Tilgjengelig fra: https://apic.org/Resources/Topic-specific-infection-prevention/Central-line-associated-bloodstream-infections
  17. O’Horo JC, Maki DG, Krupp AE, Safdar N. Arterial catheters as a source of bloodstream infection: a systematic review and meta-analysis. Crit Care Medicine 2014;(42(6)):1334-9.
  18. Sankar MJ, Paul VK. Efficacy and safety of whole body skin cleansing with chlorhexidine in neonates-a systemic review. Pediatr Infect Dis J 2013;32(6):e227-34.
  19. Health Protection Scotland. Preventing infections when inserting and maintaining a peripheral vascular catheter (PVC) [nettdokument]. Glascow: Health Protection Scotland [oppdatert 14. September 2014; lest 14. juli 2020]. Tilgjengelig fra: https://www.hps.scot.nhs.uk/web-resources-container/preventing-infections-when-inserting-and-maintaining-a-peripheral-vascular-catheter-pvc/
  20. Ling ML, Apisarnthanarak A, Jaggi N, Harrington G, Morikane K, Thu le TA, et al. APSIC guide for prevention of Central Line Associated Bloodstream Infections (CLABSI). Antimicrob Resist Infect Control 2016;5:16.
  21. Statens Serum Institut. Klorhexidinprodukter i sundhedssektoren. København: Statens Serum Institut; 2018. CEI-NYT: Information fra Central Enhed for Infektionshygiejne Uge 39 - 2018. Tilgjengelig fra: https://us6.campaign-archive.com/?u=1e594c00ace1e260cd560ef48&id=76fadece20
  22. Frasca D, Dahyot-Fizelier C, Mimoz O. Prevention of central venous catheter-related infection in the intensive care unit. Crit Care 2010;14(2):212.
  23. Infusion Nurses Society. Infusion Nursing Standards of Practice. J Infus Nurs 2011;34(1S).
  24. Klorhexidin freenius Kabi. Felleskatalogen [database]. Oslo: Felleskatalogen AS [oppdatert 15. februar 2016; lest 14. juli 2020]. Tilgjengelig fra: https://www.felleskatalogen.no/medisin/klorhexidin-fresenius-kabi-fresenius-kabi-560640
  25. Chapman AK, Aucott SW, Milstone AM. Safety of chlorhexidine gluconate used for skin antisepsis in the preterm infant. J Perinatol 2012;32(1):4-9.
  26. Karki S, Cheng AC. Impact of non-rinse skin cleansing with chlorhexidine gluconate on prevention of healthcare-associated infections and colonization with multi-resistant organisms: a systematic review. J Hosp Infect 2012;82(2):71-84.
  27. Quach C, Milstone AM, Perpete C, Bonenfant M, Moore DL, Perreault T. Chlorhexidine bathing in a tertiary care neonatal intensive care unit: impact on central line-associated bloodstream infections. Infect Control Hosp Epidemiol 2014;35(2):158-63.
  28. Milstone AM, Elward A, Song X, Zerr DM, Orscheln R, Speck K, et al. Daily chlorhexidine bathing to reduce bacteraemia in critically ill children: a multicentre, cluster-randomised, crossover trial. Lancet 2013;381(9872):1099-106.
  29. Climo MW, Yokoe DS, Warren DK, Perl TM, Bolon M, Herwaldt LA, et al. Effect of daily chlorhexidine bathing on hospital-acquired infection. N Engl J Med 2013;368(6):533-42.
  30. Marschall J, Mermel LA, Fakih M, Hadaway L, Kallen A, O'Grady NP, et al. Strategies to prevent central line-associated bloodstream infections in acute care hospitals: 2014 update. Infect Control Hosp Epidemiol 2014;35 Suppl 2:S89-107.
  31. Frost SA, Hou YC, Lombardo L, Metcalfe L, Lynch JM, Hunt L, et al. Evidence for the effectiveness of chlorhexidine bathing and health care-associated infections among adult intensive care patients: a trial sequential meta-analysis. BMC Infect Dis 2018;18(1):679.