Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Folkehelserapporten

Helse hos eldre i Norge

Eldres helse i Norge. Hvilke sykdommer og helseplager vi har i eldre år, levevaner og sosiale forskjeller.

illustrasjon eldres helse
Folkehelseinstituttet/Fete Typer

Hopp til innhold

Hovedpunkter

  • Det er forventet en betydelig økning i antall og andelen eldre framover.
  • Levealderen øker.
  • Mange lever med kroniske sykdommer.
  • Legemiddelbruken er høy.
  • Risikoen for å få demens går ned, men antallet med demens øker fordi det blir mange flere eldre.

Datakilder

  • Den norske studien av livsløp, aldring og generasjon (NorLAG) som ble gjennomført i 2002-2003, 2007-2008 og 2016-2017 er den eneste undersøkelsen som gir et helhetlig bilde av livskvaliteten blant eldre. Undersøkelsen gir imidlertid ikke landsrepresentative tall (45).
  • Levekårsundersøkelsene til Statistisk sentralbyrå (SSB) inneholder derimot enkelte livskvalitetsmål og gir landsdekkende tall.
  • Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag.
  • Reseptregisteret for legemiddelbruk som krever resept. Gjelder hjemmeboende.
  • Statistisk sentralbyrå: befolkningsstatistikk.

Forventet levealder øker, flere eldre i befolkningen

I løpet av de siste 100 årene har befolkningssammensetningen endret seg betydelig. I 1918 var det størst andel yngre, men i 2018 en større andel eldre og middelaldrende, se befolkningspyramider i figur 1a og b nedenfor. 

 

Befolkningspyramide

Figur 1 a. Befolkningspyramide 1918. Menn til høyre (grønt), kvinner til venstre (lilla farge), vist i grupper på 5 år. Kilde: SSB.

Befolkningspyramide 2018.png

Figur 1. Befolkningspyramide 2018. Folkemengden i Norge etter alder og kjønn (menn i grønt til høyre og kvinner i lilla til venstre), vist i grupper på 5 år. Kilde: SSB.

I 1918 var 1 prosent av befolkningen 80 år og eldre, i 2018 hadde dette steget til 4 prosent. Prognosene viser en relativt sterk vekst i de eldre aldersgruppene (17). Antall personer over 80 år vil dobles i løpet av drøye to tiår, og innen utgangen av år 2100 vil andelen som er 80 år og eldre tredobles og øke til 12 prosent.

Det blir forholdsvis færre i yrkesaktiv alder. I dag er det 2 personer i arbeidsfør alder (16-66 år) per person utenfor denne aldersgruppen, det vil si under 16 og eldre enn 66 år. Tallet vil synke til under 1,6 i 2060 og gå videre ned til 1,4 ved århundreskiftet år 2100, se figur 2. 

Diagram

Figur 2. Andelen som er i arbeidsfør alder (16-66 år) per person i andre aldre (0-15, ≥67 år) for perioden 2016-2100. Framskrivinger basert på hovedalternativet (MMMM). Kilde: Statistikkbanken, SSB (Befolkningsframskrivinger tabell 11167).

Aldring, helse og funksjon - dagens situasjon og trender

Flere friske leveår?

Med økende alder øker risikoen for kroniske sykdommer, og kronisk sykdom brukes ofte som et mål på helsestatus. 

Tall fra det globale sykdomsbyrdeprosjektet tyder på at økningen i levealder i perioden 2005-2015 var økning i både friske og syke år (18, 19):

  • For menn økte forventet levealder med 2,1 år, hvorav 1,9 år var friske leveår.
  • For kvinner økte forventet levealder med 1,7 år, hvorav 1,6 år var friske leveår.

Kvinner lever i gjennomsnitt lengre enn menn, men kvinner lever også i gjennomsnitt flere år med sykdom sammenliknet med menn; 11,5 år versus 9,5 år, viser tall fra 2015, se tabell 1.

Tall for Norge fra det globale sykdomsbyrdeprosjektet i 2015 viser at

  • 65 år gamle menn kan forvente å leve 18,6 år, hvorav 14,4 år er friske leveår.
  • 65 år gamle kvinner kan forvente å leve 21, 5 år, hvorav 16,7 år er friske leveår.

Tabell 1. Forventet levealder, forventet friske leveår, forventet antall år med sykdom og forventet prosent av livet levd med sykdom, ved fødsel og 65 års alder for menn og kvinner i Norge 2015. Kilde: GDB 2016, tall for Norge (18). 

 

Ved fødsel

Ved fødsel

Ved 65 års alder

Ved 65 års alder

 

Menn

Kvinner

Menn

Kvinner

Forventet levealder (LE)

79,9

84,1

18,6

21,5

Forventet friske leveår (HALE)

70,4

72,6

14,4

16,7

Antall år med sykdom (LE-HALE)

9,5

11,5

4,2

4,9

Prosent av livet levd med sykdom, hhv ved fødsel og ved 65 års alder

12%

14%

23%

23%

Helse og funksjon er mer enn fravær av sykdom

Selv om eldre i dag lever lengre med en eller flere kroniske sykdommer, er det stor variasjon i hvor mye hver enkelt blir påvirket i det daglige av disse sykdommene. Mange sykdommer kan kontrolleres med medisiner, og den eldre kan være i stand til å leve selvstendig og med god livskvalitet, uten behov for omsorgstjenester (20). En svensk studie fant at kroniske sykdommer blant eldre i mindre grad påvirket selvrapportert helse i 2010 enn i 2002 (21).

Når det gjelder hva som bestemmer overlevelse blant eldre, er kroppens fysiske funksjon en viktig faktor (22). Med fysisk funksjon mener vi kroppens fysiologiske funksjon eller reserve, og det kan omfatte muskelstyrke, ganghastighet, syn, hørsel, og kognisjon.

I WHOs World report on ageing and health fra 2015 ble "indre kapasitet" (intrinsic capacity) lansert som et mål på kroppens fysiologiske reserve (14). Sammen med ytre tilrettelegging og barrierer vil dette gi eldre mulighet til å være aktive og fungere i hverdagen, det vil si ha god fysisk funksjonsevne (functional ability).

Gripestyrke i handa er et konkret mål på fysisk funksjon. For eksempel viser resultater fra Tromsøundersøkelsen en sterk sammenheng mellom gripestyrke og levealder. Denne sammenhengen var sterk både når gripestyrke ble målt i unge og i eldre år. Sammenhengen ble funnet både blant menn og kvinner (23). 

Betydningen av kognitiv og fysisk funksjon

Kognitiv og fysisk funksjon er viktig for en aktiv alderdom (24). Redusert selvhjelpsevne og redusert fysisk og kognitiv funksjon medfører høye kostnader både for den enkelte, for den nære familien og for samfunnet. Mens utgiftene til friske og selvhjulpne eldre er relativt beskjedne, er utgiftene til uføre eldre betydelig høyere (25).

Det er estimert at kostnaden for offentlig finansiert eldreomsorg vil øke med 38 prosent hvis neste generasjon eldre har samme fysiske funksjonsevne som eldre voksne har i dag (25). Hvis den fysiske funksjonsevnen øker, vil imidlertid kostnadene forbli uendret eller kan til og med reduseres.

Det er også anslått at ett års utvidet arbeidsdeltakelse for alle nordmenn som er 50 år og eldre, vil føre til en årlig økonomisk vekst på 28-30 milliarder kroner (26). 

Er eldre friskere enn før?

Studier hvor man ønsker å studere trender i helseutfall over tid, har ofte metodologiske utfordringer, og det er derfor ofte sprikende resultater. Mange deltakere faller fra underveis, og ofte er det de dårligste som ikke møter fram. Det er også utfordrende å få med de aller eldste i slike undersøkelser.

Nyere studier tyder på at det de to siste tiårene har vært en viss forbedring i kognitiv funksjon og et fall i aldersspesifikk demensinsidens blant eldre (27-30).

Studier av fysisk funksjon viser imidlertid ikke den samme positive utviklingen (29, 31, 32), spesielt for kvinner (33, 34). Debutalder for sykdom er omtrent den samme i dag som tidligere (21).

For selvrapportert fysisk funksjon spriker resultatene mye mer, de varierer fra land til land og er sterkt avhengig av funksjonsmålet som er brukt (21, 29, 31, 32, 35-41).

  • I perioden 2002 – 2015 ser det ikke ut til å være noen større endringer i andelen 65-79 åringer som rapporterer om god eller svært god helse, se figur 3a og b. Om lag 3 av 4 rapporterer om god eller svært god helse i denne aldersgruppen, både blant menn og kvinner.
  • Tall fra Sverige viser bedringer i selvrapportert helse og selvrapportert funksjon i aldersgruppen 65 år og eldre (21, 41). Dette kan delvis skyldes forbedringer i miljøet der mennesker bor, i stedet for forbedringer i personens egenfunksjon (42). 
Eldre fig 3a menn.PNG

 

eldre figur 3b kvinner.PNG

Figur 3a og b. Egenvurdert helse; andel med god/svært god helse. Etter alder og kjønn (3a, øverst menn, nederst kvinner). Kilde: Norgeshelsa.no, 25.09.2017 basert på Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelser om helse. (Feilmarginene (95 % konfidensgrenser) for 65-79 åringene er om lag pluss/minus 4 prosentpoeng).

Livskvalitet  

Livskvalitet handler om hvordan livet oppleves for den enkelte og omfatter både positive følelser som ro og glede og positive vurderinger som livstilfredshet, samt opplevelse av positiv fungering som mestring og mening (43, 44). Den subjektive livskvaliteten kan oppleves som god også under sykdom og på tross av helseplager og andre belastninger.

Per i dag har vi begrenset informasjon om livskvaliteten hos eldre i Norge, særlig hos de aller eldste (>75 år), de sykeste og de som bor på sykehjem.

Resultater fra undersøkelser av livskvalitet i Norge viser at:

  • De fleste er tilfredse med livet, men mange opplever å ikke ha gode nok mestringsressurser, overskudd og tiltakslyst. Med alderen opplever også mange at den sosial støtten blir mindre (46, 47).
  • Tilfredsheten holder seg høy også i den eldste aldergruppen (44, 46).Tallene må imidlertid tolkes forsiktig på grunn av utvalgets størrelse og sammensetning (se ovenfor).
  • Sammenlignet med tall fra andre land ser livstilfredsheten ut til å variere forholdsvis lite på tvers av alder i Norge (48, 49).

Resultater fra levekårsundersøkelsen EU-SILC 2013 viser at (50):

  • 36 prosent av deltakerne i Norge var svært fornøyd. Blant eldre over 67 år lå andelen på 40 prosent.
  • Andelen som oppga høy grad av meningsfullhet var særlig høy etter pensjonsalder (46 %).
  • Etter pensjonsalder var andelen som opplevde livet «lite meningsfullt og givende» 9 prosent. Andelen i alderen 45-66 år var 6 prosent.

Intensiteten og hyppigheten av både positive (lykke) og negative følelser (sinne) synker noe med økende alder (51). Livskvalitet blant de eldre kjennetegnes dermed av mindre intense følelser, men samme nivå av lavere aktiverte følelser (ro) (52). Blant de aller eldste (>75 år) ser nivået av negative følelser ut til å stige igjen. Mange opplever også redusert mestring og sosial støtte (46, 52).

Med alderen opplever mange at helsen svekkes (46). Helseplager og funksjonshemming kan redusere livskvaliteten betydelig (43).

Livskvaliteten varierer imidlertid mye mellom personer med samme type helseproblem (53). Dette skyldes delvis at helseproblemene har ulik styrke og delvis forskjeller i mestringsevne. Hva slags funksjonsnedsettelse eller sykdom den enkelte har, alvorlighetsgraden samt faktorer som personlighet og tilgang på ressurser som god økonomi, praktisk hjelp, sosial og emosjonell støtte, vil være utslagsgivende for hvor livskvalitetsbelastende helseplagene er.

Skrøpelighet (frailty) – redusert individuell motstandskraft

Skrøpelighet er en tilstand som særlig rammer eldre. Den kjennetegnes ved redusert muskelstyrke, redusert energinivå og økt trettbarhet, utilsiktet vekttap og lav fysisk aktivitet (91; 92). De fysiologiske reservene i kroppen blir redusert, og motstandskraften mot påkjenninger som sykdommer og skader blir dårligere.

Skrøpelighet har sammensatte årsaker; normal aldring, usunn livstil med lite fysisk aktivitet og dårlig ernæring, samt sykdommer og skader. Forebygging og behandling er rettet mot disse årsakene; fysisk aktivitet, god ernæring, god behandling av medisinske tilstander, samt psykologisk og sosial støtte kan motvirke at eldre blir hjelpetrengende og får reduserte leveutsikter.

Det er mangelfull kunnskap om forekomsten av skrøpelighet i Norge. Dette har blant annet sammenheng med at det ikke er faglig enighet om hvilken metode som skal benyttes for å vurdere skrøpelighet. 

Sykdommer og plager knyttet til aldring

Med økende alder øker sjansene for kroniske sykdommer. En ikke ubetydelig del av helsetapet i befolkningen er derfor knyttet til sykdommer som er vanligst blant eldre over 70 år. Av disse er muskel- og skjelettsykdommer, smerter, sykdommer i sanseorganer, demens og helsetap som følge av hjerte- og karsykdom og kreft viktige. 

Eldre har også ofte flere sykdommer samtidig som sammen påvirker funksjonsevne, livskvalitet og psykisk helse. Se også avsnittet om legemiddelbruk nedenfor.

Muskel- og skjelettsykdommer

Nedsatt muskel- og skjeletthelse er samlet sett mer vanlig hos middelaldrende og eldre enn hos yngre. Brudd, spesielt hoftebrudd, som følge av artroser, fall og benskjørhet er hyppig. Se kapittel om muskel- og skjeletthelse.

Smerter

De vanligste smertelidelsene hos eldre er knyttet til sykdommer i muskel- og skjelettsystemet, spesielt artroser (slitasjegikt) og ryggplager, se kapittel langvarig smerte

De fleste befolkningsundersøkelser viser en avflating eller svak nedgang i forekomsten av langvarig smerte hos eldre sammenlignet med middelaldrende (54). Funnene er usikre fordi eldre med de mest omfattende helseproblemene ofte bor på institusjon, og ikke deltar i studiene. Det er også mulig at eldre har lavere forventninger til egen helse og underrapporterer smerte.

Studier av smertefølsomhet tyder på at smerteterskelen øker med alderen, mens langvarige og mer intense smertestimuli oppleves som mer smertefulle hos eldre (54). Det er også holdepunkter for at eldre har redusert evne til å hemme smerte (55, 56).

Vurdering av smerte hos personer med demens utgjør en særlig stor utfordring. Smerte er en subjektiv opplevelse, og det finnes per i dag ingen gode objektive målemetoder. Studier viser at smerter hos personer med demens ofte undervurderes eller feiltolkes som angst. Selv lette smertestillende midler som paracetamol kan ha betydelig effekt på agitert atferd (57).

Langvarig smerte er i seg selv en risikofaktor for demens, og eldre med smerter har redusert evne til å klare daglige gjøremål sammenliknet med eldre uten smerte (58).

Psykisk helse

Depresjon og angstlidelser er kjennetegnet ved nedstemthet og uro, svekket konsentrasjonsevne, samt forandringer i energinivået, søvn, appetitt og vekt. Disse symptomene ligger i en gråsone mellom normale aldersforandringer, demens og somatiske sykdommer (1). Spesielt vanskelig er det å stille diagnosen hos deprimerte personer som har demens, fordi konsentrasjonsvansker og psykomotorisk hemning er hyppige symptomer både på depresjon og demens (2).

Dersom man bruker kriteriene på angst og depresjon ifølge DSM-IV (3) eller ICD-10 (4), kan forekomsten av depresjon og angst både undervurderes og overvurderes hos eldre. Estimater er vanskelig å fastslå ettersom de fleste studier ikke baserer seg på individuelle diagnostiske intervjuer.

De siste årene har det blitt publisert flere norske, nordiske og europeiske studier på selvrapporterte psykiske plager og psykiske lidelser hos eldre (5-8). Resultater fra to norske studier  viser at:

  • Forekomsten av depresjonssymptomer blant menn og kvinner i aldersgruppen 60-80 år var henholdsvis 10 prosent og 15 prosent i 2007, viser tall fra NorLag-studien (9).
  • Forekomsten av depresjonssymptomer var 12 prosent i aldersgruppen 60-64 år, og 21 prosent blant 86-90 åringene, viser tall fra helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag i 2006-08 (HUNT) (8).

Resultater fra HUNT viser at forekomsten av depresjonssymptomer hos eldre har økt over generasjonene, spesielt hos de eldste deltakere (8):

  • Mens forekomsten var 11-12 prosent blant 60-, 70- og 80-åringer i 1995-97 var det store forskjeller i forekomsten mellom de ulike aldersgruppene i 2006-08.
  • Dette gjaldt spesielt de som var 75 år og eldre, der forekomsten var 12 prosent i 1995 og 21 prosent i 2006.

Verken i NorLag eller HUNT skilles det mellom lette og alvorlige symptomer.

Nyere kunnskapsoppsummeringer på studier i europeiske land og Nord-Amerika støtter funnene på høyere forekomst av depresjon hos eldre. Ettårs-forekomst på depresjon hos personer over 50 år var nesten 30 prosent i vestlige land (7), men det var de mildeste formene som var hyppigst. 

I en rekke europeiske land fant en at 35 prosent av de eldre hadde hatt en psykisk lidelse i løpet av det siste året (6). De hyppigste lidelsene var angstlidelser, depresjon og misbruk av substanser. Denne studien er spesielt viktig fordi den brukte et diagnostisk intervju (CIDI) (2, 10).

Det mangler studier hos sykehjemsbeboere og gode studier av eldre som er rammet av demens, hvor mer omfattende utredninger vil være nødvendig. (11).

Syn og hørsel

Nedsatt syn og hørsel er vanlig blant eldre, og kan redusere sosial kontakt og mulighetene til å fungere godt i hverdagen.

  • Nær én av ti over 66 år sier at de har problemer med synet, selv om de bruker briller (SSB Statistikkbanken).
  • Én av fem over 66 år oppgir at de har problemer med hørselen selv om de bruker høreapparat (SSB Statistikkbanken).
  • Opp mot halvparten av befolkningen eldre enn 65 år og omtrent tre firedeler av befolkningen over 74 år har et hørselstap som er av betydning for kommunikasjon.
  • Kombinasjonen av at vi lever lengre og store fødselskull spesielt etter andre verdenskrig 1940-1945, medfører at vi vil få en større andel eldre de kommende årene.

Andre sykdommer

Demens: Det er anslått at om lag 80 000 til 100 000 lever med demens i Norge i dag. Antallet vil øke med økende antall eldre. Dersom aldersspesifikk forekomst ikke forandrer seg, det vil si at risikoen forblir den samme som i dag, vil økningen i forventet levealder i Norge medføre at det blir mer enn dobbelt så mange personer med demens i 2050 som i 2006, se kapittel Demens.

Kreft: Kreftrisikoen øker med alderen. Mer enn 85 prosent av krefttilfellene hos kvinner og 90 prosent av tilfellene blant menn skjer etter 50-årsalderen . Bedret prognose for overlevelse vil sammen med en aldrende befolkning gjøre at flere vil leve med en kreftdiagnose framover, se årsrapport fra Kreftregisteret og kapittel Kreft.  

Diabetes: Risikoen for type 2 diabetes øker kraftig med alderen, til en topp omkring 80 år. I 2012 brukte nesten 11 prosent av 80-åringene blodsukkersenkende legemidler (59). Både andelen som lever med type 2 diabetes og antall nye tilfeller er høyest i de høye aldersgruppene. Se kapittel Diabetes

Kronisk obstruktiv lungesykdom (kols): Forekomsten av kols øker med økende alder, og økningen i antall eldre vil føre til at antall personer som lever med kols vil øke. Reduksjon i antall røykere i befolkningen kan imidlertid bidra til færre nye tilfeller av kols, se kapittel Kols

Parkinsons sykdom: Parkinsons sykdom rammer om lag én prosent av befolkningen i aldersgruppen 50-70 år, økende til litt over tre prosent i alderen over 85 år. Sykdommen er uhelbredelig og gir skader i hjernen som forverres over tid, blant annet svekkede kognitive funksjoner. Over halvparten av tilfellene fører etter noen år til demens (60).

Hjerte-karsykdommer: Hjerte- og karsykdom er den klart vanligste dødsårsaken blant eldre. Fra 2000 og fram til i dag er dødeligheten av hjerteinfarkt nesten halvert, og dødsfall er skjøvet ut til eldre år. Derimot vil både andelen og antallet som lever med hjerte- og karsykdom (sykeligheten; prevalensen), øke. Se kapittel hjerte- og karsykdommer.

Legemiddelbruk

Legemiddelbruken øker med alderen (61). 

I 2016 fikk 90 prosent av alle over 65 år minst ett legemiddel på resept, sammenliknet med 65 prosent av de under 65 år. Tall fra Reseptregisteret viser at eldre i hovedsakelig bruker legemidler ved:

  • hjerte-kar lidelser
  • infeksjoner
  • smerter
  • angst, depresjon og søvnløshet

Siste: Andelen eldre som bruker slike legemidler har økt for de fleste legemiddelgruppene fra 2006-2017, se tabell 2. Tallene fra Reseptregisteret omfatter ikke legemidler til personer på sykehjem/sykehus.

Tabell 2. Bruk av legemidler hos eldre (≥70 år) i Norge i 2006, 2011, 2016 og 2017 vist som andel (%) av befolkningen som har hentet minst én resept av et legemiddel i terapigruppen i det aktuelle året. Terapiområder der mer enn 10 prosent av den eldre populasjonen inngår, er inkludert i tabellen.

Legemiddelgrupper (ATC koder)

2006

2011

2016

2017

Legemidler ved hjerte-kar lidelser (C03, C07, C08, C09)

58

61

61

61

Blodfortynnende legemidler (B01A)

42

47

47

47

Lipidsenkende midler (C10)

27

36

39

40

Beroligende midler og sovemidler (N05B, N05C)

34

33

30

29

Antibakterielle midler (J01)

31

33

30

29

Sterke smertestillende legemidler (opioider, N02A)

20

20

20

20

Svake smertestillende midler (N02B)

13

19

23

25

Legemidler mot betennelser og reumatiske sykdommer, (NSAIDs, M01A)

21

20

17

17

Legemidler for magesår og gastroøsofageal reflux (A02B)

14

19

23

24

Antidepressiva (N06A)

11

11

11

11

Thyroidea terapi (H03)

9

10

11

11

Kortikosteroider for systemisk bruk (H02A)

8

10

11

11

Diabetes (A10)

8

9

10

10

Økt bruk: Økningen i andel brukere over tid er mest tydelig for svake smertestillende legemidler, legemidler for magesår og gastroøsofageal reflux og lipidsenkende midler. Økningen i bruk av svake smertestillende legemidler kan sees i sammenheng med nedgangen i bruken av NSAIDS i samme periode. Bruksområdet her er overlappende.

Redusert bruk: Andelen som bruker beroligende midler og sovemidler har gått ned, og andelen brukere av antibiotika var også noe redusert i 2016-2017.

Type legemidler varierer noe mellom menn og kvinner, se figur 4. For eksempel bruker en større andel eldre menn legemidler mot hjerte- og karsykdommer og diabetes, mens en større andel kvinner behandles med smertestillende midler, beroligende midler/sovemedisin og legemidler mot depresjon, se figur 4.

Diagram

Figur 4. Andel (%) kvinner og menn på 70 år og eldre som bruker legemidler fra ulike medikamentgrupper (ATC-kode i parentes). Kun legemidler som brukes av mer enn 10 prosent av eldre-populasjonen er inkludert.

Polyfarmasi

Polyfarmasi defineres ofte som bruk av fem eller flere legemidler (62).

Noen sykdommer krever behandling med flere legemidler. I tillegg kan eldre ofte ha flere sykdommer samtidig, og dette medfører gjerne at de må bruke mange legemidler.

Polyfarmasi regnes ofte som en risikofaktor for eldre mennesker med hensyn på effekt/bivirkninger og uhensiktsmessig legemiddelbehandling.

Figur 5 og figur 6 viser andel eldre legemiddelbrukere som fikk utlevert et eller flere legemidler i 2016 (Reseptregisteret):

  • 67 prosent av legemiddelbrukerne over 65 år brukte 5 eller flere legemidler .
  • 28 prosent av legemiddelbrukerne over 65 år brukte 10 eller flere legemidler.
  • 62 prosent av kvinnene og 58 prosent av mennene i aldersgruppen 65-74 år brukte 5 eller flere legemidler.

I den eldste aldersgruppen (90 år +) hadde 81 prosent av kvinnene og 78 prosent av mennene polyfarmasi, se figur 5.

Om lag to av tre i aldersgruppen 65-74 år bruker ett eller flere legemidler med høy risiko for fall. Andelen øker med alderen, og i aldersgruppen 75 år og over er det tre av fire som bruker slike legemidler. Andelene har økt fra 2006.

Det anslås at ca. 30 prosent av alle hjemmeboende eldre over 65 år faller minst én gang hvert år, og at fallinsidensen er høyere i institusjoner (63).

Når de fleste eldre får legemidler som øker risikoen for å falle, kan tiltak som kan bidra til riktigere bruk av denne type risikolegemidler redusere antall fall, og dermed bidra til reduserte kostnader i form av sykehusopphold og andre helsetjenester (64).

Reseptregisteret omfatter ikke personer på sykehjem og institusjoner. De viste tallene beskriver derfor legemiddelbruken hos de friskeste eldre, altså de eldre som klarer seg selv hjemme. Dette gjør at reseptregistertallene viser for lave tall for andel brukere i de eldste aldersgruppene som oftere bor på institusjon. Enkeltstudier i norske sykehjem viser høyt og varierende bruk av risikomidler (65, 66). Andelen med polyfarmasi og andelen som bruker legemidler med stor risiko for bivirkninger ville derfor sannsynligvis vært høyere for de eldste aldersgruppene om andelen på sykehjem hadde vært medregnet.

Diagram

Figur 5.  Legemiddelbrukere i aldersgruppene 65-74 og 75+ fordelt etter antall legemidler brukt i 2016. Figuren viser andel av legemiddelbrukerne som har fått forskrevet et bestemt antall legemidler i 2016, f.eks. fikk 9,8 prosent av de yngste og 8,6 prosent av de eldste fem ulike legemidler i 2016.

diagram

Figur 6. Andel av legemiddelbrukerne som fikk fra ingen til 21 ulike legemidler i 2016, vist i tre aldersgrupper for menn og kvinner. Eksempel: 58 prosent av legemiddelbrukerne i gruppen menn 65-74 år fikk fem eller flere legemidler.

Grafikk: polyfarmasi i aldersgruppen over 65 år, tall for 2017  

 

 

Levevaner hos eldre

Alkohol og tobakk

Hovedtrekk fra befolkningsundersøkelser viser at det er flere eldre som drikker alkohol nå sammenlignet med tidligere, og at eldre drikker oftere, men i mindre mengder, enn yngre (67). Andelen dagligrøykere har gått ned også i de eldre aldersgruppene, men fortsatt er det 10 – 15 prosent som røyker daglig i aldersgruppen 65-74 år, se kapittel om røyking og snusbruk

Fysisk aktivitet

Eldre er mindre fysisk aktive enn yngre. Etter 65-årsalderen senket både kvinner og menn det daglige aktivitetsnivået fra 36 til 31 minutter i gjennomsnitt, med et tydelig fall for begge kjønn etter fylte 75 år (68). 

Tabell 4 viser tall fra Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse i 2015. Fysisk aktivitet var her definert som aktivitet (slik at man blir svett og andpusten) mer enn 2,5 timer per uke:

  • 48 prosent av 65-79 åringer var fysisk aktive.
  • 53 prosent av 45-64 åringene var fysisk aktive.

Tabell 3. Andel i 2015 som oppgir at de vanligvis ufører fysisk aktivitet på fritiden slik at de blir svette og andpustne mer enn 2,5 time på uke. (Kilde: Norgeshelsa, Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse om helse).

 

 

 

 

 

Alder

Antall menn

Antall kvinner

Andel fysisk aktive menn

Andel fysisk aktive kvinner

16-44 år

2001

1886

57

57

45-64 år

1220

1271

53

54

65-79 år

657

574

48

44

* Test for forskjell i andel aktive mellom 65-79-åringene og 45-64 åringene; ** Test for forskjell mellom kjønn. P-verdier under 0.05 angir statistisk signifikant forskjeller.

Overvekt og vekttap

Ifølge Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse om helse økte andelen med overvekt og fedme (KMI>=25 kg/m2) blant 65-79 åringene fra 43 prosent til 56 prosent i perioden 1998-2015. For aldersgruppen 45-64 år økte andelen med om lag det samme; fra 46 prosent til 57 prosent i samme periode.

Blant menn var det generelt noe høyere andel med overvekt og fedme enn blant kvinner. Det gjaldt alle aldersgruppene, også de eldste (69).

I aldersgruppa over 65 år finner vi lavere dødelighet ved en noe høyere KMI enn hos yngre (70). Studier tyder også på at vekttap hos eldre, spesielt hvis det ikke er tilfeldig, kan være et forvarsel om dødelighet (71-74). Et vekttap på kun fem prosent i løpet av en treårsperiode er forbundet med økt dødelighet blant eldre (74, 75). Vekttap for de med en KMI under 30 kg/m2 utgjør sannsynligvis en større dødelighetsrisiko blant eldre enn å ikke gå ned i vekt eller å holde vekten mellom en KMI på 25 til 30 kg/m2 (74, 76).

Imidlertid har fedme (KMI ≥30 kg/m2) fortsatt en negativ innvirkning på sykelighet og dødelighet hos eldre. Eldre med fedme (KMI ≥30 kg/m2) og som samtidig har slitasjegikt, nedsatt mobilitet, diabetes og hjerte-karsykdom har fordeler av å redusere vekten, gjerne i kombinasjon med mosjon (74, 77-79).

Kosthold og underernæring

Risikoen for underernæring er stor blant eldre, særlig blant pasienter i sykehjem og sykehus (80, 81). Men hjemmeboende eldre, og særlig de som er tilknyttet hjemmetjenesten, er også utsatt (82, 83). Risikoen er særlig høy ved alvorlige kroniske sykdommer og multisykelighet, og også ved demens. Underernæring har helsemessige konsekvenser, kan fremskynde skrøpelighet og funksjonssvikt, og øke dødeligheten (80, 81). For helsetjenesten er det klare retningslinjer som anbefaler systematisk vurdering av risikoen for ernæringssvikt og påfølgende ernæringstiltak i sykehus, sykehjem og hjemmebaserte tjenester (80). 

Sosiale forskjeller

Resultater fra studier i Norge viser at grupper med lengre skolegang har bedre helse og bedre funksjonsevne i eldre år enn grupper med kortere skolegang (84, 85).

Det er også store sosiale forskjeller i levealder blant eldre. Grupper med lengre utdanning og god økonomi har høyere forventet levealder sammenlignet med grupper med lav utdanning og dårlig økonomi (86, 87). Forskjellene økte i perioden 1961-2009, det gjaldt også for de over 70 år (88).

Høyere sosioøkonomisk status ser ut til å være knyttet til å ha sosiale nettverk som beskytter mot ensomhet, men betydningen av dette for helseutfall blir mindre viktig i høy alder (89). I Norge ser man større sosial ulikhet i helsetjenestebruk blant de over 45 år, sammenlignet med de yngre (90). For grupper med mindre god helse øker helsetjenestebruken med inntekten.

Tiltak for en bedre og friskere alderdom

Godt kosthold og fysisk aktivitet kan øke motstandskraften mot sykdom, ulykker og funksjonssvikt i eldre år – det vil si motvirker skrøpelighet (frailty). Slike tiltak virker forbyggende mot aldersrelaterte sykdommer som hjertesykdommer og hjerneslag, diabetes type 2, kreft, benskjørhet og brudd, samt demens og depresjon.

Sosial samhandling og gode møteplasser i lokalsamfunnet har en positiv effekt på den psykiske helsen. Deltakelse i meningsfulle samvær og aktiviteter styrker evnen til å mestre egen livssituasjon. 

Helsedirektoratet og helsenorge.no:

Om artikkelen

Artikkelen ble første gang publisert i Folkehelserapporten 2014 og er revidert 15. mai 2018. Tekst om psykiske plager og lidelser lagt til 23.5.2018. Skrivegruppe: Bo Engdahl (leder av skrivegruppen), Finn Gjertsen, Bjørn Grinde, Ragnhild Bang Nes, Christopher Nielsen, Anette Hylen Ranhoff, Anne Reneflot, Olöf Steingrimsdottir, Bjørn Heine Strand, Margarete Vollrath. Avsnitt om legemiddelbruk: Hege Salvesen Blix, Christian Lie Berg, Vidar Hjellvik, Kari J. Husabø.

Referanser

1.            Kang HJ, Kim SY, Bae KY, Kim SW, Shin IS, Yoon JS, et al. Comorbidity of depression with physical disorders: research and clinical implications. Chonnam medical journal. 2015;51(1):8-18.

2.            Goodarzi ZS, Mele BS, Roberts DJ, Holroyd-Leduc J. Depression Case Finding in Individuals with Dementia: A Systematic Review and Meta-Analysis. J Am Geriatr Soc. 2017;65(5):937-48.

3.            American Psychiatric Association. Diagnostiske Kriterier fra DSM-IV. Oslo: Pilgrim Press; 1994.

4.            World Health Organization. International Statistical Disease Classification: ICD-10: 2014 2014.

5.            Dehoust MC, Schulz H, Harter M, Volkert J, Sehner S, Drabik A, et al. Prevalence and correlates of somatoform disorders in the elderly: Results of a European study. Int J Methods Psychiatr Res. 2017;26(1).

6.            Andreas S, Schulz H, Volkert J, Dehoust M, Sehner S, Suling A, et al. Prevalence of mental disorders in elderly people: the European MentDis_ICF65+ study. The British Journal of Psychiatry. 2017;210(2):125-31.

7.            Volkert J, Schulz H, Härter M, Wlodarczyk O, Andreas S. The prevalence of mental disorders in older people in Western countries – a meta-analysis. Ageing Research Reviews. 2013;12(1):339-53.

8.            Solhaug HI, Romuld EB, Romild U, Stordal E. Increased prevalence of depression in cohorts of the elderly: an 11-year follow-up in the general population - the HUNT study. Int Psychogeriatr. 2012;24(1):151-8.

9.            Hansen T, Slagsvold BSP, 4, e4.  The East–West divide in late-life depression in Europe: Results from the Generations and Gender Survey. Scand Psychol. 2017;4:e4.

10.          Swedish Council on Health Technology A. SBU Systematic Review Summaries.  Case Finding, Diagnosis and Follow-Up of Patients with Affective Disorders. Stockholm: Swedish Council on Health Technology Assessment (SBU)

Copyright (c) 2012 by the Swedish Council on Health Technology Assessment.; 2012.

11.          Borjesson-Hanson A, Waern M, Ostling S, Gustafson D, Skoog I. One-month prevalence of mental disorders in a population sample of 95-year olds. Am J Geriatr Psychiatry. 2011;19(3):284-91.

12.          Kirkwood TB. A systematic look at an old problem. Nature. 2008;451(7179):644-7.

13.          Kirkwood TB. Understanding the odd science of aging. Cell. 2005;120(4):437-47.

14.          WHO. World report on ageing and health 2015 Luxembourg: 2015.

15.          SSB. Menns levealder fortsetter å øke [nettside]. Oslo-Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå; 2017 

16.          Brunborg H. Increasing life expectancy and the growing elderly population. Norsk epidemiologi. 2012;22(2):8.

17.          SSB. Befolkningsframskrivinger 2016-2100: Hovedresultater. rapport. Oslo-Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå, 2016.

18.          GBD 2015 DALYs and HALE Collaborators. Global, regional, and national disability-adjusted life-years (DALYs) for 315 diseases and injuries and healthy life expectancy (HALE), 1990-2015: a systematic analysis for the Global Burden of Disease Study 2015. Lancet. 2016;388(10053):1603-58.

19.          FHI. Sykdomsbyrde i Norge 2015. Resultater fra Global Burden of Diseases, Injuries, and Risk Factors Study 2015 (GBD 2015). Rapport. Oslo: Folkehelseinstituttet, 2017.

20.          Crimmins EM. Lifespan and Healthspan: Past, Present, and Promise. Gerontologist. 2015;55(6):901-11.

21.          Modig K, Virtanen S, Ahlbom A, Agahi N. Stable or improved health status in the population 65 years and older in Stockholm, Sweden - an 8-year follow-up of self-reported health items. Scand J Public Health. 2016;44(5):480-9.

22.          Thinggaard M, McGue M, Jeune B, Osler M, Vaupel JW, Christensen K. Survival Prognosis in Very Old Adults. J Am Geriatr Soc. 2016;64(1):81-8.

23.          Strand BH, Cooper R, Bergland A, Jorgensen L, Schirmer H, Skirbekk V, et al. The association of grip strength from midlife onwards with all-cause and cause-specific mortality over 17 years of follow-up in the Tromso Study. J Epidemiol Community Health. 2016.

24.          Beard JR, Officer A, de Carvalho IA, Sadana R, Pot AM, Michel JP, et al. The World report on ageing and health: a policy framework for healthy ageing. Lancet. 2015;387(10033):2145–54.

25.          UiO. Sprekere eldre, rimeligere eldreomsorg? Utgiftsbehovet i eldreomsorgen i perioden 2000-2030 under ulike forutsetninger om eldres funksjonsevne. rapport. Oslo: Senter for helseadministrasjon, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo, 2000 2000:6.

26.          NyAnalyse. Samfunnsøkonomiske gevinster ved å stå lenger i arbeid. Oppdrag for Senter for seniorpolitikk. Rapport. Oslo: NyAnalyse AS, 2013.

27.          Matthews FE, Stephan BC, Robinson L, Jagger C, Barnes LE, Arthur A, et al. A two decade dementia incidence comparison from the Cognitive Function and Ageing Studies I and II. Nature communications. 2016;7:11398.

28.          Llewellyn DJ, Matthews FE. Increasing levels of semantic verbal fluency in elderly English adults. Neuropsychology, development, and cognition Section B, Aging, neuropsychology and cognition. 2009;16(4):433-45.

29.          Christensen K, Thinggaard M, Oksuzyan A, Steenstrup T, Andersen-Ranberg K, Jeune B, et al. Physical and cognitive functioning of people older than 90 years: a comparison of two Danish cohorts born 10 years apart. Lancet. 2013;382(9903):1507-13.

30.          Langa KM, Larson EB, Crimmins EM, Faul JD, Levine DA, Kabeto MU, et al. A Comparison of the Prevalence of Dementia in the United States in 2000 and 2012. JAMA internal medicine. 2017;177(1):51-8.

31.          Fors S, Lennartsson C, Agahi N, Parker MG, Thorslund M. [Interview study on the living conditions of the very old. Elderly acquire more health problems, but they manage everyday life better]. Lakartidningen. 2013;110(32-33):1403-5.

32.          Parker MG, Thorslund M. Health trends in the elderly population: getting better and getting worse. Gerontologist. 2007;47(2):150-8.

33.          Freedman VA, Wolf DA, Spillman BC. Disability-Free Life Expectancy Over 30 Years: A Growing Female Disadvantage in the US Population. Am J Public Health. 2016;106(6):1079-85.

34.          Kingston A, Wohland P, Wittenberg R, Robinson L, Brayne C, Matthews FE, et al. Is late-life dependency increasing or not? A comparison of the Cognitive Function and Ageing Studies (CFAS). Lancet. 2017.

35.          Buttery AK, Du Y, Busch MA, Fuchs J, Gaertner B, Knopf H, et al. Changes in physical functioning among men and women aged 50-79 years in Germany: an analysis of National Health Interview and Examination Surveys, 1997-1999 and 2008-2011. BMC Geriatr. 2016;16(1):205.

36.          Falk H, Johansson L, Ostling S, Thogersen Agerholm K, Staun M, Host Dorfinger L, et al. Functional disability and ability 75-year-olds: a comparison of two Swedish cohorts born 30 years apart. Age Ageing. 2014;43(5):636-41.

37.          Parker MG, Ahacic K, Thorslund M. Health changes among Swedish oldest old: prevalence rates from 1992 and 2002 show increasing health problems. J Gerontol A Biol Sci Med Sci. 2005;60(10):1351-5.

38.          Parker M, Schon PA, Lagergren MA, Thorslund M. Functional ability in the elderly Swedish population from 1980 to 2005. European Journal of Ageing. 2008.

39.          Jagger C, Matthews FE, Wohland P, Fouweather T, Stephan BC, Robinson L, et al. A comparison of health expectancies over two decades in England: results of the Cognitive Function and Ageing Study I and II. Lancet. 2015.

40.          Zeng Y, Feng Q, Hesketh T, Christensen K, Vaupel JW. Survival, disabilities in activities of daily living, and physical and cognitive functioning among the oldest-old in China: a cohort study. Lancet. 2017.

41.          Lagergren M, Johnell K, Schon P, Danielsson M. Towards a postponement of activities of daily living dependence and mobility limitations: Trends in healthy life years in old age in Sweden. Scand J Public Health. 2017;45(5):520-7.

42.          Crimmins EM, Beltran-Sanchez H. Mortality and morbidity trends: is there compression of morbidity? J Gerontol B Psychol Sci Soc Sci. 2011;66(1):75-86.

43.          Næss S, Moum T, Eriksen J. Livskvalitet: forskning om det gode liv: Fagbokforlaget; 2011.

44.          Barstad A. Levekår og livskvalitet. Vitenskapen om hvordan vi har det. . Oslo: Cappelen Damm Akademisk; 2014 September 2014.

45.          NOVA. NorLag: Den norske studien av livsløp, aldring og generasjon [nettside]. Oslo: Høyskolen i Oslo og Akershus; 2017 

46.          FHI. Psykisk helse i Norge: Tilstandsrapport med internasjonal sammenligninger. rapport. Oslo: Folkehelseinstituttet, 2011 2011:2.

47.          FHI. Psykisk helse i Norge. rapport. Oslo: Folkehelseinstituttet, 2018.

48.          Michaelson J, Abdallah S, Steuer N, Thompson S, Marks N, Aked J, et al. National accounts of well-being: Bringing real wealth onto the balance sheet. 2009.

49.          Hellevik O. The U-shaped age–happiness relationship: real or methodological artifact? Quality & Quantity. 2017;51(1):177-97.

50.          Vrålstad S. Livskvalitet: Statistisk sentralbyrå; 2017 (updated 13.6.2017).

51.          Charles ST, Reynolds CA, Gatz M. Age-related differences and change in positive and negative affect over 23 years. Journal of personality and social psychology. 2001;80(1):136.

52.          Hansen T, Slagsvold B. Alder. In: Næss S, Moum T, Eriksen J, editors. Livskvalitet Forskning om det gode liv. Bergen: Fagbokforlaget; 2011. p. 137-54.

53.          Spitzer WO, Dobson AJ, Hall J, Chesterman E, Levi J, Shepherd R, et al. Measuring the quality of life of cancer patients: a concise QL-index for use by physicians. J Chronic Dis. 1981;34(12):585-97.

54.          Fillingim RB. Individual differences in pain: understanding the mosaic that makes pain personal. Pain. 2017;158 Suppl 1:S11-s8.

55.          Riley JL, 3rd, King CD, Wong F, Fillingim RB, Mauderli AP. Lack of endogenous modulation and reduced decay of prolonged heat pain in older adults. Pain. 2010;150(1):153-60.

56.          Edwards RR, Fillingim RB, Ness TJ. Age-related differences in endogenous pain modulation: a comparison of diffuse noxious inhibitory controls in healthy older and younger adults. Pain. 2003;101(1-2):155-65.

57.          Husebo BS, Ballard C, Sandvik R, Nilsen OB, Aarsland D. Efficacy of treating pain to reduce behavioural disturbances in residents of nursing homes with dementia: cluster randomised clinical trial. BMJ (Clinical research ed). 2011;343:d4065.

58.          Whitlock EL, Diaz-Ramirez LG, Glymour MM, Boscardin WJ, Covinsky KE, Smith AK. Association Between Persistent Pain and Memory Decline and Dementia in a Longitudinal Cohort of Elders. JAMA Intern Med. 2017;177(8):1146-53.

59.          Strom H, Selmer R, Birkeland KI, Schirmer H, Berg TJ, Jenum AK, et al. No increase in new users of blood glucose-lowering drugs in Norway 2006-2011: a nationwide prescription database study. BMC public health. 2014;14:520.

60.          Alves G, Forsaa EB, Pedersen KF, Dreetz Gjerstad M, Larsen JP. Epidemiology of Parkinson's disease. Journal of neurology. 2008;255 Suppl 5:18-32.

61.          FHI. Reseptregisteret 2007–2011 / The Norwegian Prescription Database 2007–2011. Tema: Legemidler og eldre. Oslo: Folkehelseinstituttet, 2012 2012:2.

62.          Masnoon N, Shakib S, Kalisch-Ellett L, Caughey GE. What is polypharmacy? A systematic review of definitions. BMC geriatrics. 2017;17(1):230.

63.          Pettersen R. Falltendens hos gamle. Tidsskr Nor Laegeforen. 2002;122(6):631-4.

64.          Scott IA, Hilmer SN, Reeve E, Potter K, Le Couteur D, Rigby D, et al. Reducing inappropriate polypharmacy: the process of deprescribing. JAMA Intern Med. 2015;175(5):827-34.

65.          Helvik AS, Saltyte Benth J, Wu B, Engedal K, Selbaek G. Persistent use of psychotropic drugs in nursing home residents in Norway. BMC geriatrics. 2017;17(1):52.

66.          Nygaard HA, Ruths S, Straand J, Naik M. Not less but different: psychotropic drug utilization trends in Norwegian nursing homes during a 12-year period. The Bergen District Nursing Home (BEDNURS) Study. Aging clinical and experimental research. 2004;16(4):277-82.

67.          FHI. Rusmidler i Norge 2016: Alkohol, tobakk, vanedannende legemidler, narkotika, sniffing, doping og tjenestetilbudet. rapport. Oslo: Folkehelseinstituttet, 2016  Contract No.: ISBN (elektronisk): 978-82-8082-805-7, ISSN: 0802-2097.

68.          Helsedirektoratet. Fysisk aktivitet og sedat tid blant voksne og eldre i Norge: Nasjonal kartlegging 2014-2015. rapport. Oslo: 2015 Rapport IS-2367.

69.          SSB. Helseforhold: Levekårsundersøkelsen 2015 [database]. Oslo: Statistisk sentralbyrå; 2016 

70.          Kvamme JM, Holmen J, Wilsgaard T, Florholmen J, Midthjell K, Jacobsen BK. Body mass index and mortality in elderly men and women: the Tromsø and HUNT studies. Journal of epidemiology and community health. 2012;66(7):611-7.

71.          Wallace JI, Schwartz RS, LaCroix AZ, Uhlmann RF, Pearlman RA. Involuntary weight loss in older outpatients: incidence and clinical significance. J Am Geriatr Soc. 1995;43(4):329-37.

72.          Wannamethee SG, Shaper AG, Lennon L. Reasons for intentional weight loss, unintentional weight loss, and mortality in older men. Arch Intern Med. 2005;165(9):1035-40.

73.          Gregg EW, Gerzoff RB, Thompson TJ, Williamson DF. Intentional weight loss and death in overweight and obese U.S. adults 35 years of age and older. Annals of internal medicine. 2003;138(5):383-9.

74.          Ritchie C, Yukawa M. Geriatric Nutrition: Nutritional issues in older adults [nettside]. Uptodate; 2017 

75.          Newman AB, Yanez D, Harris T, Duxbury A, Enright PL, Fried LP. Weight change in old age and its association with mortality. J Am Geriatr Soc. 2001;49(10):1309-18.

76.          Locher JL, Roth DL, Ritchie CS, Cox K, Sawyer P, Bodner EV, et al. Body mass index, weight loss, and mortality in community-dwelling older adults. The journals of gerontology Series A, Biological sciences and medical sciences. 2007;62(12):1389-92.

77.          Bales CW, Buhr G. Is obesity bad for older persons? A systematic review of the pros and cons of weight reduction in later life. J Am Med Dir Assoc. 2008;9(5):302-12.

78.          Shea MK, Houston DK, Nicklas BJ, Messier SP, Davis CC, Miller ME, et al. The effect of randomisation to weight loss on total mortality in older overweight and obese adults: the ADAPT Study. The journals of gerontology Series A, Biological sciences and medical sciences. 2010;65(5):519-25.

79.          Villareal DT, Chode S, Parimi N, Sinacore DR, Hilton T, Armamento-Villareal R, et al. Weight loss, exercise, or both and physical function in obese older adults. N Engl J Med. 2011;364(13):1218-29.

80.          Helsedirektoratet. Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring. rapport. Oslo: Helsedirektoratet, ernæring A; 2009 april 2013. Report No.: IS-1580.

81.          Helsedirektoratet. Sykdomsrelatert underernæring, utfordringer, muligheter og anbefalinger. rapport. Oslo: Helsedirektoratet, Nasjonalt råd for Ernæring, 2017 19.01.2017. Report No.

82.          Sørbye LW, Schroll M, Finne Soveri H, Jonsson PV, Topinkova E, Ljunggren G, et al. Unintended weight loss in the elderly living at home: the aged in Home Care Project (AdHOC). J Nutr Health Aging. 2008;12(1):10-6.

83.          Sørbye LW. Hjemmetjenester til eldre–i Bærum og Ullern. Sammenlignende data fra AdHOC studiet. rapport. Oslo: Diakonhjemmet Høgskole, 2003.

84.          SSB. Seniorer i Norge 2010. rapport. Oslo: Statistisk sentralbyrå, 2011.

85.          Moe JO, Hagen TP. Trends and variation in mild disability and functional limitations among older adults in Norway, 1986-2008. European Journal of Aging. 2011;8:12.

86.          Huisman M, Kunst AE, Bopp M, Borgan JK, Borrell C, Costa G, et al. Educational inequalities in cause-specific mortality in middle-aged and older men and women in eight western European populations. Lancet (London, England). 2005;365(9458):493-500.

87.          Kinge JM, Steingrimsdottir OA, Moe JO, Skirbekk V, Naess O, Strand BH. Educational differences in life expectancy over five decades among the oldest old in Norway. Age Ageing. 2015;44(6):1040-5.

88.          Moe JO, Steingrimsdottir OA, Strand BH, Groholt EK, Naess O. Trends in educational inequalities in old age mortality in Norway 1961-2009: a prospective register based population study. BMC Public Health. 2012;12:911.

89.          Aartsen MV, M; Hansen, T. Social pathways to health: On the mediating role of the social network in the relation between socio-economic position and health. SSM - Population Health. 2017;3:7.

90.          SSB. Sosial ulikhet i bruk av helsetjenester: En kartlegging rapport. Oslo-Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå, 2017.

 91. Clegg A, Young J, Iliffe S, Rikkert MO, Rockwood K. Frailty in elderly people. Lancet (London, England). 2013;381(9868):752-62. 

92. Rodriguez-Manas L, Fried LP. Frailty in the clinical scenario. Lancet (London, England). 2015;385(9968):e7-e9. 

 

  • Relaterte dokumenter